Skrittet derfra er ikke langt før man ikke kan mislike hip hop, soul r'n'b, blues og kanskje også rock'n'roll uten å anklages for rasehat heller, hvis man skal sette det på spissen.
@Roberten: At fyren kaller seg homo og blir tiljublet av sine likesinnede, er jo ingen garanti for noe som helt. Du finner svært mange homfober og selvundertrykkere i miljøer frekventert av homofile. Der er konformitetstrykket og tvangen til å gå i takt stor.
Det er det er det stereotype bildet som fremstilles på plata jeg reagerer på og finner falskt og reaksjonært. Men så er jo Norge et foregangsland når det gjelder homofili og likestilling, og det er gjerne urettferdig å sammenlikne California med oss. Men jeg er jaggu ikke sikker.
Og igjen, jeg tror du leser for mye inn i det her. Hadde jeg vært enig i din tolkning ville jeg selvfølgelig synes det var veldig synd, men som sagt oppfatter ikke jeg at det er slik det er ment.
Synes anmeldelsen din var grei jeg. Forstår til og med karakteren din. Dette er ei skive som enten er litt over middels god eller slakt-mat slik jeg ser det. Alt i mellom eller over ville for meg vært en overraskelse. I så måte ei meget vellykket plate da man i det minste tar stilling til den.
Synes anmeldelsen din var grei jeg. Forstår til og med karakteren din. Dette er ei skive som enten er litt over middels god eller slakt-mat slik jeg ser det. Alt i mellom eller over ville for meg vært en overraskelse. I så måte ei meget vellykket plate da man i det minste tar stilling til den.
Nesten så jeg må beklage homofob-kommentaren fordi homsenissegreia er ikke det som trigger jeg-liker-genet i musikken uansett. Det stammer like mye fra lyttetråden de foregående dagene.
Ser for meg gladrekka med unge pikebarn som danser vellystig i front på en hvilken som helst Hunx-konsert. Fine indre bilder i mitt lille hode det........
Sjangeren Hunx & his punx spiller i har jeg sansen for men dette er fremført flatt og kjedelig og med en enerverende nasal vokal attpå. Hadde nok fått lav karakter fra meg tror jeg, men har ikke hørt hele albumet heller.
Før jeg leste postene i denne tråden trodde jeg ikke de var homser; jeg syntes tekster og videoer var preget av klisje på klisje og overdrevne stereotypier og tenkte at de måtte minst være homofobe heterofile for å få til dette....
Tidenes mest treffende og nesten geniale linje. Sjelden har noen sunget noe mer presist.
Hipp hurra for stereotypier! Uten dem blir livet meningsløst. ;D
Hunx er uten tvil den beste nominasjonen til nå, men ikke av musikalske årsaker.
Tidenes mest treffende og nesten geniale linje. Sjelden har noen sunget noe mer presist.
Hipp hurra for stereotypier! Uten dem blir livet meningsløst. ;D
Hunx er uten tvil den beste nominasjonen til nå, men ikke av musikalske årsaker.
Tidenes mest treffende og nesten geniale linje. Sjelden har noen sunget noe mer presist.
Hipp hurra for stereotypier! Uten dem blir livet meningsløst. ;D
Hunx er uten tvil den beste nominasjonen til nå, men ikke av musikalske årsaker.
Morrissey liker jeg også, og det er ikke blitt populært å ikke like U2. Det har det vært i nesten 20 år. Jeg har nok begge deler i samlingen min, men ikke i usunne kvanta. Du må nok lese litt mer i utsagnet enn noen bokstaver og et tall. Det må nok sees i et videre perspektiv, og mer som et angrep på musikalsk livsanskuelse.
Tidenes mest treffende og nesten geniale linje. Sjelden har noen sunget noe mer presist.
Hipp hurra for stereotypier! Uten dem blir livet meningsløst. ;D
Hunx er uten tvil den beste nominasjonen til nå, men ikke av musikalske årsaker.
Morrissey liker jeg også, og det er ikke blitt populært å ikke like U2. Det har det vært i nesten 20 år. Jeg har nok begge deler i samlingen min, men ikke i usunne kvanta. Du må nok lese litt mer i utsagnet enn noen bokstaver og et tall. Det må nok sees i et videre perspektiv, og mer som et angrep på musikalsk livsanskuelse.
Jeg er klar over at det har vært populært å ikke like U2 siden Bono fikk det for seg at han skulle redde verden.
I nyere tid har det også blitt en motegreie å ikke like Moby, Eminem, Sting og sikkert flere.
Heldigvis er jeg ganske immun mot moter så jeg kan kose meg U2 - War på høyt volum.
Tidenes mest treffende og nesten geniale linje. Sjelden har noen sunget noe mer presist.
Hipp hurra for stereotypier! Uten dem blir livet meningsløst. ;D
Hunx er uten tvil den beste nominasjonen til nå, men ikke av musikalske årsaker.
Morrissey liker jeg også, og det er ikke blitt populært å ikke like U2. Det har det vært i nesten 20 år. Jeg har nok begge deler i samlingen min, men ikke i usunne kvanta. Du må nok lese litt mer i utsagnet enn noen bokstaver og et tall. Det må nok sees i et videre perspektiv, og mer som et angrep på musikalsk livsanskuelse.
Jeg er klar over at det har vært populært å ikke like U2 siden Bono fikk det for seg at han skulle redde verden.
I nyere tid har det også blitt en motegreie å ikke like Moby, Eminem, Sting og sikkert flere.
Heldigvis er jeg ganske immun mot moter så jeg kan kose meg U2 - War på høyt volum.
Jeg har slitt med å skrive om denne for meg ukjente bandet rett og slett fordi det er så standard rock´n roll som har det med å gå inn det ene øret og ut det andre uten å feste seg med noe særpreg, spesielt gode låter eller å få gleden av å trekke frem slaktekniven. Plata fenger på et vis, men samtidig er den gørr kjedelig. Til tider irriterende kjedelig selv om det er bra fart og driv over låtene. Gitarriffene er for kjedelige og lite oppfinnsomme, vokalen er litt hvilken-som-helst. Og jeg er ikke særlig begeistret for måten han synger på selv om sangkvaliteten er greit nok. Litt Springsteen blandet med snill garasjerock.
Jeg har aldri hørt om bandet og et søk på google hjalp ikke mye for å ikke si nada. At det er snakk om amerikanere var ikke så uventet.
De har gjort et hedelig forsøk, men jeg må bare innrømme at jeg har problemer med å si så mye fornuftig om plata deres og helst vil bare sette på noen annet. Men jeg har forsøkt ganske mye og det det var en kort periode i midten hvor jeg synes det var ganske bra, men endte som jeg begynte. Temmelig likegyldig, uten noe slakteform. Ingen høydepunkter og ingenting spesielt å skryte av dessverre. Ok, The Lonely One er en bra låt, men albumet blir fort glemt. Men det hadde sikkert vært morsomt å ri på dinosaurere da.
Tidenes mest treffende og nesten geniale linje. Sjelden har noen sunget noe mer presist.
Hipp hurra for stereotypier! Uten dem blir livet meningsløst. ;D
Hunx er uten tvil den beste nominasjonen til nå, men ikke av musikalske årsaker.
Morrissey liker jeg også, og det er ikke blitt populært å ikke like U2. Det har det vært i nesten 20 år. Jeg har nok begge deler i samlingen min, men ikke i usunne kvanta. Du må nok lese litt mer i utsagnet enn noen bokstaver og et tall. Det må nok sees i et videre perspektiv, og mer som et angrep på musikalsk livsanskuelse.
Jeg er klar over at det har vært populært å ikke like U2 siden Bono fikk det for seg at han skulle redde verden.
I nyere tid har det også blitt en motegreie å ikke like Moby, Eminem, Sting og sikkert flere.
Heldigvis er jeg ganske immun mot moter så jeg kan kose meg U2 - War på høyt volum.
Tidenes mest treffende og nesten geniale linje. Sjelden har noen sunget noe mer presist.
Hipp hurra for stereotypier! Uten dem blir livet meningsløst. ;D
Hunx er uten tvil den beste nominasjonen til nå, men ikke av musikalske årsaker.
Morrissey liker jeg også, og det er ikke blitt populært å ikke like U2. Det har det vært i nesten 20 år. Jeg har nok begge deler i samlingen min, men ikke i usunne kvanta. Du må nok lese litt mer i utsagnet enn noen bokstaver og et tall. Det må nok sees i et videre perspektiv, og mer som et angrep på musikalsk livsanskuelse.
Jeg er klar over at det har vært populært å ikke like U2 siden Bono fikk det for seg at han skulle redde verden.
I nyere tid har det også blitt en motegreie å ikke like Moby, Eminem, Sting og sikkert flere.
Heldigvis er jeg ganske immun mot moter så jeg kan kose meg U2 - War på høyt volum.
Tidenes mest treffende og nesten geniale linje. Sjelden har noen sunget noe mer presist.
Hipp hurra for stereotypier! Uten dem blir livet meningsløst. ;D
Hunx er uten tvil den beste nominasjonen til nå, men ikke av musikalske årsaker.
Morrissey liker jeg også, og det er ikke blitt populært å ikke like U2. Det har det vært i nesten 20 år. Jeg har nok begge deler i samlingen min, men ikke i usunne kvanta. Du må nok lese litt mer i utsagnet enn noen bokstaver og et tall. Det må nok sees i et videre perspektiv, og mer som et angrep på musikalsk livsanskuelse.
Jeg er klar over at det har vært populært å ikke like U2 siden Bono fikk det for seg at han skulle redde verden.
I nyere tid har det også blitt en motegreie å ikke like Moby, Eminem, Sting og sikkert flere.
Heldigvis er jeg ganske immun mot moter så jeg kan kose meg U2 - War på høyt volum.
Jeg har slitt med å skrive om denne for meg ukjente bandet rett og slett fordi det er så standard rock´n roll som har det med å gå inn det ene øret og ut det andre uten å feste seg med noe særpreg, spesielt gode låter eller å få gleden av å trekke frem slaktekniven. Plata fenger på et vis, men samtidig er den gørr kjedelig. Til tider irriterende kjedelig selv om det er bra fart og driv over låtene. Gitarriffene er for kjedelige og lite oppfinnsomme, vokalen er litt hvilken-som-helst. Og jeg er ikke særlig begeistret for måten han synger på selv om sangkvaliteten er greit nok. Litt Springsteen blandet med snill garasjerock.
Jeg har aldri hørt om bandet og et søk på google hjalp ikke mye for å ikke si nada. At det er snakk om amerikanere var ikke så uventet.
De har gjort et hedelig forsøk, men jeg må bare innrømme at jeg har problemer med å si så mye fornuftig om plata deres og helst vil bare sette på noen annet. Men jeg har forsøkt ganske mye og det det var en kort periode i midten hvor jeg synes det var ganske bra, men endte som jeg begynte. Temmelig likegyldig, uten noe slakteform. Ingen høydepunkter og ingenting spesielt å skryte av dessverre. Ok, The Lonely One er en bra låt, men albumet blir fort glemt. Men det hadde sikkert vært morsomt å ri på dinosaurere da.
Amerikansk Rock`nroll orkester som består av
Domenic Marcantonio - Vokal og gitar
Preston Ely - Trommer
Jeff VanDreel - Bass
Chris Capelle - Gitar
Det er sparsomt med opplysninger om bandet men dette er album nr 2 og det er gitt ut etter 2005.
Albumet består av 12 låter og klokker inn på 37 minutter. Beach Patrol er inspirert av klassisk 60 talls garage men også New Wave/punk typisk fra 1978-82 som The Jam, The Clash osv. For meg er dette enkel gitarbasert popmusikk med tildels fengende låter. taktskifter innimellom hever det generelle inntrykket. Denne platen tror jeg fungerer godt i lystige lag med øl i glasset.
Låtene glir lett inn og lett ut av hodet uten å gjøre det store inntrykket. Fikk også litt tidlig Delillos vibber av enkelte låter. Grunnet utskiftinger av Laptopper og tilpassninger av HD-avspilling har jeg ikke fått lyttet til denne platen med tilfedstillende lydkvalitet (Sony Vaios interne høytalere er ikke all verden) Tipper albumet profiterer på noe bedre lydkvalitet.
Sjarmerende popskive som jeg vil spille innimellom 7/10
Gode anmeldelser; jeg synes det er lett å lese at det er ulike vurderinger av ett og samme album det er snakk om (og at det er det samme albumet som jeg hørte).
Jeg startet med å like denne musikken bra, men begynte etterhvert å lure på hvem som hadde originalen/ hvor har jeg hørt dette før osv. Bra musikk men uorginalt, min karakter er nok nærmere lyngen enn fingern
Da jeg ikke har hørt på denne utgivelsen omtalt av Lyngen og fingern. P.g.a. at da må jeg bruke min råtne pc, med råtten lyd, må jeg forholde meg til hva disse to herrer skriver.
Og da må konklusjonen bli at dette nok ikke vil bli ei plate jeg vil savne i samlingen min.
Det ante meg at du ville like albumet bedre enn meg (ikke så streng som meg), men såpass bra som 7 overrasket litt alikevel. Egentlig ikke så ulik oppfatninger, men jeg skjønner ikke helt "sjarmerende" må jeg bare si . Godt jobba, fingeren!
Det ante meg at du ville like albumet bedre enn meg (ikke så streng som meg), men såpass bra som 7 overrasket litt alikevel. Egentlig ikke så ulik oppfatninger, men jeg skjønner ikke helt "sjarmerende" må jeg bare si . Godt jobba, fingeren!
ikke uventet så ligger jeg vesentlig nærmere finger'n en lyngen her. Dette er musikk som gir energi og ikke tapper.
Litt Cheap trick, litt nerves, litt the replacements litt tom Petty og Costello - ingen tvil at alle disse har påvirket Beach Patrol.
Totalpakka er enkel rett frem rock med et godt driv. Noen 8'er er det ikke i min bok heller, men en god sju'er uten tvil.
Gode meldingar begge to. Har snurra den et par gonger. Litt sånn inn eine øret og ut andre, men dei veit vel for så vidt ka dei helde på med, og det virkar som dei trivst med det.
Heilt streit rock som ikkje gjer seg bort på ei vorspiel kor ølet renne ned som saft.
Karaktermessig hadde eg nok landa på 6/10. Eller 5/9 på CEVBOF.
Jeg tar meg friheten å levere litt tidlig denne gangen også. Teknisk sett er det jo torsdag, 3. mars nå, og jeg har møtevirksomhet på kalenderen fra morgenen av i morgen, og vet ikke hvor lenge utover dagen det vil vare, så her kommer'n:
Hva får du hvis du rører sammen litt Ronja Røverdatter, litt Edith Piaf, en skvett Ella Fitzgerald, en kopp Mary Poppins og et anstrøk av Nick Cave, og så krydrer det hele med rock'n'roll attitude? Jesca Hoop!
34 år gamle Jesca Hoop vokste opp i en streng, stor mormonfamilie i California, men brøt med mormonerne da foreldrene ble separert. Hun jobbet en stund som leder for vanskelige tenåringer i en villmarksleir, og hang rundt og røyket marihuana sammen med sin daværende (kvinnelige) kjæreste. Etter hvert, for å få litt orden på tilværelsen, tok hun seg jobb som barnepike for Tom Waits' tre barn. (!) Tom likte folkpop'en hun skrev og spilte. Han omtalte den slik: "Her music is like a four-sided coin. She is an old soul, like a black pearl, a good witch, or a red moon. Her music is like going swimming in a lake at night". Ja! Han har rett, på sitt sedvanlig lyriske vis. I alle fall ga Waits Jescas demo til noen heldig utvalgte folk, og slik begynte ballen å rulle.
"Silverscreen Demos" fra 2004 er en selvutgitt EP (Der tre av sporene ble med til hennes "egentlige" debutplate; "Kismet", som kom ut i 2007.) De seks sporene er stemningsfulle historier fremført med nydelig musikalitet og varme. Noen ganger barnslig og svevende, men samtidig mørkt, sexy, suggererende og forlokkende. Andre ganger er det som å befinne seg på jazzklubb i 30-tallets New Orleans der voodoo-heksene står og rører i grytene i smuget utenfor. Veldig, veldig fengende er det i alle fall. Allerede på denne tidlige litt-mer-enn-en-demo-utgivelsen understreker Jesca Hoop at hun har et fantastisk talent som singer/songwriter, den lille, snodige jenta med gitaren! Hun behersker og er inspirert av et utall sjangere, og har utrolig god stemmekontroll.
For meg er høydepunktet på "Silverscreen Demos" åpningssporet "Silverscreen", som handler om en myte Jesca hørte som barn. (Når du dør, kommer du ikke rett inn i Himmelen, men du må gå og se en visning av livet ditt på kino, der alle i Himmelen ser på de slemme tingene du har gjort på "the silver screen".) Gode tekster, god musikk og nydelig stemme... Det er ikke alle sporene som er fullt så gode som dette, men kvaliteten på plata er ganske jevn. Jeg skal snarest kjøpe platene til Jesca Hoop! Med tanke på at denne tidlige "demoen" (som forresten er vrien å få tak i nå) er så bra, må de to nyere albumene hennes være fantastiske! I alle fall har jeg høye forhåpninger. (Jesca Hoop slipper forresten en ny EP i disse dager.)
Jeg trodde ikke jeg skulle like dette såpass godt, men det gjør jeg!
Glitrende anmeldelse, Dazed . Denne har du jobbet godt med! Veldig bra å få vite endel om damen. Sånt setter jeg pris på.
Silverscreen Demos har fått noen runder på Mac´en min og den har vekket nysgjerrigheten godt. Høres veldig flott ut og tror jeg muligens skal kjøpe den plata. Interessant musikk og en flott stemme som hun behersker godt. 8 høres ut som en fornuftig karakter. Flott platevalg, zuzubolum . Så får vi se om mteinum er enig med deg.
Med sånne tilbakemeldinger er det i alle fall veldig morsomt å delta i Albumstafetten!
Lyngen: Det ser ut som akkurat denne plata kan være vanskelig å kjøpe. Jeg fant én brukt på Amazon til $70 eller noe slikt. Ellers er det bare mp3-nedlastinger. Jeg har bestilt de to nyere cd-ene hennes ("Kismet" og "Hunting My Dress") og forhåndsbestilte EP-en som slippes om noen dager ("Snowglobe"). (Og så bestilte jeg jaggu Hunting My Dress på vinyl også, siden jeg fant den på vinyl etter at jeg bestilte CD-en. Ja, ja.) Kall meg en nybakt fan. Takk til Zuzubolin.
Med sånne tilbakemeldinger er det i alle fall veldig morsomt å delta i Albumstafetten!
Lyngen: Det ser ut som akkurat denne plata kan være vanskelig å kjøpe. Jeg fant én brukt på Amazon til $70 eller noe slikt. Ellers er det bare mp3-nedlastinger. Jeg har bestilt de to nyere cd-ene hennes ("Kismet" og "Hunting My Dress") og forhåndsbestilte EP-en som slippes om noen dager ("Snowglobe"). (Og så bestilte jeg jaggu Hunting My Dress på vinyl også, siden jeg fant den på vinyl etter at jeg bestilte CD-en. Ja, ja.) Kall meg en nybakt fan. Takk til Zuzubolin.