- Ble medlem
- 07.06.2004
- Innlegg
- 3.798
- Antall liker
- 4.689
Ja, dette er trist. Å se Slukoteket ribbet for utstyr river opp noen sår.
Jeg våger meg frampå med et spørsmål. Sluket hadde jo en betydelig samling av både musikk og utstyr. Ingenting er bedre enn at det verdsettes av familien og blir der, men er det noen som vet hva som har skjedd?Ja, dette er trist. Å se Slukoteket ribbet for utstyr river opp noen sår.
Mulig jeg er litt treig
www.instagram.com
www.instagram.com
www.wallpaper.com
Fin form; det er jo tallause variantar over konseptet.tte er en optimal variant når tidløs design skal ha en viss kontakt med prislappen
Liknar på Vitsœ 606, men ikkje heilt?Deilige italienske hyllesystemer:
Vel, mange har likhetstrekk, men jeg finner ingen som akkurat denne. 2+2 puter, rent uttrykk. For den som måtte lure, er den avbildede en Bolia Scandinavia 3-seterFin form; det er jo tallause variantar over konseptet.
Her er vi helt på linje, bruken og behovet må tas i betraktning. Hos oss er det barnebarn som kryper rundt i sofaen.Elles er samsvar mellom trekk og bruk ein viktig føresetnad for tidlaus design.
Takk. Mykje fint, og gode/gjennomtenkte løysingar.Når man bor trangt og er over gjennomsnittet interessert i musikk og bøker:
Kva legg du i «maritimt» inspirert, @Bonus?Totalt sett kunne jeg ikke bodd i det jeg opplever som en maritimt inspirert og sjelløs bolig.
historisketurtips.no

www.gynekologen.no
Slik passar det sjølvsagt ypperleg at han er i slekt med den kvinnehistoriske nestoren i Noreg, Gro Hagemann (ved at hennar tippoldefar var bror til Brandts farmor, ut frå kjapp googling)En av Brandts svake sider var at han i en debatt var bråkjekk i første innlegg og kunne komme med mange uoverveide ord og gloser, men han manglet evnen til å replisere saklig til forsvar for sine uteskende angrep. Han kom derfor som regel til kort i en helt saklig debatt. Når det passet, anførte han at alle mannfolk var «knæhøner og kvindfolk». «Det er bare tre mandfolk i hele Norges land. De to andre er Fridtjof Nansen og søster Karethe» (overjordmoren på Kvinneklinikken) [overjordmor ved Kvinneklinikken, Rikshospitalet 1914 – 32, vår anmerkning]. På den annen side uttalte han høylydt sin forakt for kvinnene, som han allikevel vant ved sin sjarm og ved sin dyktighet som læge. Hans kvinnelige pasienter beundret ham og var glad i ham tross hans ofte så flåsete bedømmelse av kjønnet.»![]()
Då var vi var midt i forbodstida, må vita:– Men hvorfor skriger de [fødende kvinner, min merknad] ikke her da?
– Det er er tilbagelagt stadium. Vi betragter her det at føde som en meget naturlig proces, som det ikke er noget at holde leven for. Og naar ingen her synes det er nogen grund til at skrige, saa synes ikke kvinderne det er noe moro at skrige, heller. Jeg skal sige Dem, vi tilhører en meget god race, en fortrinlig race. Sporten har styrket kvinderne fysisk, og det har meget at sige. Det giver dem et stort forsprang fremfor mange andre nationers kvinder, som aldrig har lært at bevæge sin krop.
Den vesle guten på måleriet er sannsynlegvis sonen, Erik Brandt, som var ein markant figur i norsk biletkunst (lenge formann i Unge Kunstneres Samfunn), men døydde berre 50 år gamal i 1947. Han var, for å trekkja tråden heilt tilbake til utgangspunktet, ikkje veldig imponert over Vigelandsbrua då den vart opna (Arbeiderbladet, 13. juli 1940)– Lad en hæderlig og bra arbeider faa lov til at tage sig en rus om lørdagen. Det skader ham ikke. Kloge kjærringer kjøbte brændevin til mændene sine før i tiden. Aldrig i verden vilde jeg lade nogen fratage mig min ret til at forordne spirituosa i sygdomstilfælde. Fin cognac og fin sherry er velsignelsesrige stoffe og uundværlige ved visse febertilstande.
(Det verkar elles som om Erik Brandt slo seg ned i eit nybygg på Grønland, om ein skal tru «heime hjå»-reportasjen i Hus og have august 1937; ut frå skildringa er det sannsynleg at det er snakk om Grønlandsleiret 47, bygd i 1936).Ja, nettopp kaos. Det er som et panoptikon, et vokskabinett. [...] og ingen ordentlig komposisjon i oppstillingen. Jeg vil påstå at det er mer komposisjon i menneskevrimlen i Paradisbukta en søndag [...] det er sikkert mange utmerkede detaljer, men det er så altfor mange av dem.
Minner litt i uttrykket om Oslo Rådhus, kunne bodd der.Ein annan tråd tok meg til Finn, først og fremst for å få oversikt over billige bustader. Det er, diverre, sjeldan særleg oppløftande. Heldigvis har eg manipulert Finn til å i staden dytta på meg det eg liker, men aldri kjem til å ha råd til.
Vis vedlegget 1194257
Denne var oppsiktsvekkjande flott, i skjæringa mellom norsk tidleg funksjonalisme og vitalistiske impulsar. Eg veit ikkje om omgrepet vitalisme strekkjer seg lengre enn brdr. Vigelands arbeid, men det er detaljar inni der som gjer at eg grip til det ordet. Noko, ehrm, kraftfullt, i bygningskroppen og i klebersteinspeisen i biblioteket.
Dessutan har dei første sveipa av norsk funksjonalisme, før etterkrigstida tvang på arkitektane billig materialbruk og effektivt fjosstell, noko ved seg, og det er, og har vorte teke vare på, i dette huset. Eg liker særleg korleis entréen, og fleire av taka, har eikefiner, og spisestova freskar av Gerhard Munthe. Og klebersteinspeisen i biblioteket.
Ja, i den spisestova hadde eg jammen likt å feira 17. mai med gode vener.
Eg måtte berre seia det. Dette var flott.
Huset vart opphaveleg bygd for fødselslæge og professor Kristian Kornelius Hagemann Brandt, men sidan han døydde i 1932, kan han ikkje ha fått mange dagane i det. Tida var vel i ferd med å springa frå mannen, på mange måtar:
Kristian Brandt – Fødselslegen som kysset og slo i hjel med samme sjel
Kristian Brandt var en av landets ledende gynekologer da han var tilsatt som professor i fødselshjelp ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet i 1906-1929. Han var født i 1859, død i 1932 og en dyktig kliniker full av motsetninger. Brandt skal ha vært egosentrisk på sine eldre dager, men jobbet...www.gynekologen.no
