Er det ikke da et paradoks om franchise-eieren av rema`n betaler høyere husleie enn "innvandrern" ?
Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?
- Trådstarter Espen R
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Alternativet er å være ærlige om hvorfor mat i norske butikker er dyr, ensartet og av medioker kvalitet, og hvorfor det ikke er mulig å slippe til andre aktører som utfordrer de bestående på hverken pris, utvalg eller kvalitet. Det er politisk bestemt at det skal være slik, av hensyn til eget jordbruk og leverandørindustri, som i sin tur skyldes både distriktspolitiske mål og hensyn til forsyningssikkerhet i en gitt situasjon, gitt de geografiske og klimatiske forholdene vi har her nord. Da blir det slik. De målene kan man selvsagt være enig eller uenig i, men man bør i det minste ha baller nok til å si det som det er heller enn å skylde på alt mulig annet.
Logistikken i norsk dagligvarehandel er forøvrig ekstremt effektiv. Det ville forundre meg en hel del om ditt forslag om å forby EMV (dvs gi mer prismakt til leverandørleddet Tine, Orkla og Nortura) og spre ansvaret for distribusjon og transport (dvs ta bort noen av skalafordelene som faktisk finnes i verdikjeden) ville gi noe lavere pris til forbruker. Om noe ville det flytte litt penger fra Reitans til Hagens lomme, ta bort de lavest prisede alternativene fra butikken slik at Tine/Orkla/Nortura kan øke prisene, og skylde på at transportkostnaden har gått så mye opp.
Kanskje, og hugs på at eg ikkje har filla praktisk erfaring med å driva butikk, så eg berre tippar: Mange slike (men det er jo eit stort spenn) har ikkje akkurat universell utforming, rampe for å ta inn varer frå lastebil, store kjølelager og veldig gjennomført design. Eller eit avansert data-/kassesystem. Då eg skreiv låg leige, tenkte eg meir på leige/omsetnad enn leige/m^2
På Kiwi-Rema er det fort god plass til to handlevogner i breidda mellom reolane.Sist redigert:
I Danmark og europa forøvrig er butikker som Rema, Kiwi og Extra regnet som «soft discount». Hard discount butikker som Lidl har vi ikke i Norge.
Var noen dager i Munchen og Augsburg nå nylig. Var innom flere typer dagligvarebutikker, ikke hard discount. Mer type Meny-butikker. Prisen på varene er ganske høye syns jeg. Ikke så mye billigere enn i Norge.
Og nede i europa får du kjøpt produkter av en type dårlig kvalitet du ikke finner i Norge. Kjøpte et par varianter av sjokomelk/jordbærmelk som stod i kjølediskene, den ene var forferdelig i smak.
Derimot er jeg smaksmessig imponert av noen nye produkter fra Tine, blant annet den nye juicen med eple/ingefær/sitrongress.
I jakten på gode kjøp av matvarer er jeg mer interessert i at «80% markedet», altså de butikkene som folk flest handler i til hverdags skal ha mat av god kvalitet, enn 15% lavere pris.
For 30-35 år siden, i mine unge dager hadde jeg en Domus butikk nær meg med stor ferskvaredisk, grillede kyllinger, grillede kyllingvinger etc. Det var snaddermat! Det var den gang da det tok ca 80-90 dager å få en slakteklar kylling på 1,5 kg. Sånn type kylling må du på luksusrestauranter for å få i dag. I dag er slaktetiden 28-45 dager, alt etter som det er Ross, Hubbart etc.
Utrolig mye smaksmessig dårlig storfekjøtt å få i butikkene, ikke minst i Sverige.
Nei, gi meg råvarer av god kvalitet, så får heller prisen bli litt høyere.
Prisene vil ikke gå ned så lenge det ikke er hardere konkurranse på salgsleddet enn det er i dag. For meg er det viktig at bonden får en lønnsomhet slik at det faktisk blir igjen norske bønder i framtida jfr Stortingets målsetting. Den lønnsomheten er på et nivå som du og svært mange andre ikke ville vurdert som annet enn latterlig dårlig. Hva med å skrive litt om det? Kapitalavkastning og hva mangel på sådan medfører? Hvordan lav lønnsomhet/stor arbeidsbelastning i et yrke har det med å medføre sjukdom,skader og død? Hvordan ligger landbruket an der? De elendige ordningene for gravide bønder? Du greier helt sikkert å finne noe her om du vil. Alle problemene i landbruket kan stort sett føres tilbake til et grunnleggende rotproblem: Dårlig økonomi. Problemet er internasjonalt.
Ensartingen av vareutvalget skyldes i stor grad kjedenes innkjøpspolitikk. De bestemmer hva de vil ha. Dørvaktfunksjonen. Det er ikke lett å komme inn i kjedene og slik vil kjedene ha det. Og helst vil man altså kontrollere alt ned til fjøsdøra eller importhavna.
Transport er god butikk, det må det være siden det er et helsikes kjør å unngå at Asko & co tar over all transport (snart bare Tine som kjører selv), det å ha dobbelt så mange butikker som alle andre land er tydeligvis både god logistikk og god butikk, det å bruke 4, 3 milliarder på reklame er tydeligvis god butikk.
Påstanden din om at norsk mat er av medioker kvalitet - er vel bare en påstand. Jeg kunne lagt ut om kvalitet på norsk melk i det vide og brede, det vil ikke hjelpe. Den er medioker ene og alene i kraft av å være norsk. Hva er det du liker å skrive - en mislykket etterligning av originalene man får i det store utland.
Ja hva med litt ærlighet? Hvordan tenker du at norske bønder skal lage mat til befolkningen i en krisesituasjon når du og de andre regnemesterne her helst vil slippe å se et eneste norsk produkt i fredstid? Tror man at det på magisk vis gjenoppstår på en to tre den dagen det trengs? At økogjengen / spesialbutikkene/ slaktern på hjørnet /innvandrersjappa fikser det? At kjedene fikser det? De lever av å selge det andre lager, men sist jeg sjekket var ingen av dem bønder. Vi kan godt gjøre oss avhengige av Danmark og Nederland, det er i såfall strutsepolitikk man må være mørkeblå for å forstå. Men det er man jo, det ser vi. Når Danmark kontakter Norge om å få kjøpe dyrefôr - hva forteller det deg?
Jeg lovet meg selv å ikke kaste bort mer tid på tråden.Sist redigert:
Det er flere som ikke forstår i denne tråden/forumet, at vi har blant verdens beste råvarer.. jeg bruker YT mye, og på allverdens kokker eller glade entusiaster lyser virkelig opp når dem sier at dem har fått fisk ifra Norge, både hvit og rød fisk.
Vi har kjøtt uten nevneverdig antiobiotika. Noen som er glad i Bacalao ? Hvorfra sa du ?
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.735
- Antall liker
- 15.565
Basert på mine turer på slikt butikker så varierer prisene til dels mye, da som i samme produkt i samme butikk men på ulike tidspunkt. Jeg antar det er fordi de snapper opp mindre partier billig i engrosmarkedet. Ikke veldig uvanlig at ting begynner å bli dårlig raskere enn man normalt skulle anta. Svært mye av vareutvalget er også utenlandske produkter man ellers ikke finner i norske butikker så det eksisterer vel et eller annet system for import i stor skala uten at jeg vet noe om hvordan dette funker. Overlappet til Rema/Kiwi/Coop er svært lite i produktutvalget utover på grønnsaker (selv om invandrersjappene typisk har veldig mye større utvalg av mer eksotiske ting)
Dessuten tipper jeg det er noe mindre orden i sysakene i ansettelsesforholdene, arbeidstid, pensjon og den slags.
Dette er en av de store jeg bruker mye, om man skal basere seg på regnskapet så er driftsmarginen lav, type 2-4%.
Istanbul Supermarked AS - Org.nr. 918 325 468 - Oslo - Regnskap
Eg samanlikna, for moro skuld, med dei to (!!) Kiwi-butikkane vi har her i bygda. Den eine har om lag halvparten av omsetnaden til Istanbul, den andre om lag tilsvarande.
Rekna mot salsinnteker har Kiwi-ane (samanlikna med Istanbul)
- om lag same varekostnad
- vesentleg lågare lønskostnader
- vesentleg høgare "andre driftskostnader"
- noko mindre driftsresultat
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.735
- Antall liker
- 15.565
Nå blir jo dette anekdotisk, men nevnte Istanbul er åpen 7 dager i uka, riktig nok ikke like mange timer som en normal Kiwi, men basert på observasjon står ansatte også for mye av varelogistikken, altså hente varer et sted og kjøre de til butikken så ikke nødvendigvis helt sammenlignbart. Ferskvaredisk med butikkslakter har de også, forresten.
Nevnte Istanbul går etter sigende også svært bra (en far i klassen til ene jentungen kjenner eieren så har det derfa). Det er i alle fall masse folk og greit med kø i kassa "hele tiden" - en av de større og bedre innen sjangeren i Oslo.Sist redigert:
Ja, det er kanskje forklaringa: At dei løyser oppgåvene sjølv (løn), medan Kiwi Skjellebreida (td) kjøper dette som av Kiwi.
Når store overskudd fortsatt ikke er nok.... mye vil ha mer...
NLF om TINEs kabotasjevalg: – Det begynner å lukte litt sur melk!
Norges Lastebileier-Forbund (NLF) retter kraftig skyts mot det norske meierikonsernet: – TINEs bruk av utenlandske transportører er et tillitsbrudd mot norske transportører og undergraver hele prinsippet om et bærekraftig og ansvarlig næringsliv i Norge. Dette ikke bare handler om juss – men...
www.fafooestforum.no
Kabotasje er døden for norske transportører.... når det tollbarrierer på kjøtt etc.. så burde det definitivt vært gjort noe innen transport innenlands.
At Tine bruker det er og undergrave alt det dem står for imo
Det jeg skrev var vel at man får ha baller nok til å si at utvalget, prisene og kvaliteten i norske matbutikker er som den er nettopp på grunn av hensynet til nettopp det. Ikke klage på alt og alle andre, men si i klartekst at sånn er det, og det er politisk bestemt at sånn skal det være. Så får man ta diskusjonen om befolkningen er enig i den politiske målsettingen eller ikke, men det kommer sjelden noe godt ut av å smyge gjennom politiske beslutninger mens man skylder på noe helt annet for utfallet.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.735
- Antall liker
- 15.565
Tja, det finnes totalt sett et temmelig stort antall varelinjer tilgjengelig i kongeriket. En middels Meny har veldig mange flere varer enn hva en Rema/Kiwi har og om man slenger ymse spesialbutikker og innvandrersjapper på toppen av det hele så begynner det å bli ganske mye. At folk i liten grad faktisk kjøper disse er en annen sak, man må nesten anta at dersom det eksisterte en reell etterspørsel etter mangt og meget så ville det vært tilgjengelig mange andre steder enn hva som er tilfelle.
Å konkurrere på pris på stort sett identiske produkter er ikke akkurat den morsomste måten å konkurrere på, men det er like fullt hva dagligvarekjedene driver med. Det er hyggeligst for den som er størst og får de beste dealene på innkjøp og har størst skalafordeler men at ingen av de andre prøver på noe annet er vel et slags tegn i tiden. Pris er rimelig nok også en faktor. Skal man leve på fjonge produkter her i nasjonen så koster det ganske mye, og veldig mye mer enn hva generiske masseprodukter gjør hos the usual suspects i alle fall.
Eksakt. Det som har gjort matvarebaronene rike er å konsolidere butikkdriften, skaffe seg forhandlingsmakt på innkjøpsbetingelser, og effektivisere logistikken. Norgesgruppen er størst, får de høyeste leverandørrabattene, og tjener mest. Deres bruk av Kiwi som prissettende er effektiv. Selv er de store nok til å differensiere mellom butikkene på pris og utvalg, Kiwi vs Ultra vs Jacobs, mens Rema og Coop ikke kan gjøre det i like stor grad. Da må konkurrentene forholde seg til Kiwis priser uten å ha samme innkjøpsbetingelser. Det ligger fint lite penger igjen på bordet i den bransjen.
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 12.391
- Antall liker
- 13.422
Er det derfor "kjøpmennene" er Norges rikeste, og hver franchisetaker ligger så høyt på skattelistene i bygdene rundt omkring, samtidig som bøndene må ha ekstrajobber for å betale regningene?
Ja, høyt volum x lave marginer blir fort en pen slump penger. En prosent av en milliard er ti millioner.
Det folk utenfor bransjen ikke forstår er hvor store volumer det handler om. Det er ikke mye merkverdig med en Grandiosa, men det er ikke trivielt å produsere flere hundre pr minutt, et trailerlass hver time, kjøre dem landet rundt, selge dem til 59,90 pr stk (Odas pris nå), og tjene penger på det. Med norske råvarepriser.Nøkkelen er omløpshastigheten. 3-4% av en vare du selger 1 gang i året er dårlig uttelling; selger du varen flere millioner ganger i året snakker vi mange kroner.
Matkjedegigantene er eksperter i å utnytte omløpshastigheten, da koblet med forbrukerne som stiller opp jevnlig for å tømme butikkene. Det blir det penger av.
De som selger inn til kjedene står i en annen sits og er du bonde har du kanskje kun ett omløp i året og er du melkebonde som leverer til TINE, til fastpris og med en begrensning på volumet du kan produsere, sitter du med ganske låste betingelser og er sårbar overfor små svingninger. Og bonden som har noen tonn poteter klare til leveranse har dårlige forhandlingskort; ditto om du har investert i mange tusen plommetrær og Coop brått finner ut at de ikke gidder oppfylle avtalen selskapet inngikk med deg.
Da blir ditt ene omsetningsskudd sårbart.
I plommebråk med Coop: – De er illojale
Hovelsrud gård trekker plommene sine fra alle Coop-butikker, og mener dagligvaregiganten ikke holder det de lover. Kundene foretrekker billigere alternativer, svarer Coop.
www.vg.no
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.735
- Antall liker
- 15.565
Jepp, som nevnt et par ganger er bransjeslang for dagligvare FMCG - "Fast-Moving Consumer Goods"
Eg skal ikkje påstå dette ikkje er interessant, og at eg ikkje har lært mykje om daglegvarebransjen av denne tråden.
Men betyr ikkje dette at dei låge marginane for kvar gjennomsnittsvare i daglegvarebransjen eigentleg er eit juksetal når vi diskuterer kven som tenar pengar på maten vi kjøper? Altså, ikkje at det ikkje er eit heilt ekte tal, men at talet i seg sjølv ikkje gjer oss så veldig mykje klokare.
Sidan Kiwi kan selja veldig mange fleire liter mjølk for same mengd arbeidstimar og same mengd innskoten kapital enn det Bonden kan produsera, er det ikkje då rimeleg å vurdera årleg forteneste opp mot innsatsfaktorane, heller enn å rekna margin/gjennomsnittsvare?
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 12.391
- Antall liker
- 13.422
Jeg sier ikke det er trivielt, det jeg sier er at bøndene har lave inntekter, mens kjedeeierne har astronomiske inntekter, samtidig som den lokale franchisetakeren også tjener svært godt. Vi vi ha gode, norske råvarer, så koster det litt å holde hjulene i gang. Det er ikke tilfeldig at jordbruket kun er en skygge av hva det en gang var her til lands, og at bondegårdene slår av lyset for siste gang i et urovekkende tempo.
Jeg har sagt det før og sier det igjen - skal bonden tjene penger må det stordrift til. Økonomisk er det håpløst med småbruk der ingen trur at nokon kan bu.
Mange småbønder har dette som bi-jobb der hovedinntekten gjerne er lærer, ordfører, offshorearbeidere, etc. Og dette er helt greit så lenge hobbybøndene er redelige om dette men i dag krever mange av disse en full inntekt i tillegg til hovedjobben. Ikke alle men mange. Dette er ikke redelig av dem det gjelder av hobbbybønder og også bondeorganisasjonene hvert år ved lønnsforhandlingene.
Mange stordriftsgårder driver godt og tjener bra med penger. Som ellers i samfunnet er det alltid noen som sliter, stor eller liten, men skal bonden tjene penger nytter det ikke med 3 kuer og 5 sauer.
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 12.391
- Antall liker
- 13.422
Norge er ikke nødvendigvis egnet til industrielt jordbruk, spesielt ikke utenfor deler av Østlandet og Trøndelag. Jeg kjenner til en del samdriftsgårder med flere ansatte, men også disse strir med å få god økonomi i driften. Her fra en av samdriftsgårdene jeg har vært mye på i MidtNorge:
Her er det engasjerte drivere, de har høns, kyr og store arealer, de lager egen ost, majones, vaffelrøre, youghurt, is og diverse annet, selger til daglivare og gårdsbutikk. De bruker solceller til kraftproduksjon, og leter kontinuerlig etter forbedringer og effektivisering. De jobber nærmest døgnet rundt, hele hele familien er engasjert, og de har ansatte som hjelper til med daglig driftsoppgaver. Dette er ingen spøk, for så si det enkelt.
Og ikke glem at det var en gang at begrepet "storbonde" betydde en med virkelig mye penger og makt, samt en gjeng folk i arbeid.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.735
- Antall liker
- 15.565
Egenkapitalavkastningen i dagligvare er ganske bra. Ikke noe spektakulært, men noe høyere enn hva man normalt ville anta. Dette tyder på at det er en del barrierer for konkurrenter. Men når man snurrer egenkapitalen så mange ganger i løpet av et år som de gjør så har det veldig mye å si for egenkapitalavkastningen om driftsmarginen er 2%, 3% eller 4%.
Eller sagt på en annen måte - avkastningen til eierene på kapitalen kan være svært så hyggelig selv om marginene er små. Omløpshastighet og ikke minst volum gjør sitt her.
Som jeg skriver, noen storgårder gjør det bra, andre sliter mer. F.eks. her på Vestlandet kan du se på de største gårdene både en bygningsmasse og maskinpark som ikke tilsier dårlig økonomi. Mange av storbøndene her ligger høyt på inntektstoppen.
Men poenget mitt var at det aldri blir økonomi i småbruk der ingen trur at nokon kan bu. Og så lenge småbonden er redelig om dette og er åpen om at dette er en bijob så er det helt greit. Poenget er når enkelte hobbybønder forventer en gjennomsnittlig industriarbeiderløn.
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 12.391
- Antall liker
- 13.422
Spørsmålet er vel mer presist om man fastslår hvor mye et årsverk skal koste. NIBIO diskuterer dette nærmere her:
Bondens inntekt - tallene bak tallene - Nibio
I pressen leser vi om hobbybønder med over åtte millioner kroner i inntekt, og om melkebønder som slutter fordi de ikke får pengene til å strekke til. Gjennomsnittsinntekten til norske bønder var litt over 400 000 i 2023. Bak dette tallet skjuler det seg store forskjeller.
www.nibio.no
Dersom man aksepterer at kun industriell stordrift skal lønne seg, må man samtidig akseptere at en viktig bjelke i det norske samfunnet, desentralisering, ikke lenger skal være en driver, og vi får enda et par omdreininger på fraflytningsskruen. Tomme hus, tomme gårder, tomme bygder, økende bystørrelser.
Medan mange bønder vil le av eit ord som eigenkapitalavkastning. Eller grina.
Nei, eg veit ikkje kva som skal til. For mange bønder, med unnatak av Jæren (topografisk tenkjer eg at sørgrensa for Vestlandet går når eg køyrer iland på Rennesøy), Innlandet og Trøndelag, vil nok det desidert mest attraktive vera om dei kunne leggja ut innmark til byggjefelt og/el golfbane, utmark til hyttefelt og jaktterreng og løa til kulturscene.
Vi får neppe opp sjølvforsyningsgraden av det, men på hi sida veit eg ikkje kor mykje meir produktivitet det er å henta ut frå eksisterande norsk jordbruk, heller.
Jeg syns du skal fortsette å "kaste bort" tid på tråden. Du er en av de som har kunnskap om matproduksjon her til lands, jeg lærer ! Selv om jeg ikke er enig i alt.
Soga om den fantastiske kvaliteten er en av de. Men der kan vi se oss selv i speilet. Sannheten er jo at vi faktisk ikke er interessert i kvalitet og stort utvalg, det viser seg gang på gang. Som han som dreiv gamle Kjøttbasaren her i Bergen uttalte når de la inn årene. "Folk sier i undersøkelser (60% faktisk) at de er villige til å betale mer for å få kvalitet, det er de ikke - viser det seg"
Melk er melk. Den kommer fra kua enten den snakker norsk eller italiensk - som forøvrig er oftest helårs uteganger. Men hva gjør Tine med melka ?
Jeg kjøpte en pakke med Youghurt "Gresk Type". Har vært mye i Hellas (Europa). Jeg elsker gresk youghurt. Men dette var uegnet som menneskeføde. Gresk Youghurt er jo mye tykkere i konsistens enn vanlig youghurt, men her har Tine bare tilsatt masse melkepulver, for å tykne den - det smakte pyton. Jeg har selv laget youghurt og får å få rette konsistensen, siler jeg den i et klede. Omtrent halvparten av væskemengden skal bort.
Ser også at Tine har en ost som de kaller Mozzarella - har intet med originalen (Italiensk) å gjøre. Langt, langt bortenfor. Et merkelig produkt rett og slett.
Det er god fortjeneste på mat ser det ut som. Nå er vi oppe i 8 dagligvarebutikker innenfor 10 minutters gangavstand fra meg, det har mer enn dobla seg på 15 år.
Er selv oppvokst på landet, og når jeg besøker mitt barndomshjem på Sørlandet har jeg selskap av kuene på gården rett over veien, setter jeg på "Wish You Where Here " (Pink Floyd) med åpent vindu kommer de med en gang ! Da er det sommer.!!!!
Dette er selvsagt helt feil, siden du ikke tar i betraktning hva slags landbrukspolitikk som føres, og hva den måtte lede til av muligheter.
Østerrike er et godt sammenligningsgrunnlag. Der satset myndighetene bevisst på småbrukene, og spesielt på fjellbrukene, da landet gikk inn i EU. Meldingen til landbruket var: De store brukene på god landbruksjord vil klare seg uten tilleggsordninger; vi satser på små bruk i områder med potensial for særegne, spesielt økologiske varer, og der det også er avsetning til turisme (hoteller, restauranter, besøksgårder, osv).
Dette var fremsynt, og har ført til at Østerrike er et land med et levende utkantlandbruk på små gårder, at landet er Europas største eksportør av egenproduserte økologiske varer, og at turismen i landet setter stor pris på hvordan fjellandbruket holder kulturlandskapet i hevd, slik at glansbildet i brosjyrer og på nettsider også kan oppleves i virkeligheten, i tillegg til at turistene legger igjen store beløp i landet.
Agri analyse har laget flere store rapporter der Østerrike og Norge er sammenlignet og der man har pekt på denne muligheten.
Konsentrasjonen i Norge, i spesielle landbruksregioner med ulike satsingsområder, er noe man kun finner på om man har tunnelsyn og stirrer på en dataskjerm/et skrivebord. Norske støtteordninger er feilkanalisert i forhold til synergier som dem Østerrike var bevisste på, før det ble med i EU i 1994. Landbrukspolitikken jeg beskriver over ble skissert og vedtatt innen landet stemte over medlemskap, og landbrukssektoren tok imot med åpne armer. (Noe tilsvarende har man gjort i Sveits, men da ikke for å dempe motsetninger mot EU-medlemsskap, men for å sørge for vitale fjellandsbruksregioner, siden man har mer enn nok av disse).
En av flere rapporter det er verdt å kikke på. Merk at satsingen handler om rural utvikling, ikke konsentrasjon.
Ny rapport om Østerriksk jordbrukspolitikk - agrianalyse
AgriAnlayse har publisert en ny rapport om jordbruket i Østerrike. Det er mange likhetstrekk for å drive jordbruk i Østerrike og Norge. Blant annet er det topografisk og klimatisk utfordrende å drive jordbruk i deler av landet, og det er store forskjeller på driftsvilkårene mellom de beste...
www.agrianalyse.no
- Ble medlem
- 05.11.2009
- Innlegg
- 2.030
- Antall liker
- 1.267
Er litt usikker på om sammenligningen er veldig god. Østerrike er også et fjelland men mye mindre enn Norge,, 83 000 km2 mot Norge 385 000 km2
Folketall 9 M mot Norge 5,1.
Turistovernattinger 150 mill. døgn. mot Norges 35 mill. gjestedøgn.
Men at det er mulig for Norge å endre/forbedre vår landbrukspolitikk, det tror jeg bestemt og med Østerrike som modell.Du vil finne mange rapporter fra Agri om nettopp Østerrike, fordi analytikerne mener det er sammenlignbart. Men det handler selvsagt også om innstilling. Noen år tilbake var jeg i noen møter med ordførere og rådmenn i valdreskommunenes interkommunale samarbeid. Jeg kommenterte skrotplassen foran så og si hver eneste gård i regionen, inntil fylkes-/riksveiene — og fortalte så om Østerrikes ryddekorps og -budsjett. Dette reiser omkring i turistområdene og vurderer postkortpotensialet. Hva skal til for å forskjønne/øke opplevelsesverdien. Ofte får bonden tilskudd for å gjøre tiltak, eller så tar også offentlige myndigheter ansvar for innsatsen. Oppgaven legges til bønder/entreprenører i trakten.
Ditto med tilskudd for å holde kulturlandskapet åpent, sikre mangfold i planterikdom, få beitedyr ut på teiger , osv.
Og matproduksjonen står i fokus, fordi turistene vil ha lokalproduserte opplevelser. I Norge har vi sett en osterevolusjon på kort tid, vi har mange andre gode råvaret og kan få flere.
Men da må man ikke gjøre som valdresordførerne som kom til at skrot-maskinpark rett inntil veien var en nødvendighet. Eller som Tyin fjellstue, som serverte peruansk oppdrettsørret til gjester.
Så det handler også om vilje.
Nå er Coldcation et begrep og Skandinavia i skuddet. Kanskje skal man kjenne sin besøkelsestid.
Forsåvidt, og det er heller ikke noe problem å se at Norgesgruppen har superprofitt, dvs en kapitalavkastning godt over kapitalkostnaden, som i sin tur gjenspeiler en markedsmakt. Men like fordømt er det en driftsmargin på bare noen få prosent, så forklaringen på hvorfor mat koster 30-40 % mer til konsument i Norge enn i nabolandene må ligge andre steder. Det er bare å lese kjedenes konsernregnskaper.
Det er eksempelvis 25% Mva på mat i Danmark i Norge er det vel 15%? Tipper det er høye kostnader ved å drive landsdekkende mat kjede i det langstrakte til dels tynt befolkede Norge. TIPPER!!
Ja, einig. Skal vi svara på det spørsmålet, er det sjølvsagt relevant å sjå på pris inn/ut for kvart ledd.
Men i alle dager.... jaja- da er vi kanskje i alle fall enige om at matvareprisene i Norge faktisk er "uforklarlig" dyrere enn i nabolandene... noen logiske forklaringer finnes da, - feks stordrift i Danmark.... men likevel er det noen mysterier her...
Du berører noen sentrale poeng her. Det er et stusslig utrykk ofte når man reiser rundt i landet vårt. Det kunne vært så mye bedre. "Osterevolusjonen" som du kaller det, er dessverre pikuranes liten. Vi har Bondens marked her i Bergen, all ære for de som prøver. Men det går også mye i lapper/svele og hamburgere av hjort.Du vil finne mange rapporter fra Agri om nettopp Østerrike, fordi analytikerne mener det er sammenlignbart. Men det handler selvsagt også om innstilling. Noen år tilbake var jeg i noen møter med ordførere og rådmenn i valdreskommunenes interkommunale samarbeid. Jeg kommenterte skrotplassen foran så og si hver eneste gård i regionen, inntil fylkes-/riksveiene — og fortalte så om Østerrikes ryddekorps og -budsjett. Dette reiser omkring i turistområdene og vurderer postkortpotensialet. Hva skal til for å forskjønne/øke opplevelsesverdien. Ofte får bonden tilskudd for å gjøre tiltak, eller så tar også offentlige myndigheter ansvar for innsatsen. Oppgaven legges til bønder/entreprenører i trakten.
Ditto med tilskudd for å holde kulturlandskapet åpent, sikre mangfold i planterikdom, få beitedyr ut på teiger , osv.
Og matproduksjonen står i fokus, fordi turistene vil ha lokalproduserte opplevelser. I Norge har vi sett en osterevolusjon på kort tid, vi har mange andre gode råvaret og kan få flere.
Men da må man ikke gjøre som valdresordførerne som kom til at skrot-maskinpark rett inntil veien var en nødvendighet. Eller som Tyin fjellstue, som serverte peruansk oppdrettsørret til gjester.
Så det handler også om vilje.
Nå er Coldcation et begrep og Skandinavia i skuddet. Kanskje skal man kjenne sin besøkelsestid.
Flyktningeleiren Fisketorget er jo en gigantisk tragedie, eimen av velbrukt frityrolje ligger tung over området og inne de kjipe plassteltene, hvor man benker seg og får servering på papptallerkener. Skal det være en Bergensk Paella? Eller friterte akkarringer (calamari) fisket og frosset ned på andre siden av jordkloden ? Eller en spekepølse: Elg? Reinsdyr eller Hval ? Som ikke har mer enn 20% av navnet sitt i innholdet. Og de smaker d¤¤tt.
Bergen kommune skulle bruke 800.000 kroner for å markedsføre Fisketorget overfor bergenserne, herregud vi er ikke idioter. Det er jo bare en gigantisk turistfelle av værste sort. Jeg tok en sjekk for noen år siden, gikk imellom alle bodene/serveringene ikke en eneste av betjeningene snakket norsk.
Det er null stolthet eller kvalitetsfølelse hos de som driver sjappene. Men dessverre er det slik at det gjenspeiler vårt eget forhold til mat. Grandiosa-/fredagstacokulturen ruler. Og medaljer i kokke- eller oste VM, gjør seg på teve ja. Men ute blant folk flest........
Det er ikke veldig mystisk. Start med klima og geografi. Fortsett med politiske målsettinger om beredskap og bosetting, deretter med virkemidler som importvern og hundreprosents tollsatser på alt som kan dyrkes i Norge. Legg til at dette også skaper et visst konkurransevern for kjedene, siden eventuelle nye aktører også må handle fra de samme nasjonale nesten-monopolistene som Tine og Nortura, men starte fra langt lavere volumer. Og da blir det slik.
Det er fortsatt slik at 3-4 % påslag på milliardomsetning blir en hel del kroner, og at 3-4 % margin blir riktig trivelig kapitalavkastning om du snurrer lageret 10-12 ganger i året, men det utgjør fortsatt bare 3-4 % på sluttprisen. De 30-40 % prisforskjell finner du andre steder.Og hva er investeringsbudsjettene i kjedene? De går vel ikke med samlet resultat nord for 10 milliarder uten å investere en god del? Er det kanskje forklaringen på den avvikende butikktettheten i Norge kontra andre land? Hvis man i et oligopol - godt skjult bak Virke, en menge ulike butikkbrands og støysendende gla'ungdommer, dovendyr og nordlendinger (prislapp på den gjengen 4 300 000 000) - klarer å få ut av Ola og Kari Europas høyeste matpriser og ditto marginer så er det bare stupdumt og ikke investere tungt innenfor eiendom og andre bransjer, det være seg bøker eller binderser. Et samlet resultat på 10 milliarder er akkurat så stort som folk og politikere tåler uten å gjøre annet ennå fortvile, kritisere og dele ut reprimander på teppet. Her må kjedene navigere og det gjør de.
Så hva er investeringsbudsjettene? Og er det greit at kjedene sakte men sikkert etter seg inn overalt? De kunne jo nøyd seg med å selge mat billigere.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.735
- Antall liker
- 15.565
For Norgesgruppens del i alle fall så står dette beskrevet i årsrapporten, men den virker ikke du påfallende interessert i å forholde deg til. Der står også ganske mye om hva det investeres i og en god del annen info du muligens ville finne interessant.
Enhver næringsvirksomhet må investere en god del selv bare for å opprettholde status quo. Fortinnsvis har man et overskudd fra den operasjonelle driften. Noe av dette betales typisk ut som utbytte til aksjonærene mens resten pløyes tilbake i virksomheten i form av investeringer. Dersom man ikke har noe særlig å investere i så betaler man typisk ut en større del av utbyttet enn hva som er tilfelle om man mener å ha tilstrekkelig med gode investeringscase.
For hva som fort skjer når man har mye penger men ikke særlig gode investeringscase så er vårt eget Equinor et framifrå eksempel. Der har det vært en fin combo av svært store utbytter og en del investeringer som de fleste analytikere i alle fall klør seg en del i hodet av.Hva er poenget med det innlegget der egentlig? Bortsett fra å gå etter mannen i stedet for ballen, som vanlig.
Du skal slippe å belære meg om hva ei investering er. Som selvstendig næringsdrivende siden tidlig nittitall har jeg ei grei forestilling om hva det er, etter å ha foretatt en del av sorten opp i gjennom. Dine betraktninger rundt Equinor er lite relevante for tråden.
Jeg spør i tråden fordi:
- I motsetning til deg må jeg jobbe store deler av døgnet så det er ikke tid til å lete fram alle opplysningene selv.
- Kjedenes investeringer er interessante fordi de kan ha en interesse av å sukre resultatene i offentligheten, slik at det ser ut som om de går med mindre overskudd enn de i realiteten gjør. Tunge investeringer i andre bransjer enn matsalg vil være en slik indikasjon. Overetablering av butikker er en indikasjon. Ekstraordinære utbytter tatt ut etter årsmøte/årsmelding er en annen slik indikasjon. Det var vel Norgesgruppen som gjorde dette nå.
- Kjedene virker å bruke svært mye energi/penger på å opprettholde en spesiell forestilling om maktforholdene i matvarebransjen. Det brukes altså 4,3 milliarder på reklame, langt mer enn neste bransje, elektronikk. Beløpet stiger år for år. Og mens elektronikkbransjen bruker pengene på prisreklame - nå får du den og den TVen for den og den prisen - så bruker dagligvarekjedene reklamekronene på snakke om seg selv mer og mer. Det er glade ungdommer og god stemning, det er det viktigste budskapet. Forskjellen er påfallende. Årsaken er klar, men lite belyst/debattert: Man må opprettholde skinnet av hard konkurranse samt legitimere seg selv som det viktigste leddet i hele matvarekjeden. Egentlig er huset der handelen med mat foregår særdeles lite viktig, hvis man tenker seg om. Dette vet også kjedene, derfor legges det ekstreme mengder energi i å opprettholde dagens forestilling om det hele. De kjemper for deg og presser prisene nedover på dine vegne mot disse fæle produsentene. Mens de i virkeligheten tar ut så høye priser i markedet som de kan, selvfølgelig. Solide overskudd kan til og med være med å legitimere denne hovedrollen de har tildelt seg selv. Men det må altså ikke være for mye så man blir stemplet som grisk ågerkall. En finstilt balansering her. Bransjen har et hyperaktivt Virke som øyeblikkelig rykker ut og korrigerer og slår ned på alle tilløp til diskusjon rundt denne måten å organisere matvaresalget på.
- Jeg på lengre sikt frykter en amerikanisering av sivilsamfunnet der få, men ekstremt sterke kapitalkrefter kontrollerer store deler av folks hverdagsliv gjennom å kontrollere tilgang og pris på livsnødvendigheter som mat, strøm, bolig etc. Rikdom er lik makt og rikdom avler rikdom eksponensielt. Den første millionen må de fleste jobbe hardt for, men etter hvert vil de komme lettere og tettere, milliardene likeså. Gi dette maskinerinet noen tiår på å virke, drevet av en generasjon arvinger født inn i et helt annet univers enn det vi andre lever i. Disse ultrarike vil ha makt, og det er ingen grunn til å tro at dette fenomenet holder seg utenfor Norges grenser. Tvert i mot, jeg tror det vil gå lynkjapt når det først bikker over. Sveitserne vil hjem og de vil bestemme. Hvilket samfunn har vi da?
Sånn, da er jeg ferdig for denne gang. Du kan spare deg idiotforklaringene, du er herved blokkert. Jeg har ikke tid til å lese alt japlet ditt.Sist redigert: -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…