Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    21.331
    Antall liker
    9.017
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Det er altså ikkje skulen, men foreldra som er problemet. Korleis handterer me det?

    Kva med å innføre foreldresertifisering? Slik at berre autoriserte foreldre fekk lov å ha ungar.
    Eller det motsette; invitere til foreldre-heim-samarbeid, slik at vi slapp å ha elevane på skulen. Slik var det i retteleg gamle dagar. Åsmund Olavsson Vinje ville til dømes ha omgangsskule slik at dei var med foreldra og lærte av dei.
     

    Proffen

    Æresmedlem
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    10.299
    Antall liker
    3.723
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    6
    Ville tatt det der med en stor klype salt. Artikkelen viser ikke til en eneste kilde, utover "psykologien"… og som vi vet er ingen fagfelt unisone. Det er som regel ikke så ille som en skulle tro.

    Kanskje det rett og slett er vanskeligere å være ungdom nå enn før, og at det er vi voksne som både har ansvaret for at det er blitt sånn, og muligheten til å gjøre noe med det?
    På noen måter er det "vanskeligere" å være barn/ungdom nå enn før, på noen måter er det atskillig mer sutalaust.....
    Det er klart at sosiale medier og internett utgjør en forskjell. Men det utgjør ikke hele forklaingen...
    Da blir det tilsvarende viktig at foreldre er "på" og sørger for å hjelpe kidsa/ungdommen på en bedre måte. Det kan, og SKAL, ikke være skolens eneansvar - men skolen/lærere skal i samareid med heimen sørge for å bidra. Slik er det totalt sett litt for lite av, imvho - og jeg mener at der det er mest å hente, er i arbeidet/innsatsen foreldre gjør.

    mvh
    Proffen
     
    Sist redigert:

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    23.869
    Antall liker
    16.912

    Det store hoppet skjer i overgangen fra barne- til ungdomsskolen. Fra slutten av barneskolen til 10. klasse dobler fraværet seg.

    – Vi kan ikke helt forklare hvorfor, men vi vet jo samtidig at motivasjonen til elevene blir mindre utover i skoleløpet, sier skolebyråden.

    Hun er bekymra for tallene.

    – Vi vet jo at stort skolefravær henger sammen med utenforskap. Det å klare å mestre, fullføre og bestå skoleløpet.



    En av de tingene jeg har stusset mest på i min tid som barneskoleforelder er hvor ekstremt slapp holdning en del foreldre har til det faktum at det faktisk er meningen at elevene skal komme seg på skolen. Det er fravær ifm ovale weekender og ferier (som kjent er det mye billigere å reise til det store landet syden om man kan bomme litt på skoleferiene), barn er "syke" dersom besteforeldrene er på besøk og så burtetter. Kontaktlæreren til ene jentungen sa rett ut på foreldremøte at dersom elevene skulker så skulle foreldrene si til barna at de skulker, en pjokk på barneskolen klarer uansett ikke å opprettholde en løgn om at de har vært syke når de faktisk har vært i London torsdag-søndag eller hva de nå har gjort. Vedkommende mente at det ikke var produktivt å lære barna å juge i tillegg til å lære de at man kan skulke om det passer seg slik.
     

    Proffen

    Æresmedlem
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    10.299
    Antall liker
    3.723
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    6
    «Alle veit kva som er best for den norske skulen.

    Politikarane veit kva som er best for den norske skulen.

    Byråkratane veit kva som er best for den norske skulen.

    Ekspertane veit kva som er best for den norske skulen.

    Redaktørane veit det. Direktørane veit det.

    Foreldra veit kva som er best for den norske skulen.

    Kronikkforfattarane veit kva som er best for den norske

    skulen.

    Ein vakker dag skal vi spørje den norske læraren også.»

    Frode Grytten
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    7.715
    Antall liker
    8.604
    Sted
    Au recherche du temps perdu

    Her vonar eg Udir vågar å både vera tydeleg og gå ganske langt.

    På hi sida er det ei praktisk/økonomisk side oppi alt dette: Veldig mange kommunar er på ræv økonomisk, og det å leggja om til vesentleg mindre skjermbruk kjem til å kosta: Fysiske bøker som har vore nedprioritert, og ikkje minst at lærarane må leggja om alle undervisingsopplegga sine. Tung skute å snu.
     

    Proffen

    Æresmedlem
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    10.299
    Antall liker
    3.723
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    6
    Hørte Stoltenberg på radio i dag tidlig, der også han snakket om å "vente med innføring av enkelte fag" for småtrinnselever, samt å vurdere reduksjon i antall skoletimer for i alle fall de yngste.
    Er det slik politikerne har tenkt å unngå at den lenge varslede bekymringen for at vi kommer til å mangle lærere i ikke alt for fjern fremtid?
    Vil jo gjerne ikke være behov for like mange lærere i dag, dersom elevene skal motta færre undervisningstimer.......
    Jaja, det er bare å smøre seg med tålmodighet, mens vi venter på at de folkevalgte innser hovedutfordringen og drister seg til å stikke frem hodet - for det kommer før eller siden til å bli nødvendig. Jeg tviler dog sterkt på at de folkevalgte har såpass ryggrad at de kommer til å våge det, i frykt for å skremme vekk velgere.....

    mvh
    Proffen
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    7.715
    Antall liker
    8.604
    Sted
    Au recherche du temps perdu
    Hørte Stoltenberg på radio i dag tidlig, der også han snakket om å "vente med innføring av enkelte fag" for småtrinnselever, samt å vurdere reduksjon i antall skoletimer for i alle fall de yngste.
    Er det slik politikerne har tenkt å unngå at den lenge varslede bekymringen for at vi kommer til å mangle lærere i ikke alt for fjern fremtid?
    Rammetime-talet er vel det same (sidan dei står i læreplanane), berre flytt opp i trinn? Det hadde jo vore fint dersom SFO var meir enn ein salderingpost
     

    Proffen

    Æresmedlem
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    10.299
    Antall liker
    3.723
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    6
    Rammetime-talet er vel det same (sidan dei står i læreplanane), berre flytt opp i trinn? Det hadde jo vore fint dersom SFO var meir enn ein salderingpost
    Ser ikke for meg at de kommer til å beholde rammetimetallet....
    Men hvis de gjør det, vil det jo i så fall bety at elevene, jo eldre de blir, vil få lengre og lengre skoledager - og jeg vet ikke om det vil slå spes gunstig ut.......

    mvh
    Proffen
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    7.715
    Antall liker
    8.604
    Sted
    Au recherche du temps perdu
    Kunnskapsdepartementet sitt forslag til musikk i skulen ser ut til å vere laga av nokon som ikkje har høyrt så mykje på musikk.
    Fritt etter minnet brukte vi (for 35 år sidan) to-tre månader av musikktimane i 7. klasse (eller var det 8.) på å gå gjennom Bilete på ei utstilling (sannsynlegvis Ravels orkesterarrangement), og iallfall ein time på Die beiden Grenadiere.

    Eg las kjapt gjennom "Utkast til veiledende innholdsliste til læreplan i musikk" og eg tykkjer vel ikkje denne kritikken akkurat er ramsalt. Liste er ikkje kanonisering, meir nokre festepunkt som spennar ut ei rom. Tenkjer ein slik på det, legg ho opp til ein mykje rikare musikkundervising enn det eg sjølv hugsar frå grunnskulen.

    Den veiledende innholdslisten til læreplanen i musikk gir eksempler på repertoar for utøving og repertoar for lytting, og dekker samtidig deler av læreplanen som handler om opplevelse og kulturforståelse. Repertoaret speiler ulike former for mangfold som inngår i fellesskapet i Norge, slik som sjangermangfold, historisk mangfold og kulturelt mangfold, og gir eksempler fra samiske og norske minoriteters musikkulturer.

    Det er ikke utviklet innhold spesifikt til kjerneelementet å lage musikk. Den veiledende innholdslisten bør suppleres med repertoar fra lokale musikkulturer.

    Veiledende innholdslister er en ny form for støtte til lærerne og skolenes arbeid med læreplanene. De skal støtte skolenes arbeid med verdigrunnlaget, og bidra med felles referanserammer og økt innsikt i, blant annet felles historie, kulturarv og tradisjoner. Listene er veiledende, og frivillige å bruke.

    Listene kan brukes av lærere når de planlegger og gjennomfører undervisning i fagene og som utgangspunkt for samtaler om hva som er relevant faglig innhold i opplæringen. De inneholder forslag til konkret innhold som temaer, praksiser, begreper, tekster og lignende, men er ikke en heldekkende liste over alt innhold som er aktuelt i faget.
     

    MML

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.02.2010
    Innlegg
    2.865
    Antall liker
    2.770
    Torget vurderinger
    1
    Min største innvending til musikken på ungdomsskolen er hvor kjedelig og irrelevant det er mulig å legge opp undervisningen. Som gammel gitarist var det flott å se at man skulle lære å spille gitar. Fantastisk! Men i stedet for å lære noen populære sanger som ungdommene kunne relatere til, så ble det jailhouse rock. En 60 år gammel sang som ingen har hørt og som effektivt dreper enhver interesse. Utrolig siden det er et utall hitlåter siste 15 år som er enkle 3-akkords sanger som ungdommene hedde likt å (forsøke) å spille.
     

    Hønndjevelen

    Æresmedlem
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    12.761
    Antall liker
    15.313
    Sted
    Oslo
    Har forresten ei niese som har byrja på Steinerskulen, og dei verkar til å ha ei langt meir fornuftig, eller i det minste gjennomtenkt, tilnærming til handskrift enn Den offentlege skulen.

    (OK, det som overtydde meg var at dei insisterer på mjuke blyantar og fyllepenn).
    Å lære å skrive med hånd, regne (også en del kjapp hoderegning) og å lese trykte skrifter burde være bærestammen i ethvert skolesystem.
    Og å scrolle på nettbrett har overhodet ingenting med digital kompetanse å gjøre.
     
    Sist redigert:

    MML

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.02.2010
    Innlegg
    2.865
    Antall liker
    2.770
    Torget vurderinger
    1
    På Dagsrevyen i dag var det stor bekymring for redusert interesse for realfag i vgs. Ned 25% siste 10 år. Alle burde være bekymret for dette, men ikke ett ord om regelendringene som gir stadig mindre tilleggspoeng for disse fagene. Det er faktisk relativt få studieretningen som setter krav om disse fagene, men det er jo uansett viktig at elevene velger slike ordentlige fag. Selvfølgelig er elever taktiske og ser at man kan komme inn på relativt prestisjefulle studier ved å velge bort matte, fysikk og kjemi, mot kroppsøving, sosialantropologi og politisk historie. Viktige fag på sin måte, men det er opplagt at det ikke er bærekraftig for samfunnet at utdanningssystemet nærmest straffer dem som velger realfag. Jeg tror alle vil være bedre rustet i livet dersom man har lært seg å mestre abstrakte og teoretiske matematikk, grunnleggende forståelse av statistikk og sannsynlighetregning, innblikk i mekanikk, noe forståelse av verdensrommet og noe forståelse av kjemiske prosesser. Selv også om man ikke skal jobbe med disse temaene.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    23.869
    Antall liker
    16.912
    Jeg tror alle vil være bedre rustet i livet dersom man har lært seg å mestre abstrakte og teoretiske matematikk, grunnleggende forståelse av statistikk og sannsynlighetregning, innblikk i mekanikk, noe forståelse av verdensrommet og noe forståelse av kjemiske prosesser. Selv også om man ikke skal jobbe med disse temaene.
    Det kan man strengt tatt si om ethvert fag. Dersom målet med at nasjonen trenger flere realister fordi det er behov for flere som kan finne på noe lurt og drive med teknologi etc så er utvalget uansett ganske snevert. Det er sikkert en del som blomstrer sent, men sliter man med matematikk allerde i første klasse på videregående så blir det ikke akkurat enklere jo lengre man kommer. Allerede i min tid på NTH/NTNU på sluttet av 90-tallet klagde de på at nivået i matte på en haug av de som startet var svært lavt og det ble arrangert forkurs / oppfriskingskurs før første semester for at overgangen ikke skulle bli for brå. Masse folk som slet, men de fleste kommer seg jo gjennom på en eller annen måte da akkurat det ikke er fryktelig vanskelig. Dette er da i det allere noe smale utvalget som stort sett allerede har full fordypning i matte/fysikk fra videregående.

    Selv om jeg er godt over positivt innstilt til realfag sliter jeg litt med å se logikken i at man skal få ekstrapoeng for matte/fysikk/kjemi for å studere hvasomhelst. Om det var tenkt som en gulrot i håp om at noen ombestemmer seg og velger realfaglig utdannelse vet jeg ikke, men en eller annen begrunnelse for at dette i sin tid ble innført må jo finnes. For de so eventuelt skal ta realfaglig utdannelse videre spiller det neppe noen videre rolle siden "alle" uansett har disse ekstrapoengene om man først har bestemt seg for å gå den veien og det er uansett et krav for å i det hele komme inn på et realfaglig studie regner jeg med.
     

    MML

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.02.2010
    Innlegg
    2.865
    Antall liker
    2.770
    Torget vurderinger
    1
    Det kan du si, men jeg mener nå i allefall at man er mye bedre rustet til å forstå og navigere i den verden vi har i dag med et minimum av realfagskompetanse. Når man lærer å tilegne seg kunnskap på denne måten er det ingen grunn til at man ikke også er flink til å sette seg inn i de "myke" fagene som bør være en naturlig del av å vokse opp. Dette er vel forøvrig også noe av tanken på siv ing på NTNU der jeg har forstått at du også har gått. Ingen av mine venner derfra jobber med noe i nærheten av hva man lærte på studiet, men at man faktisk klarte å forholde seg til store mengder teoretisk kunnskap er mer et bevis på at man vil klare å sette seg inn i andre relaterte jobber.

    Logikken med ekstrapoeng er jo at disse fagene er såpass mye mer arbeidskrevende enn de andre valgfagene at man må ha et insentiv utover selve faget for at elevene skal velge dette dersom faget i seg selv ikke er en forutsetning for å komme inn på videre studier. Man kan jo selvfølgelig diskutere hvor denne grensen skal gå, men med maksimalt to tilleggspoeng (ca 0,1 på karaktersnittet) fra og med kullet som går i VG1 i år, så sier det seg selv at elevene virkelig må vurdere om man skal ta en enklere vei.
     

    Harry Stoteles

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.05.2020
    Innlegg
    3.508
    Antall liker
    4.212
    Sted
    Oslo
    Torget vurderinger
    0
    Når man lærer å tilegne seg kunnskap på denne måten er det ingen grunn til at man ikke også er flink til å sette seg inn i de "myke" fagene som bør være en naturlig del av å vokse opp
    Det er en vanlig villfarelse at realfag (særskilt matematikk) er en form for "ren" kunnskap og at hvis en er flink i det, så kan en bli flink i hva som helst. Det har ingen rot i forskningen.
     

    MML

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.02.2010
    Innlegg
    2.865
    Antall liker
    2.770
    Torget vurderinger
    1
    Det er en vanlig villfarelse at realfag (særskilt matematikk) er en form for "ren" kunnskap og at hvis en er flink i det, så kan en bli flink i hva som helst. Det har ingen rot i forskningen.
    Det kan sikkert stemme, men så er jo forskningen på slike sammenhenger såpass usikker i utgangspunktet. Må si at jeg blir veldig overrasket om ikke snittet på vgs generelt er høyere for dem med god karakter i R2 og R2 men årsaken vil jo i så fall ikke nødvendigvis kunne tilskrives mattekunnskaper. Har du noe linker til relevant forskning på dette?
     
    Sist redigert:

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    7.715
    Antall liker
    8.604
    Sted
    Au recherche du temps perdu
    Det er en vanlig villfarelse at realfag (særskilt matematikk) er en form for "ren" kunnskap og at hvis en er flink i det, så kan en bli flink i hva som helst. Det har ingen rot i forskningen.
    Det trur eg på.

    Samtidig er eg veldig glad for at eg tok 3MN/3FY på vgs, sjølv om eg i hovudsak har sysla med andre ting i livet. Det har iallfall hjelpt til at eg sjeldan har overdriven frykt for matematikk eller fysikk når eg har møtt på det.

    Eg trur (og her er det meir anekdotisk) også at «flinke» elevar har ein tendens til å velja matematikk og realfag, eller, snarare: at ikkje-flinke (subsidiært: ikkje veldig interessert i å arbeida hardt) vel del bort, litt fordi det er fag der det er mogleg å gå fullstendig på trynet om ein ikkje får det til, men ganske lett å få full score om ein får det til.

    Merk: Dette er ein annan påstand enn at ein vert flink i alt av å ta matematikk.
     
    • Liker
    Reaksjoner: MML

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    15.910
    Antall liker
    13.395
    Sted
    Trondheim
    Jeg synes jo egentlig at det er åpenbart at man ikke nødvendigvis blir flink i alt annet hvis man er flink i matematikk. Men matematikk trener abstrakt tenkning, og å anvende dette på konkrete problemstillinger. Det er vel også derfor man ofte trekker sammenligningen mot IT, som jo krever de samme egenskapene.
    Men at dette automatisk skal kunne overføres til alle mulige andre fagområder er jo litt søkt.

    PS: Matematikk og regning er to forskjellige ting. Ofte hører du "jeg er ikke noe flink i matematikk" når noen blir spurt om å utføre en regneoppgave og ikke får det til. Da er vedkommende ikke flink i regning. At hen dermed også sannsynligvis ikke er flink i matematikk kan man jo godt tro på.
     

    Harry Stoteles

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.05.2020
    Innlegg
    3.508
    Antall liker
    4.212
    Sted
    Oslo
    Torget vurderinger
    0
    Det kan sikkert stemme, men så er jo forskningen på slike sammenhenger såpass usikker i utgangspunktet. Må si at jeg blir veldig overrasket om ikke snittet på vgs generelt er høyere for dem med god karakter i R2 og R2 men årsaken vil jo i så fall ikke nødvendigvis kunne tilskrives mattekunnskaper. Har du noe linker til relevant forskning på dette?
    Nei, om noen har gode karakterer har som regel mer med om en har jobba godt eller ikke å gjøre, i alle fall frem til doktorgradsnivå (og der får en jo ikke karakterer). En interessant teori her er K. Anders Ericssons teori om "deliberate practice"


    Der det påvises klare sammenhenger mellom prestasjon og strukturert jobbing enn andre faktorer som IQ.

    Årsaken til at jeg kommenterte som jeg gjorde er at jeg mistenker at det er en kvantifiseringslogikk (og -etikk) som gjør det veldig lett i vårt samfunn å tenke at "ting med tall = intelligente greier" og at "flink kan måles med tall". Summen av dette er gjerne en tilfeldig og villfaren idé om at matematikk, intelligens og prestasjon henger tett sammen. Om de gjør det, så er det bare fordi vi føler at alle de tingene har med tall å gjøre. Og det er det jo ingen nødvendighet i.
     

    Hønndjevelen

    Æresmedlem
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    12.761
    Antall liker
    15.313
    Sted
    Oslo
    Nei, om noen har gode karakterer har som regel mer med om en har jobba godt eller ikke å gjøre, i alle fall frem til doktorgradsnivå (og der får en jo ikke karakterer). En interessant teori her er K. Anders Ericssons teori om "deliberate practice"


    Der det påvises klare sammenhenger mellom prestasjon og strukturert jobbing enn andre faktorer som IQ.

    Årsaken til at jeg kommenterte som jeg gjorde er at jeg mistenker at det er en kvantifiseringslogikk (og -etikk) som gjør det veldig lett i vårt samfunn å tenke at "ting med tall = intelligente greier" og at "flink kan måles med tall". Summen av dette er gjerne en tilfeldig og villfaren idé om at matematikk, intelligens og prestasjon henger tett sammen. Om de gjør det, så er det bare fordi vi føler at alle de tingene har med tall å gjøre. Og det er det jo ingen nødvendighet i.
    Som man sier "Blårussen" er flinke med tall og Xcel ark, men får vi bedre politisk styring av det?
    Det lå sikkert gode regnestykker i bånn da raffineriet på Slagentangen ble lagt ned
     

    MML

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.02.2010
    Innlegg
    2.865
    Antall liker
    2.770
    Torget vurderinger
    1
    Nei, om noen har gode karakterer har som regel mer med om en har jobba godt eller ikke å gjøre, i alle fall frem til doktorgradsnivå (og der får en jo ikke karakterer). En interessant teori her er K. Anders Ericssons teori om "deliberate practice"


    Der det påvises klare sammenhenger mellom prestasjon og strukturert jobbing enn andre faktorer som IQ.

    Årsaken til at jeg kommenterte som jeg gjorde er at jeg mistenker at det er en kvantifiseringslogikk (og -etikk) som gjør det veldig lett i vårt samfunn å tenke at "ting med tall = intelligente greier" og at "flink kan måles med tall". Summen av dette er gjerne en tilfeldig og villfaren idé om at matematikk, intelligens og prestasjon henger tett sammen. Om de gjør det, så er det bare fordi vi føler at alle de tingene har med tall å gjøre. Og det er det jo ingen nødvendighet i.
    Denne artikkelen ser vel på noe helt annet? Sport, trening og talentutvikling?

    Ellers kan man jo diskutere i det uendelige «hva iq egentlig er». Testene er scorer jo matematisk/abstrakt kunnskap, men måler det egentlig intelligens eller hvor flink man er på å gjøre IQ-tester?

    Uansett er jeg helt enig i at ens evne til å jobbe målbevisst sannsynligvis er den beste prediktoren for fremtidig suksess på alle områder. Både trening, teoretisk kunnskap og rett og slett å lykkes i livet. Dette er det vel også stor konsensus om og kanskje det viktigste punktet i «big 5». Har også opplevd akkurat det samme da jeg hadde noen år i Forsvaret i en svært selektert avdeling. De aller fleste som sluttet i Forsvaret etter noen år, gikk videre til prestisjeutdanninger og har «gode» jobber. Sannsynligvis er ikke sammenhengen noe annet enn at man nødvendigvis må ha evnen til langsiktig planlegging og å legge ned nødvendig innsats for å nå målene sine.

    Når det gjelder raffinreriet så er det helt riktig at dette ikke er et matematisk spørsmål, men det er selvfølgelig en stor fordel at så mange som mulig av velgerne faktisk vet hva et raffineri er.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn