Mulig dette er rett Antoine. Men også mylig det er feil. Du må stille mange oppfølgingsspørsmål for å komme næmeremsannheten her. ChatGPT er en ten språkmodell som ikke har kontakt med virkeligheten. Den tenker ikke logisk, men statistisk. Og velger det svaret som til enhver tid er mest sannsynlig korrekt … ut fra hva den er blitt matet med. Jeg oppfatter ChatGPT til å være matet relativt nøytralt, bare så det er sagt. Men du kan jo spørre hvordan den vet at dette er faktabasert og ikke propaganda. Og så grave videre derfra. Du har jo gått høyt ut som en sannhetssøker…
Gjorde jobben for deg. Spurte 4.0 om sannhetsgehalten.
Svaret fra ChatGPT:
For å vurdere sannhetsgehalten i teksten, må vi se på både de konkrete påstandene og retorikken som brukes. Her er en gjennomgang av hovedpunktene:
1.
Påstand om Dagbladets artikkel og russisk propaganda
“Du viser til Dagbladets artikkel om russiske aktører som forsøker å forgifte KI-modeller…”
Dette er en reell bekymring som har vært dekket i flere medier: at russiske (og andre statlige) aktører forsøker å påvirke KI-modeller og algoritmer med målrettet informasjon. Dette gjelder spesielt ved å mate systemer med store mengder tekst som fremmer deres syn. Dagbladet har også hatt slike artikler. Påstanden er derfor troverdig.
2.
Påstand om at det ikke er russisk propaganda å referere til kjente hendelser
”…det jeg har skrevet bygger ikke på noen form for propaganda, men på dokumenterte hendelser…”
Det er korrekt at Russland har fremmet krav om “sikkerhetsgarantier” og at Minsk-avtalen er bekreftet av Merkel og Hollande som noe Vesten brukte for å “kjøpe tid”. Dette har blitt rapportert i blant annet tysk presse (bl.a. intervju med Merkel i Die Zeit, 2022). Å nevne dette kan være korrekt, men hvordan det brukes avgjør om det er propaganda.
Konklusjon: Det er riktig at hendelsene har skjedd. Men måten de fremstilles på kan likevel bære preg av et narrativ – og det er dette Dagbladet kanskje advarer mot.
3.
Kritikk av begrepet “russisk propaganda” brukt om meningsmotstandere
”…du i praksis gjør, er å sette merkelapp på meningsmotstandere uten å vise konkret hva som faktisk er feil.”
Dette er en retorisk innvending og et gyldig argument i prinsippet: Det er ikke uvanlig at meningsmotstandere blir stemplet i stedet for at man går i detalj på påstandene. Men det betyr ikke at det nødvendigvis er uberettiget i alle tilfeller.
4.
Kritikk av “pro-russisk”-stempling
”…alle som utfordrer det dominerende narrativet, stemples som ‘pro-russiske’.”
Dette er en subjektiv påstand, men den gjenspeiler en reell debatt om ytringsrommet i Vesten når det gjelder Ukraina og Russland. Den kan være delvis sann, men gjelder ikke absolutt.
5.
Bruk av kunstig intelligens og manipulasjon
“KI kan brukes til mye, og ja – også manipuleres…”
Dette er korrekt. KI-systemer kan manipuleres gjennom “data poisoning”, og det er en kjent utfordring i forskningslitteraturen. Sann påstand.
Helhetsvurdering:
Flere faktapåstander i teksten er korrekte, som omtalen av Minsk-avtalen og russiske sikkerhetskrav.
- Retorikken er tydelig preget av en kritikk mot vestlig narrativ og mot stempling, noe som kan gi inntrykk av å være pro-russisk uten nødvendigvis å være det.
- Det er ikke desinformasjon, men det er retorisk strukturert for å fremme et bestemt verdenssyn – og teksten blander faktiske forhold med normativ vurdering og kritikk av motpartens retorikk.
Oppsummering:
Teksten inneholder få faktiske feil, men bærer preg av et narrativ som utfordrer det dominerende vestlige synet. Den er ikke usann, men det er rimelig å si at den bruker selektive fakta for å kritisere Vesten og forsvare russiske perspektiver – uten nødvendigvis å være direkte propaganda.