Ingen fare. Tor kjenner konas begrensninger så er trygt hjemme igjen på hytta nåSå i morgen er det mannfall fremfor vannfall, husk en hånd om gangen....
Sist redigert:
Ingen fare. Tor kjenner konas begrensninger så er trygt hjemme igjen på hytta nåSå i morgen er det mannfall fremfor vannfall, husk en hånd om gangen....
Ser jo alt i svart-hvitt så det hjelper littBeito-bass er ikke å kimse av![]()
God idé. Sosialisering hjelper på demensen.Ellers kan det jo hende et besøk av mitt favoritt anlegg kan gi tanker videre i den hobbyen jeg begynner å sitte litt fast i?
Helt enig og godt at en først blir presentert for lyden en hørte sist. Bør vel egentlig ikke være dement en gang for å glemme lyden fra sist når det er snakk om et halvt år.God idé. Sosialisering hjelper på demensen.
Se heller mot SakoNår hobbyen bare blir å høre musikk er det på tide å gjøre noe drastisk. Som tosken nevner er det jo grenser på hvor spennende det er å snu rundt på det runde bordet. Tenker seriøst på å skaffe meg en Sauer og sikte på blink, og videre sikte på landsskytterstevne for senile.
Ellers kan det jo hende et besøk av mitt favoritt anlegg kan gi tanker videre i den hobbyen jeg begynner å sitte litt fast i?
Mer treffsikker?Se heller mot Sako![]()
Ja, men tikka som er lillebror er også veldig bang for buck.Mer treffsikker?![]()
Blaser er helt rått men de gjeveste blir ofte litt mye elefant-rifle synes jeg.Lurt å heller dra tråden over i konkurranse, om de feteste riflene. Får vel nevne Blaser jeg da, bare fordi..![]()
Konklusjonen er mumigens at papegøyer er som din far?For egen del har min oppvekst inneholdt mengder av hund og katt.
Fattern tok alltid saken i egne hender når det var på tide med avliving.
Vet ikke om han brukte Sauer... muligens Remington. (han var elg jeger)
Men ansikt utrykket hans gjorde sterke inntrykk hver eneste gang tiden var inne.
Kanskje en papegøye er tingen?
De overlever ofte sine eiere.
My pleasure…Når besøk kommer med slike velkomstgaver smiler verten fra øre til øre. Denne tror jeg kommer til å smake.
Takk for vinen, det var meget hyggelig.
Vis vedlegget 1193422
Så ikke denne.Sitter her på morgenen å har et savn, det er et lite tomrom. Handler ikke om lyd, men min pus.
Måtte gå den tunge veien til dyrlegen forrige uke.
Det er liksom bare en katt, men har jo kjent den i 16 år, så litt spesielt er det.
Den ble gode 18 år
RIP
Vis vedlegget 1192720
Ja, både i kjellerdøren og den inn til stuaSå ikke denne.
Vi måtte la vår Maine Coon, Rakel slippe for noen uker siden, så dere har min fulle sympati.
Det blir et hull etter dem.
![]()
My pleasure…
Det kommer en rapport.
Inntil videre takker jeg for en trivelig og interessant stund med alderstilpasset servering:
Blå java og mokkabønner.
![]()
Har kastet opp til flere utkast, men det kommer nå.Kaffe: Apropos Blå Java, det var mest for å prøve en forandring fra Evergood og Friele kaffe. Sitter å drikker den nå og synes vel Blå Java var fryktelig kjedelig og ikke verdt de 270kr for 1/2 kg bønner. Hvis en passer på litt får man jo en halv kilo bønner fra Evergood eller Friele for godt under 100,- Så det sto 80kr på Evergood der jeg kjøpte den blå.
Lyd: Har du bearbeidet noen inntrykk?
Kan jo bruke tastaturet til volum, det gjør jeg med Jriver.Lørdag morgen opprant, hyggelig frokost sammen med min kjære før jeg satte meg inn i bilen for å besøke The Shy.
Et besøk som diverse ganger har kokt bort i kålen, men ikke denne gangen.
Da jeg begynte å nærme meg så kjente jeg igjen gamle trakter fra min tid i Grenland, skilt til Steinvika hvor vi brukte onsdagen (onsdag var vi “ferdige” til lunsj på ingeniørhøgskolen) til å dykke…
Fant fram til Shy-heimen uten større problemer, og ble hilst velkommen av en smilende Tor.
Skjønte med en gang vi kom inn i stereoanlegget at dette er helt annerledes, i hvert fall for meg, som ikke er vant til rom som er så dempet.
Etter en kort gjennomgang av hvem-hva-hvor så går vi over til poenget med dagens utflukt:
Hvordan lyder dette.
Ble henvist til stol i “søtpunktet”
Verten satte på Pere Lachaise før han forsvant ut for å trylle fram nytraktet Blå Java som ble servert sammen med alderstilpasset følge: Mokkabønner!
(Gjesten utviste her stor selvbeherskelse og begrenset inntaket av (favoritten) mokkabønner til maks antall egne fingre)
Jeg lot stort sett verten styre både musikkvalget og volum, et valg som egentlig passet meg temmelig godt.
Hovedvekt på akustisk musikk, stemmer, gode opptak.
Blir umiddelbart grepet av perspektivet som for meg framstår som ganske unikt,
utrolig bra.
Noen opptak opplevde jeg litt overraskende at vokalen nesten var “inne i hodet” mitt,
Nesten litt hodetelefonaktig. Skjønte ikke helt hvordan det skjedde?
Hele tiden krystallklar (selvsagt), uten å være for klinisk, påtrengende eller aggressivt på noe vis.
Tor spiller ganske tilbakelent, ikke høyt, men man merker hele tiden en umiddelbar respons i det som skjer i lydbildet,
og det så uanstrengt som det vel er mulig.
Akustisk bass står fram på scenen med den tyngde den faktisk har, igjen uten å være påtrengende eller på noe vis overdreven.
Gitarer klinger, ja som gitarer.
Det hele er nøytralt, tilbakelent, men samtidig med den aggressivitet og det attack som musikkens dynamikk krever
2-3 timer foran (i?) dette unikumet er selvsagt alt for lite.
Mye forskjellig musikk jeg gjerne skulle ha hørt, og det hadde selvsagt vært interessant å dykket litt mer ned i hva dette anlegget kan levere i dypet.
Der var nok både Tor og jeg helt på linje uten at vi snakket om det:
Det er mest interessant å høre på musikk, ikke nødvendigvis demonstrere anlegget ekstreme kapasiteter når tiden er begrenset.
Og etter 2-3 timer så begynner man å bli tilfreds, men da seansen var over så hadde jeg faktisk bare lyst til å høre mere musikk.
Selv i bilen, hvor jeg sjelden hører på musikk.
Det tolker jeg dit at Tors anlegg her gjør noe mange anlegg ikke gjør:
Gir deg lyst til å fortsette å høre på musikk.
Jeg har hørt mye rart gjennom rundt 50 år som lydentusiast.
Men jeg har ikke vært veldig systematisk rundt dette, og akkurat som når jeg snakker om vin så føler jeg at jeg mangler litt språk for å beskrive det hele.
Så jeg håper at det jeg har skrevet gir litt mening, også for andre.
For meg så var dette en opplevelse av hva “en enkel mann” faktisk kan få til.
I dette tilfellet, noe ganske unikt!
Hvilket vel impliserer at “den enkle mannen” antagelig også er ganske unik?
Takker for at du tok deg tid, håper jeg kan gjenta besøket ved leilighet.
To små ting var for meg negativt:
Dårlige søkemuligheter i JRiver, noe verken Tor eller anlegg kan klandres for.
Personlig klødde jeg i fingrene etter en god gammeldags volumkontroll, helst en “knott” å skru på
Å justere volumet med mus i JRiverer er for meg litt håpløst, men Tor hadde god kontroll, så det er sikkert en vanesak.
Selv hadde jeg garantert gått for en Elgato StreamDeck, enten en med bare knapper, eller aller helst en slik:
Vis vedlegget 1194256
Er dette putt inn og spill? Liker Norsk bedre en moderne uttrykk :=)Lørdag morgen opprant, hyggelig frokost sammen med min kjære før jeg satte meg inn i bilen for å besøke The Shy.
Et besøk som diverse ganger har kokt bort i kålen, men ikke denne gangen.
Da jeg begynte å nærme meg så kjente jeg igjen gamle trakter fra min tid i Grenland, skilt til Steinvika hvor vi brukte onsdagen (onsdag var vi “ferdige” til lunsj på ingeniørhøgskolen) til å dykke…
Fant fram til Shy-heimen uten større problemer, og ble hilst velkommen av en smilende Tor.
Skjønte med en gang vi kom inn i stereoanlegget at dette er helt annerledes, i hvert fall for meg, som ikke er vant til rom som er så dempet.
Etter en kort gjennomgang av hvem-hva-hvor så går vi over til poenget med dagens utflukt:
Hvordan lyder dette.
Ble henvist til stol i “søtpunktet”
Verten satte på Pere Lachaise før han forsvant ut for å trylle fram nytraktet Blå Java som ble servert sammen med alderstilpasset følge: Mokkabønner!
(Gjesten utviste her stor selvbeherskelse og begrenset inntaket av (favoritten) mokkabønner til maks antall egne fingre)
Jeg lot stort sett verten styre både musikkvalget og volum, et valg som egentlig passet meg temmelig godt.
Hovedvekt på akustisk musikk, stemmer, gode opptak.
Blir umiddelbart grepet av perspektivet som for meg framstår som ganske unikt,
utrolig bra.
Noen opptak opplevde jeg litt overraskende at vokalen nesten var “inne i hodet” mitt,
Nesten litt hodetelefonaktig. Skjønte ikke helt hvordan det skjedde?
Hele tiden krystallklar (selvsagt), uten å være for klinisk, påtrengende eller aggressivt på noe vis.
Tor spiller ganske tilbakelent, ikke høyt, men man merker hele tiden en umiddelbar respons i det som skjer i lydbildet,
og det så uanstrengt som det vel er mulig.
Akustisk bass står fram på scenen med den tyngde den faktisk har, igjen uten å være påtrengende eller på noe vis overdreven.
Gitarer klinger, ja som gitarer.
Det hele er nøytralt, tilbakelent, men samtidig med den aggressivitet og det attack som musikkens dynamikk krever
2-3 timer foran (i?) dette unikumet er selvsagt alt for lite.
Mye forskjellig musikk jeg gjerne skulle ha hørt, og det hadde selvsagt vært interessant å dykket litt mer ned i hva dette anlegget kan levere i dypet.
Der var nok både Tor og jeg helt på linje uten at vi snakket om det:
Det er mest interessant å høre på musikk, ikke nødvendigvis demonstrere anlegget ekstreme kapasiteter når tiden er begrenset.
Og etter 2-3 timer så begynner man å bli tilfreds, men da seansen var over så hadde jeg faktisk bare lyst til å høre mere musikk.
Selv i bilen, hvor jeg sjelden hører på musikk.
Det tolker jeg dit at Tors anlegg her gjør noe mange anlegg ikke gjør:
Gir deg lyst til å fortsette å høre på musikk.
Jeg har hørt mye rart gjennom rundt 50 år som lydentusiast.
Men jeg har ikke vært veldig systematisk rundt dette, og akkurat som når jeg snakker om vin så føler jeg at jeg mangler litt språk for å beskrive det hele.
Så jeg håper at det jeg har skrevet gir litt mening, også for andre.
For meg så var dette en opplevelse av hva “en enkel mann” faktisk kan få til.
I dette tilfellet, noe ganske unikt!
Hvilket vel impliserer at “den enkle mannen” antagelig også er ganske unik?
Takker for at du tok deg tid, håper jeg kan gjenta besøket ved leilighet.
To små ting var for meg negativt:
Dårlige søkemuligheter i JRiver, noe verken Tor eller anlegg kan klandres for.
Personlig klødde jeg i fingrene etter en god gammeldags volumkontroll, helst en “knott” å skru på
Å justere volumet med mus i JRiverer er for meg litt håpløst, men Tor hadde god kontroll, så det er sikkert en vanesak.
Selv hadde jeg garantert gått for en Elgato StreamDeck, enten en med bare knapper, eller aller helst en slik:
Vis vedlegget 1194256
Joda, streamdeck blir jo egentlig bare en forlengelse/spesialisering av tastaturet, men personlig jeg vil ha en egen volumkontroll.Kan jo bruke tastaturet til volum, det gjør jeg med Jriver.
