Jeg synes ofte disse 'uangripelig vitenskapelige' sammenligningene alltid lander på formatenes begrensninger alene. Det er informativt, men ikke uttømmende. De fleste innspillinger er så fulle av merkverdigheter og artifakter at det i seg selv langt på vei overgår og i stor grad maskerer begrensninger i formatet. Det samme gjelder avspillingsutstyret, les rom og høyttalere. 0,5% THD på en høyttaler er temmelig imponerende. Frekvensresponsen på en velkonstruert pickup er gjerne betydelig bedre enn en høyttaler på aksen, for ikke å snakke om alt som skjer med spredningskarakteristikk og rominteraksjon.
Men til slutt står vi med en historie om innspillingsestetikk. CD, eller digitale medier i det store og hele sammenfaller på tidslinja med loudness wars. Der ligger nok mesteparten av forklaringen.