Du leste vell neppe vedlegget da. ITD gjelder for alle frekvenser under 1500 hz. Det ble spesielt nevnt at da Raigleight oppdaget dette, testet han på 128 hz også.
Som du ser av min edit over leste jeg alt, og om du lurer så synes jeg du skal lese avsnittet om rom og refleksjoner, der de kommer inn på mer bredbåndede forhold og problemene som oppstår. Undersøkelsen forøvrig dreier seg jo om situasjoner med bare en frekvens om gangen, noe som forekommer svært sjelden i musikk.
Artikkelen dreier seg om "pure tone experiments" og diskuterer i veldig liten grad lavere frekvenser enn 500Hz som vi regner som "bass". Ingen bestrider at vi klarer å lokalisere ting med hørsel over det.
Jeg skal vell ikke forvente at alle leser hele tråden fra starten, men jeg har altså skrevet rimelig mye i denne tråden om akkurat det som omhandles i avsnittet om rom og refleksjoner. Jeg anser akkurat den delen av stoffet handler om frekvenser fra ca 200 hz og nedover der hvor romnoder gjelder.
Teorien her er at:Hvor partikkelbevegelse kommer inn er jeg dog litt mindre sikker på.
Hele artikkelen du viste til snakker om "pure tone", og figur 2 viser veldig lav følsomhet for lave frekvenser. Hvis du har referanser for lavere frekvenser så må du gjerne vise til det.
Her snakker du om forskjellige ting. "Skarpe lyder" inneholder helt åpenbart høye frekvenser. Prøv å Fouriertransformere en pulsTeorien her er at:Hvor partikkelbevegelse kommer inn er jeg dog litt mindre sikker på.
Mennesker er tilpasset skarpe lyder. Vi kan lokalisere en impuls delvis fordi det tar tid før de stående bølgene etableres i
rommet. Men lokalisering har også en annen årsak.
Den andre årsaken er som vi så i ett tidligere innlegg, at stående bølger over litt tid kan ha en netto retning på grunn av
materialegenskapene som bølgene møter i rommet. Lavfrekvent støy eller pulser vil sette i gang mange rommoder samtid,
men tidsdifferansen mellom ørene (ITD) vil korrespondere med retningen (netto retningen).
Netto retning på lydfeltet (intensitet) har med partikkelhastigheten å gjøre.
Kilde: David Griesinger
Igjen, ikke bland ITD og ILD. Det er to ulike mekanismer. T = Time, L=Level
Jada, men artikkelen sier ingenting om om følsomheten under det. Tvert imot skriver de om hvor små nyanser som må til ved 500Hz (rett under ligning (1)) og sier ingenting om at man klarer det under 500Hz.
Det er ett godt spørsmål. Hvordan kommer Griesinger og hans kilder frem til dette, at ITD vil korrespondere med netto trykk retning? Jeg har ikke alle svarene selv heller.
Svaret er nok at det vet de ikke. Luft er et fluid og partikkelbevegelsen følger trykkbølgene fordi det ikke er noen krefter som kan dytte dem i noen annen retning. Så når trykket øker inne i øregangen er det fordi trykket i omgivelsene øker (ved lave frekvenser) eller trykkbølgene følger kanalen inn (ved høye frekvenser).
Kan du si noe spesifikt om de romlige(spatiale) egenskapene til ett anlegg satt opp med tanke på dette. Jeg tenker på gjengivelse av opprinnelig konsertsal og annen klang på opptak tatt opp med to mikrofoner.
Så hvorfor mister bassen retning og trekker inn i hodet ved trykkmaksimum ved stående bølger? Etter hva du sier burde det motsatte skje.
Jeg blir litt i tvil om hva du mener med "stående bølger". Fysisk sett er det en bølge der nodene er stasjonære fordi du har to identiske bølger som møtes så summen blir stående å svinge på stedet. Det er ingen grunn til at ikke denne trykkvariasjonen skulle forplante seg inn i øregangene. Ikke minst når bølgene i seg selv er vesentlig større enn øregangene. Da ser de bare en trykkfluktuasjon (noe som selvsagt involverer partikler som beveger seg frem og tilbake).
Nei, da står de i ro, beveger seg ikke på noen punkt. De er ute av fase.Det er noen få innlegg i starten av denne tråden med animasjoner hentet fra Dr. Daniel A. Russell. Fint om du tar deg en kikk.
Tror vi snakker forbi hverandre, for din illustrasjon av stående bølger nederst i innlegg #1 er helt OK. Trykket fluktuerer (opp og ned) og partikkelbevegelsen fluktuerer (frem og tilbake). Mønsteret står stille. Stiller du deg der trykkfluktuasjonene er null vil du sannsynligvis ikke høre noe særlig, for det er ikke noe som driver partikler inn i øret ditt.
Nei, ørene blir ikke fulle av atomer og molekyler. Jeg lurer også litt på hvordan ørene rent virkemessig detekterer en plant lydfelt med den ene eller andre intensiteten eller vinkel mellom hastighet og trykk. Min beste antagelse er at dette kan være det man kaller taktilitet. Det vi har diskutert nå den siste siden gjelder deteksjon mellom ørene og da er det trykkets nullgjennomganger som trigges på en måte. Men måten den trigges på kan jeg ikke forklare. Men de som mener at de kan det, viser til partikkelhastighet og retning på lydfelt.
Korrekt. Dette blir bra skal du se. Det som blir interessant er når du stiller deg der hvor det er trykk forfra, og der hvor det er hastighet fra siden. Men det tar jeg en annen dag. Det er metoden i ett nøtteskall og den kan høres.
For meg (som fysiker) høres "taktilitet" ut som en ad hoc forklaring uten relevans for de fysiske prosessene som foregår, Hva skulle det være?
Mitt beste forsøk på en forklaring blir noe ala den jeg gav til Asbjørn her litt tidligere i tråden. I ett reaktivt felt (ja til og med Feynman brukte det ordet) med stående bølger er det overvekt av potensiell energi og trykket blir statisk, i fri luft er feltet aktivt og trykket dynamisk. En energibetraktning der ja, noe for fysikeren.
Hvordan skal man gjøre det forsøket? For å oppleve et trykkmaksimum med null partikkelbevegelse må man plassere øret i flukt med en solid vegg, og jeg synes det virker litt trøblete å få til.
Et statisk trykk gir ikke mening så lenge frekvensen er over null (med unntak av nullpunktene i den stående bølgen). At du kan få kombinasjoner av stående og propagerende bølger en en annen ting, men føyer seg fint inn i normale bølgeletraktninger. Har du bare stående bølger vil du på forskjellige steder i rommet oppleve full kansellering av signalet. Har du en kombinasjon vil du oppleve et svakere signal i depunktene.
Et dynamisk trykk hører sammen med en strømning (her av retningsstyrt trykk eller intensitet).
Asbjørn sitt innlegg gjelder fint for propagerende bølger i en kabel (evt lydbølger i rør) eller helt plane bølgefronter (noe som bare oppstår lokal, i nærfelt, i uhindrede medier).
Asbjørn sitt innlegg gjelder fint for propagerende bølger i en kabel (evt lydbølger i rør) eller helt plane bølgefronter (noe som bare oppstår lokal, i nærfelt, i uhindrede medier).
Dynamisk trykk er ellers noe som vanligvis brukes innen fluidstrømmer, og ikke når det gjelder lydbølger, så begrepsbruken her er litt ukonvensjonell, men for å gjør det klart: Ved resonanstoppene for trykket i en stående bølge varierer trykket mellom en topp og en bunnverdi. Noen vil også kalle det "dynamisk", men for all del
Nei, riktignok blir kuleskallene på stor avstand så store at de kan ses lokalt som plane, men i virkeligheten er de kuler og energien per areal avtar med kvadratet av avstanden.Asbjørn sitt innlegg gjelder fint for propagerende bølger i en kabel (evt lydbølger i rør) eller helt plane bølgefronter (noe som bare oppstår lokal, i nærfelt, i uhindrede medier).
Dynamisk trykk er ellers noe som vanligvis brukes innen fluidstrømmer, og ikke når det gjelder lydbølger, så begrepsbruken her er litt ukonvensjonell, men for å gjør det klart: Ved resonanstoppene for trykket i en stående bølge varierer trykket mellom en topp og en bunnverdi. Noen vil også kalle det "dynamisk", men for all del
Det er vell motsatt. Det er ikke mange systemer som har plane bølger i nærfelt. Horn er et eksempel på et system som kan ha det. Sfæriske felt oppfører seg som plane felt på lang avstand.
Ellers skal jeg gi deg rett i at begrepsbruken når det gjelder statisk/dynamisk trykk nok er ukonvensjonell, men med litt forklaring så er vi jo på samme bølgelengde ser det ut til.
Her i nord har vi en fenomen som riktignok oppstår svært sjeldent, flatt hav. Jeg vet jo at det ikke kan være sånn fordi jorda er rundt, men jeg bruker ikke å krangle.
Dette er et omfattende tema, der det enda er mye ugjort, kan prøve å nevne noen momenter som har relevans i forhold til pv og lydfeltparametere.
Det var min tolkning lenger oppe, og en grunn til at hodetelefoner ikke alltid holder
Oj, klarer ikke helt følge med i svingene, beklagerDet var min tolknng lenger oppe, og en grunn til at hodetelefoner ikke alltid holder
Å, er det der den påstanden kommer fra at ITD ikke funker under 80 Hz. Dersom man klikker på Cite note 11 i Wiki artikkelen så står det ingenting om denne grensen. Hvor har de den fra? Er det 1 grader presisjon i lokasjon de misforstår og blander med fase/tid for lokasjon mellom ørene eller er det noe jeg glipper her. ITD (og IPD) er ifølge Hartman ekvivalent med nullgjennomganger og har en presisjon på 13 us i følge ham. Hartman er en bra kilde.
Dette er en bra beskrivelse av testsignalet jeg viste til i innlegget. Det er jo bare å teste.Cite note 11 skrev:
Kremt, den artikkelen sier ingenting om frekvenser under 200Hz. Den stemmer elelrs godt overens med den tidligere artikkelen du viste til.
