Lyres - Some Lyres
Utgitt 1994
En parodi på Rollings Stones - Some Girls
Noen bilder:
De har byttet ut noen medlemmer etterhvert, men frontmannen til venstre her er i allefall Jeff Conolly. Et nyere bilde til høyre.
Ja, her kommer rockefoten på under ett sekund! Tett driv, energisk vokal og full fart. God gammel rock´n roll feeling fra 60-tallet eller rettere sagt løssluppen garasjerock. Innsatsen er det ingenting å si på! Kjapt inn i låt to og det er umulig å sitte stille. Yeah ... Gulvplassen blir brukt og håper ingen naboer ser meg rave rundt i bare underbuksa.
Roer tempoet ned litt på låt tre, mens vokalen kommer bedre frem på kanskje enda bedre melodilinjer (kanskje et klønete uttrykk, men er ingen musiker). I like! Kul låt og godt gitarspill. Det groover godt. Don t Give It up now ....
How Do We Know endrer karakter noe. Litt mørkere og saftigere lyd. Litt mer punk. Jeg synes Lyres har en fin liten røre av hårfine sjangerblandinger. Bra saker! Neste låt får inn orgellyd også og går mer mot tradisjonell rock. Ingen dårlig låt dette heller, men ikke like bra som de forrige for min smak. 80-talls skrikevokalen er ikke så godt likt. Er nok låten jeg liker minst.
Mitt yndligstall 6 fordrer en god låt. Det pleier å stemme overraskende godt og er ikke noe unntak med Lyres. We Sell Soul er en super kul låt med tøff og energisk vokal. Får frem rølpete dansefoter igjen. Oh Yeah... Dette er en låt man kan spille om og om igjen og bare digge.
Touch starter med munnspill og det samme trøkket og drivet. Han synger kult, og dette er også en av de bedre låtene. Gode gitarriff.
Og nå skal vi jaggu mot typisk god rock ´n roll pop fra tidlig 60-tall med Here´s a Heart. Man kan jo nesten missta dette for å være Beatles. Joda, jeg liker dette også. Men man kan jo lure på om det passende for denne plata som helhet?
Sun´s Goin´ Down har flotte melodier. Vokalen synes å drukne litt, men det er nok helt tilsiktet. Liker denne godt og særlig gitarriffene. Flink mann på trommer også.
På den tiende har de skrudd lydkvaliteten enda et hakk mot 60-talls lydkvalitet eller garasjerocklyd(?) i tillegg. Er det nødvendig? Ikke av de beste låtene denne, uten å være noe dårlig. Det synes litt som de går litt tom for gode ideer mot slutten så jeg får litt fyllstoff feeling. De er ikke like fokuserte synes jeg. Men jeg litt streng nå.
De to siste låtene blir jeg ikke like engasjert i, men ingen låter er dårlige på denne plata for de har god teft og godt driv hele veien. Jeg synes alikevel første havlvdel er best.
Favorittlåter? Liker låt 3, 4 og 7, men kan ikke unnlate de to første friske og lette låtene heller. Men låta som skiller seg helt klart ut er We Sell Soul. Virkelig herlig når Jeff Monoman Conolly 1:41 ut i låta skriker energisk ut Are you ready.... og gitar og bass kommer inn i en grisetøff melodi med påfølgende knallbra vokalarbeid! Når jeg nå søkte etter tekstene så finner jeg ut at dette er faktisk er en coverlåt fra Roky Erickson og The Spades som de med The 13th Floor Elevators gjorde om til Don´t Fall Down. Se det se det .. Uansett så står denne låten til toppkarakter alene. Lytter til den litt seigere orginalen og lurer på om jeg faktisk kan like denne versjonen enda bedre. Er det flere coverlåter? Ja, de er visst mye av det. Suns goin´down og Touch er fra Outsiders. She Pays the Rent fra Otis Redding. Er alle coverlåter? Kan tyde på det. Skjønner også at Some Lyres plata består av låter fra ulike perioder. Spor 3 og 4 er fra 1979 og det er tre live opptak (5,7,12) Veldig vanskelig å finne noe info om Lyres. Lyres ble grunnlagt i 1979 og de er fra Boston , men de begynte som De-Militarized-Zone (DMZ) i 1976. De har vært til til og fra siden den gangen så vidt jeg skjønner. De har gitt ut bare 5 plater.
Synes som bandet har fått lite oppmerksomhet i media og det er synd, for jeg synes dette er en veldig bra plate som er tett og variert produsert. Men å covre andre er vel ikke like verdsatt? Noen færre låter har fort dradd dem opp på 8´ern.
7,8/10