- Ble medlem
- 08.02.2008
- Innlegg
- 3.908
- Antall liker
- 13.508
Gratulerer med gårdsdagen Grumpy!
GrumpyPhile
- Trådstarter Grumpy
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
KULTURELL ESKAPISME - fra Kiel til kro og kummel
Vi fløyt utrolig nok hele veien til Norweger kai i Kiel. Vi var ikke alene kan du si og hele båten rodde... RO-RO-RO
Årets fortropp tok en forsøksferie som startet på klassisk vis: bilen ble trillet av i Kiel, GPS-en fikk dansk dialekt, og vi satte kursen mot Sønderjylland – der landskapet er flatt, husene lave, og historien ligger tett som brostein i veien.
Men aller først lunsjet vi innom Rendsburg, en liten tysk by som fort ble litt kjedelig foruten Königstraße.
Neste stopp var Slotsgaden 42 i Møgeltønder, en adresse som nesten høres ut som den burde komme med egen hoffmarskalk. Slotsgaden er en av Danmarks vakreste landsbygater, med brostein, gamle lindetrær og velholdte hus som får selv en litt støvete bilferie til å føles som en kongelig prosesjon. I enden ligger Schackenborg Slot, opprinnelig knyttet til middelalderens Møgeltønderhus, før feltherren Hans Schack bygde opp slottet på 1600-tallet. Vi bodde standsmessig ved Schackenborg Slotskro, hvor man fort kan få følelsen av at både frokosten og serviettene har aner tilbake til eneveldet.
Nabobyen Tønder bød på sin egen blanding av kos, handel og historie. Dette er en by med gamle hus, sønderjysk sjel og en dramatisk fortid. Under første verdenskrig lå området under Tyskland, og Tønder hadde faktisk en tysk Zeppelin-base. Med andre ord: her har det ikke bare vært blondegardiner og kaffekopper, men også luftskip, uniformer og storpolitikk over hustakene.
Her begynte også Hans J. Wegner sin snekkerlære som 14-åring hos mester H.F. Stahlberg i 1928. Wegner Museum finner du i Sønderlandevej 11 A, 6270 Tønder
Deretter gikk ferden videre til Esbjerg, en by som ble til fordi Danmark etter nederlaget i 1864 trengte en ny vestvendt havn. Det ble Esbjerg – praktisk, vindfull og med et havnepreg som sier: «Her jobbes det, men vi har også tid til lunsj.» Og lunsj ble det. Men det egentlige høydepunktet var besøket hos Den Sorte Sirkel i Jyllandsgade 14, en platebutikk plassert i samme miljø som Esbjerg Bryghus og plateselskapet 10 Fingers. Her møttes tre av livets nødvendigheter under samme tak: vinyl, øl og god smak. Det er vanskelig å tenke seg en mer effektiv måte å teste selvkontroll på.
(illu.)
Neste stopp var Hjerting Badehotel utenfor Esbjerg. Hotellet har tatt imot badegjester siden 1914, og ligger med utsikt mot hav, himmel og den typen ro som gjør at skuldrene plutselig husker hva de egentlig er til for. Hjerting var tidligere et populært feriested, særlig for dansker som ville ha frisk luft, strandliv og et avbrekk fra hverdagen. Vi kan bekrefte at konseptet fortsatt virker. Badehotellivet er i grunnen ganske enkelt: se på havet, spise godt, puste dypt – og late som om man alltid har hatt tid til dette.
Siste stopp var Nørre Vosborg Hotel & Gastronomi ved Vemb, en historisk vestjysk herregård med røtter mange hundre år tilbake. Her har både adel, kulturhistorie og H.C. Andersen satt sine spor. Andersen bodde faktisk på herregården i juli 1859, og stedet har den typen atmosfære som får knirkende gulv til å høres litterære ut.
Men Nørre Vosborg har også en ekstra gjest på menyen: «Den hvide dame». Det skal nemlig spøke her. Det er jo praktisk – man slipper å lure på om det var vinden, gamle bjelker eller bare en hvitkledd dame fra fortiden som ruslet forbi rommet etter stengetid. Uansett sov vi godt, men kanskje med ett øye litt mer åpent enn vanlig.
Alt i alt ble det en ferie med bil, brostein, badehotell, brygghus, vinyl og et mulig gjenferd. Danmark viste seg fra sin beste side: vakkert, vennlig, historisk – og med akkurat passe mye spøkelse til at historien sitter litt bedre.
Hilsen Krokko & Dillen Grømpen.Vedlegg
Deilige bilder ! Takk for at du deler.
Takk for reisen
gismo
Det ble mimring for en ex-dansk turistsjef- tusen takk for turen!
Schackenborg slottskro
Takk for all ros. Dere er jo alle selv noen mestere i reiseskildringer og annet, men BTW; når jeg først har den avdanka turistsjefen på den romantiske gourmetgaffelen, så skal jeg røpe vår hemligholdte perle som jeg så gjerne deler. Kanskje er det VIMs hemmelige perle og skjulte skatt også?
Den bør imidlertid oppleves minst én gang i livet. Her finnes kanskje DKs best bevarte, kuraterte og største vinsamlinger og det aller beste franske kjøkkenet. Er du heldig som vi har vært ved noen anledninger, så får du bli med selveste Per Dupont ned i vinkjelleren under den gamle vannmølla. Når han tenner et halvt dusin gulvstående kandelabre, så blir man helt målløs. Jeg holdte på å besvime første gang var nedom (på slutten av 90-tallet) og var i ferd med å snuble baklengs over en stabel flasker i 100-tusenkronersklassen + det som var igjen av de 12 kasser med dengang førstevinen til Dominio de Pingus (Peter Sisseck i Ribera del Duero) etter at vinen fikk 100 poeng i de største vinmagasinene. -Dengang var ikke kursen så ille som nå, så det hadde nok gått bra.
STEDET ER: Hotell og Restaurant Knapp i Åbenraa.
Det er vanskelig å få plass rundt matbordet og enda vanskeligere å få ett av de 6 rommene som den gamle skysstasjonen fra1700-tallet rommer. De to-tre siste årene har vi ikke klart å få plass. Når H.M. Dronning Margrethe ringer Per og vil stikke innom, da nytter det ikke å slå i bordet med Grømpen fra Øvre Groruddalen og kreve sin plass.
Skulle du noen gang i fremtiden være i strøket, så ta med kona - hen, eller han or whatever. you like. Bo og spis på Restaurant Knapp. Det er ingen andre steder i DK, eller WW som gir deg akkurat denne opplevelsen. Dette er håndverk med SUKSESSGARANTI.
Det var ukjent for meg. Har knapt vært i Danmark siden jeg sluttet i 2016 etter 25 år i dansk turisme, så det er visst på tide. Da starter neste års reise helt klart med ditt gode tips!
- Ble medlem
- 23.04.2003
- Innlegg
- 8.076
- Antall liker
- 15.608
Takk for et vidunderlig smakfullt reisebrev Grumpy
Jeg ble både sulten, reiselysten og lengselsfull i kropp og sjel.
Danmark er deilig, men glem ei heller ditt eget hjemland, eksempelvis Dalen i Telemark
Man har nylig kommet hjem fra jobbreise der oppe. Kjøkkenet på hotellet har et og annet å friste med, og naturen innbyr til ro og kontemplasjon. Nedstigningen fra åssidene med 12% helningsgrad kan fort bli spennende om de gir på litt med kjerra
Du kan virkelig ta gode bilder
Collagene dine er en fryd å ta inn. Wow.
Du har så rett, så rett @Bulter .
Både Ærø og Samsø er begge verdt å besøke. Vi har være flest ganger på Samsø, men Ærø er nok mer rik på variasjon av opplevelser med både trange og delvis bilfrie smågateopplevelser og øyliv med vind og saltvann i luggen.
Dere (Bulta & Bulter) er jo nærmest profesjonelle worldwide omreisende og kunne ha stått for halve Tripadvisor - så del gjerne etpar gode Ærø-tips i hulter og Bulter
. 
Takk skal du ha @Powerpoint . Det finnes ikke vakrere og bedre ferieland enn hjemlandet. La det ikke være tvil
.
Dalen er jo en obligatorisk MÅ-opplevelse. For min del fremstår Dalen som litt tung og trykkende. Vi trengte rett og slett noe annet denne gangen. Nydelige bilder BTW!
Kjenner godt til 12% skeive Telemarksbakker. Favorittsvogern var i en periode bestyrer på Hallbjønnsekken. -Han var så nervøs utenfor sesong at han lå med skarpladd 7,62 og stengte sjappa så fort han hørte de svartkledde motorsykkelgjengene på bekmørke høstkvelder. Han passet nok bedre som bygutt.
12% bakker er brattere enn man skulle tro.Sist redigert:
Takk skal du ha min gode venn. -Det har seg nok at jeg har mange timer bak meg i skilderhus.Flotte skildringer, Grumpy! Unner dere begge alt det beste.
12% er fine klattre bakker på sykkelTakk skal du ha @Powerpoint . Det finnes ikke vakrere og bedre ferieland enn hjemlandet. La det ikke være tvil.
Dalen er jo en obligatorisk MÅ-opplevelse. For min del fremstår Dalen som litt tung og trykkende. Vi trengte rett og slett noe annet denne gangen. Nydelige bilder BTW!
Kjenner godt til 12% skeive Telemarksbakker. Favorittsvogern var i en periode bestyrer på Hallbjønnsekken. -Han var så nervøs utenfor sesong at han lå med skarpladd 7,62 og stengte sjappa så fort han hørte de svartkledde motorsykkelgjengene på bekmørke høstkvelder. Han passet nok bedre som bygutt.
12% bakker er brattere enn man skulle tro. opp fra Årungen Sundbyveien mot Vinterbru er det partier på over 20% da detter man neste bakover på sykkelen
Kos dere videre i sommer med høy %Sist redigert:
På dønningene av minnene etter prøveturen til Danmark er ENTUSIASMEN der-og-da, den mestvinnende godfølelsen som finnes:
På samtlige spisesteder i Danmark med en viss respekt for både mat, borddekking og menneskeheten, fikk vi servert kniver fra Lou Laguiole.
Disse knivene var ikke bare skarpe. De var vakre, elegante og perfekt balanserte. De skar gjennom kjøttet på en måte som fikk meg til å føle meg som en dansk Michelin-inspektør på hemmelig oppdrag.
Under feriens siste middag hadde vinpakken for lengst forlatt det faglige nivået og var langt på vei i en kraftig oppadgående kurve. Et sted mellom «denne vinen har faktisk et hint av sollllebær» og «jeg tror jeg kunne startet importfirma», tok jeg opp mobilen og gikk rett inn på nettet og søkte.
Fant Laguiole-knivene.
Valgte treslag.
Eller rettere sagt: Jeg forsøkte å velge treslag.
Valnøtt var flott. Oliven var også flott. Og enda bedre i Pakkatre, eller? Men, er det praktisk med treskaft i oppvaskmaskinen? Kanskje skulle vi ha hatt noen hverdagskniver? Wooops der var det en 24-pack i helstål på tilbud. Oi, i sort baklitt også. Alt var faktisk så flott at vinpakken foreslo en diplomatisk løsning:
– Ta nå for faen alt!
Jeg trykket på kjøpsknappen.
Trodde jeg.
Så trykket jeg en gang til, bare for å være sikker.
I dag kom DHL.
Budet sto utenfor med en eske på størrelse med en mindre dansk sommerhytte. Den var både stor, tung og hadde en egen gravitasjon. Budet så på meg på den måten DHL-bud ser på mennesker som åpenbart har handlet under påvirkning av entusiasme.
Jeg åpnet esken.
Da begynte hukommelsen langsomt å vende tilbake. Jeg hadde ikke klart å bestemme meg for det ene eller det andre treslaget.
Så jeg hadde bestilt ALT!!!! - sånn omtrent til 24, eller 48 pers. av hver.
Og dobbelttrykket kjøpsknappen.
Nå sitter jeg altså med X antall kniver, gafler, smørkniver, skjeer og teskjeer i både lovlige og fredede treslag, men bare én Kamado Sumo kjøttgaffel - heldigvis.
Vi er tre personer i husstanden. Det betyr at vi nå har nok eksklusive biffkniver til å åpne restaurant, arrangere bryllup eller forsyne en middels stor dansk kommune med pent bestikk.
Læringa må bli: Bestill aldri vinpakke!
Sist redigert:
^Fantastisk
Virkelig flotte kniver og bestikk da. Dessuten kan dere skryte av å ha Norges største private samling
Akkurat det følte jeg var et veldig godt poeng Sound, som forsvarer både reisa og hele drittenVirkelig flotte kniver og bestikk da. Dessuten kan dere skryte av å ha Norges største private samling
Full sjømann!
Trolig en smule utilregnlig i gjerningsøyeblikketFull sjømann!
. Kanskje noen kjenner seg igjen?
Hjelper ikke Karmiss - klarer uansett ikke å bestemme meg for hvilken tresort jeg skal returnereLikte de i oliventre, men er heldigvis kun på første glass i min lokale vinpakke
Får håpe du kjøpte i Norge og har åpent kjøp
. Kjør oliventre du. Men, ikke vent forlenge med å bestille.
Definitivt! Gjort noen spontane kjøp i påvirket tilstandTrolig en smule utilregnlig i gjerningsøyeblikket. Kanskje noen kjenner seg igjen?
Heldigvis ingen jeg har angret altfor mye
- Ble medlem
- 07.06.2004
- Innlegg
- 3.823
- Antall liker
- 4.743
Fantastisk . Minner meg om da fruen og jeg feiret bryllupsdag i Wien på en svært ekslusiv restaurant og fruen, som vanligvis er meget nøktern, i ren eufori over et svært godt glass cognac, spontant bestilte en hel flaske til å ta med hjem!
Vi har forøvrig Laguiole bestikk i oliven (ikke kjøpt i fylla), svært fornøyd med det. Meget ekslusiv finish og enkelt å vaske opp for hånd. Anbefales!
- Ble medlem
- 29.10.2016
- Innlegg
- 11.759
- Antall liker
- 31.821
- Sted
- Hjortshøj, Danmark.
- Torget vurderinger
- 2
Nope.....
Regner med at dette ikke er en uopprettelig tabbe? Behold de i oliven.
Jamen, er ikke det en deilig følelse @BigSwifty , som overskygger alt annet i smaksøyeblikket som får oss til å "overhandle" i denne euforien av velbehag.
-Man kan ikke holde på slik hver dag, men etpar ganger i livet er helt innafor.
Din historie minner meg om resten av halvannenliteren '72 Bas-Arnagnacen fra baren i Hindesgavl Slot som bare måtte bli med hjem til Norge. Sannsynligvis lagt i fra et godt kjøp, men dritgod og har allikevel ikke angret et sekund
Sist redigert:
Det hadde blitt mye billigere om du kunne ha sagt det litt før T.
-Ergo; medskyldig! 🫵
Vi er vel en hel gjeng med dårlig innflytelse på hverandres budsjettansvarlighet, er vi ikke? DHL er på vei med snaue 15kg rustfritt stål til grillen min, og jeg insisterer på skylddeling med OVK-formannen for akkurat det.
Dårlig selskap, men hyggelig.
Kagami ENA
another Stairway to Heaven
Jeg har over lang tid vært av den oppfatning at optiske pickuper er veien å gå både nå og i fremtiden - om man jakter det største potensiale for godlyd. Det står jeg fortsatt ved. Det er ingenting annet i denne sammenhengen som kan gi tilsvarende hurtig avlesing og respons. Avlesing ved hjelp av lys er totalt overlegent tradisjonelle pickup-teknologier.
- Unntaket oppstår når det dukker opp pickuper som er tonalt bulls eye og innertier.
Kagami ENA er en pickup som på papiret bygger på velkjent Moving Coil-teknologi, men som i praksis oppleves som noe langt mer spesielt. Her er det ikke ett enkelt revolusjonerende konstruksjonsgrep som gjør utslaget, men en usedvanlig gjennomført kombinasjon av magnetkrets, spoler, nålefane, hus og mekanisk avstemming.
Kagami-pickupene er utviklet på initiativ fra japaneren Shigeru Yamaoka, en svært dedikert platesamler og analogentusiast. Kagami er derfor ikke en tradisjonell pickupfabrikk, men et personlig utviklingsprosjekt basert på Yamaokas egne lydidealer. Han ønsket en pickup med tonal riktighet, naturlige stemmer og en mer følelsesmessig engasjerende gjengivelse enn han opplevde fra eksisterende high-end-pickuper.
Motoren består av en lavohmig cross-core-generator, plassert i et kraftig og konsentrert magnetfelt fra en samarium-kobolt-ringmagnet (SmCo) mellom to åk av høyrent jern. Dette gir pickupen en innvendig motstand på bare 2,5 ohm og en utgangsspenning på 0,32 mV. Resultatet er en lett og hurtig bevegelig spoleenhet med imponerende dynamisk respons, presisjon og evne til å hente ut de minste nyansene fra rilla.
Det mest interessante ved ENA er likevel den spesialutviklede, hule aluminiumsnålefanen. I stedet for å velge bor og maksimal stivhet har Kagami arbeidet målrettet med aluminiumets masse, resonanser og interne demping. Materialet er bearbeidet og lettet innvendig for å oppnå en helt bestemt tonal avstemming. Nålefanen og den lange Line Contact-diamanten leveres av Ogura etter Kagamis spesifikasjoner.
Dette høres, kan man trygt si.
Kagami ENA låter hverken kjølig, klinisk eller overanalytisk. Den kombinerer hurtighet og oppløsning med fylde, organiske klangfarger og en sjelden naturlighet. Stemmer får kropp og nærvær, strengeinstrumenter beholder både tekstur og varme, mens cymbaler og overtoner gjengis med luft og finesse uten antydning til hardhet.
Det er også noe usedvanlig helhetlig over presentasjonen. ENA trekker ikke oppmerksomheten mot enkelte detaljer, selv om detaljnivået er ekstremt høyt. I stedet bindes musikken sammen til et troverdig og levende hele. Rytmikk, dynamiske kontraster og rominformasjon faller naturlig på plass, uten at pickupen virker som om den forsøker å imponere.
Lydbildet er stort, dypt og presist definert. Instrumentene får korrekt størrelse og tydelig plassering, samtidig som rommet rundt dem oppleves åpent og sammenhengende. Bassen er stram og artikulert, men også rik på tone og struktur. Mellomtonen er kanskje pickupens største styrke: åpen, kroppslig og bemerkelsesverdig fri for mekanisk karakter.
Kagami ENA har åpenbart hentet inspirasjon fra den legendariske Lyra Olympos, både konstruksjonsmessig og lydmessig. Sammenligningen er ikke urimelig. ENA skal visstnok komme forbløffende nær Olympos i evnen til å kombinere ekstrem oppløsning med tonal skjønnhet, flyt og følelsesmessig nærvær.
Den låter rett og slett vanvittig bra.
Dette er ikke en pickup for dem som ønsker spektakulær diskant, overdrevet bass eller en kunstig fremheving av detaljer. Kagami ENA handler i stedet om balanse, klang, musikalitet og troverdighet. Den avslører mye, men gjør det uten å dissekere musikken. Den er raffinert, dynamisk og svært presis, men samtidig levende og menneskelig.
Kagami ENA fremstår derfor som langt mer enn en eksotisk japansk konstruksjon laget i små serier (p.t. 5 pr. måned). Den er et helstøpt analogt instrument, hvor motor, oppheng, nålefane og hus er avstemt mot ett tydelig lydideal.
Et lydideal som bringer den faretruende nær noen av historiens aller beste pickuper.
Kagami ENA er kanskje ikke selve himmelen – men dette kan meget vel være den nye trappa opp.
Jeg vet ikke om jeg skal takke AnalogLAB for lånet, eller...
Det blir vanskelig å levere denne tilbake. Kan tenkes at dette blir sommerens store synd!
Men kjøp nå bare en denne gangen
Grattis du är såld -
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…