Eivnd Aarset 4tet på Munch. Du verden, dette var saker.
Veldig riktig tenkt å høre Eivind Aarset ta hovedrollen etter tre ganske tette i en mer støttende rolle med Nils Petter Molvær. Han har jo vært der, og gjort små og store deler av norsk musikkhistorie gjennom noen tiår nå.
Kan man plassere en sånn gitarist? Finnes det gode treffsikre ord for det? Jeg har dem ikke, i hvert fall. Det er nesten som Terje Rypdal møter Adrian Belew møter Les Paul. Mangfoldig, mothårs, mektig og så rett og slett fint. Med en evne til å rive og slite i meg på en måte som føles riktig, nyttig og forløsende.
Audun Erlien er også en musiker med et register og en CV av de sjeldne. Hvis noen har sett den greia på youtube med en ganske ung Tony Levin og Steve Gadd, vi tøtsja litt innpå der i dag.
Og Wetle Holte og Erland Dahlen på trommer. Etter første NPM-konserten gikk jeg rett på nett og kjøpte alle platene til Erland Dahlen. Fantastisk å høre de to spille sammen. Skal det trommes mye, hva med en trommis til? Har ikke hørt makan live siden, ja det blir noen King Crimson-referanser, akkurat dem. Enten det var Pat Mastelotto og Tobias Ralph i Crimson ProjeKCt, eller Mastelotto, Jeremy Stacey og Gavin Harrison sammen. Så begivenhetsrikt, og så levende dynamisk og uttrykksfullt spilt. Det må fire armer og fire bein til, minst.
Jeg gir meg ende over, og erklærer: Her skulle du ha vøri, Karl!
Holder øya skrelt for neste mulighet
norwayrock.net
