- Ble medlem
- 27.11.2010
- Innlegg
- 2.397
- Antall liker
- 735
Det skal fortsatt være tidsbestemt, selvom det er forvaring.
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Ble medlem
- 27.11.2010
- Innlegg
- 2.397
- Antall liker
- 735
Avtalt spill kan det også kalles. Det er få i denne tråden som kan påberope seg å bli forulempet mtp hvordan de selv forulemper.
Litt som Italienske menn som sutrer til morra sin når de har gjort noe galt.
Gamle myter det der, eller rent tull. Og som sådant fins det selvfølgelig. intet vitenskapelig grunnlag som underbygger påstanden. I Nord - Norge kalte de makrellen for "Likætar". Makrell er ingen åtselfisk. Min mor var heller ikke marinbiolog.Makrell er en åtselfisk. Min mor sa at makrellen ble feitere etter at et skip med 1000 gikk ned utenfor Stadt under krigen. Hun spiste ikke makrell etter det. Heller ikke jeg
Men krabber og andre bunndyr derimot . En redningsdykker jeg kjenner, spiser aldri krabber. Det er fordi det fremkaller noen bilder han har i hodet... .
Makrellen lever av helt andre ting, som den jager i stim i øvre vannskikt om sommeren. Morsomt om sommeren når man treffer på en stim, plutselig pang er hele rigla full. Da er det bare hvor fort man klarer å hivet ut igjen redskapen.
Men det er et beklagelig faktum at Makrell inneholder store mengder miljøgifter
Store Norske Leksikon.
Makrellen er en svært aktiv og rask svømmer, som lever mesteparten av livet i de frie vannmasser. Stort sett lever den av dyreplankton som rødåte og krill og diverse fiskeyngel. Den beveger seg i store eller mindre stimer. Makrellen er selv attraktiv mat for større fisker som makrellstørje, samt ulike haier og hvaler (spekkhoggere)Sist redigert:Det blir dummere og dummere. Bae får holde seg til sjakk, der er det bare dumme sveiser.
Slakter reklame: - Terningkast null
NRKs sjakkekspert Torstein Bae mener møbelreklamen bruker kvinnekropp som ren staffasje. - Ikke vår intensjon, svarer møbelkjeden som nå tar grep.
borsen.dagbladet.no
- Ble medlem
- 27.04.2019
- Innlegg
- 14.184
- Antall liker
- 34.298
- Sted
- Nordvest på Jæren
- Torget vurderinger
- 10
Dette kunne fort gått veldig galt.
– Jeg hadde vært i fengsel nå
To norske rettsinstanser kom fram til stikk motsatte konklusjon. – Jeg tror ikke folk flest vet hvor lett det er å bli utlevert, sier nordmannen til TV 2.www.tv2.no
Er jeg sint eller bare skuffet.Det blir dummere og dummere. Bae får holde seg til sjakk, der er det bare dumme sveiser.
Slakter reklame: - Terningkast null
NRKs sjakkekspert Torstein Bae mener møbelreklamen bruker kvinnekropp som ren staffasje. - Ikke vår intensjon, svarer møbelkjeden som nå tar grep.
borsen.dagbladet.no
Hva forventer man av Polkagriser?
- Ble medlem
- 18.08.2004
- Innlegg
- 2.894
- Antall liker
- 848
Denne er til de som mener høyre-ekstrem vold er like utbredt og farlig som islaminspirert vold:
Og ja, Rolness kildebelegger det.
Siden Tanta krever abonnement, tok jeg et bilde av artikkelen.
- Ble medlem
- 16.05.2013
- Innlegg
- 14.320
- Antall liker
- 10.667
- Sted
- Chaiya, Thailand
- Torget vurderinger
- 26
Her må ordene veies på gullvekt før man poster noe, det må du vite nå. Det er nye tider. I gamle dager var det mye som var innafor, sånn er det ikke lenger.Bergen. Nok en gang. Flyktningeleiren eller Sirkus Fisketorget blir bare verre og verre. Om så er mulig. Siste omdreining på skruen er glorete og vulgære KI-genererte reklameplakater. Lyser KI lang vei.
Billig søppel og stygt!
Artikkelen tar for øvrig feil, Fisketorget er ikke på FNs verdensarvliste, Men Bryggen er. Fisketorget er derimot en ekte turistfelle, som ingen Bergenser benytter seg av.
Byråden i Bergen ville bruke 800.000,- for å få byens innbyggere til å besøke teltleiren. Det ble møtt med unison hoderisting og rungende latter, naturlig nok. Så ble det helt stille.....
.
Mener «KI-søppel» har overtatt Fisketorget i Bergen: – Unødvendig – NRK VestlandDenne var fin
UDI: Store familienettverk jukser seg til opphold i Norge
Flere av nettverkene har vært i Norge i over 20 år.
www.nrk.no
Hva har vært motivet for denne virksomheten?
– Det er for å få tilgang til rettigheter de ikke ellers ville hatt. Dette gir igjen muligheter for å skaffe inntekter som igjen overføres i betydelige omfang til de som står bak dette i hjemlandet, sier Torgersen.
Hun forteller at en av konsekvensene er at de ikke vet hvem de har gitt tillatelser og norsk statsborgerskap til.
– Det utgjør en sikkerhetsrisiko for norske myndigheter, sier Torgersen.
De fleste nettverkssakene som er avdekket kommer fra Pakistan, Afghanistan og Somalia, ifølge UDI.
UDI og politiet sier flere av nettverkene har tilknytning til ressurssterke klaner som driver utstrakt forretningsdrift, er høyt utdannet og hvor lederskikkelsene i flere av nettverkene er offentlig kjente personer i hjemlandet.
– Noen av lederskikkelsene i hjemlandet har også hatt egne militser, og det er tilknytning til ytterliggående organisasjoner og bevegelser, sier Camilla Torgersen til NRK.
Mange får likevel bli i Norge
Tap av oppholdstillatelse eller statsborgerskap, og deretter utvisning fra Norge er konsekvensene for flere av de sentrale personene i nettverkene.
Likevel får mange bli i Norge, sier Camilla Torgersen.
Om man tar seg en tur ut, så er lignende påkledning som dama på bildet helt vanlig blant en del unge kvinner. Ser man på hvordan bildet er utformet, så er forklaringen til A-Møbler også god.
Typer som tørrpinnen Bae ønsker seg et rigid, kjønnsløst og humørfritt samfunn, hvor absolutt alt som er bittelitt på kanten, skal forbys. De aller fleste mennesker vil ganske sikkert ikke reagere på den reklamen, men i dag er det et lettkrenket mindretall som setter agendaen. Trist. Helt seriøst, blir du virkelig oppbrakt og får lyst til å klage offentlig når du ser det bildet?Sist redigert:
Der tror jeg du bommer. Jeg tror for de aller fleste fremstår den reklamen som en gufs fra en svunnen tid, og er en påminnelse om at verden tross alt har gått litt fremover de siste 40-50 årene.
Jeg er forøvrig ikke det minste oppbrakt av bildet eller reklamen i seg selv, mer overrasket over reaksjonen på Baes innlegg.
- Ble medlem
- 27.11.2010
- Innlegg
- 2.397
- Antall liker
- 735
Det stemmer. Det er en lettkrenket klan i forumet som rapporterer inn andre brukere bare fordi de ikke får siste ordet. Stakkars.
Reklamen såg mest av alt ut som eitt eller anna frå 1980-talet. Kanskje ville det vore på kanten då.
Ut over det tykte eg kanskje det var ei litt malapropos utblåsing frå Bae; ikkje at det direkte er feil eller feil tenkt, meir «kvifor akkurat dette, sjølv om det er teit».
Etter å ha sett godt på bildet en gang til, finnes det ingen tvil. Det er helt innafor. Det er et realistisk eksempel på hvordan damer kler seg i dag. Å sammenligne dette med bikinibabes på bilpanser er ren dumskap, og får Bae til å ligne en selvopphøyd moralist. Og nei, jeg bommer ikke, er rimelig sikker på det. Bae er ikke representativ for folk flest.Sist redigert:
Det som er interessant her er hvorfor de valgte denne kampanjen. Det er nærliggende å tro det var kalkulert, all reklame er god reklame, og at Bae ufrivillig
hjalp med å skape blest.
Hvordan kvinner kler seg er da irrelevant, det er måten hun er dandert på som er poenget, og Bae har helt rett i at dette minner om beibs på bilpanser fra en svunnen tid.
Anti-woke er neppe så utbredt som du synes å tro, men vi får være enige om å være uenige om den. Vi har nok ulike preferanser på hvilke kilder vi velger
for å følge med her i verden, og formodentlig også ulikt politisk ståsted.
Å lage en reklame som får redaksjonell omtale er jo "the holy grail" for reklamefolk.
Bare se på hva "Lille Brigt Jensen" fikk til.
Og tablåidene er ikke vanskelige å be.
At Bae ikke er vanskelig å be er helt naturlig, oppmerksomhet kan være vanedannende.
Men skulle tro at en sjakkspiller som Bae kunne lese spillet bedre.
Interessant artikkel om de godt voksne skrullingene (they walk among us) på sosiale medier.
Vet du hva foreldrene dine gjør på Facebook?
Bestemor og bestefar er fortsatt på Facebook. Der er konspirasjonsteoretikerne også, blant annet med teorier om storbrannen i Drammen.www.dn.no
This just in; oljefondet kan forsvinne, bare så det er nevnt.
Dette svir
skikkelig
du milde, er det virkelig mulig, og sant…
Joda
enten ift økonomiens utvikling og historisk mht formue
eller at trumperne stjæler fondet
jeg tror mest på trumpern
Tangen har mediateft, det skal han ha (NTB-sak)
– Oljefondet kan forsvinne
Oljefondssjef Nicolai Tangen utelukker ikke at hele fondet på over 22.000 milliarder kroner kan forsvinne dersom spesielle forhold skulle inntre.
www.nettavisen.no
Utover det: Aber naturlich, og trivielt sant (sjølv om det er spreidd utover, vil fondet vera sårbart for globale fall; slik har vi gjort statsbudsjettet sårbart for svingingar i den internasjonale aksjemarknaden; sårbarheita er der så lenge midlane står i fondet).
Ikkje at eg trur det får så stor effekt, altså. Litt som å seia for fem år sidan at rentene ikkje kunne vera låge for alltid. Ingen trudde på det heller.
Edit; litt mindre skandaleprega oppslag her:
Nicolai Tangen advarer: – Oljefondet kan gå tomt for penger
Oljefondssjef Nicolai Tangen (60) sjokkerer med en nesten utenkelig tanke. Og noe som kan redde ekteskap.
www.vg.no
Sist redigert:
Jeg er virkelig redd for skolens og barnas fremtid , store deler av de som forlater skolen kan ikke lese og regne godt nok til å klare seg. En varslet katastrofe og ingen får til en endring. Ta fram pensum og lærebøker og metoder fra 1965-1975, knus alle nettbrett og kalkulatorer, tilbake til lærebok, kladdebok og penn og papir, spør de lærerne som ennå lever hva de gjorde, det er nesten for sent.
- Ble medlem
- 27.04.2019
- Innlegg
- 14.184
- Antall liker
- 34.298
- Sted
- Nordvest på Jæren
- Torget vurderinger
- 10
Enkelte har ikkje magamål. Nå må du betale for å få betale.
Nytt parkeringsgebyr skaper reaksjonar
Parkeringsselskapet Sesam Sesam innfører eit nytt «servicetillegg» på parkeringsavgifta. Det får både parkeringskundar og Forbrukarrådet til å reagere.
www.nrk.no
Besnærande tanke, men eg er usikker på korleis det vil funka på dagens elevar. Og skulen på den tida godtok at ein del rett og slett ikkje meistra skulen, utan at det vart nasjonal krise.
Elles:
Politikk, religion og samfunn - Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?
Iflg en internasjonal studie klarer kun 2% av norske fjerdeklassinger å løse regnestykket 53x26. I Taiwan klarer 88% det samme regnestykket. Hva sier det om kvaliteten på den norske skolen? Har vi kanskje vilt litt vel lenge på laubærene mon tro, og hva mener utdanningsministeren om dette? Er vi...
www.hifisentralen.no
Den delen var svært liten.
^ Kanskje.
Det er mange vaksne som er veldig dårlege til å lesa i dag, og vaksne som har alvorleg problem med å forstå prosentrekning og annan matte på melllomtrinn-nivå. Det siste har eg berre anekdotisk bevis for (nei, svograne mine har skikka seg bra), det første står det litt om her.
Men før var det ganske mange andre vegar for dei som ikkje orka meir skule etter folkeskulen (sidan Balle ville tilbake til 1965-75). Dei vegane finst knapt i dag, med mindre ein er veldig heldig. Alle skal med, sjølv om dei helst vil av.
Vaksne kan også unngå å visa fram kor dårleg stilt det står til, og dei kan ha lært seg ferdigheiter etter kvart.
Eg seier ikkje at dagens skule er perfekt, det er han definitivt ikkje. Og nettbrett og “digitaliseringa” er ein gedigen fiasko det vil ta lang tid å retta opp (sjølv om det finst positive sider, også).Sist redigert:
Forsåvidt interessant bidrag fra Rolness, her er et tilsvar som er verdt å lese.
**************************************
Vi trenger ikke velge hvilken ekstremisme vi skal ta mest på alvor.
Det er en dårlig idé å gjøre kampen mot ekstremisme til en konkurranse mellom ideologier. Spørsmålet bør være om vi har kunnskapen og virkemidlene som trengs for å forebygge vold, gruppefiendtlighet og demokratisk forvitring, uansett hvor trusselen kommer fra.
Kjetil Rolness mener det foreligger en skjevhet i norsk ekstremismedebatt i innlegget sitt 8. august. Det er en interessant påstand. Men skal vi forstå den, må vi se på det samlede kunnskapsbildet og på hva slags forebygging vi faktisk snakker om.
22. juli 2011 var det dødeligste terrorangrepet i Norge i nyere tid, begått av en høyreekstrem terrorist. At dette nasjonale traumet har fått stor betydning for norsk forskning, politikk og forebyggingsarbeid, er derfor naturlig.
Ikke oversett
Men 22. juli står ikke alene. 10. august 2019 ble Johanne Zhangjia Ihle-Hansen drept av en høyreekstrem terrorist, som deretter angrep Al-Noor-moskeen i Bærum. I august 2025 ble Tamima Nibras Juhar drept på jobb på Kampen i Oslo. Gjerningspersonen hadde høyreekstreme holdninger, og drapet ble vurdert som rasistisk motivert. Høyreekstrem vold er dermed en reell og tilbakevendende trussel i Norge. Det krever kontinuerlig kunnskap om hvordan trusselbildet utvikler seg, slik at kunnskapen kan omsettes i bedre forebygging.
Samtidig er det misvisende å fremstille det som om ekstrem islamisme har vært oversett. Siden 2001 har norske forskningsmiljøer bygget opp betydelig kunnskap om ekstrem islamisme, radikalisering og terrorisme, blant annet gjennom FFIs TERRA-prosjekt.
At C-REX har et særskilt mandat til å forske på høyreekstremisme, er derfor ikke i seg selv dokumentasjon på en generell slagside. Senteret ble etablert for å møte et identifisert kunnskapsbehov etter 22. juli. Det er legitimt å diskutere om forskningsinnsatsen bør justeres i møte med dagens trusselbilde. Men da må vi se på det samlede kunnskapsbildet, ikke sette ulike former for ekstremisme opp mot hverandre.
To ulike oppgaver
Noe av uklarheten i den offentlige debatten skyldes at to ulike oppgaver og logikker blandes sammen: kontraterror og bredere forebygging.
Kontraterror bygger på en sikkerhetslogikk: å identifisere, vurdere og avverge konkrete trusler. Det handler om den spisse enden – å forhindre terror og annen ekstremistisk vold. Her er kunnskap om aktører, utviklingstrekk og modus operandi avgjørende.
Forebygging bygger på en bredere samfunnslogikk: å redusere sårbarhet for ekstremisme og styrke tilhørighet, tillit og demokratisk motstandskraft. Det innebærer også å motarbeide rasisme, antisemittisme, muslimfiendtlighet, homofobi, utenforskap og dehumanisering.
De to logikkene må ses i sammenheng, men de har ulike mål og virkemidler.
I et åpent demokrati med ytringsfrihet må det være rom for også illiberale holdninger – det som kan beskrives som «awful, but lawful». Forebygging kan ikke bygge på at alle illiberale holdninger skal kriminaliseres eller fjernes.
Men dehumanisering, konspirasjonsforestillinger og forestillinger om at enkelte grupper er mindre verdt, kan inngå i prosesser som i noen tilfeller ender i vold. Forvitring av menneskeverd skjer ikke nødvendigvis over natten. Den kan skje gradvis, gjennom forestillinger om at «de andre» er farlige, mindre verdt eller ikke fullt ut tilhører fellesskapet.
Forebygging må derfor handle om mer enn å identifisere hvem som kan komme til å begå vold og terror. Det må også handle om hva som gjør et samfunn motstandsdyktig mot ekstremisme: å styrke tilhørighet, tillit og demokratisk deltagelse, samtidig som vi motarbeider holdninger som fratar andre mennesker deres likeverd.
Vi må bruke kunnskapen vi allerede har
Norge mangler ikke nødvendigvis kunnskap. Utfordringen er å bruke den kunnskapen vi allerede har til å utvikle bedre og mer målrettede forebyggingstiltak. Det gjelder ikke bare kunnskap om radikalisering og ekstremisme, men også om holdninger, gruppefiendtlighet og hva som bidrar til at holdninger kan endres.
Forskning på holdninger til skeive illustrerer dette. Erika Braanen Sterris forskning viser betydelige forskjeller mellom ulike grupper av ungdom, men også tydelige tegn til endring. Ungdom med innvandrerbakgrunn i Norge er mer tolerante enn foreldregenerasjonen og mer positive enn ungdom i foreldrenes opprinnelsesland. Lengre botid i Norge henger også sammen med større aksept for homoseksualitet.
Det er viktig kunnskap for forebyggingen. Den viser både hvor utfordringene finnes, og at holdninger ikke er statiske, men kan endres over tid.
Forebygging handler dermed ikke bare om å identifisere problematiske holdninger, men om å forstå hva som kan bidra til endring.
Det samme gjelder antisemittisme. HL-senterets holdningsundersøkelse fra 2024 viser at antisemittiske forestillinger også finnes i den muslimske delen av utvalget. Enkelte stereotypier er mer utbredt der enn i befolkningen som helhet, mens forskjellene er mindre når det gjelder sosial avstand og direkte motvilje mot jøder. Bildet er dermed mer sammensatt enn en påstand om at «muslimer er antisemittiske».
Slike funn må tas på alvor, uten at holdninger i en befolkningsgruppe gjøres til en egenskap ved gruppen som helhet. Spørsmålet er hvordan denne kunnskapen kan omsettes til tiltak som faktisk bidrar til endring.
Forebygging krever nyanser
Det er nødvendig å kunne kritisere holdninger som utfordrer likeverd og menneskerettigheter, også når de finnes i muslimske miljøer. Samtidig må forebyggingen være i stand til å se forskjeller, endring og motstand mot slike holdninger. Muslimske miljøer er ikke ensartede, og holdninger er ikke statiske.
To uker før terrorangrepet mot London Pub i Oslo 25. juni 2022 intervjuet jeg, som del av mitt feltarbeid, en konservativ muslimsk religiøs leder. Jeg spurte hva han ville sagt dersom sønnen hans fortalte at han var homofil.
«Jeg ville ikke gitt ham en rose, men heller ikke kastet stein», svarte han.
Det var mildt sagt ikke et liberalt syn på homoseksualitet. Men etter terrorangrepet uttrykte den samme religiøse lederen og miljøet rundt ham tydelig solidaritet med skeive og fordømte volden.
Holdningen til homoseksualitet var ikke dermed blitt liberal. Men reaksjonen viste at religiøse normer og solidaritet med utsatte grupper ikke nødvendigvis står i motsetning til hverandre.
Det er i slike åpninger for refleksjon og endring at håpet om forebygging ligger. Holdninger endres sjelden over natten, men gjennom kontinuerlig arbeid, dialog og nye erfaringer.
Tros- og livssynsdialog er også forebygging
Religiøse ledere kan være viktige forebyggende aktører fordi de har innflytelse på hvordan tro, identitet og religiøse tekster fortolkes. Åpen og kritisk diskusjon om vanskelige spørsmål kan gjøre det vanskeligere for ekstremister å fremstille voldelige eller ekskluderende fortolkninger som den eneste autentiske sannheten.
Tros- og livssynsdialog kan derfor være en del av demokratisk motstandskraft. Den kan åpne for kritisk refleksjon, utfordre ekskluderende fortolkninger og styrke forbindelsen mellom religiøs identitet, likeverd, menneskerettigheter og demokratisk deltagelse.
Men forebygging må også unngå å gjøre kampen for skeives rettigheter til et redskap for kollektiv mistenkeliggjøring av andre minoriteter. Det er dette som ligger i begrepet homonasjonalisme: at skeives rettigheter brukes til å konstruere et tolerant «oss» mot et intolerant «dem», der muslimer lett plasseres på den andre siden.
Utfordringen er derfor å holde fast ved begge hensyn samtidig: Skeives rettigheter skal forsvares, og holdninger som undergraver disse rettighetene skal kunne kritiseres. Men kritikken må rettes mot holdningene, ikke mot muslimer som gruppe.
Kunnskap må nå førstelinjen
Norge er i ferd med å styrke den nasjonale infrastrukturen for forebygging. Et nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme er under opprettelse i Kristiansand. Senteret skal bistå kommuner, politi, helse og andre aktører i førstelinjen.
Skal vi forebygge ekstremisme, må kunnskap nå dem som møter mennesker før en bekymring blir en politisak: lærere, sosialarbeidere, helsearbeidere, politi, kommuner og aktører i sivilsamfunnet.
Vi må bygge bro fra forskning til praksis. Fra kunnskap om radikaliseringsprosesser til kompetanse hos dem som møter unge mennesker lenge før politiet gjør det. Fra kunnskap om negative holdninger til skeive til tiltak som styrker likeverd og trygghet.
Forebygging handler ikke bare om å hindre at mennesker begår vold, men også om å hindre at mennesker, miljøer og samfunn gradvis beveger seg i retning av dehumanisering, gruppefiendtlighet og demokratisk forvitring.
Når forebygging lykkes, finnes det sjelden en dramatisk hendelse å peke på. Det er nettopp poenget: Volden som ikke blir begått, hatet som ikke får feste, og menneskene som ikke trekkes lenger inn i utenforskap og ekstremisme.
Vi trenger ikke velge hvilken ekstremisme vi skal ta mest på alvor. Vi trenger kunnskap som gjør oss bedre i stand til å se hele trusselbildet – og forebygge før volden skjer.
Svarer Kjetil Rolness: Det er en dårlig idé å gjøre kampen mot ekstremisme til en konkurranse mellom ideologier
Vi må se hele trusselbildet, skriver Cathrine Thorleifsson.www.aftenposten.no
- Ble medlem
- 27.11.2010
- Innlegg
- 2.397
- Antall liker
- 735
Det er utrolig hvor mye grums man tåler som konsekvens av immigrasjon.
Men i trafikken har man 0 visjon....
Miljøet skal "reddes" for enhver pris....
Osv..osv..
Selvom man vet at dette er import av kriminalitet 100%.....
Synes forøvrig dette innlegget var bra.
I over 25 år har vi hatt den samme runddansen. Alle krever at andre skal ta oppgjøret, men få retter pekefingeren mot seg selv.
Høyresiden ber venstresiden og muslimske miljøer ta et oppgjør hvis det er snakk om ekstrem islamisme. Venstresiden ber høyresiden ta et oppgjør hvis det er snakk om høyreekstremisme. Alle blir fornærmet og vil ikke bli satt i samme bås som gjerningspersonen.
Så går tiden, og etter neste terrorangrep starter vi på nytt.
Det er nesten så debattanter kan begynne å resirkulere gamle kronikker, for vi sier alle det samme om og om igjen. Til hvilken nytte?
For fem år siden skrev jeg om høyresidens dobbeltmoralske oppgjør. Bakgrunnen var at Jonas Gahr Støre etter 22. juli ba politikere på høyresiden trekke tydelige grenser mot høyreekstreme miljøer. Reaksjonene kom umiddelbart. Erna Solberg ville ikke bli satt i samme bås som terroristen Anders Behring Breivik, og Sylvi Listhaug stilte spørsmål ved hvorfor hun skulle ta avstand fra Sian, Alliansen og Nordisk motstandsbevegelse.
Alle må ta ansvar, ellers gjør ingen det, skrev jeg da mønsteret gjentok seg året etter. Etter skytingen i Oslo ba Støre moderate muslimer ta et oppgjør med hets, trusler og vold mot skeive. Muslimske stemmer svarte at de hadde fordømt terror og arbeidet mot ekstremisme i årevis, og de rettet pekefingeren mot tankegodset bak 22. juli i stedet.
Ingen ønsker å bli satt i samme bås som en terrorist. Men når alle bruker energien på å forklare hvorfor akkurat de ikke har ansvaret, mister vi kanskje det viktigste spørsmålet av syne: Hva gjør vi faktisk for å hindre at mennesker blir voldelige ekstremister?
Det minner litt om barneoppdragelse. Når ett barn blir bedt om å slutte å slå, svarer det ofte: «Men hun begynte.» eller «Men hva med ham?» Det kan være sant at andre også har gjort noe galt. Men det fritar ingen fra ansvaret for egne handlinger.
Hva vil det si å ta et oppgjør?
Og hva betyr det å ta oppgjør? Handler det om å komme med den riktige fordømmelsen raskest mulig, skrive en kronikk eller delta i Dagsnytt 18? Eller handler det om det langsiktige arbeidet i politiske partier, trossamfunn, skoler og lokalsamfunn som skjer utenfor offentlighetens søkelys? Når er dessuten oppgjøret tatt?
For etter 25 år med den samme debatten er det kanskje på tide å spørre om vi bruker for mye tid på å diskutere hvem som må fordømme hva, og for lite tid på å diskutere hvordan vi faktisk stopper mennesker fra å bli voldelige ekstremister.
Fra fordømmelser til forebygging
Noen må snart bryte mønsteret og slutte å gå i forsvarsposisjon. Svaret bør ikke være: «Hvorfor spør du meg? Hva med dem?» Svaret bør være: «Ja, jeg tar ansvar. Dette gjør vi for å forebygge ekstremisme. Hva mer kan vi gjøre?»
De fleste vil hverandre vel. Politiske partier, moskeer og andre tros- og livssynssamfunn taper på at mennesker i deres egne miljøer blir radikalisert. Derfor burde vi bruke mer tid på å dele erfaringer enn på å så tvil om hverandres intensjoner.
Samtidig er det ingen tvil om at når noen bruker en ekstrem ideologi til å rettferdiggjøre vold, må vi forstå både ideologien og miljøene der radikalisering skjer. Det gjelder enten vi snakker om islamistisk ekstremisme, høyreekstremisme eller andre former for politisk motivert vold.
Å kreve oppgjør fra andre kan gi følelsen av handlekraft. Men debatter om hvem som burde brukt hvilke ord, gjør oss ikke klokere på hvordan vi forebygger radikalisering.
Kanskje burde de som jobber med forebygging til daglig, få mer plass i samfunnsdebatten.
Skeive inngår i fiendebildene til ekstreme islamister og høyreekstremister. PSTs tall fra det siste tiåret viser at mellom fem og seks prosent av alle avvergede og gjennomførte terrorangrep i vestlige land hadde Pride eller skeive som mål.
Trusselen fra høyreekstreme er større i dag enn den var i 2011: Fra Eurabia-teorien er det kort vei til dagens høyreekstreme konspirasjonsteorier om «hvitt folkemord» og «den store utskiftingen», mener PST.
Samtidig peker årets trusselvurdering fra PST på at norske ekstreme islamister tilknytning til utenlandske ekstreme islamistiske nettverk, og Norge har en sentral plass i fiendebildet deres.
Fra lovlige meninger til politisk vold
Hva er det som gjør at noen går fra å ha lovlige meninger, til ekstreme meninger, til å begå politisk vold? Og hvordan kan vi få stoppet dem fra å bevege seg over til det ulovlige?
For det er forskjell på å mene at homofili er galt og å oppfordre til vold mot homofile. Det er forskjell på å ville ha innvandringsstopp og skyte ned mennesker i en moské.
Det er også forskjell på å undersøke hvordan ekstreme mennesker bruker en ideologi til å legitimere vold, og å hevde at alle som deler den ideologien, bærer et ansvar for det ekstremister gjør.
Det er nettopp overgangen fra lovlige meninger til voldelig ekstremisme vi må forstå og forhindre.
Radikalisering har ingen enkel forklaring
Ekstremismen har likhetstrekk enten den kommer fra islamister eller høyreekstreme. Digitale plattformer er hovedarenaen for rekruttering og radikalisering, og det er mindreårige og unge voksne som blir radikalisert. Særlig kan personlige forhold som sårbarhet på grunn av psykisk uhelse, utenforskap og livskriser påvirke folk til å handle.
Som samfunn jobber vi alle for felles mål. Vi kommer ikke unna at alle miljøer har et ansvar for å bekjempe ekstremisme, homofobi, rasisme og andre former for diskriminering i egne rekker. Ikke fordi noen er ansvarlige for andres handlinger, men fordi alle samfunn har interesse av å hindre at ekstreme holdninger får vokse.
Vi blir ikke tryggere av stadig å ansvarliggjøre hverandre. Men vi blir tryggere av å forstå hvordan folk blir radikalisert, lære hvordan vi kan forebygge og iverksette tiltak som faktisk virker. Da vil vi kanskje klare å bryte runddansen som har preget den offentlige samtalen altfor lenge.
Den evige debatten om berøringsangst
I over 25 år har vi hatt den samme runddansen. Alle krever at andre skal ta oppgjøret, men få retter pekefingeren mot seg selv, skriver Maryam Iqbal Tahir.På tide å sette opp rentene igjen. /s
Stor pågang hos Matsentralen: – Stadig flere vanlige folk trenger hjelp
Stive matvarepriser og høy rente merkes på lommeboken. Behovet for mathjelp er større enn noensinne, ifølge Matsentralen Norge.
www.nrk.no
Svært bekymringsfullt.
PST advarer: – TikTok er en motorvei til radikalisering
PST sier terrorangrep er avverget i Norge i løpet av de siste tre årene.
www.vg.no
Sist redigert:
Det er jo argumenter for å sette opp renta nettopp for å dempe prisveksten, så skal ikke se helt bort fra det, nei.På tide å sette opp rentene igjen. /s
Stor pågang hos Matsentralen: – Stadig flere vanlige folk trenger hjelp
Stive matvarepriser og høy rente merkes på lommeboken. Behovet for mathjelp er større enn noensinne, ifølge Matsentralen Norge.
www.nrk.no
Rent anekdotisk irriterer jeg meg mer over å betale nær 60’ i året i kommunale avgifter og eiendomsskatt, mer enn en firedobling siden vi flyttet hit.
Ser jo ikke ut som det har gjort så mye for prisveksten hittil, og det er flere som mener at prisveksten drives av helt andre faktorer. Jeg tror ikke de folka i Norges Bank vet helt hva de driver med.
- Ble medlem
- 04.04.2011
- Innlegg
- 2.539
- Antall liker
- 1.534
Gaute B. Skjervø (@gautebs.bsky.social)
ETTERLYSNING: HVOR ER NORSKE REDAKTØRER? Under en debatt om hets og trusler i Arendal i går sa jeg at jeg syns det er påfallende hvordan et av de viktigste tyngdepunktene for spredning av personretta hets i norsk offentlighet, Document, får pressestøtte og plass i redaktørforeninga.
bsky.app
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 24.171
- Antall liker
- 17.403
Prisveksten i Norge har gått fra 6-7-8-9-10% (lit avhengig av om man tar med strømstøtte eller ikke) til under 3%. Dersom du ikke har merket noe til det eller fått det med deg burde du kanskje følge litt bedre med?
Ang hva som driver eller ikke driver den så tipper jeg at du selv, som mange andre, har lest noe som mener at renta burde vært lavere og slukes resonnementer kjøpes fordi det er kjedelig å betale mer på boliglånet nå enn før. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…