Hmmm! Kort oppsummert etter litt frem og tilbake i mellom KEF og PMC er ikke dette noe enkel valg. Ingen klare vinnere her (dessverre)
KEF spiller nok litt mere sømløst gjennom hele frekvensgangen totalt-sett, men mangler litt av denne magiske mellomtonen, som har virkelig imponert meg hos PMC sine TB2i Signature.
Bassen i Kef er faktisk ganske lik i spillestilen. Det har litt mere punch i basstrommen, men er mindre overdreven en Sonus Faber ved samme plassering.
Sonus Faber trengte litt mere rom for å låte «riktig»
Jeg har nå kommet til den konklusjon at det er ikke mangel av bass i PMC, men de låter veldig nøyaktig uten noe form for overdrivelse som mange HT har nok pga akustikken, plasseringen og konstruksjon. Har forøvrig sammenlignet lyden mye med mine Sennheiser HD 650 koblet rett til Cyrus sin gode innebygde hodetelefon forsterker og bassen i PMC ligner svært mye på klangen du får med gode hodetelefoner. Rask og tight uten noe «boom» og overheng.
Men tilbake til KEF. Dette er nok noe av det beste som kan kjøpes av stativ HT under opptil 50k++. De har en evne til å gjengi musikken uten at du tenker Hi-Fi. Det bare flyter ut masse deilig musikk i rommet og jeg føler at jeg virkelig kan leve meg inn i artistens opptreden.
Jeg er ikke sikker på om jeg skal sløse tid på ord som diskant oppløsning osv for å beskrive klangen i de. De er enkelt og greit et vindu in i musikken uten noengang å være pågående eller slitsomme. Eller ihvertfall ikke de 6 timene jeg har lyttet på de i dag
Men samtidig er jeg totalsett noe usikker på om de er verdt pris spranget opp fra PMC. Det er overhodet ikke snakk om at den ene overkjører den andre, men de låter litt forskjellige. PMC er mere avslørende på godt og vondt og har en mellomtone som er så realistisk at det er så skremmende virkelighetsnær at du tror det står et levende menneske og synger foran deg live. Enkelt oppsummert er dette to svært gode HT. Kef er nok den mest musikalske og får deg til å glemme Hi-Fi og konsentrere deg om og spille musikk. PMC er en tryllekunstner som lurer deg til å tro at vokalisten har flyttet inn i lytterommet deres, men samtidig gjør den resten av presentasjonen svært godt også. Dog muligens ikke en så fullt sømløst presentasjon fra A til Å som Kefene.
Jeg må gå en runde i tenkeboksen. Men nå er det mere musikk, mens jeg har disse godsakene fra KEF på besøk.
Beklager at det ikke ble endelig konklusjon her nå, men dette er uansett virklig moro.
Med fare for å bli skutt her inne... Britisk Hi-Fi rules ;D
