Albumstafetten 11

[Townes]

14cd utgaven er en 25års jubileumsutgave som ble utgitt i 1995.

Må ha 2cd deluxe utgaven for og få hele konserten.

Anmeld gjerne hele konserten. Jeg har alle utgivelsene av den plata.
Kravet til anmeldelser er orginalplata men ta gjerne med bonuskutt

Etter min mening er 6 låters utgaven en barbert utgave. 14 låters utgaven er bedre. Men tilogmed den er en forkorta utgave. Når en hel konsert blir kutta ned, anser jeg ikke en komplett konsert for en utgave med bonuskutt.

Men jeg bøyer meg selvfølgelig for Enevoldshersker/nazidiktatorfingerns avgjørelse og rabler ned noe om den barberte og skamferte versjonen. ;D

Altså, det er det samme for meg. Det er et godt poeng du har. Det er tross alt forskjell på konserter og studioalbum. Vi må i alle fall bare bli enige om at vi tar for oss samme versjon...

 

[utgatt60135]

Magazine´s Real Life skal bare anmeldes fra spor 1-9. Resten en bonusspor.

 

[Kaare G. Opsahl]

14cd utgaven er en 25års jubileumsutgave som ble utgitt i 1995.

Må ha 2cd deluxe utgaven for og få hele konserten.

Anmeld gjerne hele konserten. Jeg har alle utgivelsene av den plata.
Kravet til anmeldelser er orginalplata men ta gjerne med bonuskutt

Etter min mening er 6 låters utgaven en barbert utgave. 14 låters utgaven er bedre. Men tilogmed den er en forkorta utgave. Når en hel konsert blir kutta ned, anser jeg ikke en komplett konsert for en utgave med bonuskutt.

Men jeg bøyer meg selvfølgelig for Enevoldshersker/nazidiktatorfingerns avgjørelse og rabler ned noe om den barberte og skamferte versjonen. ;D

Foreslår at vi forholder oss til Spotifyversjonen. Da har alle deltagerene en felles plattform

 

[Townes]

14cd utgaven er en 25års jubileumsutgave som ble utgitt i 1995.

Må ha 2cd deluxe utgaven for og få hele konserten.

Anmeld gjerne hele konserten. Jeg har alle utgivelsene av den plata.
Kravet til anmeldelser er orginalplata men ta gjerne med bonuskutt

Etter min mening er 6 låters utgaven en barbert utgave. 14 låters utgaven er bedre. Men tilogmed den er en forkorta utgave. Når en hel konsert blir kutta ned, anser jeg ikke en komplett konsert for en utgave med bonuskutt.

Men jeg bøyer meg selvfølgelig for Enevoldshersker/nazidiktatorfingerns avgjørelse og rabler ned noe om den barberte og skamferte versjonen. ;D

Foreslår at vi forholder oss til Spotifyversjonen. Da har alle deltagerene en felles plattform

Det er greit, men som sagt, My generataion mangler på spotify. Eg fatter bare ikkje korfor de gjør det? Veldig ofte, når en låt er litt lengre enn resten, er den fjernet fra spotify. Gjelder jævli mange album. Det er forøvrig 1995 utgaven (enkeltdisc) som ligger på spotify. Denne har jo igjen en litt annen tracklist enn 2cdutgaven som kom i 2001.
Vanskelig dette. Men da anmelder vi altså hele spotifyversjonen?

 

[Kaare G. Opsahl]

14cd utgaven er en 25års jubileumsutgave som ble utgitt i 1995.

Må ha 2cd deluxe utgaven for og få hele konserten.

Anmeld gjerne hele konserten. Jeg har alle utgivelsene av den plata.
Kravet til anmeldelser er orginalplata men ta gjerne med bonuskutt

Tror det er best sett i forhold til at ikke alle sitter på Albumet. jeg syntes det er helt utilgivelig at my generation er utelatt

Etter min mening er 6 låters utgaven en barbert utgave. 14 låters utgaven er bedre. Men tilogmed den er en forkorta utgave. Når en hel konsert blir kutta ned, anser jeg ikke en komplett konsert for en utgave med bonuskutt.

Men jeg bøyer meg selvfølgelig for Enevoldshersker/nazidiktatorfingerns avgjørelse og rabler ned noe om den barberte og skamferte versjonen. ;D

Foreslår at vi forholder oss til Spotifyversjonen. Da har alle deltagerene en felles plattform

Det er greit, men som sagt, My generataion mangler på spotify. Eg fatter bare ikkje korfor de gjør det? Veldig ofte, når en låt er litt lengre enn resten, er den fjernet fra spotify. Gjelder jævli mange album. Det er forøvrig 1995 utgaven (enkeltdisc) som ligger på spotify. Denne har jo igjen en litt annen tracklist enn 2cdutgaven som kom i 2001.
Vanskelig dette. Men da anmelder vi altså hele spotifyversjonen?

 

[Gjestemedlem]

Det er i alle 4 utgivelser av denne på CD.

En som låter bra med 6 spor, en med 14, så en storutgave på 2 CDer og nå i 2010 en en på 4 cder + en Lp, singel og noe lesestoff.

 

[Anonym]

Lurer på om dag og anonym, som skal skrive om min påmeldte Green on Redplate, har fått med seg at det er bare de 10 første de skal konsentrere seg om.

Hvis ikke kan jeg godt ta det her også. Er det behov for det?

Noterer meg at det kun er de ti første sporene jeg skal ta hensyn til

 

[rolfozzy]

14cd utgaven er en 25års jubileumsutgave som ble utgitt i 1995.

Må ha 2cd deluxe utgaven for og få hele konserten.

Anmeld gjerne hele konserten. Jeg har alle utgivelsene av den plata.
Kravet til anmeldelser er orginalplata men ta gjerne med bonuskutt

Etter min mening er 6 låters utgaven en barbert utgave. 14 låters utgaven er bedre. Men tilogmed den er en forkorta utgave. Når en hel konsert blir kutta ned, anser jeg ikke en komplett konsert for en utgave med bonuskutt.

Men jeg bøyer meg selvfølgelig for Enevoldshersker/nazidiktatorfingerns avgjørelse og rabler ned noe om den barberte og skamferte versjonen. ;D

Foreslår at vi forholder oss til Spotifyversjonen. Da har alle deltagerene en felles plattform

Det er greit, men som sagt, My generataion mangler på spotify. Eg fatter bare ikkje korfor de gjør det? Veldig ofte, når en låt er litt lengre enn resten, er den fjernet fra spotify. Gjelder jævli mange album. Det er forøvrig 1995 utgaven (enkeltdisc) som ligger på spotify. Denne har jo igjen en litt annen tracklist enn 2cdutgaven som kom i 2001.
Vanskelig dette. Men da anmelder vi altså hele spotifyversjonen?

Ja vi gjør det.

Minner litt om cdens barndom at de utelater låter. De hadde ikke mer en 60 minutter til rådighet, mener jeg og huske, dengang. Når en dbl. lp skulle skvises inn på en enkel cd ble det forkorta og ødelagte utgaver. F.eks. Tom Petty-Pack up the Plantation. På den utelot de ihvertfall en hel låt, muligens fler i forhold til vinyloriginalen.

Første cdutgaven av Dylans Blonde on Blonde, der fada de ut siste låten lenge før den var ferdig.

De jeg kommer på i farta, men det er sikkert fler.

 

[Dazed]

Minner litt om cdens barndom at de utelater låter. De hadde ikke mer en 60 minutter til rådighet, mener jeg og huske, dengang.

74 minutter, eller 650 MB.

Nå er det vanlige 700MB eller 80 minutter, men det finnes visstnok CD-er med en kapasitet på 99 minutter eller 870MB.

 

[Townes]

Hmm

Enkelte får visstnok spille my generation.

Sånn ser det ut på mitt premium ab.

 

[rolfozzy]

Hmm

Enkelte får visstnok spille my generation.

Sånn ser det ut på mitt premium ab.

Sånn ser min gratisversjon ut også. Godt og ikke være avhengig av dritten.

 

[rolfozzy]

Minner litt om cdens barndom at de utelater låter. De hadde ikke mer en 60 minutter til rådighet, mener jeg og huske, dengang.

74 minutter, eller 650 MB.

Nå er det vanlige 700MB eller 80 minutter, men det finnes visstnok CD-er med en kapasitet på 99 minutter eller 870MB.

Har du eksempel på en cd fra ca. midt på 80tallet som er på over 70 minutter. Jeg kan ikke huske noen.

 

[Dazed]

Ingen eksempler i farta, men en CD har såvidt jeg vet alltid hatt an kapasitet på 74 minutter. (senere 80)

http://en.wikipedia.org/wiki/Compact_Disc har litt info om det.

 

[Karma]

Lurer på om dag og anonym, som skal skrive om min påmeldte Green on Redplate, har fått med seg at det er bare de 10 første de skal konsentrere seg om.

Hvis ikke kan jeg godt ta det her også. Er det behov for det?

som dere 2 utmerket vet: Live at Leeds er volst fra 6 til 14 på spoti

Alle har da denne.

Jeg har ingen plater av det bandet.
Bør jeg ekskluderes fra stafetten?

 

[Kaare G. Opsahl]

Lurer på om dag og anonym, som skal skrive om min påmeldte Green on Redplate, har fått med seg at det er bare de 10 første de skal konsentrere seg om.

Hvis ikke kan jeg godt ta det her også. Er det behov for det?

som dere 2 utmerket vet: Live at Leeds er volst fra 6 til 14 på spoti

Alle har da denne.

Jeg har ingen plater av det bandet.
Bør jeg ekskluderes fra stafetten?

Et kjapt innkjøp så ordner det seg Karma ;D

 

[Haavard]

Lurer på om dag og anonym, som skal skrive om min påmeldte Green on Redplate, har fått med seg at det er bare de 10 første de skal konsentrere seg om.

Hvis ikke kan jeg godt ta det her også. Er det behov for det?

som dere 2 utmerket vet: Live at Leeds er volst fra 6 til 14 på spoti

Alle har da denne.

Jeg har ingen plater av det bandet.
Bør jeg ekskluderes fra stafetten?

Da er vi to, og jeg har ikke tenkt å kjøpe et eksemplar

Håvard

 

[baluba]

Minner litt om cdens barndom at de utelater låter. De hadde ikke mer en 60 minutter til rådighet, mener jeg og huske, dengang.

74 minutter, eller 650 MB.

Nå er det vanlige 700MB eller 80 minutter, men det finnes visstnok CD-er med en kapasitet på 99 minutter eller 870MB.

Har du eksempel på en cd fra ca. midt på 80tallet som er på over 70 minutter. Jeg kan ikke huske noen.

Har hatt noen klassiske cd-er, men kommer ikke på hvilke nå. Gone to Earth (Sylvian) er 67 minutter, litt under altså. Exile On Main Street er også under, 66 minutter. Men du har rett i at det ikke var vanlig. Noe jeg synes er tilbakevendende. Lengden på cd-er er faktisk synkende virker det som, noe som er en gledelig utvikling. Jeg er ikke så fattig at jeg må ha mest mulig musikk for pengene. Kvalitet foran kvantitet.

 

[ErosLoveking]

beklager fraværet den siste uka, sykdom og intens jobb får ta skylda. (ser frem til å gå av vakt i natt)

Har skummet kjapt igjennom tråden, Magazine skal bli et fint bekjentskap tror jeg. Digger ihvertfall en godlåt med de, men husker ikke tittel sånn i farta.

Min nominasjon blir denne gangen The Remains med albumet "The Remains" på Epic, 1966. Vet den ligger på spotify (holdt på å nominere den tidligere) Har ingen mulighet til å sjekke spotify før inatt, hvis det er flere låter enn originalen så er det de 10 første låtene som teller t.o.m låta "say you're sorry"

 

[Townes]

Artist: Giant Sandt
Tittel: Blurry blue mountain
Label/År: Fire Records / 2010


Lyden av kaktus, leirbål og prærieulver.​

Til å være spilt inn i Danmark, låter Giant Sands syttende! studioalbum usedvanlig amerikansk. Howe Gelb, som nå har passert de 50 har ledet Giant Sand i ulike konstellasjoner mer enn halve livet sitt, og tilbringer for tiden mye av sin tid i Danmark, hvilket forklarer både innspillingssted og besetning (forøvrig den samme som ved forrige Giant Sand utgivelse), på det som denne gang utgjør et av ørkenrockens flaggskip. For nettopp ørken, tørre sanddyner og kaktuser i solnedgang i det gyldne vesten, er bilder man får på netthinnen av å lytte til Blurry blue mountian.

Som med så mange andre Giant Sand utgivelser, er ikke Howe Gelb den som gir ved dørene. Gelb krever litt av lytteren, men dersom du spiller på lag med hans premisser kan belønningen bli nokså tilfredsstillende. Her er det ikke låter som sitter som et skudd i underarmen etter første lytt, her er ingen allsangsvennlige refrenger som skaper god stemning på ethvert vorspiel, nei her er det bare gode, ofte stillferdige, låter som kryper under huden på deg etterhvert som du fordyper deg i Gelbs' univers.

Gelbs' vokal er mye av forkalringen til at låtene ved første lytt kan fortone seg som noe monotone og lite melodiske. Hans narrative tilnærming til vokalen er nokså karakteristisk og særegen, men det fungerer for det meste på ypperlig vis.

De musikalske referanserammene er nokså åpenbare. En krysning mellom Neil Young og en sober Tom Waits, backet av Calexico uten blåsere og strykere, og vi er ikke så langt unna sannheten. Blurry Blue Mountain har en tiltalende og keldelig produksjon. Det er enkelt, nedstrippet og sparsommelig, med trommer, gitar og piano som de bærende elementer. Lydbildet er distinkt, konsekvent og presist, og det er nettopp soundet som gjør at tankene går i retning det rurale amerikanske sør. Giant Sand har opprinnelig sin base i Tuscon Arizona, selv om Gelb sjøl stammer fra Pennsylvania, og de nære båndene til Calexico er åpenbare. Både Convertino og Burns har vært innom Giant Sand før de startet Calexico, og ekkoet fra disse gir fortsatt gjenklang hos Gelb & co.

Blurry Blue Mountain er en jevn og kvalitativt god utgivelse. Ingen låter skiller seg veldig ut verken i positiv eller negativ forstand. Noen av låtene er nysinnspillinger av gamle Giant Sand låter, bl.a. Thin line man, hvis undertegnede likte den nye versjonen av svært godt. Skal allikevel enkeltlåter fremheves, er det på sin plass å nevne Monk's Mountain, som med sine Neil Youngske gitarer nærmest går over i en transcendental sinnstilstand, et sted hvor det er svært behagelige å befinne seg. Gelb har lenge vært svært begeistret for Thelonious Monk, hvilket låten dokumenterer både i navn og innhold. Åpningskuttet Fields of Green hvor Gelb reflketerer over tapte helter er også blant de fineste tingene på plata, og Brand New Swamp thing innehar en groove jeg så absolutt kan sette pris på. Det er en svært god balanse mellom det nedtonede og det mer rocka uttrykket på plata, det hele stødig regissert av Gelb.

Alt er allikevel ikke hunky dory. Mitt primære ankepunkt mot plata, er at den er for lang. 14 låter kunne med fordelt vært barbert noe, og hadde vi sittet igjen med de 10 skarpeste låtene, ville plata hevet seg et hakk eller to. Når det er sagt, er det som nevnt såpass jevnt over hele fjøla her, at det ikke uten videre er noen smal sak å bestemme hva som eventuelt skulle vært kuttet. Problemet er mer at Blurry Blue Mountain sliter med å holde interessen intakt hele veien inn. Plata mangler også de to-tre enkeltsporene som virkelig treffer deg rett i mellomgulvet og etterlater deg med et bredt glis om munnen. Hadde disse vært her, og albumet noe trimmet hadde vi hatt med en semi-klassiker å gjøre. Blurry blue mountain er et velkomment bidrag til en allerede svært så innholdsrik Giant Sand diskografi, og så absolutt verdt å låne et øre til.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
CEVBOF hadde sagt 7-/9

 

[Roberten]

En krysning mellom Neil Young og en sober Tom Waits, backet av Calexico uten blåsere og strykere, og vi er ikke så langt unna sannheten.

Veldig bra sagt, og knakende god anmeldelse, Townes. Takk og takk for flott levert.

Jeg har kun noen få Giant Sand utgivelser, og de er fra slutten av 80 -og begynnelsen av 90tallet. Det bør jeg nok gjøre noe med.

 

[Dazed]

Super anmeldelse! Godt arbeid.

 

[BurntIsland]

Giant Sand: Blurry Blue Mountain (2010)


Dette er Giant Sand plate nr 25 tror jeg. Den første kom i 1985, så de har i snitt gitt ut ei plate i året. Giant Sand er vel først og fremst kjent for sin "ørkenrock" og er stort sett Howe Gelb sitt band. Han er i alle fall eneste person som har vært med hele veien. Resten av medlemmene er noen dansker som har vært med på flere av Gelb sine ting de siste årene. Gelb gir ellers ut plater under eget navn, samt en rekke sideprosjekter, samt at han har gjesteopptredener på andre musikeres/band plater. En produktiv mann med andre ord.
Før jeg skaffet meg denne har jeg aldri kjøpt en Giant Sand plate, men jeg har hørt de hos damer, hos venner, hatt de på cd-r og kassetter, sett dem live... Jeg er en venn, kan man vel si. Eller var en, ikke noe i veien med bandet, jeg bare sluttet å følge med etter en stund. På slutten av 90 tallet en gang.
Hva så med denne? Som Howe Gelb prosjekter flest så kommer den snikende. Til å begynne med er de bra, men nokså anonyme, låtene holder på med sitt, uten å forstyrre deg. "bare hold på med det du gjør; vi spiller bare litt her borte vi" de forstyrrer virkelig ikke, men om du så drar dit bort hvor de spiller, så begynner de å spinne sin trolldom, så blir du sakte hekta....
Eller det forventet jeg å bli, for slik er Giant Sand plater, men jeg ble ikke det. Kan jo være den flate lyden over pc høyttalerne tenkte jeg og gikk videre til hovedanlegget; straks mye bedre, men magien da? Er bandet for dyktige? blir det ikke vindskevt nok? Kanskje det er noe i det, men Howe liker de jo, og han høres jo ut som seg selv... Han burde prøvd med de staute karene fra Powersolo/ Kim & the Cinders hvis han vil spille med noen dansker; det hadde jo vært noe det!
Konklusjonen må foreløpig være at dette er Giant Sand med litt mindre ørken i musikken sin enn de pleier, det er slettes ikke værst for det, men det er ikke en klassisk Giant Sand plate og heller ingen klassiker. Karakter 6 (som tross alt er en god karakter, alt fra 5 og opp er bra i boka mi). Jeg syes forøvrig det er synd at jeg fikk så kort tid på¨dette albumet, for det pleier å ta litt tid før Giant Sand syner alle kortene sine.Det er ikke utenkelig at dette albumet vil vokse, men det vil nok aldri bli en åtter eller nier, som bandet har prestert tidligere.

edit: regulerte ned karakteren litt.

 

[utgatt60135]

Flotte anmeldelser . Giant Sand har jeg ikke hørt stort fra så det var et bra albumvalg synes jeg. Hvilke er deres beste? Blurry Blue Mountain høres riktig så fin ut. God stemning .

 

[ErosLoveking]

her er linken til "mitt" album
http://open.spotify.com/album/4NngXhLNs7VUJ5mAr2nus7

Bra anmeldelser av Giant Sand forresten.

 

[Gjestemedlem]

Svært gode og interessante anmeldelser av Giant Sand.

 

[Dazed]

Svært gode og interessante anmeldelser av Giant Sand.

Men har de gitt ut 17 eller 25 studioalbum? Jeg ser Wikipedia sier en ting mens Allmusic sier noe annet. Antar at Wikipedia ikke inkluderer åtte imaginære skiver.

 

[Townes]

Svært gode og interessante anmeldelser av Giant Sand.

Men har de gitt ut 17 eller 25 studioalbum? Jeg ser Wikipedia sier en ting mens Allmusic sier noe annet. Antar at Wikipedia ikke inkluderer åtte imaginære skiver.

Avhenger vel litt om man regner med samlinger og sånt. Jeg las at det var det syttende rene studioalbumet, og når jeg sjekket kjapt mot amg så det ut til å stemme. Jeg er ikke så inne i Giant Sand at jeg kan diskografien i søvne og baklengs

 

[Gjestemedlem]

Svært gode og interessante anmeldelser av Giant Sand.

Men har de gitt ut 17 eller 25 studioalbum? Jeg ser Wikipedia sier en ting mens Allmusic sier noe annet. Antar at Wikipedia ikke inkluderer åtte imaginære skiver.

Regner med at denne listen er noenlunde komplett:

http://www.sa-wa-ro.com/GiantSand.htm

Ellers er Giant Sand for min del et ganske nytt bekjentskap, men jeg falt for denne platen og har spilt den en hel del i år. Kommer nok til å fortsette med flere og se hva de byr på. Artig derfor å lese anmeldelser fra folk som kjenner bandet mye bedre enn meg.

 

[Dazed]

Svært gode og interessante anmeldelser av Giant Sand.

Men har de gitt ut 17 eller 25 studioalbum? Jeg ser Wikipedia sier en ting mens Allmusic sier noe annet. Antar at Wikipedia ikke inkluderer åtte imaginære skiver.

Avhenger vel litt om man regner med samlinger og sånt. Jeg las at det var det syttende rene studioalbumet, og når jeg sjekket kjapt mot amg så det ut til å stemme. Jeg er ikke så inne i Giant Sand at jeg kan diskografien i søvne og baklengs

Uansett spiller det jo ingen rolle for anmeldelsen. Jeg stusset bare over at dere hadde to forskjellige tall.

 

[rolfozzy]

Bra anmeldelser. Hørt den kun på Spotify, med rævva lyd. Tror det kan være ei plate som kan vokse etter noen runder. Kanskje den havner i handlekurva mi etterhvert. Tenkte jeg skulle spille Thin Line Man i dag,men av en eller annen grunn var den blitt så bulkete at den var uspillbar. Jaja. Synd for det er ei bra plate syns jeg.

 

[H.R]

Junior Wells - Hoodoo man blues

Blir dessverre ikke mange linjene på denne, da jeg er midt oppi flere prosjekter som må leveres på samme tid og burde ikke ha deltatt denne runden. Så her kommer en anmeldelse som ikke er bra og skikkelig venstrehåndsarbeid i motsetning til de foregående denne runden.

Uansett Junior Wells er en klassisk chicago blues artist. Junior Wells spiller munnspill og synger mens Buddy Guy trakterer gitar, Jack Myers bass og Bill Warren trommer. Dette er en perle av en skive innom genre å burde finnes i et hvert hjem. Hadde denne fra før og ble tatt litt hjem fra glemselen.

Junior Wells har spilt sammen med flere legender som Muddy Waters, Buddy Guy(“The Friendly Cap” da han ikke fikk lov til å bli kreditert da han var på annet label), Stones for å nevne noen.

Dette må være et av de aller sterkeste klassisk blues albumer noen sinne levert og er fremdeles svært høyt verdsatt album blant kjennere selv 46 år etter utgivelsen – det burde si noe om kvalitetene på albumet. For ordens skyld – dette er debut albumet til Junior Wells!

Musikken er full av energi og spilleglede. Låtene har et driv og nerve som kryper inn under huden. Denne type blues har alle hørt før, men sjelden så bra. Faktisk så undrer jeg meg over hvorfor ikke Junior Wells ble brukt i den klassiske Blues Brothers filmen hvor han hørte hjemme og ikke i den heller så tamme oppfølgeren Blues Brothers 2000.

Jeg har ingen problemer med å gi dette albumet 9 av 10 mulige selv om dette er en genre jeg ikke spiller ofte her i heimen, men når jeg spiller blues er dette en av de skivene som er høyst verdsatt hos meg.

Til alle som sliter med å finne julegaver, bursdagsgaver , morsdagsgaver, konfirmasjonsgaver, fødselsgaver eller bare ønsker å sette pris på en venn – dette er et hett tips – drit i byttelapp – har de den fra før kan de gi den videre til den finner et godt hjem.

 

[Kaare G. Opsahl]

Bra anmeldelser av Giant Sand! Et album som kommer snikende! Beklager at dere fikk litt knapp tid. burde lagt inn et par dager til. Flott anmeldelse av H.R. Og fint at Eros har fått postet platevalget. De av dere som skal anmelde hans skive håper jeg får md dere den linken.

 

[Anonym]

Bra anmeldelser av Giant Sand som jeg bare har sporadisk kjennskap til fra før (eier et album) og bra anmeldelse an Junior Wells som en ignorant som meg ikke har hørt om.

 

[Kaare G. Opsahl]

Bra anmeldelser av Giant Sand som jeg bare har sporadisk kjennskap til fra før (eier et album) og bra anmeldelse an Junior Wells som en ignorant som meg ikke har hørt om.

Du er ikke alene om det anonym :-[

 

[H.R]

Fingern og Anonym. Skam dere!

 

[Kaare G. Opsahl]

:'( :'( :'( :'(

 

[Karma]

...... og bra anmeldelse an Junior Wells som en ignorant som meg ikke har hørt om.

Jeg kan forsikre deg om at han er langt fra anonym i bluesverdenen..

Ellers holder de innledende anmeldelser meget høy kvalitet! Jeg får ikke selv lyttet til stafettens musikk før tidligst torsdag. Likevel aner jeg at denne runden blir den runden som treffer min egen smak best hittil.

 

[Anonym]

...... og bra anmeldelse an Junior Wells som en ignorant som meg ikke har hørt om.

Jeg kan forsikre deg om at han er langt fra anonym i bluesverdenen..

Det forundrer meg ikke for jeg er ikke uenig i anmeldelsen av det albumet.

Må innrømme at blues ikke er den sjangeren jeg har best kjennskap til.

 

[rolfozzy]

Venstrehåndsarbeid, H.R. ?

Hadde du brukt høyre hadde du blitt nominert til Nobels litteraturpris.

 

[mteinum]

Junior Wells - Hoodoo man blues



Mitt kamikazeprosjekt fortsetter, dvs. Albumstafetten 11. Denne gangen noe som krever at MAE kobles opp i stua nede.

Her er det bluuuues som gjelder. Seig blues. Med mye følelser. Det krever en rørforsterker.

Vi skal helt tilbake til det herrens år 1965 da denne ble festet til tape og så gitt ut på vinyl. Junior Wells bidrar med vokal og munnspill, og dette er hans første album. Det kom noen flere etter dette (40 +/-). Jeg er egentlig lite bevandret i bluesens verden. Har Muddy Waters fra MOFI, og det er vel stort sett det. Buddy Guy deltar med sitt gitarspill, og jeg mener jeg har hørt det navnet før.

Plata teller 14 sanger, de to siste alternative take som ble gitt ut på en cd-utgivelse av Delmark Records. Når vi først er inne på sølvdisker så har Analogue Productions (AP) gitt denne ut på SACD (http://www.elusivedisc.com/prodinfo.asp?number=APSA034)

Det var med stor redsel at dette skulle være 14 minutter med gitarjukk, men den gang ei. Chicago Blues Band som bidrar med det meste annet enn vokal og munnspill, har mye kreativitet og her er det langt fra komaspill som rår.

Av det jeg leser så regnes denne for en av de beste blues-plater som er gitt ut. Som en kuriositet så kan det nevnes at ampen til Guy ikke virket da denne ble gjort og han koblet gitaren opp til en Lesie.

Spilleglede er ting jeg har notert på blokka mi. Dette svinger veldig bra. Lyd har jeg også skrevet ned en plass. Lurer litt på når det gikk galt for platebransjen med prosessen å fange lyd til tape. Her er det makro- og mikrodynamikk i rikt mon.

For å si det sånn, denne er på vei over dammen til Sørlandet.

8/10

Takk for tipset