Albumstafett 3

[kjetinho]

Vampire Weekend - Contra (2010)

Plata byrjar i det lystige hjørnet, med spretne rytmar og ditto melodiføring. Det ligg eit snev av Afrika og Karibien over det heile, men meir som ein inspirasjon enn at det nermar seg verdsmusikk. Hovudinstrumenta høyrer trygt heime i popens verden. Me har bass, gitar, synthar, trommer, trommemaskin og litt anna krydder som marimba og strykarar, i tillegg til vokal. Og det er utvilsomt pop me snakkar her. Enkle fengande melodiar, stort sett muntre, men nokre sorgmuntre og. No skal sjølvsagt dette handle om Vampire Weekend, men eg kan ikkje unngå å nevne Paul Simon si plate Graceland. Dette er pop-versjonen i bantamvekt.

Etter fyrste høyring sat eg att med inntrykket om at dette var litt for friksjonslaust. Rett og slett søtt, men utan søte damer. Eg kunne tenkt meg nokre råare innslag, frekkare melodilinjer, meir hjarte og innleving. Likevel, det er jo energisk, rimeleg sprudlande. Melodiane er ganske gode, rett og slett.

Plata veks til etter kvart, melodiane framstår som bra, men kanskje vel naive og litt for like. Det skjer ganske mykje på arrangementssida, men utan den heilt store finessa. Som oppvarming til eit lystig lag i vårstemning med noko godt i glaset, bør det fungere bra. Det rykkar til i foten titt og ofte.

Av og til blir det litt mykje. Tenk den lystige krabaten Sid i istid. Han er blid, veldig blid, og han snakkar, snakkar, snakkar, ein kan bli litt irritert. Heldigvis går ikkje alt på plata i same tempo, alt er heller ikkje like insisterande, så det blir ikkje noko meir enn snev av irritasjon av og til.

Grinebitaren finn fram terningen og trillar ein litt overraskande og tynn sjuar. Eg sjekkar at ingen ser meg og snur den til ein seksar. Eg har ikkje tilgitt deira grusomme bruk av auto-tune på spor 4 enno.

 

[Kaare G. Opsahl]

Bra anmeldelse kjetinho. jeg er enig i betraktningene dine. Syntes faktisk debutalbumet er mye bedre.

 

[mikefish]

gode anmeldelser av 65finger og kjetinho !

har (som vanlig) ikke hørt så intenst på platene i albumstafetten,men det er fint at vi "tør" å gi litt konstruktiv kritikk uten å fornærme de som foreslår platene.karakterene mellom 4 og 7 er blitt hyppigere brukt nå enn de første rundene.

mvh. s,

 

[Townes]

Bra anmeldelse det kjetinho.

Eg sliter seriøst med denne plata også, skjønner ikkje ka som er så fantastisk. Trur eg er i ferd med å bli ein gammal sur grinebitar, som meiner alt var betre før

 

[utgatt60135]

Eg sjekkar at ingen ser meg og snur den til ein seksar. Eg har ikkje tilgitt deira grusomme bruk av auto-tune på spor 4 enno.

;D

Er det auto-tune alså? Det har jeg ikke tenkt på. Artig og godt skrevet igjen. Det er rart med det, jeg liker plater som gir meg motstand, men noen ganger liker jeg at det er friksjonsfritt og lett også. Jeg bare koser meg med denne plata og har få innvendinger. Jeg ga den 9 på min oppsummering over 2010 plater, men kanskje hadde 8,5 vært bedre. Jeg liker Contra bedre enn debuten som jeg faktisk ikke falt så mye for. Contra gikk rett inn og ble der. Særlig liker jeg stemmen til Ezra Koenig og den lystige og lekne måten han synger på. For noen blir dette kanskje litt for "femimint"?

 

[utgatt60135]

Ahhh.. dumme meg :-[. Du mente selvfølgelig terningkast 6 .

 

[kjetinho]

Tja, eg skal ikkje påstå at eg er ekspert på effektar, men på spor 4 det tydeleg manipulert på same måten som er så populært no, slik elektronisk soul-jodling.

 

[utgatt60135]

Tja, eg skal ikkje påstå at eg er ekspert på effektar, men på spor 4 det tydeleg manipulert på same måten som er så populært no, slik elektronisk soul-jodling.

Ja, det var lett å høre når man tenkte på det. Jeg liker det slik som det har blitt brukt her.

 

[utgatt60135]

The Incredible String Band - The Hangman´s Beautiful Daughter (1968)

Jeg har visst om plata lenge, men har bare streifet borti musikken uten at jeg husker stort. Så dette blir spennende. Akustisk psykedelisk folkmusikk kollektiv fra Skottland.
Skjønner etterhvert at dette ikke akkurat er virtuose musikere med store vokalprestasjoner,men mer sjarmerende artig særegenhet med rikt utvalget av instrumenter fra mange verdensdeler. Så spørsmålet er om jeg faller for sjarmen deres eller om jeg synes det blir for masete.

Her er det gitar, gimbri, penny whistle, perkusjon, pan pipe, piano, oud, mandolin, Jew´s harp, chanhanai, water harp, harmonica, sitar, hammond, hammered dulcimer, harpsichord, flute organ, finger cymbals, harpe, klapping med hender og til og rennende vann brukes. Kjenner dere alle disse? Fikk jeg med alle da?

Joda, “Koeaddi There” begynner fint med malende vokal og fine melodier. Artige lyder med en litt naiv uttrykk som er ganske så søtt. Som vanlig har jeg null tålmodighet og liten interesse av å tolke lyrikk, men har skjønt at fortellingene er en viktig grunn til at denne plata er anerkjent. God start! “The Minotaur´s Song” høres ut som en sjømannslåt. Liker ikke denne like godt da den er litt masete og vokalen er litt små sur. Musikerne virker ikke særlig motiverte, men bare spiller i vei med lite kreativitet. “Witches Hat” synges som de er på vei til å sovne inn, men liker godt den middelalderske instrumenteringen. En arig og fin låt. De er ikke veldig dyktige musikere, men det er vel endel av sjarmen?

Så til min klare favoritt på albumet,” A Very Cellular Song”. Denne kan jeg virkelig like med flotte vokalmelodier, litt avansert klapping og morsom “tivoliaktig” orgel, harpsichord, fløyter og et spesielt instrument helt i begynnelsen av låten som jeg ble fascinert av. Jeg måtte finne ut hva slags instrument dette var og etter en god del søkejobb kom jeg frem til at det er en esraj fra india. Er nok litt surt spilt her, men jeg liker klangen i instrumentet veldig godt. I denne låten synes jeg de får god struktur på soundet tross mange instrumenter og skiftninger over 13 minutter som aldri blir kjedelige.

“Mercy I Cry City” liker jeg ikke like godt igjen. Mer ustruktert og litt småmasete. ”Waltz of the New Moon” synges av Williamsom som jeg synes har en litt finere stemme enn Clive Palmer. Men jeg vet ikke, på et eller annet tidspunkt blir jeg sliten av vokalen som maler på vokalene og musikerne som føles semiprofersjonelle. Slutten ender i rennede vann som binder sammen “The Water Song”. Her er det stort sett fløyter og orgel med samme dvelende og monoton vokal. Ikke allverden av en låt synes jeg.

Indiske instrumenter i “There is A Green Crown” med samme malende vokal. Blir litt mett etterhvert for her er det ikke mye variasjoner untatt noen temposenkninger. “Swift of a Wind” føles litt masete og ustrukturet. Dårligste låt. “Nightfall” er litt i samme bås men avsluttes rolig og fint.


Jeg tenkte litt på det er morsomt å få plater i albumstafetten som man ikke tidlig med sikkerhet kan si at man liker eller missliker. Hangman´n Beautiful Daughter er en plate som det ikke var så lett å bli klok på. Noen ganger treffer dem andre ganger blir jeg bare mett og får lyst til å høre på noe annet. Jeg skjønner egenlig ikke hvorfor enkelte synes denne plata er enestående. Det som trekker ned for min del er vokalene som er litt småsure og litt masete arrangementer og lite elegant spill. Det som trekker opp er et rikt utvalg av spennende og uvanlige instrumenter, enkelte fine melodier og en porsjon sjarm. Veldig vanskelig å sette karakter da jeg skifter fort mening om jeg liker plata nogenlunde eller ikke. Enervende eller artig og sjarmerende? Veldig ujevn plate også så jeg ender på;

4/10

 

[Kaare G. Opsahl]

Meget godt skrevet anmeldelse Lyngen. Lyttet igjennom denne platen et par ganger og er veldig enig i dine betraktninger.

 

[utgatt60135]

Takk takk...

Jeg slet med å på skrevet denne selv om det var mye å ta tak i. Litt repiterende ser jeg nå.

Det er vel en enten eller plate. Var opp og snuste på en sekser i en periode også.

Gleder meg til Eros`ens rosa prikker. Snurrer i spilleren min nå.

 

[ErosLoveking]

er på andre runden i dag, + et par ganger de to siste nettene + en gang før jeg strandet i London.
Må nok (dessverre?) la vinylbunken vente noen timer til før jeg kan kaste meg over den. :-\ :

er fortsatt spent selv.

 

[Kaare G. Opsahl]

rosa prikker har jeg hørt en del i det siste. Spent på anmeldelsen 8)

 

[ErosLoveking]

dødlinje er endel av min hverdag, men jeg ber tynt på mine knær om å få drøye den til søndag kveld denne gang. :-\
Siste uke ble ikke helt som planlagt, og platebunkene fra tyskland og england frister fælt.

Har vært igjennom "Plutomium Blonde" 7 ganger nå, og føler jeg må gi den et par runder til før dommen faller.
(Hvorfor i hxxxlvete får jeg utlevert så lange album :)

please please me


Edit: har forresten omsider lest igjennom anmeldelsene ikveld. Mye bra, veldig bra vil jeg si. Noen skiver har jeg, mens andre frister veldig. knall!

Hørte kjapt på Beulah tidligere ikveld. :-[ :-[ :-[ :-[ hvor har jeg vært? (i garagen??) :-[ :-[ :-[ :-[

 

[mikefish]

ja her var det laber aktivitet.er spent på om Erykah Badu-anmeldelsen kommer i dag.

mvh, s.

 

[Zomby_Woof]

Håper det kommer et eller annet som er verd å lese. Det ble litt mer enn jeg hadde trodd med flyttinga, så den har ikke fått så alt for mange runder. Regner med at jeg poster ca. 23:59....

:-[

 

[mikefish]

den er grei.lykke til med flyttinga,det er pes !

mvh. s,

 

[Roberten]

dødlinje er endel av min hverdag, men jeg ber tynt på mine knær om å få drøye den til søndag kveld denne gang. :-\
Siste uke ble ikke helt som planlagt, og platebunkene fra tyskland og england frister fælt.

Har vært igjennom "Plutomium Blonde" 7 ganger nå, og føler jeg må gi den et par runder til før dommen faller.
(Hvorfor i hxxxlvete får jeg utlevert så lange album :)

please please me


Edit: har forresten omsider lest igjennom anmeldelsene ikveld. Mye bra, veldig bra vil jeg si. Noen skiver har jeg, mens andre frister veldig. knall!

Hørte kjapt på Beulah tidligere ikveld. :-[ :-[ :-[ :-[ hvor har jeg vært? (i garagen??) :-[ :-[ :-[ :-[

Når skal du levere ? For en gangs skyld er jeg føre var, så vi kan godt bytte dato. I så fall er din nye dato 28.4.
Hehe, spørsmålet ditt angående hvor du har vært og påfølgende svar knakk meg godt

 

[Kaare G. Opsahl]

impulse!!!!!!!!!

 

[impulse]

Gi meg til kvelden, mine herrer. Livet med en nestenfjortis er tidkrevende greier!

 

[Roberten]

Gi meg til kvelden, mine herrer. Livet med en nestenfjortis er tidkrevende greier!

Hå. Vent til hun begynner å nærme seg sytten, da skal nok far ha nok å beskjeftige seg med

 

[BurntIsland]

tenåringsdøtre er straffen for det fedrene foretok seg da de var unge

 

[Zomby_Woof]

Først litt om mitt forhold til denne artisten og sjangeren. Erykah Badu er et ubeskrevet blad for mitt vedkommende, men jeg har en grei bunke Motownskiver. Det er heller fritt for at jeg ofte liker nyere R ’n’ B av type Raphael Saadiq og andre. Hva betyr dette? Må denne stakkars fremmede måle seg med Stevie Wonder, Marvin Gaye og andre? Tjahh…

For å ta det siste først, noen klassiker er det ikke i mine ører. Likevel er det en god skive. Som så mye i sjangeren er det preget av uvanlig solide musikere. Her spilles det virkelig godt! Erykah synger også meget bra. Produksjonen har denne superintelligente elegansen over seg som også er et av sjangerens kjennemerker. Her kommer jeg stadig til å tenke Raphael Saadiq eller Mos Def, selv om dette kommer klart til kort i en slik sammenligning. Låtene er gode, solide pop-saker som helt klart fortjener respekt, men heller ikke disse er helt der oppe. Window seat, Agitation og Love peker seg ut i positiv retning her.

Som album trodde jeg lenge jeg hørte på noen som hadde gått i CD-fella (80 minutter tilgjengelig, vi tar med alt.), men min Windows Player sier at det ikke er mer enn 50 minutter.. Det er noen sånne hvileskjær/mellomspill/uthalte introer som (igjen) ofte dukker opp i denne sjangeren, men noe av dette er litt tøysete. Jeg skulle ønske at jeg hadde noe hyggelig å si om 20 feet tall, siden en herre ved navn Douglas Wimbish (Sugar Hill Gang/Living Colour ++ og en av mine desiderte favorittbassister) er kreditert som medkomponist, men dette er klart platas dårligste spor. Faktisk skjemmer den utgivelsen, og burde vært stoppet lenge før aluminiums- og lexanfabrikken. En annen ’høne å plukke’ har jeg også. Plata er temmelig dynamisk flat (ingen målinger). Med sånne musikere skal man ikke fjerne et så viktig element i uttrykket deres. I tillegg er det lagt en steril, kald og vislende ’pustelyd’ på Stemmen til Erykah Badu på enkelte låter. De har sikkert hatt en mening med det, men jeg er dypt uenig i dette valget. Tekstene må jeg bare innrømme at jeg ikke har fått tid til å tenke over. Det ble for mye annet til å sette seg ned og lese gjennom disse.

Alt i alt synes jeg dette er en god skive. Men den mangler det lille ekstra for min del, og jeg kommer nok til å gi den en pause. Nå er alle skivene endelig bært inn i min nye leilighet, og jeg leter heller etter Stevie, Marvin og Raphael i kaos-alfabetet når alt kommer til alt.

 

[Kaare G. Opsahl]

Godt skrevet Zomby! fikk ikke helt fot selv for denne platen (bare hørt igjennom en gang) Endelig en anmeldelse igjen etter noen dagers uvelkommen pause. BRAVO!

 

[mikefish]

grundig anmeldelse Zomby Woof ! når sant skal sies er jeg begynt å bli litt lei denne plata.hadde lenge 'worldwide underground' som referanseplate hva lyd angår,men det er nok hennes debut 'baduism' som i ettertid vil stå som en klassiker.la du ved en karakter ?

mvh. s,

 

[Zomby_Woof]

Ehhh.... Karakter? Jeg synes det er vanskelig å 'kvantifisere' kvaliteten på en plate. Terningkast 4, C pluss eller B minus, deromkring.

Ellers har jeg dårlig samvittighet for at jeg meldte meg på tråden. Jeg har ikke en gang fått tid til å logge meg inn på Spotify, og har vel ikke hørt noe av det dere andre skriver om. Tar det senere.

 

[Kaare G. Opsahl]

Ehhh.... Karakter? Jeg synes det er vanskelig å 'kvantifisere' kvaliteten på en plate. Terningkast 4, C pluss eller B minus, deromkring.

Ellers har jeg dårlig samvittighet for at jeg meldte meg på tråden. Jeg har ikke en gang fått tid til å logge meg inn på Spotify, og har vel ikke hørt noe av det dere andre skriver om. Tar det senere.

Ingen grunn til dårlig samvittighet. finfin jobb. har ikke hørt på alt selv heller 8)

 

[utgatt60135]

Veldig bra formulert Zomby_Woof. Er enig i dine betrakninger. Dette er ikke en sjanger jeg hører mye på, men vanskelig å ikke like det heller. Blir kanskje litt glatt, men bra musikk uansett. Hun synger bra.

Ingenting å ha dårlig samvittighet for nei . Takk for at du melde deg på.

 

[rolfozzy]

Det har vært et slit med denne saken.

Her er det tydelige Prince inspirasjoner, masse synthtrommer. Et par brukbare låter som blir ødelagt av den nerveslitende tromminga. Og jeg har heller aldri vært spesielt begeistra for fløyelsdvergen.

Im to old for this shit!

1/10.

 

[Brasse]

Fløyelen ja! Har ikke tatt den før du nevner det (for ung for Prince), men tar man en nærmere kikk på coveret:

 

[Kaare G. Opsahl]

Kort og konsist!!! kult!! dette må høres! Skikkelig slakt!

SELV OM DU FIKK EN PLATE DU IKKE LIKTE I DENNE RUNDEN MÅ DU BLI MED I NESTE!!!!!

 

[ErosLoveking]

The Legendary Pink Dots - Plutonium Blonde
Roir (2008)

I snart 30 år, og nesten like mange studioalbum har det rosaprikkede musikkollektivet spunnet rundt frontfigurene Edward Ka-Spel og Phil Knight, øst sin eksperiementele industri/psychedelia/ambiente/synth/pop over sin trofaste tilhengerskare. Både Knight og Ka-Spel har bl.a keyboards som sine instrumenter, naturlig nok blir det dermed mange "lyder" med et slikt band. Fattig på sammenligningsgrunnlag, er det lett å ty til parallelene til det Pink Floydske univers. Men der flygende rosa griser farer plagsomt sakte gjennom skogen på jakt er etter usaklig idiotiske dyrelyder, og nesten dreper lytteren med sin kjedsomhet, er de britisk-hollandske legendene godt forankret i det mørkeste bylandsskap. Et artsrikt sådan. Disse to herremenn har ihvertfall måtte fortært minst 10 "spacecakes" hver til søndagsfrokost før de bestemte seg for å ta oss med ut i en futuristisk etterkrigsby i Nederland. (noen som har vært i Rotterdam, og kjenner arkitekturen der?) Åpningslåta Torchsong er uhyggelig mørk og dyster. Industrisoundet henger tyngt i bakgatene. Det er lavmælt farlig, og ikke hardt å bråkete som felles sjangerband kan være.
"Rainbows Too" er meget PF "Wallsk", og favorittlåta "A World With No Mirrors" en popperle, Syd Barret er på mine lepper. Popfølelsen hever seg betraktelig og holder seg meget gjennom de neste låtene. Eward Ka-Spel har nesten en snakkende måte å synge på, det hele blir meget naivt poetisk, og kler musikken i sin nakenhet.
Her er det plass til banjo, trommer og sporadisk gitar, i tillegg til samples og dubs. I "Oceans Blue" er det sogar åpnet for en dieselmotor som starter et stykke uti, får så å tøffe på bølgene i bakgrunnen.
Sært? Ja, The Legendary Pink Dots kan sikkert oppfattes som det. Plata vokser betraktelig etter gjentatte lytt, den blir mer og mer pop for hver gang. Følelsen av et veldig konsistent band som slettes ikke gir ved dørene er noe som har satt seg.



7/10



Må si jeg sleit big time den første gangen jeg satte på denne saken. Savner baller, og liker generelt dårlig band som må bruke bortimot 10 minutter på ei låt. Det du ikke får sagt gjennom musikken ila 3 minutter er ikke verdt å fortelle. (veldig forenklet) Nå ville jeg ikke la førsteinntrykket ødelegge, og jeg har virkelig gitt albumet tid og en sjanse. Startet med karakteren 2/10, så noe har skjedd underveis. Helsike ta at det varer i over 55 minutter. Jo mer jeg har lyttet til det, jo mer "hører" jeg, og finner det tidvis spennende, trass i at det inneholder så utrolig mye jeg direkte hater. Håper noen som har dypgående kjennskap til bandet kommer med sine betrakninger. Albumkatalogen deres er rimelig schwær.

 

[Kaare G. Opsahl]

Veldig bra! veldig bra! veldig bra! har kun hørt dette bandet de siste ukene og da bare den platen du anmelder! liker denne godt og hadde økt til 8/10 for egen del. det vokser med tiden er min erfaring også

 

[utgatt60135]

Im to old for this shit!

1/10.

Oi, oi ..

Det var en kort anmeldelse ;D.

Selv har jeg ikke likt denne plata like godt som andre. Den er jo veldig krtitikerrost og tror mange holder denne høyt. En plate jeg stadig tenker at jeg må gi en ny sjanse uten å helt lyktes.



Edit; Jeg håper alikevel at du ikke angrer påmeldig og tar dette med glimt i øyet som vanlig. Bare litt krydder dette . Litt chlli ..

 

[BT]

Det har vært et slit med denne saken.

Her er det tydelige Prince inspirasjoner, masse synthtrommer. Et par brukbare låter som blir ødelagt av den nerveslitende tromminga. Og jeg har heller aldri vært spesielt begeistra for fløyelsdvergen.

Im to old for this shit!

1/10.

Mener du å si at den ikke falt helt i smak? ;D

 

[utgatt60135]

Må si jeg sleit big time den første gangen jeg satte på denne saken. Savner baller, og liker generelt dårlig band som må bruke bortimot 10 minutter på ei låt. Det du ikke får sagt gjennom musikken ila 3 minutter er ikke verdt å fortelle. (veldig forenklet) Nå ville jeg ikke la førsteinntrykket ødelegge, og jeg har virkelig gitt albumet tid og en sjanse. Startet med karakteren 2/10, så noe har skjedd underveis. Helsike ta at det varer i over 55 minutter. Jo mer jeg har lyttet til det, jo mer "hører" jeg, og finner det tidvis spennende, trass i at det inneholder så utrolig mye jeg direkte hater. Håper noen som har dypgående kjennskap til bandet kommer med sine betrakninger. Albumkatalogen deres er rimelig schwær.

Når jeg trakk denne plata til deg tenkte jeg at det var et veldig interessant møte. Tenkte at det ville bli utfordrende, men ikke på en negativ måte. Moro å se at du økte karakteren så mye. Jeg ville også gitt katakter 7. Visste ikke hva plata handlet om, så det er flott å få med. Du skriver levende og bra som vanlig Eros.

 

[Gjestemedlem]

The Legendary Pink Dots - Plutonium Blonde
Roir (2008)

Fin anmeldelse Eros. Jeg liker den seriøse innstillingen til musikk, selv den som overholdet ikke fenger ved de første gjennomlyttingene. Så å høre den nok ganger til å gi en grundig vurdering og nesten ende opp med å like den er gledelig.

For meg er dette et viktig band og et som jeg har fulgt i mange år. De har en helt usaklig katalog med utgivelser. Hvor mange i dag kan finne på å slippe en utgivelse kun på kassett? De slipper også det aller meste på LP, men ofte i begrenset opplag, og mye eksklusivt for formatet også. KaSpel har også en lang rekke med soloutgivelser og sideprosjekter (The Tear Garden, Mimir mm.)

Det er ikke mye av dette som ligger på Spotify, så det var ikke så mange utgivelser å velge i.

Men hvis dette albumet fenget noens interesse kan jeg anbefale to av de virkelig store platene deres:

Crushed Velvet Apocalypse og The Maria Dimension.

 

[mikefish]

bra at stafetten er i full gang igjen.støtter rolfozzy's synspunkt her.har alle (?) tre platene til TV On The Radio og den nyeste 'dear science' er deres desidert svakeste.hørte den bare en gang før jeg stuet den bort.musikk for p3-kids.bra anmelseldse av ErosLoveKing også.hørte gjennom The Legendary Pink Dots og det virket interessant i mine ører.

mvh. s,

 

[mikefish]

Funeral Mist - maranatha (2009)

jeg er den stakkaren som ble trukket ut til å anmelde dette spetakkelet.har undret meg om Townes virkelig har et lidenskapelig forhold til denne plata.nuvel.hørte mye på metal på 90-tallet.det er nok doom-sjangeren som står mitt hjerte nærmest.har hørt mye på Tristania,Theatre Of Tradegy,tidlig Gathering,My Dying Bride & Anathema.har mye jern og metall i samlinga.

Funeral Mist la ikke lista særlig høyt da de valgte bandnavnet.ikke har de vært særlig produktive heller.et par demoer,en EP,to album og en samler er det de har på merittlista siden oppstarten i '93.medlemmene har kommet og gått til mer kjente band som Marduk og Dark Funeral.jeg gikk hen og kjøpte plata for å slippe maset med spotify-reklame og for å kunne dytte den inn på i-pod'en.coveret er prydet med malerier av nakne deformerte kropper og barn.et desperat forsøk på å sjokkere ?.svenskene må nok finne seg i å stille i en lavere divisjon enn sine norske kollegaer.

'maranatha' er bandets nyeste album som kom i fjor.nå er ikke jeg en troendes mann så jeg vil ikke begi meg ut på bibeltolkninger,men her rakkes det i kjent stil ned på kristendommen.noe forteller meg at gutta i Funeral Mist heller ikke har tatt teologi grunnfag.musikalsk sett er dette hardslående saker.nodoubtaboutit.de behersker sine instrument godt og bruker effekter som barne- og gregoriansk kor.jeg syns plata er noe ensformig,men det finnes noen lyspunkt.det nesten 12 minutter lange,skal vi kalle det eposet,kutt nummer 5,'blessed curse' har et herlig suggerende driv og langt bak i lydbildet har de lagt en messende svovelpredikant.det er noen tøffe låter på slutten av plata også før det hele rundes av med pauker og basuner og jeg tenker : endelig er plata slutt !

Funeral Mist bringer ikke noe nytt og grensesprengende til torgs med sitt album 'maranatha'.dette er musikk for svartkledde fjortiser som sitter inne på rommet sitt og hater hele verden.føler jeg for å høre noe svensk metal setter jeg heller på Entombed eller Opeth.'maranatha' syns jeg var midt på treet.derav en karakteren 5/10

mvh. s,

 

[BT]

Det er vel ikke meningen det skal finnes lyspunkter i denne typen musikk? 8)