Heisann Raggen.
Her kommer musikktips fra meg. Jeg legger det rett til din offisielle godstemningstråd, i håp om at flere av dine disipler også vil like det. (Du får slette innlegget om du opplever det som tråd-kapring!)
Jeg har funnet frem til to plater som begge kanskje er i kategorien "natt-musikk", lett inspirert av både din og min tendens til å legge oss for sent når Trollmannen fra Ås bedriver sin voodoo. Den ene plata er kanskje ganske sær.
Angelica Sanchez først. A little House. Hun spilte på Storyville Jazzklubb i Molde en eller annen gang. Jeg mener å huske at det ikke var solokonsert, men jeg husker ikke hvem som var i bandet. Når jeg liker konserter, kjøper jeg gjerne plate av artisten etterpå om det er mulig.
Plata er ganske sær. Musikken er ikke spesielt fengende. Hun spiller kanskje på få tangenter samtidig, og det er ikke snakk om groove. Det er langt unna for eksempel Keith Jarreth. Jeg hadde to ord i hodet da jeg lytta sist; det ene ordet kan jeg ikke huske (og det irriterer meg), men det andre ordet var "mønster/mønstre". Det ordet jeg ikke husker var knytta til det klanglige, eller til dynamikken. For meg er dette en plate som er fin å lytte til alene, gjerne om kvelden, med et volum som virker realistisk i rommet med solopiano (og tidvis lekepiano i tillegg).
Kanskje er det en plate du avskriver som uinteressant etter to spor, og kanskje er det en plate som "åpner seg" først etter tre-fire spor. Jeg lytter til den på samme måte som på konsert - konsentrert og uten scrolling.
Så Eyolf Dale of hans Wolf Valley. Som du ser av signeringene er denne også kjøpt etter konsert. Veldig trivelige typer som jeg tok en øl med via en felles bekjent etter konsert.
Denne er mer tilgjengelig eller mindre sær. Siste lytteseanse var umiddelbart etter Angelica Sanchez (og da var det virkelig over leggetid, og begge platene var faktisk målbevisst valgt ut for å se om jeg kunne anbefale dem til deg - lytting med et mål!), og jeg vil si den også passer til nattlig lytting. Men denne plata er vel mer anvendelig til sosial lytting eller til flere tider på døgnet. Jeg fant allikevel en eller annen likhet mellom Wolf Valley og Angelica Sanchez' plate - kanskje fordi jeg i øyeblikket allerede hadde en eller annen innstilling til musikk, formet av Sanchezplata.
Besetningen er en oktett. Mange musikere, men arrangementene er ikke overfylt av øs og trøkk. Her er det behagelig og nok av plass. Og så er det kult med litt jazzfiolin innimellom.
OK. Nok ord. Håper du liker musikken.