HFS nowadays.
Spør om frontdeksler, få råd om barneoppdragelse, barnebarnoppdragelse, bur og ikke minst parterapi for de som ikke har kuk som i Odalen.
mvh
Forstår at dette er en smule frustrerende.
Mye økseskaft i responsen her på HFS.
Alt tyder på at du heller skulle tatt dette på et annet forum. Mest sannsynleg vil du få mer kompetente svar på ForumKvinneguiden.no
Lykke til !
Et tips om høyttalere er utsatt for en del sollys. Lurt med trekk som du skriver for å spare elementene. Men sorte trekk blekes utrolig lett i sollys. En lysere farge varer lenger uten bleking.
Jeg ville gått for en diskret rektangulær variant med noen få mm avstand ut til kantene på kabinettet og ned til refleksporten. Ad logo er jeg usikker på om jeg ville valgt Seas eller Acuity, men jeg synes et rektangulært, lite skilt i «gull» med gravert sort skrift hadde blitt elegant. Blått på hvitt blir veldig båt.
Ad logo er jeg usikker på om jeg ville valgt Seas eller Acuity, men jeg synes et rektangulært, lite skilt i «gull» med gravert sort skrift hadde blitt elegant. Blått på hvitt blir veldig båt.
Med YouTube kan du se populære videoer, kose deg med favorittmusikken din og laste opp ditt eget innhold – og dele det med familie, venner og resten av verden.
Morsomt med frontstoffdrodlerier. Jeg hadde dekket til bassporten også. Barn i "-Se! Jeg kan gå!"-alderen er veldig glade i å putte greier i hull. Senere gir det seg i noen år men så blir de 14.
Morsomt med frontstoffdrodlerier. Jeg hadde dekket til bassporten også. Barn i "-Se! Jeg kan gå!"-alderen er veldig glade i å putte greier i hull. Senere gir det seg i noen år men så blir de 14.
Jeg kjøpte noen stativhøyttalere en gang , hvor den ene hadde en skrangelyd når man flyttet på den. Svaret var en liten bil som hadde blitt stappet inn gjennom bassporten.
Tenker tanker.
Med en liten kar, som har kommet i familien, som snart lærer seg å gå, som vil komme på besøk, så trengs det litt beskyttelse. Trur eg.
Tru kan flytte fjell, men det skal ikke mer til enn en finger så velter liten tue en bunke penger som må brukes på elementer.
Så derfor. Og for å beskytte mot sol og sånn.
Jeg tenker derfor på noen deksler som skal lages. De trenger ikke være type frontstoff og lydmessig transparente, de skal ikke brukes når musikken spiller uansett.
De første tankene:
Litt søtt med form som ligner litt på C1 som ble borte
Den formen kan også bygges sånn at det er en liten "leppe" de henger i over kanten som gjør at heft ikke må være så heftig
Heft er tenkt å være noen magneter på dekslene som gjør at de henger på skruehodene til elementene
Kan det 3D-printes?
Kan det lages av lettvekts treverk? Balsa, bygget man ikke modellfly av sånt?
Veldig gjerne bidrag til hvordan dette kan løses og tenkes videre på. Tenking er godt for oss, ikke bare tunge knebøy som utsetter demens.
Jeg kjøpte noen stativhøyttalere en gang , hvor den ene hadde en skrangelyd når man flyttet på den. Svaret var en liten bil som hadde blitt stappet inn gjennom bassporten.
Faren til en kompis lot barnebarnet på 3 sitte alene i hans Mercedes mens han var en kjapp tur på matbutikken.
Han kom ut igjen, pjokken var smørblid og de kjørte hjem.
Morgenen etter var det litt kjølig så han satte på varmluft på vifta. Det skranglet og raklet noe vederstyggelig!
Det viste seg at guttungen hadde puttet 4-5 kulepenner i luftslusene på dashbordet.
Dashbord og torpedovegg måtte nærmest demonteres. Ble et betydelig beløp på et verksted.
Hadde vært billigere å ta med gutten inn på butikken
Det sies at match er viktig, så bare sånn i tilfelle det kan betyr noe.
Om det er bedre match med Cayin etter Aucity kom inn kan sikkert diskuteres, men at jobben har blitt lettere er det ikke tvil om.
Praktisk med bakside som kan skrus av, og ikke minst så er det veldig stilig! Må ha dem litt fra veggen så det er plass å gå bak og titte i ny og ne.
Terminalene både kler å bli plugget av InAkustik og det passer veldig fint med den svarte platen og logo til Overn Design.
Mens jeg nå først er der bak og roter, så kan det vises frem at også fra siden der dette firkantete kasser. Ikke så spesielle i formen som de som før her var, men jeg liker de nye svært så godt. Det kan skimtes det spillet som er i neutral concrete, digger finishen!
Vakkert oppsett! Og som vanlig er du flink til å beskrive det hele for oss andre Og gøy vi sitter med bygg fra samme kunstneren, han er utrolig dyktig!
Go lørdag, som føles som søndag. Fint med en dag lengre helg.
Litt opphenting av gamle ord for å gi ny løypemelding.
(som vanlig småbilder i innlegget, som er klikkbare for å se større utgaver av. Sparer plass)
Acuity har veldig til dynamikk. Det er uvant at ting i lydbildet bare plutselig er der! Det er ikke noe hverken høyttalerelement eller rørforsterker som må ta sats for å levere.
Acuity har noen egenskaper som er det jeg samler inntrykk av nå. De er mer uforutsigbare enn C1. De har en flytende eller kamelonsk oppførsel. De kan være både veldig fyldige i stemmer og mer rett frem, veldig avhengig av innspillingene. Jeg liker diskanten veldig godt. Det funker også litt nedover, men jeg synes de kan blir litt for tøffe dersom de er vinklet rett på lytteposisjon. Bassen er ok, men ikke til å levere med helt alene, uten sub. For meg.
De krever litt tid for å blir vant til hvor voldsomt det kan være og hvor høyt de faktisk kan spille. Dette har vært det mest tidskrevende i bli vant perioden. Fortsatt det som krever mer tid. Det begynner å sige inn en vane å ha det sånn, lydmessig i anlegget mitt. Jeg begynner å ta mer sjanser til å spille høyt, og de leverer!
Skal se jeg tør å konkludere med noe om en stund, og samtidig kjenne litt mer på om jeg savner C1.
mvh
Løypemelding Volum
Det er ikke bare litt merkbart de seks syv dB i følsomhet som skiller C1 og Acuity.
I praksis så er det (opplevd) like høyt kl 9 på volumknotten som det var med C1 kl 12, halv ett. Og det kryper raskere oppover.
Sånn at fra kl 9 til kl 10 med Acuity er et større sprang enn fra kl 11 til kl 12 med C1.
Natrulig, helt sikkert, men må vennes til "ny" stilling på forsterkeren for trivselsvolum, kjenner jeg.
Det er også uvant å ha plenty med krefter og at det ikke stopper seg selv fra å bli for høyt, nå kan jeg dra på til nivået det sikkert ikke er lurt å spille så lenge på.
Det er noe med forskjellen i nivå også inni låter. De låtene som har en utvikling i lydnivå gjennom låten oppleves som at det vises frem i større grad med Acuity.
Tror jeg skrev noe ala "turtallet oppe og det er bare å slippe ut clutchen" om klasse A Accu'en til @Atlerovik. Sånn føles det.
Det spiller så bra på lavere lydnivå, at det er også noe av tilvenningen. Trenger ikke spille høyt for å få med med det fine i musikken. Hva spilles inn?
At gubben som lytter skal spilles inn er jeg ikke usikker på. Han trenger tilvenning. Har ikke har så mye variasjon i utstyr, så jeg er ganske uerfaren tross alder.
Men jeg prøver å legge sammen to og to, fire og fire og seks syv. Mester @inselwind driver med mye greier, og jeg lurer litt på om ikke Acuity fremdels er litt jomfruelige og må kjøres inn litt til. Om de trenger hundrevis av timer for å låte som de skal, vet jeg ikke. Men jeg synes å oppleve noe som ligner på at de løsner, åpnes og ekspanderer i gjengivelsen. Sammen med at de låter både fyldigere og detaljert på samme tid.
Trenger ikke noe fast på dette. Bare tenker litt. Og deler tankene. Lyden av Acuity
Det føles litt tidlig å si for mye om dett, men jeg kan dele litt om hva jeg mener å oppfatte enn så lenge.
Det er ofret bass. Hofmann's Iron Law gjelder fortsatt.
Null stress hos meg som bruker denne lille knyttneven fra Kef uansett. Det som Acuity spiller av bass er dessuten som det meste annet de gjør, med mye fylde og samtidig detaljer.
Jeg trives, så langt, med en toe-in som krysser 1-1,5 meter bak hodet, eller noe sånn. Har ikke målt, bare øyemålt. Siden jeg har sett grafen fra Seas on-axis så høres jeg nok det også, selv om jeg ikke hører det, om du skjønner. Med å ha de til å fyre litt utenfor lytteposisjon så mener jeg å høre at de spiller jevnere fra mellomtone og oppover. Mener, tror, synes. Så langt.
Da jeg var vekk fra dem noen dager, så var det fylden som var det første som slo meg da jeg hørte på dem igjen. Jeg synes disse høyttalerne låter mye, i betydningen at de har egenskapen å vise frem det som ligger mellom, bak, inni pausene og ikke "dør" underveis i låtene. Dette var veldig uvant i starten og har bare så vidt begynt å vokse på meg. I praksis er det sånn at i førsten synes jeg de var litt "i gang" hele tiden også på rolige låter. Mens nå har jeg klart å høre det som at det bare er litt mer liv i underskogen og ikke bare i tretoppene.
De sangerne som har tydelig oppstart med konsonanter vises tydeligere frem enn jeg er vant til fra før, og det er noe besnærende med hvor mye energi og dynamikk det kan være i vokaler. AEIOUYÆØÅ, Æ å!
mvh
Tiden går, Acuity står. De er så helvetes tunge at uten framsyntheten til mester @inselwind som satt på møbelknotter så hadde de stått på samme sted, eller det hadde vært nye protrusjoner i denne herrens rygg. Isjias, det hadde gått i dass.
Med andre i husstanden som skriver master og tar eksamener så har det ikke blitt såååå mye TOOL på Seasene i det siste.
Så når det plutselig er litt tid så får flimmerhårene kjørt seg. De kan spille høyt. Jævlar. De kan være tøffe, jævli tøffe. Selv om jeg kjenner på litt frykt for at papiret skal revne. Uansett hvor mye papyrusforsterket det er. Grunnløse bekymringer. Helt sikkert.
Jeg tenker fremdeles tanker om at dette fremdeles spiller seg inn. At det skjer forandringer mens jeg lytter. Samt at han i Strandmon fra Ikea med ullpleddet for audiofil unnskyldning for høy rygg også spilles inn. Og øves på å ta inn det som oppleves som mer informasjon.
Det spilles, både fra hyllen og fra ting som f.eks @bluesbreaker X files 2 fra Tidal. En av de deiligste tingene med nytt i anlegget er at all musikk med ett er ny og må spilles på nytt.
Noen notater fra X files fra Blåskogen er som følger:
Hughes Taylor - Shook My World, for et trøkk!
Robert Cray - This Man, så tøft!
CCR - Born On The Bayou, hvorfor har jeg slutttet å spille dette?
Cello Suite, tuller du med meg? Kan jo høre på dette også.
Tony Joe White - Alligator Stomp, det er så gøy!!
Det er nesten så jeg mistenker at Acuity klarer å bredde ut musikksmaken.
De står fremdeles på merket, det lille blå merket av maskeringsteip som indikerer disse oddetallsdelene av lengde og bredde i rommet.
De har nå funnet sin - foreløpige - endelige vinkling. Dersom 0 grader toe in er rett frem, vinkelrett på frontvegg, og 30 grader toe in er rett på lytteposisjon - så står de ganske så sikkert på 15 grader pr nå. Jeg synes det treffer bra og gir en god balanse mellom størrelse og presisjon. Samt at jeg synes de oppleves jevne i frekvensgang på den måten. Subjektivt. Kan være noe annet objektivt.
Det visuelle som var uvant er nå blitt kjent. Høyttalerne ser ut som de gjør og de forstyrrer ikke lengre utsikten fra sweet spot.
Til og begynne med tok de litt plass i synsfeltet kontra de søte små danskene.
De siste småjusteringene i lengderetning gjorde sånn at de oppleves å stå litt lengre unna. Selv om det kun er et par tre cm for å få merket heeeelt på linje med frontbaffel. Mentale syvmilssteg.
Bare så det ikke er tvil, det er fortsatt 2metern som er greia her.
Kommer plutselig tilbake med litt mer om lytteinntrykk, hvorforer og C1-savn.
mvh
God lørdag unge mann, som vanlig flott innlegg, tanker og bilder!
Kom hjem fra Tigerstaden nå så da må vel BE behage meg litt senere i kveld
Hyggelig å lese om din tilfredshet av de nye….. selv om det ikke er Dynaudio
Hyggelig at du har glede av lista mi.
Og ikke minst glede av nyanskaffelser.
Må prøve å få komme innom deg litt senere utpå året. Er nysgjerrig på dette.
Med Dynaudio Confidence C1 Platinum så hadde jeg kommet et stykke opp på "bra høyttaler" stigen.
Confidence nivå på elementer, den gang fineste stativhøyttaleren Dynaudio hadde bygget, og ikke sååå mye mer å få uten å bruke ganske mye mer penger.
(Dynaudio er tross alt kanskje edruelige prismessig sammenlignet med mange andre)
Så hadde jeg hørt noe i anleggene til f.eks (og ikke nødvendigvis kun) @Atlerovik og @ou812rh som jeg hadde litt lyst å undersøke.
En ting er å høre det på hifibesøk, noe annet er å høre det hjemme. Men på grunn av pris, så har jeg slått det vekk og tenkt at jeg ikke vil legge så mye penger i det.
Dette er kun pga egne prioriteringer og vurderinger, ikke noe som helst tanker eller meninger eller synsing om hvor mye penger andre bruker på hifi. Det er høyst personlig og avhengig av så mye at sånt synes jeg folk skal få vurdere for egen del.
Min plan lå i retning et par bestillingsFantoranger og kanskje da en vei som i mitt hode ville bety mer et musikkanlegg og et valg om å forlate det som kan beskrives som detaljer og oppløsning. Ikke sikkert det ville vært fasit, og kanskje spiller Fantorangene også hifi som bare det. Så jeg må fortsatt få hørt et par.
Det jeg mener å oppleve i blant annet de to anleggene til @Atlerovik og @ou812rh er høy kvalitet. Påkostede konstruksjoner hvor ting er tatt ganske langt. I forskjellige retninger, vel å merke. Spesielt tror jeg det ligger noe i kvaliteten på høyttalerelementene. Delefilter også, helt sikkert, og ikke minst i kabinettene.
Det jeg synes å høre i slike høyttalere, er at de tåler å være mer "på" uten at det bikker over på samme måte som i mindre påkostede høyttalere.
(kost som en beskrivende faktor, selv om det såklart ikke er en absolutt faktor for kvalitet)
Jeg tenker at dette handler om at det skarpe, harde, tøffe på et vis smuldres opp i detaljering som gjør at det presenteres annerledes. Det er mer informasjon, men det er levert i mindre fragmenter som gjør at det er lettere å høre på, plukke ut det du vil høre på og da tåler øret litt mer av det. Tror jeg.
Kontra på høyttalere med noe lavere kvalitet så blir disse skarpe, harde tingene mer klumpet sammen og tiltrekker seg oppmerksomhet.
Jeg opplever dessverre ofte at dette henger sammen med pris, og da ganske mange kroner. Type 180 tusen og oppover. Da blir det både veldig oppløst og detaljert, og samtidig en form for behagelig, selv om det ikke er behagelig. Ikke lett å beskrive kjenner jeg.
Ja, jeg vet at oppløsning som begrep ofte reageres på, men jeg bruker det likevel siden det er sånn det høres ut.
Enter Acuity
Så, når det da blir sånn at det finnes noen elementer fra Seas her i Moss, som er tullete bra og tullete påkostet og tullete fine.
Og som de karene på R&D har utviklet en høyttaler til i takt med at de utviklet elementene så trigger det ganske mye. Ettertidstrigging, for jeg hadde ikke lagt videre merke til dem før @inselwind bygget det utrolige paret som nå står her hjemme.
Antallet tommeltotter i kombinasjon med at ting må se bra ut før jeg har lyst å ha det i stua gjorde det passelig uaktuelt å bygge selv.
Videresalgsverdien er kanskje begrenset, og sånn sett (kanskje) ikke en smart investering. Men kvaliteten er så skyhøy både på deler og ikke minst kabinettet, at den risken tar jeg glatt. Jeg tror på at de karene på Seas vet hva de gjør, at de har lassevis med erfaring, og at gjennomføringen av det unike kabinettet gir enda bedre forutsetninger for at konstruksjonen låter så bra som det er mulig.
Tredve tusen i elementer alene, noen tusen til i delefilter, og enda noen flere tusen til i andre deler og ikke minst materialer gjør at dette ville - dersom den skulle vært solgt som ferdig høyttaler - kostet veldig mange penger. Kanskje til og med forferdelig mange penger dersom det hadde stått et anerkjent populært høyttalermerke på fronten.
Så jeg fikk, i mine øyne, muligheten til å kjøpe en høyttaler av en kvalitet som ville kostet mer penger enn jeg liker å tenke på at jeg skal bruke på høyttalere.
Jeg liker veldig godt at det er en oppskrift som følges og som er "sånn skal det være" og ikke for mange variabler som blir opp til meg å vri og vende på.
Verdt risken, selv om det skulle være sånn at jeg ikke liker dem og går videre. Erfaringen er verdt det.
mvh
Altså, så tettskrevet er ikke lov. Her må du inn med spasere om folk skal lese. Sorry. Liker å lese hva du skriver. Hilsen en som egentlig ikke ønsker å være kritisk, men blir det siden du skriver godt Ikke noe å si på innholdet
Sorry Roda. Nå føler jeg meg dritt, går jo faen ikke an å gi karakter på den måten. Full er jeg, men folkeskikken trengs ikke legges vekk. Kanskje du legger turen innom meg? Det hadde hvert hyggelig Du er velkommen, og sier du i fra får du middag
Altså, så tettskrevet er ikke lov. Her må du inn med spasere om folk skal lese. Sorry. Liker å lese hva du skriver. Hilsen en som egentlig ikke ønsker å være kritisk, men blir det siden du skriver godt Ikke noe å si på innholdet
Sorry Roda. Nå føler jeg meg dritt, går jo faen ikke an å gi karakter på den måten. Full er jeg, men folkeskikken trengs ikke legges vekk. Kanskje du legger turen innom meg? Det hadde hvert hyggelig Du er velkommen, og sier du i fra får du middag
Du hadde helt rett, har lagd litt mer luft nå. Tenkte på at det ble mye tekst på en gang da jeg la ut så vi tenkte likt.
Null stress og takk for invitasjon, høres ut som en plan.
mvh
Disse høyttalerne er den dyreste hifi-komponenten jeg noen gang har kjøpt. Verdt det?
Sier nok mer om hvor lite penger jeg bruker på hifi, enn at det er så veldig kostbart innkjøp.
Fakta er at jeg føler meg veldig heldig, at jeg har fått overta noe som kjennes som mye mer verdt enn det jeg betalte for dem.
Ikke sjanser å få frem finishen på bilder. De bildene @inselwind tok utendørs i byggetråden er de som viser det best.
De er brutalt fine i neutral concrete! Mye liv og nyanser i overflatene.
Det høres ut som Cayin har fått utømmelige krefter, at de noenogtredve wattene holder herfra til himmelen. And beyond.
Acuity spiller fint helt fra lavt nivå, så litt av læringen er å kunne holde igjen og spille lavt. Ikke bare dra på fordi det er mulig og fordi de kan.
Noe av grunnen til at det blir en kunst å holde igjen er at de kan ekspandere noe vilt når volumet er høyt. Høyt under taket, føles det som. ...og det er jo gøy!
De er fortsatt sånn at de er tøffe, voldsomme og samtidig fyldige. Det er mye detaljer, og god størrelse på lydbildet. Spesielt bredde, og at høyttalerne er ganske så borte i lydbildet. Det er noe med rominformasjon som høres godt og at ting får klinge ut "i fred". Jeg tror det siste henger sammen med kabinettet som ikke lar ting tvære ut eller maskeres av lyd fra kassen. Det kunne fort blitt litt tynt eller tørt, mistenker jeg. Men her er det noe fylde og kropp som er iboende som gjør at det ikke skjer. De er ikke slik at shait på innspillinger ikke låter shait, men det er ofte ikke alt for plagsomt heller. Disse innspillingstankene kommer nettopp fra at det oppleves som mindre og mindre ofte det kommer innspillinger som viser seg frem som ikke vellykkede.
Jeg er ikke klar for å sette et stempel på dem, som fyldige, avrundet i toppen, eller lignende.
Det oppleves som det fremdeles er noe jeg må forstå. At jeg må "ta" hvordan de egentlig låter.
Jeg tror det er sent i livet å være her, og at det er mange av dere her inne som har forstått mye mer enn meg.
Om følsomhet, om alnico, om så mangt.
Men samtidig kriblende lærerikt og givende. Synes eg.
Veldig interessant å lese om inntrykkene av dine nye høyttalere og alle tanker og vurderinger rundt anskaffelsen. Syns det var litt dristig gjort å selge Dynaudio for å satse på noe helt nytt og ukjent, men det høres ut som dette blir vellykket og spennende i fortsettelsen.
Disse høyttalerne er den dyreste hifi-komponenten jeg noen gang har kjøpt. Verdt det?
Sier nok mer om hvor lite penger jeg bruker på hifi, enn at det er så veldig kostbart innkjøp.
Fakta er at jeg føler meg veldig heldig, at jeg har fått overta noe som kjennes som mye mer verdt enn det jeg betalte for dem.
Ikke sjanser å få frem finishen på bilder. De bildene @inselwind tok utendørs i byggetråden er de som viser det best.
De er brutalt fine i neutral concrete! Mye liv og nyanser i overflatene.
Det høres ut som Cayin har fått utømmelige krefter, at de noenogtredve wattene holder herfra til himmelen. And beyond.
Acuity spiller fint helt fra lavt nivå, så litt av læringen er å kunne holde igjen og spille lavt. Ikke bare dra på fordi det er mulig og fordi de kan.
Noe av grunnen til at det blir en kunst å holde igjen er at de kan ekspandere noe vilt når volumet er høyt. Høyt under taket, føles det som. ...og det er jo gøy!
De er fortsatt sånn at de er tøffe, voldsomme og samtidig fyldige. Det er mye detaljer, og god størrelse på lydbildet. Spesielt bredde, og at høyttalerne er ganske så borte i lydbildet. Det er noe med rominformasjon som høres godt og at ting får klinge ut "i fred". Jeg tror det siste henger sammen med kabinettet som ikke lar ting tvære ut eller maskeres av lyd fra kassen. Det kunne fort blitt litt tynt eller tørt, mistenker jeg. Men her er det noe fylde og kropp som er iboende som gjør at det ikke skjer. De er ikke slik at shait på innspillinger ikke låter shait, men det er ofte ikke alt for plagsomt heller. Disse innspillingstankene kommer nettopp fra at det oppleves som mindre og mindre ofte det kommer innspillinger som viser seg frem som ikke vellykkede.
Jeg er ikke klar for å sette et stempel på dem, som fyldige, avrundet i toppen, eller lignende.
Det oppleves som det fremdeles er noe jeg må forstå. At jeg må "ta" hvordan de egentlig låter.
Jeg tror det er sent i livet å være her, og at det er mange av dere her inne som har forstått mye mer enn meg.
Om følsomhet, om alnico, om så mangt.
Men samtidig kriblende lærerikt og givende. Synes eg.
Alltid hatt sansen for stativhøyttalere med gjerne dertil en sub. Hvis det er mulig tar jeg gjerne en lytt til disse litt spesielle kreasjonene. Regner ikke med å bli så mye klokere på hva som gjør hva i lydens verden, men det er bare bra. Viktig å ha noe å gruble på.
Hvor lang tid tar savn? Usikker, men tror ikke jeg har kommet helt dit ennå.
Naturlig at det vil ta litt tid å reflektere og jeg tror det henger sammen med når ulempene til Acuity blir tydeligere etterhvert.
Rent konkret så er volumet som tas opp i rommet ganske så annerledes enn det var med C1.
Ikke helt lett å få frem på bilder hvor mye større Acuity er. C1 var noe helt for seg selv i design, litt rare, men veldig kule, synes jeg.
Oppned konfigurasjonen av elementene, den utstikkende frontbaffelen, det smale fottrykket som nødvendiggjør stativer som skrus fast, den lange smale kassen og mocca finishen.
De er så rare at de er kule at de er fine.
Men siden stillstand ikke er så gøy, og bevegelse er gøyere, så ble det ikke til evig tid.
Selv om jeg kanskje egentlig hadde tenkt det.
Utseendet er det altså både lett og umiddelbart logisk å savne. Det var nok til stede allerede da jeg pakket dem ned og da jeg satt dem opp hos kjøper.
De andre i heimen her er overraskende stille rundt kommentarer om utseendet til Acuity vs C1. Sjokk, vantro, eller kanskje de faktisk synes de er helt ok.
Ankepunkts med lyden fra C1?
Vanskelig å klage på at C1 låter som C1 er konstruert for å låte.
Ikke skal jeg heller prøve på å utfordre Atkinson:
" This superb measured performance is beyond reproach"
Så hva da?
Da jeg kjøpte C1, så hadde jeg Audionet SAM G2 forsterker. På samme måte som C1, et produkt det ikke er fornuftig å klage på for å være det det er.
fra i-fidelity:
" Audionet doesn’t miss out on anything with the SAM G2 in terms of metrological data: the distortion figures are low, the S/N ratios very good and the channel deviation is flawless."
Superb + flawless = ?
Hjelper ikke om det er sånn at jeg ikke liker lyden. Ikke sant?
Da rørforsterkeren kom inn, så ble det mye mer sånn som jeg liker det. Sånn passe tilstrekkelig med krefter også.
Men jeg tenker nok at det ble litt sedat etter jeg fikk godfølelsen for triodemodus. Litt sånn at det er hyggelig, men ikke så livat.
Begrenset lydnivå og kanskje mest utfordrende at det ble begrenset dynamikk selv på moderat lydnivå. Hjalp liksom ikke å vri videre på volumhjulet.
Det er litt samme greia som jeg hadde med Vienna Acoustic Mozart Grand SE.
Men det er til å leve med, om det funker på musikken jeg spiller og om det dermed ikke er begrensende for å kose meg foran anlegget.
Og sånn var det.
Men for å beskrive ett ankepunkt, for å ha noe å komme tilbake til etter hvetebrødsdagene med Acuity, noe som kunne plage meg litt med C1.
Det er noe der oppe et sted, noe som tykner til, klumper eller stikker av på spesielt anslag på piano og den slags. Rundt 5-6kHz-ish. Trur eg.
Det kan veldig gjerne være pga forsterker som ikke har nok krefter, rom som reflekterer der eller bare meg som er overfølsom. Jeg har nok styrt unna litt på musikk som forsterker det, eller som jeg rett og slett ikke liker pga hvordan det området presenteres. Noen innspillinger er rett og slett ikke gode, og om de skal presenteres godt, så blir det enda tammere på mye annet. Så det er et lite ankepunkt, ganske så veldig så lite, er det.
Det går bra med meg, enn så lenge. Savnet er ikke for stort.
Om jeg tør så kan jeg jo besøke dem hos ny eier, selv om det da er en risk for å lage en rift i hjertet.
youtube.com
Isjias, det hadde gått i dass. 
Dag
