Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Tak for linket: http://www.audiocheck.net/audiotests_ledr.php det virker perfekt på mit anlæg, lyden kommer op i godt to meter. (har død ende ved højtalerne og lytter i den levende ende, (højtaleren er med akustik ventil for bas, de andre enheder er i lukket kabinet )
Kunne godt tænke mig nærmere info om hvordan de har lavet dette signal.
Jeg har længe som andre i denne tråd undret mig over hvad der giver højde information, fandt følgende fra denne side:
http://www.soundonsound.com/sos/1997_articles/feb97/stereomiking.html hele artiklen består af to dele og er god at læse hvis man interessere sig for disse ting. Et citat fra siden:
[citat start] (despite hi-fi magazines' claims to the contrary, conventional stereo recording does not encode meaningful height information!). Amplitude differences between the two channels are created through the microphone's own polar patterns, making them more or less sensitive to sounds from various directions. The choice of polar pattern is the main tool we have for governing the nature of the recorded sound stage.
[citat slut]
Højde info ligger tilsyneladende i polar pattern og de vinkler fra den direkte lyd og fra de refleksioner som rammer mikrofonen, (højde information burde så også være tilstede i en mono optagelse).
Der må betyde at der ingen nævneværdig højde info er i en studiooptagelse der er fortaget med nærmikrofonering, er lydbilledet højt på sådan en optagelser må det være kunstigt lavet.
Derimod alle koroptagelser jeg har.
Der står koret på en lige række (meget sjældent en bue) fra væg til væg bag højtalerne i naturlig højde og som regel i to rækker med de laveste forrest og de højeste bagerst (evt. mænd).
Alle orgeloptagelser (kirke) jeg har.
Der stækker orglet sig helt til loftet og derudover væsentligt højre en koroptagelser, men med en udtynding af lyden ud mod væggene i modsætning til koroptagelser hvor den yderste sanger har samme styrke/massivitet som sangeren i midten.
Det virker troværdigt og rigtigt, næsten perfekt, så jeg vil sige at det er muligt at få et tilnærmelsesvis ægte/troværdigt tredimensionalt lydbillede, specielt set i forhold til en studieoptagelse lavet med nærmikrofonering som næsten altid virker rodet og utroværdig.
Konklusionen for mit vedkommende må blive at næsten al moderne musik produktion (kender til få undtagelser) ikke kun ødelægger instrumenters oprindelige klang, men også alt naturligt perspektiv.
Jeg bilder mig end at ved kor og orgeloptagelser er det svært at snyde, man er nødt til at optage simpelt og rigtigt, koroptagelser har jeg tit set, som regel står der tre til fire mikrofoner placeret godt en meter fra koret, og i højden er mikrofonerne lidt over koret.
Orgeloptagelser har jeg ikke set, men det er sikkert også relativt simpelt, og med mikrofonerne plaseret på nogen afstand.
En test af det modsatte af højde kan udføres med CD'en Roger Waters Amused To Death, nummer 8 (den med kanen) der er en "ferrari" der køre over gulvet, og den kører nede på gulvet hos mig. Det tror jeg også har været hensigten med optagelsen.
Dybde tester jeg med den Chesky CD'en som er nævnt tidlige i tråden hvor en mand gå rundt med to træstykker (Claves).
Så mangler der bare en forklaring på årsagen til at nogle stereoanlæg kan gengive troværdigt perspektiv (specielt højde info) og andre stereoanlæg ikke kan. Drejer det sig om opløsning, plus evnen til at behandle små og store signaler helt ens?. Af erfaring ved jeg at det ikke har særlig meget med akustik at gøre.Vvredensgnag
Gjest
Sitter og lytter til et opptak fra Bayreuth - Boulez Die Walküre. Her har man fulgt akustikken i salen, sangerne er gjengitt korrekt i forhold til hvor de står på scenen, mens orkesteret stiger opp som akkompagnement, uten pin-pointing i det hele tatt. Og effekten er meget behagelig - musikken fyller rommet, men kler sangerne, som i Wagners oppsetninger var viktigste bestanddel.
Dette ville sannsynligvis vært ansett som dårlig hifi ...
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.457
- Antall liker
- 6.882
Kompisen til edste sønnen min kom med følgende hjertesukk etter å ha vært på kino og sett en film i 3D: -Tenk om virkeligheten hadde vært i 3D!Vvredensgnag
Gjest
Virkeligheten er dårlig gjengitt.Llarkus
Gjest
Ut fra min erfaring har gjengivelsen fra et godt anlegg lite med virkeligheten å gjøre.vredensgnag skrev:
Den holografien og pin-pointingen som et godt anlegg kan oppvise er etter min oppfatning betydelig overdrevet. Når det derimot gjelder dynamikk, spørs det om ikke selv de beste high-end anlegg kommer til kort i forhold til virkeligheten. Min absolutte referanse når det gjelder dynamikk er buekorpsene som marsjerer gjennom gatene i Bergen for full utblåsing.Uutgatt60135
Gjest
Hvordan klarer et anlegg å gi bedre og mer nøyaktig pin-pointing og "holografi" (overdrevet) enn virkeligheten?larkus skrev:
Min absolutte referanse er rett bak en dragracer i det den setter fart.
En årsag kunne være at "ørerne"/mikrofonerne er tæt på ved optagelsen, væsentligt tættere end vi som koncertgæst normalt vil komme.Lyngen skrev:
Det i sig selv gør det nemmere at pin-pointe, lyden for også en anden sammensætning "lysere i nogle områder" vil også gøre det nemmere at pin-pointe.
Problemet er bare at det tit virker overdrevet/unaturligt som Larkus påpeger.
Enig i at ikke mange anlæg om nogen overhovedet kan være med virkeligheden når det gælder dynamik.
Dette kan mikses inn. For eksempel kan du ha et instrument som spiller "i midten" av lydbildet, som du vil flytte ut til høyre for deg. Da mikser man inn et identisk spor i motfase (invertert signal), og spiller dette kun ut av den venstre høyttaleren. Ved å bruke slike teknikker kan man dytte effekter ut til siden slik som Q-sound gjør. Litt eksperimentering med f.eks. FruityLoops vil nok illustrere dette ganske greit.Lyngen skrev:
Red.: Dette gjelder bare for høyre/venstre-plassering. Høydemessig plassering av instrumenter har nok mer å gjøre med hvor elementene står i forhold til hverandre, og hvilke frekvenser disse skal spille. Men nå har jeg heller aldri konstruert en høyttaler eller mikset en plate ;DYymir
Gjest
ALLE mixepulter har 1 stk. kontroller for PANORERING på hver inngang.Det er den som bestemmer hvor langt ut til venstre eller høyre for midten signalet på inngangen skal vere i lydbildet..Marcus skrev:
På samme måte som en lydkilde er plassert forskjellige steder fra høytaler og inn mot senter, kan lydkilden også plasseres fra høytaler og utover.Hvor langt ut er det akustikken i lytterommet og høytaler plassering som har størst innvirkning på sluttresultatet.
Kort avstand fra høytaler til sidevegg kan ødelegge evnen til å spille bredt.MINDRE avstand mellom høytalere kan derfor gi et bredere lydbilde.Anthony Gallo anbefaler 1/4 av rommets bredde (ca.) Dette er også min erfaringMed motfase i den ene kanalen kan du skyve instrumentet utfor den andre høyttalerens fysiske plassering. Lett bølgefysikk. Er ikke dette mikset inn vil du vanskelig få oppleve lyden noe særlig utfor høyttalernes fysiske plassering, uansett hvor fantastisk du har plassert dem.
Å hevde at refleksjoner ene og alene er med på å skape denne effekten er som å si at saus skal best nytes med snerk.Uutgatt60135
Gjest
Jeg mente selvfølgelig utenfor høyttalerne, ikke i mellom dem. Noen hevde stadig at det er mulig, men etter min logikk skal ikke det være mulig uten effekter. Og da snakker vi selvfølgelig ikke refeksjoner fra vegger.ymir skrev:Uutgatt60135
Gjest
Du er en av få som har skjønt det! Gratulererthor72 skrev:.
Hva som er unaturlig kan diskuteres. Egentlig er ikke noen lytteplasseringer unaturlig så lenge der er praktisk mulig. Kanskje ikke så dumt å sitte på en gullstol rett over/bak dirigenten.Vvredensgnag
Gjest
Jeg har vært i Finland, og der har jeg hørt disse.
Det går ikke langt tid nå før høyttalerdesign endelig blir sluppet fri av boksene den har levd i for lenge.
Art Dudley har også hørt dem.Vedlegg
Rake motsetningen til Beolab det der vg. Her snakker vi om kontrollert spredning. Dipoler i bassen og waveguide til mellomtone og diskant. Mindre refleksjoner fra rommet. Har også hørt de og syntes de låt fantastisk på noen områder, men stusset over sideplasseringen av bassene som virket å gi litt lite bass når de pekte fremover.Vvredensgnag
Gjest
Nja - leser du Stereophile vil du finne at både Dudley og Atkinson forutsetter at man bruker mye tid på å sette opp høyttalerne så de spiller med rommet, og utnytter rommets akustikk for best gjengivelse, ved hvordan refleksjonene styres. (Virker som designet åpner for suck-outs og boosts i større grad enn man er vant til.)orso skrev:
Det mente også mine finske verter var det klokeste.
Det fine her er at man nå ser at det er mulig å tenke helt nytt i det aller mest kritiske leddet, nemlig hvordan lydbølgene genereres og distribueres, i forhold til lytter.
Det opplagte var å sette lommelykter med lyd i hodet på lytter -- men det viser seg at dette var temmelig langt fra optimalt, i forhold til disse nye tankene som kommer.
Jeg liker meget godt prinsippet bak disse, om at man skal få til samklang med lytterommet uten tung prosessering av det opprinnelige signalet, ved digital korreksjon av dette.
(Dudley bruker over to sider på å beskrive hvor vanskelig det var å sette dem opp riktig - og det var fullstendig kritisk hvordan de stod i forhold til vegger og lytter.)Vedlegg
CCyber
Gjest
Hørte de hos Paul og han snurret litt Tracy Chapman, svært overbevisende. (Helsinki altså)Bra med høyttalere som spiller litt mer med rommet. Det er jo fint om man ikke ønsker/har muligheten til å jobbe med rommet. De låter sikkert bra. Svakheten med det designet er dog åpenbar. Derfor har mange av oss fortsatt "bokser".
There ain't no such thing as a free lunch.
Da sier jeg også nja. ;D Dipolene i bassen trigger mindre romnoder. De gir f.eks ikke stående bølger mellom tak og gulv. Men mulig denne sideplasseringen på Helsinki gir større avvik i bassen enn Revolution. Jeg merket da jeg lyttet til Helsinki at bassene måtte peke mer direkte mot lytteren for å få nok bass, men da ble diskantgjengivelsen for innesluttet. Mulig det hadde endret seg med plassering nærmere frontvegg (de sto langt utpå gulvet).vredensgnag skrev:
Siden jeg har Revolution, så kan jeg si at den endrer seg veldig lite i bassen sammenlignet med rundstrålende. Flytter man en kassehøyttaler 5 cm, så kan bassresponsen endre seg mye. Det skjer bare ikke med Gradient Revolution. De endrer seg først en del med lang eller kort avstand til frontveggen.
Når har jeg ikke lest manualen til Helsinki, men med Gradient Revolution som nok er veldig lik så får man betydelig mindre refleksjoner fra mellomtone og diskant. Kardioide løsningen gjør at over 200Hz så sprer høyttalerne hovedsakelig lyden fremover. Bakover sprer de så og si ingenting og til sidene er det kraftig begrenset i fohold til en høyttaler med tradisjonell spredning.
Gradient skriver følgende om Revolution i manualen:
Tanken til Gradient er at høyttalerne skal spille lite med rommet. Derfor regnes de som svært enkle å plassere. Det motsatte av hva Dudley påpeker. Paul (pmaudio) sier vel noe sånt som at har man hørt Gradient i en butikk eller på messe så har man hørt minst 80% av hvordan høyttaleren opptrer. Det er nok litt overdrevet, men beskriver tanken bak konstruksjonen. Men noe refleksjoner fra rommet er selvsagt ønskelig. Uansett vil jeg si Gradient er den rake motsetning til en høyttaler som sprer mye. Helt ulikt konsept. Den ene konstruksjonen er laget for spille med rommet ved bruk av refleksjoner og den andre skal frigjøre seg fra rommet ved mindre refleksjoner.
Men nå er du på riktig vei vg. ;D
Jeg vil først slå fast at jeg kan ikke svarer på dit spørsmål, men jeg er også nysgerrig efter en forklaring.Lyngen skrev:
Satte derfor HF ref no 19 nr 9 skara cathedral chores på, her er de yderste kvindlige sanger ca en meter uden for den venstre højtaler venstre side, sangerne er normal højde og står ca en lille meter bag højtaleren.
Jeg slukkede for den højre højtaler og intet ændrede sig i venstre side, situationen var den samme som med begge højtalere tændt.
Det tyder på der er tale om "mono information" lige som højde information nok også er det, da det er ligegyldigt om man sider ned eller står op, sangerne eller hvad det nu er man fokusere på vil være i samme højde i begge situationer.
At højde skulle være en slags mono information er også bekræftet i mit tidligere indlæg der indeholdte et citat fra
http://www.soundonsound.com/sos/1997_articles/feb97/stereomiking.html
[citat start] (despite hi-fi magazines' claims to the contrary, conventional stereo recording does not encode meaningful height information!). Amplitude differences between the two channels are created through the microphone's own polar patterns, making them more or less sensitive to sounds from various directions. The choice of polar pattern is the main tool we have for governing the nature of the recorded sound stage.
[citat slut]
Ses der på hvad der foregår i mellem højtalerne i det horisontale plan er situationen en anden her er det stereo infomation der bestemmer hvad der høres, som flere har været inde på kan instrumenternes placering styres af etsåkaldt pan pot.
Man kan selv lave et "primitivt pan pot" . Er der en sanger i midten af lydbilledet bør den sanger følge/rykke med når du bevæger dig væk fra center/midten. (det vil nok ikke være så udpræget hos dem der har misforstået hvad Hi-Fi og stereo går ud på og derfor benytter dipoler.)
Nu ved jeg ikke helt hvordan den nævnte optagelse med skara cathedral chores er lavet med det virker som om der er benyttet mere en to mikrofoner.
Man kan vil sige at det man hører på ydersiden af venstre højtaler er det der har været foran den venstre mikrofons venstre side.
Jeg har optagelser hvor jeg ved at der har været to mikrofoner, og hvor disse mikrofoner har peget direkte på de to udøvende musikere i henholdsvis venstre og højre side her er lydbilledet ikke nævneværdigt udover højtalerens placering, og ved gengivelsen står de udøvende lige bag ved højtaleren i en afstand af ca en lille meter.
Også mange gamle rockpladers perspektiv bliver inden for højtalernes placering, og højden af lydbilledet er lav, (sangeren sider ned).
Perspektivet på mange moderne multi nærmikrofon optagelser der er lavet i et studio går også udover højtalernes placering, det må være lavet elektronisk som Marcus beskriver det, det lyder næsten også altid utroværdigt.
Man kan spørge sig selv om ikke alle optagelser hvor perspektivet rækker ud over højtaleren placering er lavet som Marcus beskriver det.
Det er jeg næsten 100% sikker på ikke er tilfældet jeg har bl.a. en sampler CD fra Linkwitz Lab http://www.linkwitzlab.com/sound_picture_cd.htm, den skulle være optaget meget simpelt og være næsten uden nogen form for efter behandling, til optagelserne er bl.a. benyttet brille-mikrofon og kugle-mikrofon, her rækker perspektivet også udover højtalernes placering, både i musik eksemplerne, og i eksemplerne med dagligdags lyde.
Jeg har også flere koroptagelser hvor perspektivet rækker et godt stykke ud over højtalerens placering både i brede og højde hvorjeg er 100% sikker på at der ikke er benyttet de tricks som Marcus beskriver, jeg brugte kun skara cathedral chores fra HF ref 19 fordi der nok er flere forum deltager der har den liggende og måske så kan bidrage yderligere til diskussionen, men som sagt jeg ved faktisk ikke 100% om der er benyttet tricks på denne indspilning, der vist oprindeligt kommer fra opus 3.Yymir
Gjest
Har nettop hatt en lyttesession på 5 timer,50% bigband og 50& PinK Floyd.Det har vert STOR variasjon ang. bredde og høyde/dybde i innspillingene (dette gjelder også innspillinger lenge før Q-sound).Allt i fra kun mellom høytalere (187 cm) til hva innspilingen tillater hos meg = ca. total bredde 6-7m.UMULIG?.Åpen dør for enhver audiophile, NESTEN når som helt.Lyngen skrev:
Det hele går ut på høytaler plassering og demping av 1`st refleksjon.Jobber fremdeles med hvor mye 1`st refleksjon skal dempes for å REGULERE BREDDEN I LYDBILDET:Uutgatt60135
Gjest
Du snakker da om akustikken tror jeg og ikke punktet hvor man hører instrumenter fra.ymir skrev:Yymir
Gjest
Yes,både vokal,enkelt instrument og grupper av en besettning.Lyngen skrev:Uutgatt60135
Gjest
Jeg har i allefall aldri hørt noen forskjell på bredden ved demping av 1. refleksjon. Plassering påvirker slevsagt breddeperspektivet, men utenfor høyttalere er fortsatt noe jeg ikke skjønner. Aldri hørt det unansett høyttalerprinsipp, demping eller plassering. Min logikk brister også. Kan ikke skjønne annet enn at du har noe feil/unormal et eller annet sted.ymir skrev:
Ved ikke om du har læst mit forrige meget lange indlæg Lyngen eller om der var for meget Dansk, men jeg er i samme situation som ymir med hensyn til perspektiv, og jeg mener bestemt ikke der er noget galt tværtimod, virker det rigtigt og troværdigt i forhold til det afspillede, her fokusere jeg mest på kor og orgelmusik, fordi jeg mener at det er optaget ærligt og altid live i en kirke eller koncertsal.Lyngen skrev:
Også klassisk orkester musik virker rigtigt, men er ikke helt stort nok i forhold til virkeligheden.
Når perspektivet er lavet stort ved hjælp af elektronik så synes jeg næsten altid det virker forkert og kunstigt.
Så en form for Q sound eller ligene tror jeg bestemt ikke vi er ude i.
Tag eksempelvis Roger Waters Amused To Death jeg tror ikke den CD gengives på samme måde hos nogen overhovedet, jeg har hørt den mange steder og den lyder altid forskelligt med hensyn til de forskellige effekter, og nogen steder bevæger lyden sig dårligt udover højtalenes placering.
Med den CD har jeg oplevet at det er nok at flytte en lænestol, så har det ændret perspektivets infomation, eksempelvis på hundene inde hos naboen i starten af CD'en.
Så ustabilt er perspektivet slet ikke med naturligt indspillede CD'er.
Jeg har spillet uden første refleksions dæmpning og med, det gør ikke den store forskel på perspektivet, så her er jeg faktisk uenig med ymir i at det skulle have den helt store betydning, derimod er der nok ingen tvivl om at højtalerne bør trækkes væk fra sidevæggen.
Som sagt konkluderede jeg at der var tale om en slags mono information i mit forrige indlæg, og her kunne det jo være interesant om ymir kunne bekræfte dette ved at slukke fra den ene højtaler, og observere om alt information blive stående som før i den side hvor der er lyd.Jeg opplever vel heller ikke de største endringene i bredde ved demping diffusjon av førsterefleksjon, hos meg er det lite endring på det meste(pga spredningsmønster) hos andre er det heller lit mer stillhet og sortere bakgrunn.
Hvor ting skjer i bredden er jo alt fra en kladd i midten til langt utenfor høyttalerne, selvsagt bestemt av innspillingene, men denne tredje dimensjon er det ingen som har forklaring på???
- Ble medlem
- 07.11.2005
- Innlegg
- 1.690
- Antall liker
- 8
Q-sound er vel en manipulasjon av tid og fase, noe som betyr at plassering av høyttalere og lytteposisjon vil påvirke den hørbare effekten. Av samme grunn vil det være forskjeller om dette gjengis av feks et 3-veis system eller en panelhøytaler.thor72 skrev:Yymir
Gjest
hei
Nå en annmelder skriver "veggene (flertall) forsvant".Tull og vas fra ende til annen?Når same annmelder skriver positivt om akkurat "mitt" produkt er det bare fryd og gammen.
Når det gjelder bredden hos meg er den f.eks. ikke eksisterende på de fleste innspillinger,med unntak av akustikken i opptaksrommet.
Venstre høytaler spiller "fritt",d.v.s. uten støtte fra sidevegg=4.5m.
Høyre høytaler står 82 cm fra sidevegg.Hjørnet her er dempet med rockwool akustikkplater gulv/tak 2.2m.Første refleksjon blir FORTIDEN dempet med Glava akustisk takhimmling.
Uten demping kommer lyden forran høytaler langs veggen nesten fremm til lyttesposisjon.Når avstand mellom vegg og absorbent økes gradvis,forsvinner lyden bakover,og da er opptimal avstand mellom absorbent og vegg når lyden er litt bak høytaler og ut til siden,(de tyngste strykerne og messingblåserne i orkesteret.
Men for å oppnå stor bredde/høyde/dybde er avstand til bakvegg den viktigeste faktor,og her er det for min del snakk om et slingringsmonn på 1-2cm før lydbilde faller sammen.
Min metode for å finne "korekt plassering" er å begynne å gå mot veggen som høytaler skal plasseres mot med en jevn og krafitg "AAAAA" lyd.Du vil da treffe 2 pungt hvor lyden forandrer seg markant.Mellom disse pungt en plass er "opptimal"plassering.
En mini monitor må da nødvendig vis stå nærmere bakvegg enn en "full range" høytaler.
Beste rock innspilling for meg er Peter Tosch "Downpressor man".Her stå de som korer ca. 1.9m til side for høytaler,og ca. 1.3 m opp fra gulv (MED 2stk subb i drift,noe jeg ikke har nå) med like stor tilstedeværelse som Peter selv.
Har ikke så mange test CD`er men High Fidelity sin første (den eneste jeg har) er det flere kutt med god bredde.
Kan annmeldere få til å spille bredt så kan jeg også få det til må vel vere innstillingen,istedet for å grine og si att jeg IKKE FÅR DET TIL.
Det må da også sies at det har vert mang år med høytaler flytting.
Har nå også prøved GamuT sin kalkulator for høytaler plassering og den lover godt.Men da må jeg ha lengre kabler og høytaler som spiller bedre i bassområdet.Yymir
Gjest
Ja,jeg har lyd utenfor høytaler da også,om enn svært diffust.Kan ikke lengre "se" eksakt hvor vokalistene står og hvor mange.thor72 skrev:
OBS.VENSTRE HØYTALER HAR SIN FØRSTE REFLEKSJON OGSÅ PÅ HØYRE VEGG ,og omventUutgatt60135
Gjest
Dette med at vegger "forsvinner" er noe de fleste opplever, men det er bare subjektivt. Opptak av orkester og kor virker alltid mer eller mindre lengre unna enn de egentlig er (fra mikrofonene), derfor får man følelsen av at de spiller et godt stykke unna. Hvis vi tar en rett linje fra sweetspot via høyttalerelementene så kan det jo bli veldig bredt subjektivt sett i dybden og man har følelsen av av at man sitter i et større rom enn man egentlig gjør. Men hvis du tenker mer objektivt så vil du nok merke at lydkildene ikke kommer fra posisjoner utenfor høyttalere, men at de ytterste kommer rett fra elementene. Det bredeste perspektivet man får er faktisk monoinnspillinger hvor lydene er rattet til hver sin side.ymir skrev:
Det hadde vært interessant å vite hvorfor opptak synes lengre unna enn virkeligheten. Jeg vet ikke. Dette er også en av hovedgrunnene til at noen tror at korrekte high-end anlegg er for detaljerte, for god pinpoiting og litt for lyse. I tillegg til at den naturlige fylden og kroppen på tonen ikke så lett blir beholdt i opptak.
Skjønte ikke helt dette?ayaboh skrev:
Har god erfaring med både Magnepan og Martin Logan elektrostater når det gjelder bredde og plassering i lydbildet. Lurer bare på om du mener at paneler ikke kan gjengi det som ligger på cd'en?Uutgatt60135
Gjest
Du tenker tydeligvis på enkelte innspillinger som jeg ikke kjenner, så da blir det vanskelig å kommentere. Jeg forholder meg til vanlige plater. Dansk går fint - må bare lese saktere.thor72 skrev:
Skjønner ikke dette helt heller jeg?Lyngen skrev:
Blir det sånn at hvis vi tenker enda mer objektivt på det, så er det egentlig ikke noe plassering av lyder mellom høyttalerne heller? Lyden kommer jo fra elementene på høyttaleren og ikke fra et usynlig punkt mellom de?
Alt er jo bare juks og bedrag, men vi hører da vitterlig at instrumentene er plassert utover i lydbildet? Dette gjelder også utenfor høyttalerne, dersom man har jobbet med plassering og vinkling. Det er ikke noe problem å høre forskjell på hvor det er mikset slik at lyden kommer rett fra høyttalerne eller godt utenfor.
Spør bare fordi jeg ikke ønsker å føle meg lurt når jeg hører lyder utenfor høyttalerne. Har jobbet lenge med å få til dette, og store orkestere spiller godt utenfor veggene hjemme hos meg.
Tak ymir, men det er tydeligvis ikke det samme jeg oplever og bedømt udfra dit forrige indlæg lyder det hele nærmest som akustisk kaos, med underlige fasedrej, eller også er det brede perspektiv lavet elektronisk på den CD du prøvede med.ymir skrev:
Det er klart for at opnår et rimeligt resultat perspektiv-mæssigt skal højtalerne naturligvis sættes nogenlunde symetrisk op i rummet og så vidt det er muligt have samme akustiske betingelser, at have en fra 4-5 m til sidevæg på den ene højtaler og 83 cm på den anden mener jeg ikke kan give resultater der kan regnes med.
Min foreløbige konklusion er at at et anlægs evne til at gengive højde (vertikal information) som hovedsageligt er mono information bestemt af mikrofonens polar pattern, også gælder i det horisontale plan på ydersiden af højtalerne, hvor "pan pot effekt" ikke spille nogen rolle, En betingelse er at optagelsen ikke er tilført stor mængder af fasedrej som eksempelvis ved q-sound.Llarkus
Gjest
Disse "illusjonene" blir skapt i hjernen vår. En kan godt sammenligne det som skjer med optiske illusjoner som f.eks denne.EHED skrev:Vedlegg
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…