K
Kaare G. Opsahl
Gjest
Godt skrevet anmeldelse rolfozzy!!! skjønner godt hva du mener uten at det står et tall fra 1-10 på slutten
|
- Ble medlem
- 28.06.2009
- Innlegg
- 1.230
- Antall liker
- 47
Du må da gi mannen en sjans da :dag1234 skrev:
. Spør feks E (Eels) hvor uinteressant Rundgren er.....Avskriv gjerne Todd Rundgren, men ikke kom til meg å si at jeg ikke advarte deg....
Enig i den. Dessuten, regner jo strengt tatt med at målet med denne stafetten ikke er at vi skal bli like når det kommer til hva man spiller da. Liker igrunn det at det ikke gis karakterer bedre iofs da.65finger skrev:
forøvrig - synes litt det er på tide at stafetten endrer litt kurs. Hva med å finne eks 4 skiver på ett eller annet grunnlag, hvor alle velger sin plate ut fra hvor de finner sine forutsetninger best og dermed skrive en anmeldele av den valge skive. Sender på PM til eks lynge og når alle er levert så presenteres dem samtidig. Tenker det blir litt mer spennende for alle som ønsker å delta på runden.
- Ble medlem
- 30.04.2008
- Innlegg
- 11.761
- Antall liker
- 1.398
Hvis jeg gir ham en sjanse, så gir jeg jo opp mine fordommer. Og hva skal jeg da mislike? ???Todd skrev:Du må da gi mannen en sjans da :dag1234 skrev:
K
Kaare G. Opsahl
Gjest
Spennende forslag at flere anmelder samme plate og poster på liktH.R skrev:
I mine ører er Something/Anything en av de første platene jeg griper til når noen spør etter bra pop-musikk. Men det er nå meg. Sommerlett? Ja, absolutt, i mange av låtene i hvert fall, men sommerlett på den gode måten - søte kvinner i lette bomullskjoler, jordbær og is, drømmer og håp, ønsket om å ha en cabriolet å kjøre inn i sommernatta på, med den vakreste jenta liggende i armkroken mens du kjører. Det er det god popmusikk handler om i mine ører, i hvert fall og Todd Rundgren nagler det. Syns jeg.
Morsom ide med å sette fire til å anmelde samme plate, ja.
Morsom ide med å sette fire til å anmelde samme plate, ja.
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.171
- Antall liker
- 14.992
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Du kan jo bli en glad gutt full av kjærlighet og håp som Todd og meg? Et liv uten fordommer er deilig når man først har fått det til. Jeg strever fortsatt med det, men det blir stadig deiligere å drepe gamle fordommer. Deter ofte en større berikelse enn å oppdage noe nytt.dag1234 skrev:Hvis jeg gir ham en sjanse, så gir jeg jo opp mine fordommer. Og hva skal jeg da mislike? ???Todd skrev:Du må da gi mannen en sjans da :dag1234 skrev:
- Ble medlem
- 16.01.2007
- Innlegg
- 1.433
- Antall liker
- 31
Fin anmeldelse Rolfozzy!
Jeg har ikke hørt noe av Todd til nå,eller hvem vet?
Enig med deg,Mbare,når du sier Sommerlett.Det er noe bekymirngsfritt over melodien som signerer den skiva.
Er ikke helt min stil,men jeg har en temmelig bred musikksmak(tror jeg),så den plager meg ikke heller.Den enorme mengde forskjellig musikk passer jo til så mangt og det er jo bare ypperlig.Det finnes ikke det øyeblikk som det ikke passer musikk til.
Jeg har ikke hørt noe av Todd til nå,eller hvem vet?
Enig med deg,Mbare,når du sier Sommerlett.Det er noe bekymirngsfritt over melodien som signerer den skiva.
Er ikke helt min stil,men jeg har en temmelig bred musikksmak(tror jeg),så den plager meg ikke heller.Den enorme mengde forskjellig musikk passer jo til så mangt og det er jo bare ypperlig.Det finnes ikke det øyeblikk som det ikke passer musikk til.
Det viktigste er jo og høre sjøl og ikke bry seg om hva andre syns. Jeg satt med fordommen at denne Todd Rundgren plata skulle være bra. Nå har jeg heldigvis fått avliva den fordommen.
Bra tiltak Albumstafetten.
Bra tiltak Albumstafetten.
Tenkte mer i retning at man velger ut noen skiver som hver enkelt kan velge å anmelde slik at man faktisk har en reell mulighet til å anmelde noe som man har et forhold til fremfor å måtte lide seg gjennom ei skive som man ikke har interressen av.Mbare skrev:
- Ble medlem
- 30.04.2008
- Innlegg
- 11.761
- Antall liker
- 1.398
baluba skrev:Du kan jo bli en glad gutt full av kjærlighet og håp som Todd og meg? Et liv uten fordommer er deilig når man først har fått det til. Jeg strever fortsatt med det, men det blir stadig deiligere å drepe gamle fordommer. Deter ofte en større berikelse enn å oppdage noe nytt.dag1234 skrev:Hvis jeg gir ham en sjanse, så gir jeg jo opp mine fordommer. Og hva skal jeg da mislike? ???Todd skrev:Du må da gi mannen en sjans da :dag1234 skrev:
Veldig skeptisk til den slag omvendelser. Det rokker jo ved et stabilt univers, og skulle det vise seg at jeg begynte å like Rundgren, er det ikke godt å vite hvor min misnøye ville gjøre av seg. Kanskje jeg begynte å mislike negre. Ikke godt å si. Man skal i alle fall velge sine antipatier med omhu, synes jeg.
mens jeg venter på Rockefoten sin anmeldelse av "the Mozart sessions" og forbereder mitt eget lille bidrag, så undres jeg over hvor Skink123 sin anmeldelse av "Monks dream", Robertens vurdering av "Paus synger Paus" og ErosLoveKing sin omtale av "the kick inside" blir av?????
Mr Mister: Welcome to the real world (1985)
Når denne plata kom ut var jeg 18 år gammel. En ung sint mann med sterke meninger. Det var mye jeg mente da som har forandret seg med alderen; mine foreldre viste seg å være noe annet enn de idiotene jeg tok de for, verden og tilværelsen var ikke så foraktelig osv..
Det er derfor gledelig å kunne konstatere at min sans for musikk og opplevelsen av hva som er kvalitet var fullt ut utviklet allerede da.
Denne plata representerer alt det værste med 80-tallet. En håndplukket gruppe yrkesmusikere selger sjela si til satan for å få noen pop hits. De glemte å lese det som sto med liten skrift i kontrakten; at sjela måtte avhendes på forskudd. Dermed sitter vi igjen med en sjelløs samling landeplager som jeg og andre stakkarer var tvunget til å nedverdige oss til å danse til for å få pule. For en selvhøytydelig fyr som jeg var på den tiden føltes det fornedrende å danse til broken wings (men må man så må man)
Karakter: Denne plata burde blitt steinet til døde på torget etter først å ha blitt pisket. Liket kunne henges opp på bymuren og henge der i noen årtier mens det ble renspist av åtselfugler til skrekk og advarsel. Mer er det ikke å si om den saken.
Lydkvalitet: Har kun hørt denne på enkle pc høyttalere da MGP-filteret i preen min slo inn og mutet når jeg forsøkte å spille det over hovedanlegget. Tilsynelatende en såkalt velprodusert plate.
Hvorfor Skink123som hadde et helt 10 år å velge i la inn denne plata undres jeg over, sett for mye på gyldne tider kanskje? Det kom ut mye fantastisk musikk i 85, for ikke å snakke om hvor mye fantastisk og influerende musikk som kom ut samme tiår. Se fx hva pitchfork trekker frem fra 1985: Rum, Sodomy and the Lash-Pogues, Rain Dogs- Tom Waits, Psychocandy- Jesus and Mary Chain, Tim- The Replacements, New Day Rising- Hüsker Dü, Hound of Love- Kate Bush bare for å nevne noen. Kanskje er det et utslag av ondsinnet humor, ikke vet jeg.
Mvh
Bernt (som føler seg litt fattigere etter et gjenhør med denne plata)
PS. Plata fikk meg likevel til å reflektere over hvor bittersøt populærmusikken var i den tida. Hitlistene var preget av både dur og moll. Om ikke låta hadde mollstemte partier, så hadde platene ofte begge deler. la oss glemme alt og være sorgløse i to timer før vi gråter en skvett sammen og snakker om alt det vonde i verden og alle som har såret oss var tilsynelatende formelen som gjaldt..DS
Når denne plata kom ut var jeg 18 år gammel. En ung sint mann med sterke meninger. Det var mye jeg mente da som har forandret seg med alderen; mine foreldre viste seg å være noe annet enn de idiotene jeg tok de for, verden og tilværelsen var ikke så foraktelig osv..
Det er derfor gledelig å kunne konstatere at min sans for musikk og opplevelsen av hva som er kvalitet var fullt ut utviklet allerede da.
Denne plata representerer alt det værste med 80-tallet. En håndplukket gruppe yrkesmusikere selger sjela si til satan for å få noen pop hits. De glemte å lese det som sto med liten skrift i kontrakten; at sjela måtte avhendes på forskudd. Dermed sitter vi igjen med en sjelløs samling landeplager som jeg og andre stakkarer var tvunget til å nedverdige oss til å danse til for å få pule. For en selvhøytydelig fyr som jeg var på den tiden føltes det fornedrende å danse til broken wings (men må man så må man)
Karakter: Denne plata burde blitt steinet til døde på torget etter først å ha blitt pisket. Liket kunne henges opp på bymuren og henge der i noen årtier mens det ble renspist av åtselfugler til skrekk og advarsel. Mer er det ikke å si om den saken.
Lydkvalitet: Har kun hørt denne på enkle pc høyttalere da MGP-filteret i preen min slo inn og mutet når jeg forsøkte å spille det over hovedanlegget. Tilsynelatende en såkalt velprodusert plate.
Hvorfor Skink123som hadde et helt 10 år å velge i la inn denne plata undres jeg over, sett for mye på gyldne tider kanskje? Det kom ut mye fantastisk musikk i 85, for ikke å snakke om hvor mye fantastisk og influerende musikk som kom ut samme tiår. Se fx hva pitchfork trekker frem fra 1985: Rum, Sodomy and the Lash-Pogues, Rain Dogs- Tom Waits, Psychocandy- Jesus and Mary Chain, Tim- The Replacements, New Day Rising- Hüsker Dü, Hound of Love- Kate Bush bare for å nevne noen. Kanskje er det et utslag av ondsinnet humor, ikke vet jeg.
Mvh
Bernt (som føler seg litt fattigere etter et gjenhør med denne plata)
PS. Plata fikk meg likevel til å reflektere over hvor bittersøt populærmusikken var i den tida. Hitlistene var preget av både dur og moll. Om ikke låta hadde mollstemte partier, så hadde platene ofte begge deler. la oss glemme alt og være sorgløse i to timer før vi gråter en skvett sammen og snakker om alt det vonde i verden og alle som har såret oss var tilsynelatende formelen som gjaldt..DS
G
Gjestemedlem
Gjest
Fin anmeldelse Burnt_Island.
Det er vel egentlig litt kjekt at noen melder på slike begredelige plater også, for der resulterer jo i det minste i artige og lesverdige omtaler.
Det er vel egentlig litt kjekt at noen melder på slike begredelige plater også, for der resulterer jo i det minste i artige og lesverdige omtaler.
K
Kaare G. Opsahl
Gjest
Hehe super anmeldelse! er helt enig den platen er dårlig
joda; hadde jeg fått 80 tallet hadde jeg vel vaklet litt mellom "mitt" musikalske 80tall og det klysete 80tallet med skulderputer, pastellfarget skinnslips og hårsveiser med et karbonavtrykk på størrelse med Mongstad...Gjestemedlem skrev:Fin anmeldelse Burnt_Island.
Det er vel egentlig litt kjekt at noen melder på slike begredelige plater også, for der resulterer jo i det minste i artige og lesverdige omtaler.
- Ble medlem
- 30.04.2008
- Innlegg
- 11.761
- Antall liker
- 1.398
Det var en helt utrolig herlig anmeldelse! Jeg ble rett og slett i godt humør av å lese denne slaktingen. Så elegant kan det gjøres. Dette er jo på karakterdrap. Veldig bra. ;D
Savner dog litt mer beskrivelse av plata og at du hadde gått inn i hva som faktisk byr deg sånn i mot, slik at din motvilje ikke bare fremstår som resultat av manglede sedavgang.
Savner dog litt mer beskrivelse av plata og at du hadde gått inn i hva som faktisk byr deg sånn i mot, slik at din motvilje ikke bare fremstår som resultat av manglede sedavgang.
K
Kaare G. Opsahl
Gjest
lytt heller til første låta så har du svaretdag1234 skrev:
jeg sa da ikke at kontakten med det annet kjønn uteble, bare at det var grusomme ting en kåt 18åring måtte lide seg gjennom for å skåre...
- Ble medlem
- 30.04.2008
- Innlegg
- 11.761
- Antall liker
- 1.398
Dere begge:
Jeg har hørt dette, og er ikke uenig; not my cup of tea, for å være litt forsiktig.
Men med den fremstillingsevnen som Burnt her viser, så hadde det vært veldig gøy å lese hans disseksjon av noen av låtene. For å svinge pisken, det kan han. Dette er et godt eksempel på hva større mengder uforløst libido kan føre til.
Jeg har hørt dette, og er ikke uenig; not my cup of tea, for å være litt forsiktig.
Men med den fremstillingsevnen som Burnt her viser, så hadde det vært veldig gøy å lese hans disseksjon av noen av låtene. For å svinge pisken, det kan han. Dette er et godt eksempel på hva større mengder uforløst libido kan føre til.
Ok Dag1234; du hører det i hver eneste takt: Denne plata har blitt til slik. Noen markedsanalytikere fra Mordor finner ut at de vil kjøpe noen musikere for å lage penger av de. De samler sammen noen musikere og torturerer de i Mordors mørke kjellere til enhver rest av integretet og sjel er klemt ut av de. De sitter da med musikere som er flinke til å gjøre som de får beskjed om. De går så til Nille, kjøper noen syntlyder og noen trommeloops, drar en neve ordentlig musikk gjennom kverna, og kommer opp med en formel. Slavemusikerne i Mordors dyp klemmer så ut av seg denne hermetiske "musikken", blårussen håver inn penger, og verden er et litt tristere sted å leve.
K
Kaare G. Opsahl
Gjest
Tøys og tull! du hørte neppe musikken ;DBurnt_Island skrev:
- Ble medlem
- 30.04.2008
- Innlegg
- 11.761
- Antall liker
- 1.398
Burnt_Island skrev:
Utrolig bra. Her er det bare å gi seg ende over. ;D
K
Kaare G. Opsahl
Gjest
Veldig bra!!! ;DBurnt_Island skrev:
To og en halv uke etter fristen, som jeg endatil frivillig byttet med Mbare, kommer jeg luskende med halen mellom bena og Ole Paus på tallerkenen.
Nu vel.
http://open.spotify.com/album/1DjWqnJPoObQzAbb8dPwts
Det pleier å være et dårlig tegn når artister begynner å covre seg selv, det kan fort lukte skrivesperre og idétørke av slikt. Dessverre har jeg ikke noe aktivt forhold til Paus sitt musikalske verk slik at jeg kunne problematisert fornuftig rundt Paus vs Paus.
Paus er en finurlig blanding av sylskarp og rund, han går fra å bite til å omfavne i løpet av to fjerdedels takt. Man kan mene mye om stemmen til Paus, jeg mener at man ikke finner slik varhet og varme på denne siden av Prøysen. Sammen med stemmen er det blikket til Paus som er en av hans sterkeste egenskaper, blikket for de små beskrivelsene som sier så mye, som legger merke til og løfter frem.
Popterrenget Paus beveger seg i lener seg mot jazz og blues, i ordenes videste forstand. Og det kler ham godt. Bortsett fra på 'Som En Storm,' her er Paus i ferd med å begå det eneste godkjente Cash på norsk forsøket jeg har hørt. Ikke at jeg tror at han har forsøkt å gjøre en Cash, men den får meg til å ønske at de tok den helt ut og fremstiller Paus som en hevner fra dypet. Det hadde kledd ham godt.
http://open.spotify.com/track/5hredCxd0HUZ5GqGRDq5ah
'Paus Synger Paus' er et veldig fint popalbum. Jeg er egentlig overrasket over hvor godt jeg liker det. Men vi kommer ikke bort fra at han bare gjør seg selv på nytt igjen. Han gjør det på en sterk måte, men allikevel. Det ville vært urettferdig ovenfor den yngre Paus å gi platen høyere karakter enn 6.
Ps. Mæsjen og Påsjen har sin sjarm, hvem hadde vel trodd det.
Nu vel.
http://open.spotify.com/album/1DjWqnJPoObQzAbb8dPwts
Det pleier å være et dårlig tegn når artister begynner å covre seg selv, det kan fort lukte skrivesperre og idétørke av slikt. Dessverre har jeg ikke noe aktivt forhold til Paus sitt musikalske verk slik at jeg kunne problematisert fornuftig rundt Paus vs Paus.
Paus er en finurlig blanding av sylskarp og rund, han går fra å bite til å omfavne i løpet av to fjerdedels takt. Man kan mene mye om stemmen til Paus, jeg mener at man ikke finner slik varhet og varme på denne siden av Prøysen. Sammen med stemmen er det blikket til Paus som er en av hans sterkeste egenskaper, blikket for de små beskrivelsene som sier så mye, som legger merke til og løfter frem.
Popterrenget Paus beveger seg i lener seg mot jazz og blues, i ordenes videste forstand. Og det kler ham godt. Bortsett fra på 'Som En Storm,' her er Paus i ferd med å begå det eneste godkjente Cash på norsk forsøket jeg har hørt. Ikke at jeg tror at han har forsøkt å gjøre en Cash, men den får meg til å ønske at de tok den helt ut og fremstiller Paus som en hevner fra dypet. Det hadde kledd ham godt.
http://open.spotify.com/track/5hredCxd0HUZ5GqGRDq5ah
'Paus Synger Paus' er et veldig fint popalbum. Jeg er egentlig overrasket over hvor godt jeg liker det. Men vi kommer ikke bort fra at han bare gjør seg selv på nytt igjen. Han gjør det på en sterk måte, men allikevel. Det ville vært urettferdig ovenfor den yngre Paus å gi platen høyere karakter enn 6.
Ps. Mæsjen og Påsjen har sin sjarm, hvem hadde vel trodd det.
K
Kaare G. Opsahl
Gjest
Elegant!!! meget bra skrevet Roberten
Fin anmeldelse av Paus skiva og en takk til albumstafetten som fikk meg til å fornye bekjentskapet med Paus sin musikk. Enig i begrunnelsen for karaktersettingen.
fine anmeldelser her.
Har lusket rundt i buskene i det siste, men mistet mye av energien når jeg leser enkelte tråder her. Ikke minst hva hallelujah-kameratene klarer å lire av seg kvalme forklaringer til drap.
Kommer plutselig tilbake om en halvtime.
Har lusket rundt i buskene i det siste, men mistet mye av energien når jeg leser enkelte tråder her. Ikke minst hva hallelujah-kameratene klarer å lire av seg kvalme forklaringer til drap.
Kommer plutselig tilbake om en halvtime.
Gruff til side........
Kate Bush - The Kick Inside
(EMI - 1978)
En ung skolepikes dikt tonesettes, og en tidløs debut fra moderne syngedamers "mor" er en realitet. Oppskriften er enkel, men akk så vanskelig å kopiere. Konsistente låter, karakteristisk stemme og piano. Kate Bush´ vokal er ikke å ta feil av, der den svever i de høye tonelag i en alder av 19 år.
Det er naturlig å trekke frem "Wundering Heights", som på mange måter oppsummerer hele platas musikalske spekter. En sterk låt, forståelig nok også en hit. Kate rocker løs på "James & The Cold Gun", mens hun er på det sarteste i "The Man With The Child In His Eyes". Det spenner fra symfoniske lydtapeter til rockegitarer. I "Kite" flørtes det vilt med tidstypiske britiske skarytmer, det skinner tydelig igjennom at bandet nok har en noe annen bakgrunn enn pikebarnet fra et besteborgelig hjem.
Sangenes befriende korthet går tett over i hverandre, med et 43 minutter eventyrfortelling som resultat. Null daukjøtt, ingen ønsker om låter som burde utelukkes.
Selv etter 32 år, låter denne plata overraskende friskt, med et par 70-tallskarakteristikker som trekker bittelitt ned. Endelig kom det noe fornuftig fra David Gilmour som sies å være den som oppdaget den unge piken, den gang da.
8/10
Moro!!!
Kate Bush - The Kick Inside
(EMI - 1978)
En ung skolepikes dikt tonesettes, og en tidløs debut fra moderne syngedamers "mor" er en realitet. Oppskriften er enkel, men akk så vanskelig å kopiere. Konsistente låter, karakteristisk stemme og piano. Kate Bush´ vokal er ikke å ta feil av, der den svever i de høye tonelag i en alder av 19 år.
Det er naturlig å trekke frem "Wundering Heights", som på mange måter oppsummerer hele platas musikalske spekter. En sterk låt, forståelig nok også en hit. Kate rocker løs på "James & The Cold Gun", mens hun er på det sarteste i "The Man With The Child In His Eyes". Det spenner fra symfoniske lydtapeter til rockegitarer. I "Kite" flørtes det vilt med tidstypiske britiske skarytmer, det skinner tydelig igjennom at bandet nok har en noe annen bakgrunn enn pikebarnet fra et besteborgelig hjem.
Sangenes befriende korthet går tett over i hverandre, med et 43 minutter eventyrfortelling som resultat. Null daukjøtt, ingen ønsker om låter som burde utelukkes.
Selv etter 32 år, låter denne plata overraskende friskt, med et par 70-tallskarakteristikker som trekker bittelitt ned. Endelig kom det noe fornuftig fra David Gilmour som sies å være den som oppdaget den unge piken, den gang da.
8/10
Moro!!!
K
Kaare G. Opsahl
Gjest
Knall anmeldelse Eros en av de første platene jeg kjøpte for egne penger. etter min mening er dette en av de sterkeste debutalbumene noensinne av en artist som aldri har levert noe annet enn gode album.
Det bør stå øverst på CVen til Gilmour at han oppdaget frøkna ;D
en av de første platene jeg kjøpte for egne penger. etter min mening er dette en av de sterkeste debutalbumene noensinne av en artist som aldri har levert noe annet enn gode album.Det bør stå øverst på CVen til Gilmour at han oppdaget frøkna ;D
- Ble medlem
- 30.04.2008
- Innlegg
- 11.761
- Antall liker
- 1.398
Helt enig, Eros. En fin og skikkelig anmeldelse av en særdeles skikkelig og fin plate. Sånn skal det gjøres.
Roberten, har dessverre ikke hørt denne av Paus, men har et nært forhold til hans to-tre første plater. Han er for meg en stor artist som har gått noe tom med årene. Eller kanskje han bare har blitt snill. Hvem vet. Fin anmeldelse, i alle fall.
Dag
Roberten, har dessverre ikke hørt denne av Paus, men har et nært forhold til hans to-tre første plater. Han er for meg en stor artist som har gått noe tom med årene. Eller kanskje han bare har blitt snill. Hvem vet. Fin anmeldelse, i alle fall.
Dag
Dag, det at han spiller inn en del sanger på nytt kan tyde på at du har rett i din antakelse om at han har gått tom den siste tiden. Allikevel leverer han så sterkt at jeg ikke har noe problem med å anbefale deg å lytte til denne. Du vil kanskje få mer ut av den enn meg, siden du har kjennskap til en del av materialet fra før.
- Ble medlem
- 02.01.2005
- Innlegg
- 4.960
- Antall liker
- 517
kjempegreier alle sammen ! det er alt jeg klarer å formidle nå etter bare 3 timers søvn i natt.
mvh. s,
mvh. s,
- Ble medlem
- 28.06.2009
- Innlegg
- 1.230
- Antall liker
- 47
Bra skriving gutter! Ble inspirert til å hente frem 'The Kick Inside' igjen nå. Det er 'Hounds Of Love' som er min store favoritt, men debutalbumet er fankern ikke dårlig den heller.
Slutter meg til bejubling av siste tids anmeldelser. Min bedre halvdel er stor fan av Kate Bush. Får finne fram kick inside sjøl og snurre den. Vet jo at det er bra, men har lissom aldri prioritert det.