A
Atle Kristiansen
Gjest
I dag har jeg sendt oppsigelsen på mitt internett abonnement, og heller tegnet abonnoment på klassekampens lørdagsavis og Monthly Review - ved neste lønning er planen å bli støttemedlem i AK Press.
Har noen av dere erfaring fra TV-, telefon- og internettfrie tilværelser? Avgjørelsen grunner i mangel på selvkontroll, paradoksalt nok. Disse smått asketiske avgjørelsene kommer ikke av at jeg vil nekte meg selv frihet til de goder samfunnet produserer, men heller en søken etter frihet fra de støymomenter og de konsumeristiske idealer og begjær som samfunnet instiller i en, tilegne perifere objekter den høyeste verdi og objektivisere ens likemenn og det motsatte kjønn. Noe jeg føler holder meg fra å bli det mennesket jeg har en indre trang til å strekke meg etter - om ikke annet.
Det er rart hvordan "alle" de komersielle intrykkene er skapt for å pasifisere, gjøre en underdanig og krevende i stedet for kreativ og skapende. For meg handler dette misbruket av massemedier først og fremst om bekvemmelighet, og avstanden jeg søker fra dem om det ubekvemme jeg føler ved å redusere sinnet og ånden til et fornøyelsesredskap uten reel substans.
Beklager dette uredigerte stream of consciousness aktige innlegget. Følte bare for å dele en følelse, en følelse som ligger for dypt til å kunne uttrykkes enkelt, og jeg gidder ikke å legge mye av meg selv i et skriveri som uansett kommer til å føre til lite annet enn latterliggjøring her på sentralen.
Mvh
Atle "snart blir jeg koblet fra" K
Har noen av dere erfaring fra TV-, telefon- og internettfrie tilværelser? Avgjørelsen grunner i mangel på selvkontroll, paradoksalt nok. Disse smått asketiske avgjørelsene kommer ikke av at jeg vil nekte meg selv frihet til de goder samfunnet produserer, men heller en søken etter frihet fra de støymomenter og de konsumeristiske idealer og begjær som samfunnet instiller i en, tilegne perifere objekter den høyeste verdi og objektivisere ens likemenn og det motsatte kjønn. Noe jeg føler holder meg fra å bli det mennesket jeg har en indre trang til å strekke meg etter - om ikke annet.
Det er rart hvordan "alle" de komersielle intrykkene er skapt for å pasifisere, gjøre en underdanig og krevende i stedet for kreativ og skapende. For meg handler dette misbruket av massemedier først og fremst om bekvemmelighet, og avstanden jeg søker fra dem om det ubekvemme jeg føler ved å redusere sinnet og ånden til et fornøyelsesredskap uten reel substans.
Beklager dette uredigerte stream of consciousness aktige innlegget. Følte bare for å dele en følelse, en følelse som ligger for dypt til å kunne uttrykkes enkelt, og jeg gidder ikke å legge mye av meg selv i et skriveri som uansett kommer til å føre til lite annet enn latterliggjøring her på sentralen.
Mvh
Atle "snart blir jeg koblet fra" K



