Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Espen R

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.03.2002
    Innlegg
    12.313
    Antall liker
    4.665
    Hvilke norske shoppingsentre har gratis parkering?
    De fleste jeg frekventerer koster penger,
    OG de er dyre.
    Oki. De aller fleste her nord som ligger utenfor bysentrum har gratis parkering. Fordi dem ønsker å tiltrekke seg flest mulig kunder. Men desto nærmere sentrum du kommer, jo mindre sannsynlig for gratis parkering.

    Var innom mange shoppingsentra i Sverige, typisk bygd opp etter amerikansk mønster med god plass og alle de kjente butikkene samlet på ett sted. Alle steder var det gratis parkering.
     

    Elmer

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    23.08.2009
    Innlegg
    3.812
    Antall liker
    4.668
    Prisen på en 0,5 brus er på Circle K i Sverige (Circle K Gällivare) kr 22,- + pant. I Norge koster akkurat samme varen på samme kjedebutikk 42,-.
    En prisforskjell på 90%.

    Selvfølgelig kan ikke forskjell i lønninger og matmoms forklare hele forskjellen. Nei, det er nordmenns sløvskap og betalingsvillighet som utgjør en god del.
    Dette umåtelige fokuset på brus ? Vi er vel i europattoppen i bruskonsum. Og det er en særegenhet at det taes inn i regnestykket matpriser sm div. aviser driver med ukentlig. Også det en nasjonalsport.

    Brus - mat ????
     

    Mar-a-Lago Club

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    14.02.2025
    Innlegg
    1.742
    Antall liker
    3.879
    Sted
    Halden
    Torget vurderinger
    2
    Tviler på at det er prisen på parkering man bør være bekymret over.

    Dette, derimot, har ført til krisemøter. Maten blir nok ikke billigere.

     

    Espen R

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.03.2002
    Innlegg
    12.313
    Antall liker
    4.665
    Dette umåtelige fokuset på brus ? Vi er vel i europattoppen i bruskonsum. Og det er en særegenhet at det taes inn i regnestykket matpriser sm div. aviser driver med ukentlig. Også det en nasjonalsport.

    Brus - mat ????
    Her er noe gøyere :giggle:
    Glen Goyne 21år single malt: i Sverige 2300,-
    I norge 3350,-

    Da gjør det ikke noe at lønningene i Sverige er lavere. Mer rettferdig :)
     

    bambi

    Æresmedlem
    Ble medlem
    27.01.2011
    Innlegg
    19.885
    Antall liker
    19.123
    Sted
    Sølvbyen
    Prisen på en 0,5 brus er på Circle K i Sverige (Circle K Gällivare) kr 22,- + pant. I Norge koster akkurat samme varen på samme kjedebutikk 42,-.
    En prisforskjell på 90%.

    Selvfølgelig kan ikke forskjell i lønninger og matmoms forklare hele forskjellen. Nei, det er nordmenns sløvskap og betalingsvillighet som utgjør en god del.
    49,- for en halvlitersflaske med brus på Bø Sommarland. Tror det var 300,- eller noe sånt for en burgermeny med fries.
     

    oen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    09.03.2010
    Innlegg
    3.861
    Antall liker
    4.498
    Sted
    Portugal

    Mulig mur, div utdrag;


    Norge er en åpen økonomi. Mye av det vi forbruker – og spiser – kommer utenfra. Globalt kostnadssjokk betyr økte importpriser. Men kostnadssjokket ble også forsterket av at den importveide kronen på et par år svekket seg med 15 prosent.


    Også innenlandske forhold bidro. De siste fem årene har næringsmiddelindustriens timelønnskostnader økt med vel 20 prosent og innkjøpsprisene med over 30 prosent. For å forsvare bunnlinjen, ble kostnadsøkningene sendt videre til butikker og kunder. Men Konkurransetilsynet fant ikke at matbutikkene hadde økt prisene mer enn kostnadene.

    Er norsk mat dyr? Rettfremsvaret er ja. Norsk mat koster 33 prosent mer enn EU-snittet. Dette avspeiler høye kostnader. Industriens timelønnskostnader er 21 prosent over EU-snittet. Og selv om også Norge har lavere moms på mat enn andre varer, er vår matmoms blant de høyeste.

    Hovedskylden for de høye matprisene har derfor landbrukspolitikken. Mens vaniljen i Come Back-isen importeres tollfritt, har fløten en tollsats på 439 prosent, som hindrer at mer effektive utenlandske produsenter danker ut norske. Når korn skal dyrkes de få steder det er mulig, skyves husdyrene ut i periferien, der avstandene er store og besetningene små. Annenhver melkeprodusent har under 30 kyr og ville aldri overlevd med fri import. Importvernet hemmer også mer konkurranse i detaljistleddet.
     

    Espen R

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.03.2002
    Innlegg
    12.313
    Antall liker
    4.665
    Et innlegg som overhodet ikke har noe med prisen på norsk mat, men tankevekkende:

    I Afrika har 15 elefanter, ungdyr og voksne, på mystisk vis dødd i løpet av 1 måned. Døsfallene spredt over et ganske stort geografisk område.
    Etter omfattende undersøkelser er konklusjonen at elefantene har dødd som følge av at dem har spist tomater og tomatplanter som er sprøytet med et svært giftig kjemikalie.
    Og disse tomatene er ment spist av mennesker:oops:
     

    Mar-a-Lago Club

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    14.02.2025
    Innlegg
    1.742
    Antall liker
    3.879
    Sted
    Halden
    Torget vurderinger
    2
    Vi fremstår nok som overdrevent opptatt av økologisk sertifisert mat -- men om man setter seg inn i hva som skjer med det som dyrkes ender man opp med å velge vekk det som er produsert konvensjonelt. Vi vet nok nå, om skadevirkningene for kropp og helse -- og livskvalitet -- til at det er et klokt valg.

    Her er Økologisk Norges rapport over markedet i Norge.


    Fin oversikt, til den som tror at det er mye økologisk i butikkene.

    Illustrasjonen viser andelen av ulikt grønt som er økologisk, i forhold til totalomsetningen av samme.

    IMG_8880.jpg
     

    Elmer

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    23.08.2009
    Innlegg
    3.812
    Antall liker
    4.668
    Kortreist... . Skulle kjøpe rødløk i løsvekt. Sjekka produksjonsland - AUSTRALIA ! Nei, den var ikke økologisk.

    Setter stor pris på dine innsiktsfulle innlegg om matkvalitet. Good to go ! Eller stau pau som de seie på Voss.
     

    Espen R

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.03.2002
    Innlegg
    12.313
    Antall liker
    4.665
    Vi fremstår nok som overdrevent opptatt av økologisk sertifisert mat -- men om man setter seg inn i hva som skjer med det som dyrkes ender man opp med å velge vekk det som er produsert konvensjonelt. Vi vet nok nå, om skadevirkningene for kropp og helse -- og livskvalitet -- til at det er et klokt valg.
    Og så bør man ha i bakhodet hva som er grunnlaget for den såkalte faktabaserte informasjonen som mattilsynet og våre helsemyndigheter støtter seg til om hvilke grenseverdier av ulike kjemikalier som ansees som trygt.

    Men dette «hva som er trygt» er ikke noe statisk, det endrer seg i forhold til ny forskning og kunnskap.
    Derfor har jeg irritert meg over at når mattilsynet over mange år har uttalt seg om hva som er trygt og ikke trygt, ikke avslutter setningen med «….i forhold til den kunnskapen vi har i dag, men er noe som kan endre seg»

    Ta ulike parabener. På få år har type parabener og mengden av disse stoffene endret seg mye i forhold til hva som ansees som en helserisiko.

    Når den dagen kommer at matsituasjonen i verden blir så presset av tørke, krig og hva det måtte være, at større mengder kjemikalier tillates i matproduksjonen, så håper jeg at våre mydigheter er ærlige og kaller en spade for en spade og ikke pakker realitetene inn i glanspapir.
    Så får hver enkelt heller vurdere en kjøkkenhage eller noe sånt.
     
    Sist redigert:

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.313
    Antall liker
    3.540
    Torget vurderinger
    1

    Mulig mur, div utdrag;


    Norge er en åpen økonomi. Mye av det vi forbruker – og spiser – kommer utenfra. Globalt kostnadssjokk betyr økte importpriser. Men kostnadssjokket ble også forsterket av at den importveide kronen på et par år svekket seg med 15 prosent.


    Også innenlandske forhold bidro. De siste fem årene har næringsmiddelindustriens timelønnskostnader økt med vel 20 prosent og innkjøpsprisene med over 30 prosent. For å forsvare bunnlinjen, ble kostnadsøkningene sendt videre til butikker og kunder. Men Konkurransetilsynet fant ikke at matbutikkene hadde økt prisene mer enn kostnadene.

    Er norsk mat dyr? Rettfremsvaret er ja. Norsk mat koster 33 prosent mer enn EU-snittet. Dette avspeiler høye kostnader. Industriens timelønnskostnader er 21 prosent over EU-snittet. Og selv om også Norge har lavere moms på mat enn andre varer, er vår matmoms blant de høyeste.

    Hovedskylden for de høye matprisene har derfor landbrukspolitikken. Mens vaniljen i Come Back-isen importeres tollfritt, har fløten en tollsats på 439 prosent, som hindrer at mer effektive utenlandske produsenter danker ut norske. Når korn skal dyrkes de få steder det er mulig, skyves husdyrene ut i periferien, der avstandene er store og besetningene små. Annenhver melkeprodusent har under 30 kyr og ville aldri overlevd med fri import. Importvernet hemmer også mer konkurranse i detaljistleddet.
    Husk 2,5-gangen, 10-gangen, 40-gangen og 100-gangen. Alt har sin pris, også importert billig mat.
     

    Mar-a-Lago Club

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    14.02.2025
    Innlegg
    1.742
    Antall liker
    3.879
    Sted
    Halden
    Torget vurderinger
    2
    Clarksons program om det å være bonde har fått stor oppmerksomhet i UK. Årsaken er selvsagt kjendisfaktoren, men også kampen mot værforholdene. Storbritannia har hatt store områder i "extreme drought" de seneste tre årene. Selv på Irland, der man er vant til kontinuerlig regn, sliter man med tørke.

    Clarkson skriver for The Sun, og hans seneste kronikk har skapt bølger.
    Hva maten kommer til å koste fremover er i det blå, bønder har funnet ut at det ikke lønner seg å være bonde under dagens markedsforhold.

    Nordstad satte fingeren på det forleden: Det lønner seg å eie det som stiger i verdi, og å leie det som har fallende verdi. (Den som har eid en leilighet eller et hus i en norsk storby skjønner opplegget).
    For bønder er forholdet motsatt: gården i Norge er prisregulert, verdistigningen er latterlig sammenlignet med andre former for eiendom, og du er egentlig leietaker, siden du er forgjeldet og gjerne går med underskudd. Hvorfor i alle dager skal du holde på med gårdsdrift? Jo, du gjør det fordi du er bunden til gården av slektstradisjon og stolthet, men lønnsomt er det ikke.

    Clarkson oppdaget det samme. Kronikken ligger bak betalingsmur, men partiet Libertarians har sitert den:

    Two hundred of the thousand acres at Diddly Squat grew nothing at all this year. That was a decision taken in advance, on a spreadsheet. Wheat or barley on that ground was a guaranteed loss before the drill left the shed, so Jeremy Clarkson left it bare and explained why in his Sun column this week.
    One line from it went everywhere. Farmers have reached the point where it is quite simply impossible to make money from growing food. Every paper carried that sentence, and every paper stopped there.

    The list underneath it did not get printed anywhere.
    Because he went on to set out what two hundred acres of good English ground could do instead of feeding anyone, and there were four items on it.

    - Rent it to a global agri-company growing crops for anaerobic digesters.

    - Cover it in solar panels.

    - Put a data centre on it.

    - Sell the farm to a Chinese company for a multistorey high-intensity piggery.

    Every one of those pays. The only use of that land which reliably loses money is the one that puts food on a British plate. He added that he was not being ridiculous, and that anybody in 1926 would have laughed you out of the room for suggesting the factories would be gone by 2026.
    Now the bit with a date on it.

    From 1 January 2027 the UK's carbon border tax applies to imported fertiliser. The Treasury's own costings put the take at £140 million in 2027-28, rising to £180 million the year after. Estimates of the hit run from around £33 a tonne to £75, which is a fifth to a quarter added to the largest input bill an arable farm carries. The Central Association of Agricultural Valuers has warned that a typical 500 acre cereals farm could be down as much as £70,000 once fertiliser and fuel costs land.

    So the fertiliser that grows the wheat gets taxed on a known date, in writing, by a government that says out loud it wants food security.

    Nobody in Whitehall has ever signed a policy to stop Britain growing food. They have signed a great many that make every alternative pay.
     

    Mar-a-Lago Club

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    14.02.2025
    Innlegg
    1.742
    Antall liker
    3.879
    Sted
    Halden
    Torget vurderinger
    2
    Litt om matsituasjonen i UK. Det blir dyrt.


    ‘Worst we’ve known’: UK turns to imports as drought and heat hit vegetable crops

    Pubs, restaurants and supermarkets are having to buy lettuce and broccoli from Spain at what should be the height of UK growing season, as drought and extreme heat hit crops.

    The wholesale price of tomatoes is up by more than 60%, iceberg lettuce by 90% and potatoes by more than 40% as a number of farmers struggle to grow in consistently high temperatures. Even those with irrigation systems and reservoirs on their farms say water is running low.

    Broccoli growers say their yield has halved. “We are having to put two heads of broccoli together to make the weight the pack is sold in,” said David Simmons from Riviera Produce. He grows a variety of vegetables on his family’s farm in Cornwall and is also on the board of the Brassica Growers’ Association, a trade body.

    “The UK is very short [of broccoli] at the moment, so it’s being imported from Spain and Holland to try to cover the orders,” Simmons said. “Cauliflowers could go short in the next couple of weeks, we can see that being the next issue.”

    The English pea harvest is down by a third, according to Stephen Francis from Fen Peas, a group of 60 Lincolnshire farmers. Growers in Scotland, which accounts for about a fifth of UK pea production, are thought to be expecting an average harvest.

    Growers are looking at different varieties, such as those used in southern Europe and better suited to higher temperatures, said Francis, although farmers will also need help to invest in more water storage to help them cope in future.

    Meanwhile, the bosses of Britain’s biggest supermarkets have written to Andy Burnham to say wildfires and extreme weather pose a threat to Britain’s food security. More than 100 organisations – including Tesco, Sainsbury’s, Waitrose and Aldi, as well as food manufacturers and wholesalers – called on the government to make the food system a national priority and reduce reliance on food imports.

    A year of exceptionally hot and dry weather has also led to the earliest UK cereals harvest in at least 20 years, according to the Agriculture and Horticulture Development Board.

    Across Europe, crops ranging from wheat and potatoes to tomatoes and olives are being hit by drought, fires and extreme heat.

    Tim O’Malley, the chair of Nationwide Produce, a wholesaler that supplies restaurants and catering companies, said: “It is worse than the public realise. We are running out of water.”

    He added that field crops such as leafy green vegetables, broccoli and iceberg lettuce were the worst affected. From May, June and throughout the summer these are usually sourced from the UK. But “last week we did something very unusual and went back to Spain”, O’Malley said. “They have got hot weather but they are more used to farming in these conditions.”

    Production of tomatoes, most of which are imported from the Netherlands and Belgium to the UK at this time of year, is also starting to be hit by sustained high temperatures, which is resulting in smaller and damaged fruit.

    Rodger Hobson, a carrot grower in Yorkshire, said this year had been the “worst we’ve ever known”.

    “It’s heartbreaking and wallet-breaking,” he said, adding that crops were “wilting on their feet”.

    Hobson usually produces about 30,000 tonnes of carrots annually, equivalent to approximately 4% of the UK crop. Britain produces almost all (97%) of the carrots it consumes, despite being only grown in few regions that have the sandy soils the root vegetable requires.

    “Any [temperature] over 25C and it goes into shutdown, anything over 30C and it pretty much starts to die. All we can do is keep pouring water on,” Hobson said.

    The main carrot crop, which would usually harvested from September onwards, will suffer this year unless there is significant rainfall soon. The situation means domestically produced carrots could run out a couple of months early in the spring, requiring imports to be found to make up for the shortfall.

    New potatoes grown in the UK are already on supermarket shelves, while main-crop potatoes will be harvested in September or October.

    “We are not expecting as much as we have had in recent years,” said Scott Walker, the chief executive of the industry body GB Potatoes. “Given Europe is having the same heatwave, that will also have a impact on the amount of crop there.”

    He added that consumers might have to get used to “more variation in sizes of potatoes” sold in supermarkets later this year.

    Growers are calling on the government to do more to help them build reservoirs, so they can store winter and spring rain for watering their crops in summer. Farmers, many of whom operate on very tight margins, if they manage to make a profit at all, say building water storage is costly and such projects often require planning permission, which can take a long time to be granted.



    www theguardian com/business/2026/aug/01/uk-importing-vegetabless-drough-heat-hit-british-crops-price-rises
     

    Espen R

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.03.2002
    Innlegg
    12.313
    Antall liker
    4.665
    Men det er riktig at butikkene tjener lite penger på kjøtt og kjøttvarer.

    Da jeg var barn var det mye fisk til middag. Torsk, sei og uer i frysedisken var billigere enn både kjøtt og pølser. I dag er fisk blitt dyrt, sammens med kjøtt.

    Så da havner vi etterhvert der britene er i dag, å spise kylling-muk innrullet i noe gratyr, brødsmuler eller hva det er. Eller fiskepinner fra Xtra med opphav i Kina.
    Eller spise mer bønner og linser til middag.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.313
    Antall liker
    3.540
    Torget vurderinger
    1
    Korndyrking i Norge er vel også der snart, at man tar en diskusjon med seg selv om man skal ta risikoen på å så åkeren. Det å være bonde innebærer å ta investeringer og arbeidsinnsats på forhånd uten egentlig å være sikker på om man går i pluss, i null eller med tap etterpå. Alle andre ville hatt svært god betaling for å ta den risikoen, jeg kjenner ingen andre som er i nærheten av å ta på seg dette for det som egentlig er småpenger og skikkelig dårlig betaling.

    Når klima og vær i skjønn forening tuller til vekstforholdene enda litt mer enn nå vil storsamfunnet måtte ta all risiko vedrørende matproduksjon. Bønder kan ta jobben, men klarer ikke dette uten helt annen økonomisk ryggdekning enn det de har i dag. Blårussen kommer til å bære over seg, men du får ingen til å risikere gård og grunn for å spille russisk rulett hvert eneste år. Bønder er ikke spesielt dummere enn andre, plikt og slekt rekker langt, men ikke uendelig.

    Mat har en absoluttverdi vi ikke tenker på til daglig. Og den er faktisk svært høy. Vi bare velger å gi den en relativ, lav verdi. Skal bli interessant å lese krumspringene i rosapressen når dette siger inn. Det eneste sikre er at norsk landbruk får smake pisken uansett.

    Risikoen ved å kontraktsdyrke potet har jeg skrevet om før i tråden, det koster Prinsessen på erten/ Coop /alle andre kjeder svært lite å bryte den kontrakten når bonden sitter der med fulle lager på hundervis av tonn. Eller epler osv. Det koster bare en mail faktisk. Nedpløying av løk kan fort bli en ny konkurransegren.

    Råvarene til norsk akevitt betales det ti øre pr kg for og ingen tjener penger på den, alt er bare avgifter. Hadde bare alt vært GRATIS så gikk det jo an å få til noe i dette pottitlandet.

    OSV OSv Osv
     
    Sist redigert:

    OMF

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.02.2002
    Innlegg
    16.630
    Antall liker
    10.097
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    14
    Korndyrking i Norge er vel også der snart, at man tar en diskusjon med seg selv om man skal ta risikoen på å så åkeren. Det å være bonde innebærer å ta investeringer og arbeidsinnsats på forhånd uten egentlig å være sikker på om man går i pluss, i null eller med tap etterpå. Alle andre ville hatt svært god betaling for å ta den risikoen, jeg kjenner ingen andre som er i nærheten av å ta på seg dette for det som egentlig er småpenger og skikkelig dårlig betaling.
    Kornbøndene har tjent veldig gode penger de siste årene.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.313
    Antall liker
    3.540
    Torget vurderinger
    1
    Helt til de ikke tjener penger pga tørke, flom eller sjukdommer. Risiko. Biologien er ubarmhjertig når en først tråkker over grensene. Spanske og franske bønder har sikkert noen innspill i sakens anledning. Engelske også for den del.

    Og så må du du vurdere å trekke fra *luftinntektene* som ble innført i landbruket i fjor. Dette er ikke-eksistrende inntekter som blir lagt oppå de faktiske inntektene utfra en forestilling om at alle bønder driver gårdene sine uoptimalt og ikke tar ut det fulle poetensialet på gårdene, samme hvor mye de jobber. Disse luftinntektene (dekkende begrep) er velegnet til å få inntektene til å ligne litt mer på det andre i samfunnet har, men er litt vanskelige å betale regninger med. De er litt dumme der.
     
    Sist redigert:

    OMF

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.02.2002
    Innlegg
    16.630
    Antall liker
    10.097
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    14
    Helt til de ikke tjener penger pga tørke, flom eller sjukdommer. Risiko. Biologien er ubarmhjertig når en først tråkker over grensene. Spanske og franske bønder har sikkert noen innspill i sakens anledning. Engelske også for den del.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.313
    Antall liker
    3.540
    Torget vurderinger
    1
    Ventet på den der. Les litt om hvor godt den ordningen fungerer i praksis.
     

    OMF

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.02.2002
    Innlegg
    16.630
    Antall liker
    10.097
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    14
    Ventet på den der. Les litt om hvor godt den ordningen fungerer i praksis.
    Den skal sikre en minimum - så bøndene er nok borte fra inntektstoppen det året de eventuelt må bruke den.

    Men, jeg skal ikke ødelegge dommedagstemningen her med fakta.......
     

    Disqutabel

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.09.2016
    Innlegg
    13.811
    Antall liker
    16.414
    Den skal sikre en minimum - så bøndene er nok borte fra inntektstoppen det året de eventuelt må bruke den.

    Men, jeg skal ikke ødelegge dommedagstemningen her med fakta.......
    Fakta innebærer også at bondens timebetaling er skamløst lav. En hver med litt kjennskap til det å produsere mat, vet godt at det er en bransje du skal være svært dedikert for å holde ut i. For betalingen reflekterer på ingen måte den arbeidsinnsatsen som legges inn.
     

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    21.120
    Antall liker
    12.423
    Det er også et tankekors at det er mer lønnsomt å produsere grassballer til hester enn mat til mennesker.
     

    OMF

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.02.2002
    Innlegg
    16.630
    Antall liker
    10.097
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    14
    Fakta innebærer også at bondens timebetaling er skamløst lav. En hver med litt kjennskap til det å produsere mat, vet godt at det er en bransje du skal være svært dedikert for å holde ut i. For betalingen reflekterer på ingen måte den arbeidsinnsatsen som legges inn.
    Jeg har vokst opp på gård med kornproduksjon på Østlandet. En kompis av med driver drøyt 2000 dekar alene (Og har annen virksomhet han driver i vinterhalvåret) og en annen kompis som nettopp har overtatt forpaktningen av vår gård driver vel 700 dekar på siden av full jobb. Så jeg har litt kjennskap til dette.
     

    Mar-a-Lago Club

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    14.02.2025
    Innlegg
    1.742
    Antall liker
    3.879
    Sted
    Halden
    Torget vurderinger
    2
    Det mange velger å ikke forstå er at man nå har valgmuligheter. Tidligere var du husbunden, til gård og grunn, og til driften på denne.

    "Alle" var i primærnæringene før, fordi det var slik du sikret din overlevelse.
    Borgerskapet var lite, embedsmannsstanden var sikret mat gjennom monarkpålagt plikt for bøndene til å holde embedsmannen og dennes husholdning i live.

    I dag har man valgmuligheter, og å lukke øyene for hva det betyr for Norges selvforsyning, slik enkelte gjør, vil bli utfordrende. Selvforsyningen er allerede på bunn, og klimaendringene man også lukker øynene for gjør at den slett ikke vil bli bedre, hverken fra land eller hav.

    @Odd J oppsummerer godt, og i tråd med diskusjonen som nå pågår rundt omkring i Europa: hvor stor risiko er det legitimt at bøndene skal sitte med, i matproduksjonen, i en utrygg verdenssituasjon der forsyningslinjene er truet? Hva trenger samfunnet mest, folk som flytter aksjer eller folk som produserer mat?

    OddJ skriver:

    Det å være bonde innebærer å ta investeringer og arbeidsinnsats på forhånd uten egentlig å være sikker på om man går i pluss, i null eller med tap etterpå. Alle andre ville hatt svært god betaling for å ta den risikoen, jeg kjenner ingen andre som er i nærheten av å ta på seg dette for det som egentlig er småpenger og skikkelig dårlig betaling.
    Landbruket har gjort seg avhengig av store investeringer, urimelig arbeidsinnsats, billig arbeidskraft, dyre innsatsmidler (som blir stadig dyrere), alt for å forsøke å innfri ønsket om billigst mulig mat. Glem hva som går til matkjedene og hva folk betaler. Det handler om hvorvidt den som er i starten av kjeden skal gidde fyre opp traktorene eller oppgradere melkeroboten/bygge større driftsbygning. I dag gir dette elendig avkastning i forhold til annet kan man bruke den eksakt samme kapitalen til, gjerne på egen gård. Så hvorfor bry seg med å lage mat?

    Og det er nettopp dette som skjer. Bønder slutter å lage mat, gårder går ut av drift, kunnskapen blir borte, rekrutteringen er lav (minsteminimum). Det finnes risikodekning, men som i privat forsikringsbransje er det grenser for hva man kan dekke av skader, når naturkreftene slår til.

    Det kan godt være at Norge faktisk er landet som gjør minst for å sikre matberedskap, i forhold til hva som gjøres innen EU, der man nå akselererer innsatsen (og fra før hadde langt bedre ordninger enn dem norsk landbruk arbeider under). Hvorfor norsk høyreside har lagt eget landbruk for hat har mange forsøkt å nøste opp i, men den innbitte motstanden har hatt konsekvenser man bør forsøke å overskue.

    Nå er det slutt på å garantert kunne kjøpe alt man trenger utenfra, til en overkommelig pris. Hvor det bærer gjenstår å se. Britisk overkommando er ikke i tvil, satsing på produksjon i UK må prioriteres, som en viktig del av nasjonal sikkerhet og forsvar.

    Og her er seneste initiativ. Storbritannia er relevant, siden det valgte (vel, halvparten valgte) å stille seg utenfor EU, og det øker sårbarheten.

     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    8.126
    Antall liker
    9.216
    Sted
    Au recherche du futur perdu
    Hva trenger samfunnet mest, folk som flytter aksjer eller folk som produserer mat?
    Det eg oppriktig lurer på, er kva den gode landbrukspolitiske "linja" (for å bruka eit forslite 70-talsuttrykk) er.

    Er det å halda fram strukturen i landbruket og stønadsordningane slik det er i dag, men berre auka alle kronebeløpa tilstrekkeleg, eller er det du (og @Odd J) ser etter ei meir total omlegging av grunnstrukturen (-ane?) i norsk landbruk? Korleis?

    Eg skjønar om organisasjonane først og fremst er opptekne av det første, det handlar jo om å overleva på den garden ein sit også til neste år. Men er svaret på problema berre at tariffen er for låg, eller er det andre, meir _vesentlege_ endringar som også burde vore gjort?
     

    Mar-a-Lago Club

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    14.02.2025
    Innlegg
    1.742
    Antall liker
    3.879
    Sted
    Halden
    Torget vurderinger
    2
    Nordstad kommenterer.


    Hva i all verden??

    VG har i dag en sak om at biffen har blitt så dyr. Hvilket er riktig. Prisene har økt med 74% siden juni 2019. En indrefilet som i dag koster 689 kostet med andre ord 396 kr/kg for 7 år siden. En oppgang på 293 kr/kg.

    I artikkelen vises det til at prisen til bonden har økt med 27% i samme periode. Dette tilsvarer ca 13,40 per kg. Biffen har altså økt nesten 22 ganger mer i pris enn det prisen til bonden har gjort. Ja, skulle prisoppgangen på biff alene tilskrives økte råvarepriser, skulle prisoppgangen vært på 3,4%.

    Prosenter av et lite tall er noe helt annet enn prosenter av et stort, altså.

    Så skjønner vi alle at «alt har blitt dyrere», men denne oppgangen er bare på 28% (KPI).

    Nok om det.

    Det mest oppsiktsvekkende er at VG har spurt en seniorrådgiver ved NIBIO om hvorfor prisoppgangen på storfekjøtt har vært mye høyere enn andre typer kjøtt.

    Seniorrådgiveren viser til at:
    «Storfekjøtt tar lengre tid og koster mer å produsere enn blant annet kylling og svin. Økte utgifter til kraftfôr, energi, transport og arbeidskraft kan slå særlig kraftig ut for storfeproduksjonen».

    Og da må det være grunn til å spørre:

    HVA I ALL VERDEN?

    Er dette en endring som har skjedd i løpet av de siste 7 årene? Tar det lengre tid å produsere storfekjøtt nå enn for 7 år siden? Har ikke prisen på kraftfôr, energi, transport og arbeidskraft innvirkning på annen kjøttproduksjon og all matproduksjon?

    Mange som leser denne artikkelen vil trolig sitte igjen med inntrykk av at det først og fremst er råvarepris og endringer i denne som bestemmer prisene i butikk. I så fall skulle prisen på storfekjøtt økt med 3,4% og ikke 74%.

    Når sannheten er at oppgaven til dagligvarekjedene er å hente så mye som mulig ut av kjøpekraften og betalingsviljen vår. Det er en oppgave de tar på alvor. Naturlig nok.
     

    Hønndjevelen

    Æresmedlem
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    13.658
    Antall liker
    16.449
    Sted
    Oslo
    Nordstad kommenterer.


    Hva i all verden??

    VG har i dag en sak om at biffen har blitt så dyr. Hvilket er riktig. Prisene har økt med 74% siden juni 2019. En indrefilet som i dag koster 689 kostet med andre ord 396 kr/kg for 7 år siden. En oppgang på 293 kr/kg.

    I artikkelen vises det til at prisen til bonden har økt med 27% i samme periode. Dette tilsvarer ca 13,40 per kg. Biffen har altså økt nesten 22 ganger mer i pris enn det prisen til bonden har gjort. Ja, skulle prisoppgangen på biff alene tilskrives økte råvarepriser, skulle prisoppgangen vært på 3,4%.

    Prosenter av et lite tall er noe helt annet enn prosenter av et stort, altså.

    Så skjønner vi alle at «alt har blitt dyrere», men denne oppgangen er bare på 28% (KPI).

    Nok om det.

    Det mest oppsiktsvekkende er at VG har spurt en seniorrådgiver ved NIBIO om hvorfor prisoppgangen på storfekjøtt har vært mye høyere enn andre typer kjøtt.

    Seniorrådgiveren viser til at:
    «Storfekjøtt tar lengre tid og koster mer å produsere enn blant annet kylling og svin. Økte utgifter til kraftfôr, energi, transport og arbeidskraft kan slå særlig kraftig ut for storfeproduksjonen».

    Og da må det være grunn til å spørre:

    HVA I ALL VERDEN?

    Er dette en endring som har skjedd i løpet av de siste 7 årene? Tar det lengre tid å produsere storfekjøtt nå enn for 7 år siden? Har ikke prisen på kraftfôr, energi, transport og arbeidskraft innvirkning på annen kjøttproduksjon og all matproduksjon?

    Mange som leser denne artikkelen vil trolig sitte igjen med inntrykk av at det først og fremst er råvarepris og endringer i denne som bestemmer prisene i butikk. I så fall skulle prisen på storfekjøtt økt med 3,4% og ikke 74%.

    Når sannheten er at oppgaven til dagligvarekjedene er å hente så mye som mulig ut av kjøpekraften og betalingsviljen vår. Det er en oppgave de tar på alvor. Naturlig nok.
    Vi har minst et par debattører her som alltid har en plausibel forklaring, og den går aldri ut på grådighet eller profittmaksimering i noen av leddene mellom matvareprodusent og handlevogna
     

    Hønndjevelen

    Æresmedlem
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    13.658
    Antall liker
    16.449
    Sted
    Oslo
    Uten å ha den fulle oversikten, norsk matvareproduksjon består av bønder som leverer til noen få som Bama/Gartnerhallen Nortura og Tine.
    De igjen leverer til grossister, Asko er vel den største, som igjen levere til triopolet av kjeder.
    Egentlig et ganske lite og oversiktlig marked og allikevel er de staere enn esler når det gjelder transparens og avtaler, av konkurranse hensyn hevdes det, til tross for at mange i disse organisasjonene bytter hatt og posisjoner seg imellom ofte, og sannsynligvis vet mye mere enn offentligheten om hvordan det funker.
    Som noen hevder når det dreier seg om overvåkning på det personlige planet, har du ingenting å skjule så har du ingenting å frykte.
    Hvorfor frykter da matvarebransjen overvåking av bransjen og åpenhet og transparens?
    Og som riktig er, norsk matvareproduksjon er heftig offentlig subsidiert, hvorfor skal ikke da offentligheten ha innsyn i hva som skjer mellom åker og bord?
     
    Sist redigert:

    Disqutabel

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.09.2016
    Innlegg
    13.811
    Antall liker
    16.414
    Jeg har vokst opp på gård med kornproduksjon på Østlandet. En kompis av med driver drøyt 2000 dekar alene (Og har annen virksomhet han driver i vinterhalvåret) og en annen kompis som nettopp har overtatt forpaktningen av vår gård driver vel 700 dekar på siden av full jobb. Så jeg har litt kjennskap til dette.
    På "flatbygda" vil 2000 mål korn gi god inntekt, og heller ikke ekstrem arbeidsmengde (annet enn i onnene). Men akkurat den situasjonen er svært, svært sjelden i dette landet. Norske kornbønder har i gjennomsnitt 300 mål dyrket mark. Da kan man røft anslå 400 kilo / mål og 4 kr / kilo. Da har gjennomsnittsbonden en brutto på rett under en halv million NOK.
    Norges største korngård har 3500 mål dyrket mark. Det finnes i området 200 gårder som har større areal dyrket mark enn 1000 mål i Norge.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.313
    Antall liker
    3.540
    Torget vurderinger
    1
    Djevelen sitter litt i regnemåten: Prisoppgang til bonde er i regnestykket over kr 13,40 pr kg noe som utgjør 27% prissstigning. La oss se på den der. Det er viktig å forstå at den prisoppgangen der gjenspeiler økte kostnader bonden har med å produsere det kjøttet. Det skal altså først og fremst gjøre det mulig for bonden å produsere samme type kjøtt 7 år senere og sitte igjen med det samme. Svært lite av dette er økt avkastning til bonden. Kjøttproduksjon på storfe er i den dårligste enden av lønnsomhetsskalaen i landbruket. Så ut fra bonde er stikkordet kostnadskompensasjon. Sannheten er at denne prisoppgangen er for lav, da bondens inntekt disse årene stort sett har kommet mer og mer fra de statlige overføringene som har økt mye disse årene. Staten gjør altså en betydelig innsats for å holde råvareprisene nede på førsteleddet. En liter melk betales med en 6-7 kroner til bonde, noe som er langt under prodkost.

    Hvis leddene etter bonden tok denne prisoppgangen og førte den videre krone for krone (på samme hvis som bonden får dekker sin kostnadsøkning krone for krone, 13.40 på sju år) ville dette bare utgjøre 13,40 også på sluttproduktene i butikk, noe som ville vært helt neglisjerbart i forhold til den prisøkningen vi opplever. Så kommer selvfølgelig egne økte kostnader i alle ledd i tillegg, men kostnadsøkninga på råvarene fra bonden skulle altså teoretisk kunne holde seg på 13,40 gjennom hele varekjeden. Men luringene regner alltid påslag i prosent og ikke krone for krone i leddene etter bonde. Så en økning i råvarekost inn i sin bedrift vil alltid medføre ekstra påslag som er større til neste ledd.

    Et eksempel igjen fra korn: Ole Robert Reitan ble intervjuet i NRK for noen år siden. temaet var de uforutsette gjødselkostnadene som denne våre fikk kornbøndene til å spekulere om de skulle gjødsle godt for å lage matkorn, med en betydelig risiko for å gå i minus i tilfelle tørke/flom, gjødsle halvdårlig for å lage dyrefôr med tilsvarende mindre risiko for å gå i minus eller la være å så korn/kjøpe gjødsel og heller finne på noe annet i stedet.

    Reporteren spurte Ole Robert om det ikke gikk an å betale f.eks en krone ekstra pr kg korn slik at dette regnestykket ble litt lettere for bøndene. En lettere bestyrtet Ole Robert kunne da opplyse at det gikk overhode ikke. Det ville medføre prisoppganger som raserte all innenlands produksjon og la landet åpent for import. Så det gikk IKKE. Reporteren kontret med et lite tilleggsspørsmål om hva som skjedde om en satte prisen til bonde ned en krone - det måtte vel gi kjempebillig brød? Men det kunne Roberten slett ikke love. Helst ville det ikke gi noe nedgang som helst, det var uansett ikke marginer på brødvarer så en krone den veien betydde ingenting.

    Det er ikke mulig å regne inn kostnadskompensasjon en gang lenger i landbruket. Da går kalkulatorene i leddene etter amok og alt blir spinnvilt dyrt. Derfor har bondens andel av utsalgspris i butikk gått ned og ned i førti år, og hele næringa lever på politikernes nåde med eksamen hver vår.
     

    Hønndjevelen

    Æresmedlem
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    13.658
    Antall liker
    16.449
    Sted
    Oslo
    På "flatbygda" vil 2000 mål korn gi god inntekt, og heller ikke ekstrem arbeidsmengde (annet enn i onnene). Men akkurat den situasjonen er svært, svært sjelden i dette landet. Norske kornbønder har i gjennomsnitt 300 mål dyrket mark. Da kan man røft anslå 400 kilo / mål og 4 kr / kilo. Da har gjennomsnittsbonden en brutto på rett under en halv million NOK.
    Norges største korngård har 3500 mål dyrket mark. Det finnes i området 200 gårder som har større areal dyrket mark enn 1000 mål i Norge.
    Om denne bonden med 300 mål ligger i nærheten av en ny/tettsted forstår jeg godt at det er mere fristende å selge ut til et boligområde som kanskje gir ham 1mill pr mål, ja selv halve denne summen er mere lukrativt enn å styre som bonde.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.313
    Antall liker
    3.540
    Torget vurderinger
    1
    Og hvem faen andre godtar å bli underlagt krav om fire prosent årlig effektivitetsøkning uten å få ta del i gevinsten av denne effektiviseringen? Bygge fjøs med melkerobot slik at andre skal tjene penger på investeringen, men ikke bonden? Hvem andre?

    Galskapen er nedfelt i hovedavtalen mellom staten og landbruket.

    Norsk landbruk hviler på tre pilarer: Odel/plikt/slektsfølelse, illusjonen om å leve et fritt liv selv om svært mange ikke har tid til å delta på noe som helst annet. Og tilslutt frykten for å gå konk. Man har jo pantsatt hjemmet til kona og ungene for å få lov til å jobbe med det her. Går det skeis ryker fort både familie, bosted og jobb i samma slengen, gitt!

    Men pyttsan, nu kjør vi.
     

    Disqutabel

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.09.2016
    Innlegg
    13.811
    Antall liker
    16.414
    Om denne bonden med 300 mål ligger i nærheten av en ny/tettsted forstår jeg godt at det er mere fristende å selge ut til et boligområde som kanskje gir ham 1mill pr mål, ja selv halve denne summen er mere lukrativt enn å styre som bonde.
    Det er langt fra rett fram å selge dyrket mark som boligeiendom. Det er et langt lerret å bleke. Pris på landbrukseiendom ligger på noen tusenlapper pr. mål, og det må en omregulering til før det kan bli penger av det.
    (min svoger testet dette i pressområde på Østlandet. Ikke sjans i havet. Han eide drøye 100 mål korndyrket mark, og det var stor etterspørsel etter utbygging til industri. Kjøpere var på plass. Kommunen blånektet. Så Ble det bygget ny vei, og prosjektert en diger rundkjøring på jordet hans. Han forsøkte på alle måter å få dette endret. Umulig. Det ble ekspropriasjon, og et par tusen pr. mål. Knapper og glansbilder i et av Norges dyreste områder. Han har senere forsøkt å få byggetillatelse for ett eneste hus til seg selv på de småteigene som står tilbake etter tjuveriet, men 10 års jobb mot kommunen har vært til fånyttes)
     
    Sist redigert:
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn