Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

Hønndjevelen · Søndag kl 22:55

lars_erik skrev:
Joda, men konklusjonen er at 'assistent gjør mer skade enn nytte'. Galskap. Uten assistent, hadde flere falt utenfor. Der trengs ingen forskningsrapport for å se.

Anekdoter og svoger forskning har riktignok liten verdi, men en liten personlig erfaring:
Var selv skole assistent for en 9-10 år gammel gutt, han roet seg en del ned, ble flinkere både i regning og skriving og resten av klassen ble ikke uavlatelig forstyrret av hans utagerende væremåte. Hvordan det gikk med ham seinere aner jeg ikke, kanskje han er en del av statistikken over elever med assistent som ble trygda, men det året jeg hjalp ham hadde både han og resten av klassen nytte av at han hadde en assistent.

Harry Stoteles · Søndag kl 22:55

lars_erik skrev:
Joda, men konklusjonen er at 'assistent gjør mer skade enn nytte'. Galskap. Uten assistent, hadde flere falt utenfor. Der trengs ingen forskningsrapport for å se.

Nja, sånne artikler har veldig nøye ordbruk. La oss se hva som står i konklusjonen (her har jeg markert noen formuleringer):

"Analysane i denne artikkelen viser at pedagogiske hjelpetiltak ikkje synest å vere særleg effektive når det gjeld framgang i skulen og fotfeste i arbeidslivet som gjer at ein unngår å bli trygda. I denne samanhengen synest plassering i spesialklasse ikkje å vere til hjelp i det heile. Bruk av ekstra assistanse for elevane viser seg også å ha negativ effekt, i alle fall når det gjeld fullføring av opplæring og etablering i arbeidslivet."

Analysane i denne artikkelen
= Konklusjonen handler bare om de spørsmålene som ble stilt i artikkelen og teorigrunnlaget og metodene som ble brukt

som gjer at ein unngår å bli trygda
= konklusjonen handler ikke om assistent er bra eller dårlig, men om assistent og andre pedagogiske tiltak ser ut til å ha noen effekt på om personen blir trygda på sikt

i alle fall når det gjeld fullføring av opplæring og etablering i arbeidslivet
= også her presiserer de at dette kun gjelder analysen i akkurat denne artikkelen.

Det er ganske mange som sliter med å kritisere forskningsartikler selv mens de går på doktorgradsstudiet. En må lese veldig nøye.

lars_erik · Søndag kl 22:57

Harry Stoteles skrev:
Nja, sånne artikler har veldig nøye ordbruk. La oss se hva som står i konklusjonen (her har jeg markert noen formuleringer):

"Analysane i denne artikkelen viser at pedagogiske hjelpetiltak ikkje synest å vere særleg effektive når det gjeld framgang i skulen og fotfeste i arbeidslivet som gjer at ein unngår å bli trygda. I denne samanhengen synest plassering i spesialklasse ikkje å vere til hjelp i det heile. Bruk av ekstra assistanse for elevane viser seg også å ha negativ effekt, i alle fall når det gjeld fullføring av opplæring og etablering i arbeidslivet."

Analysane i denne artikkelen
= Konklusjonen handler bare om de spørsmålene som ble stilt i artikkelen og teorigrunnlaget og metodene som ble brukt

som gjer at ein unngår å bli trygda
= konklusjonen handler ikke om assistent er bra eller dårlig, men om assistent og andre pedagogiske tiltak ser ut til å ha noen effekt på om personen blir trygda på sikt

i alle fall når det gjeld fullføring av opplæring og etablering i arbeidslivet
= også her presiserer de at dette kun gjelder analysen i akkurat denne artikkelen.

Det er ganske mange som sliter med å kritisere forskningsartikler selv mens de går på doktorgradsstudiet. En må lese veldig nøye.

Det der er jo reneste Pontius Pilatus; vasker hendene på forhånd. Hele poenget er jo at rapporten baserer seg på alt for snever problemstilling. Da hjelper ikke toing av hender noe som helst. Den er fortsatt for snever.

Proffen · Søndag kl 23:01

Harry Stoteles skrev:
Ja, det er et godt eksempel. Men han representerer ikke alle oss andre...

Betryggende å høre.....

mvh
PRoffen

morbid · Søndag kl 23:02

Proffen · Søndag kl 23:02

Hønndjevelen skrev:
Kanskje litt på siden i denne forsknings debatten, i Aftenposten nå, og andre enn meg klarer sikkert å legge ut,
Leder i Civita Kristin Clemet viser til en Civita undersøkelse som viser at folk har større tiltro til høyresidens løsninger enn til venstresidens.
Hvem skulle trodd at Civita kom med en slik konklusjon?
Som man forsker får man svar, men har man i utgangspunktet en bias er det kanskje ikke så overraskende hvilke svar man får.

Næh, sier du det.....?
Er`e mulig?

Samme Clemet som etter nøye undersøkelser kom til at der overhodet ikke kunne eksistere lærermangel i Norge, da hun satt som minister - for hun kom til at det var 12 elever pr lærer?
Lurer på hvem som gjorde forskningsarbeidet hun baserte sine uttalelser på......

mvh
Proffen

palmaris · Mandag kl 08:20

Harry Stoteles skrev:
Nja, sånne artikler har veldig nøye ordbruk. La oss se hva som står i konklusjonen (her har jeg markert noen formuleringer):

"Analysane i denne artikkelen viser at pedagogiske hjelpetiltak ikkje synest å vere særleg effektive når det gjeld framgang i skulen og fotfeste i arbeidslivet som gjer at ein unngår å bli trygda. I denne samanhengen synest plassering i spesialklasse ikkje å vere til hjelp i det heile. Bruk av ekstra assistanse for elevane viser seg også å ha negativ effekt, i alle fall når det gjeld fullføring av opplæring og etablering i arbeidslivet."

Analysane i denne artikkelen
= Konklusjonen handler bare om de spørsmålene som ble stilt i artikkelen og teorigrunnlaget og metodene som ble brukt

som gjer at ein unngår å bli trygda
= konklusjonen handler ikke om assistent er bra eller dårlig, men om assistent og andre pedagogiske tiltak ser ut til å ha noen effekt på om personen blir trygda på sikt

i alle fall når det gjeld fullføring av opplæring og etablering i arbeidslivet
= også her presiserer de at dette kun gjelder analysen i akkurat denne artikkelen.

Det er ganske mange som sliter med å kritisere forskningsartikler selv mens de går på doktorgradsstudiet. En må lese veldig nøye.

No kan det vera eg les feil, men det ser ut til at sjølv om bruken av assistent ikkje har so god effekt so er det betre enn alternativet spesialklasse er? Som ei delvis kvalifisert halvgjetting vil eg då tenkja at eit godt tiltak her vil vera å auka kunnskapen og kvaliteten hjå assistentane vera det som kan betra resultata?

xerxes · Mandag kl 08:36

Gjestemedlem skrev:
Lærere som er nødt til "å sette seg i respekt" er gjerne de aller dårligste lærerene. Hvis man ikke kan engasjere og inspirere elevene uten å bruke autoritet og sanskjoner, så burde man heller finne noe annet å gjøre.

Nå er vel spørsmålet om «man må sette seg i respekt» mer avhengig av elever enn av lærer?

Harry Stoteles · Mandag kl 08:52

palmaris skrev:
No kan det vera eg les feil, men det ser ut til at sjølv om bruken av assistent ikkje har so god effekt so er det betre enn alternativet spesialklasse er? Som ei delvis kvalifisert halvgjetting vil eg då tenkja at eit godt tiltak her vil vera å auka kunnskapen og kvaliteten hjå assistentane vera det som kan betra resultata?

I prinsippet ville jeg tenkt at det var en god idé, ja, og flere voksne per elev har jo lærere og forskere ønsket seg i flere tiår.

Jeg synes det ser ut som de ikke klarer å se at hjelpetiltak i det hele tatt, beskytter elevene fra å bli trygda i framtida:

"Analysane i denne artikkelen viser at pedagogiske hjelpetiltak ikkje synest å vere særleg effektive når det gjeld framgang i skulen og fotfeste i arbeidslivet som gjer at ein unngår å bli trygda."

Videre antydes det ingen effekt av spesialklasse, og assistent gjør saken verre:

"I denne samanhengen synest plassering i spesialklasse ikkje å vere til hjelp i det heile. Bruk av ekstra assistanse for elevane viser seg også å ha negativ effekt, i alle fall når det gjeld fullføring av opplæring og etablering i arbeidslivet."

@lars_erik har jo et slags poeng når han mener det blir "for snevert", for en kan ikke fullt ut bedømme verken trygding eller bruken av pedagogiske hjelpetiltak ut fra denne enkeltstudien. Så er jo det heller ikke poenget. Denne enkeltstudien er ett penselstrøk i det store bildet.

Tweedjakke · Mandag kl 09:09

Harry Stoteles skrev:
Enkeltstudier skal det ikke trekkes konklusjoner på bakgrunn av. En enkeltstudie kan finne sammenhenger som var tilfeldige for akkurat den studien. Eller sammenhenger som er relle, men viser seg å henge sammen med noe annet enn det en har tatt høyde for i studien.

Her har nok real- og formalfaga ein lettare kvardag. Ein banebrytande artikkel kan handla om å greia å snevra inn ein hypotese bittelitt, og berre dei djupt inne i fagfeltet forstår i det heile teke kva spørsmålet er. Heile verda veit kva ein assistent og spesialklasse er.

MML · Mandag kl 09:10

Ellers er vi vel nettopp vitne til et klassisk tilfelle av Dunning-Kruger.

Harry Stoteles · Mandag kl 09:13

^Ja, det tror jeg du har helt rett i. Samtidig er utdanning i seg sjøl et politisk fenomen, så kanskje det er bra å få flere stemmer i samtalen

morbid · Mandag kl 09:42

Jeg vil jo tippe at assistenter har masse positive effekter, selv om det kanskje ikke predikerer noe positivt utfall i arbeidslivet ifølge denne enkeltstudien. Det bør være mulig å ha flere tanker i hodet samtidig og ikke fullstendig gå i lås

xerxes · Mandag kl 11:09

morbid skrev:
Jeg vil jo tippe at assistenter har masse positive effekter, selv om det kanskje ikke predikerer noe positivt utfall i arbeidslivet ifølge denne enkeltstudien. Det bør være mulig å ha flere tanker i hodet samtidig og ikke fullstendig gå i lås

Hvordan det går med folk i arbeidslivet er vel i stor grad avhengig av at det finnes arbeid som passer til deg og dine kvalifikasjoner?
Med et arbeidsliv hvor både manuelle og mer intellektuelt krevende jobber automatiseres i et rasende tempo, så tror jeg ikke vi skal gi assistenter i skoleverket ansvaret for manglende sysselsetting senere i livet?

PederP · Mandag kl 15:47

Psykolog i PP-tjenesten: – Vi får en dårlig følelse

Halvparten av alle førsteklassinger som henvises til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Tønsberg, er født sent på året. Ingen er født de tre første månedene i året. Nå tar kommunen grep.

www.forskning.no

Tweedjakke · Tirsdag kl 13:20

Dette er vgs, ikkje grunnskule, men likevel

Carina Romundstad måtte gå et ekstra år på skolen – Rødt vil gjøre det lettere for lærlinger

Nå ønsker Rødt å styrke rettighetene til yrkesfagelever.

www.nrk.no

Det er flott at vi formalisert utdanninga i fleire yrke under paraplyen «yrkesfag», og at fleire ungdomar søkjer seg dit (altså: at ungdom innser at vegen til livslukke og eit meiningsfullt arbeidsliv ikkje treng å gå gjennom å ta ei teoretisk forskarutdanning).

Eg vil også påstå at interiørkonsulentar sannsynlegvis er ei nyttig yrkesgruppe. Ikkje at vi nokon gong har brukt ein (eg ser for meg «irreconcilable differences» i synet på kva som bør vera i ein heim), men ei veninne som nett har pussa opp ein 60-talsvilla i Bergen betalte for hjelp til å finna fargepalett og slikt, og eg vart overraska over kor godt paletten stod til både hus og huseigar.

Men, poenget mitt:

Ein del av desse vgs-linjene har aldri vore «lærefag» i tradisjonell forstand. Det finst ikkje formelle reguleringar som krev fagbrev for å utøva yrket, og ingen kultur i bransjen for utdanna lærlingar.

Eg meiner det er å kasta blår i augo på ungdomane når desse «opne» yrka vert jamstilte med tradisjonelle «harde» yrkesfag der læra er einaste veg til anerkjent fagkompetanse (td. elektro, røyrleggjar, bilmekanikar, tømrar, kokk osb).

Ei sak hadde vore dersom arbeidsgjevarane sjølv hadde hatt eit djupt ønske om å profesjonalisera, og tydeleg favorisert dei med fagbrev. Då kan td. anbodskrav om lærlingar vera nyttig for å unngå «allmenningens tragedie» (alle vil ha fagarbeidarar, men ingen vil ha lærlingar).

Men å pusja slik profesjonalisering på bransjar utanfrå har eg inga tru på. Unnataket er kanskje barne- og ungdomsarbeidar, sidan desse i stor grad arbeider i offentleg sektor.

Edit: Som eit konkret døme: Fleire av dei store aktørane innan varehandel (Rema, Norgesgruppen, Elkjøp og Circle-K) har til dømes omfattande kjedeinterne utdanningsprogram. Skal du gjera karriere der, er det vegen å gå. Dersom ein (det offentlege) hadde eit ønske om å støtta opp ein profesjonalisering av den bransjen, burde til dømes «salsfaget» (tidlegare vg3/fagbrev på service-linja, iallfall) funne ein måte å kopla seg desse programma.

Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

Hønndjevelen

Æresmedlem

Harry Stoteles

Hi-Fi freak

lars_erik

Rubinmedlem

Proffen

Hi-Fi freak

morbid

Hi-Fi freak

Proffen

Hi-Fi freak

palmaris

Hi-Fi freak

xerxes

Æresmedlem

Harry Stoteles

Hi-Fi freak

Tweedjakke

Hi-Fi freak

MML

Hi-Fi freak

Harry Stoteles

Hi-Fi freak

morbid

Hi-Fi freak

xerxes

Æresmedlem

PederP

Æresmedlem

Psykolog i PP-tjenesten: – Vi får en dårlig følelse

Tweedjakke

Hi-Fi freak

Carina Romundstad måtte gå et ekstra år på skolen – Rødt vil gjøre det lettere for lærlinger

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning