Rosetog ble holdt for ofrene 22 juli, du burde vaske tastaturet og fått buksevann for å trekke det opp her.
Ikke at det forundrer meg at du gjør det, for deg var vel bare ABB en vigilante som hadde sin egen løsning på mulitikulturalisme.
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Ikke at det forundrer meg at du gjør det, for deg var vel bare ABB en vigilante som hadde sin egen løsning på mulitikulturalisme.
Det er du som blander 22juli inn din dåsemikkel
Skam
I forhold til hva som skjedde i andre deler av Europa. I Frankrike ble mange drept uten lov og dom! Og i en slik sammenheng var det som skjedde i Norge
faktisk ikke de verste overgrepene. Hvis man tror at skamklipping var Europas største overgrep mot kvinner som lå med fienden så tar man sørgelig feil!
Og skamklipping om det var ille så var det imho mye verre det som ble gjort i rettsvesenet der mange av dem ble fratatt statsborgerskap og tvangssendt til Tyskland, for ikke snakke om det som skjedde med barna som faktisk var helt uskyldige men likevel ble straffet. Min gamle farfar overlæreren som selv satt i en
SS strafgefangenenlager som nacht und nebel fange sa alltid at man ikke skulle la hevnen gå ut over barna for de var uskyldige. men de ble da straffet av
det norske rettsvesenet! Det synes jeg er det groveste.
Og jeg har faktisk satt meg ganske godt inn i det!
I følge min nå avdøde mor var en av hennes kusiner en av disse som var sammen med tyskere. Det var slett ikke snakk om naivitet eller et øyeblikks tåpenhet. Hun gikk inn i det med åpne øyne fordi hun så at det kunne tjene hennes interesser å være sammen med en tysk offiser. Vel det snudde nok etter Stalingrad. I følge det min mor fortalte så visste hele den øvrige familien at de måtte passe på hva de sa når den grenen av familien var tilstede. Hun angav min mormor til Stapo. Men det er en annen historie.
Det var sikkert noen av de også.
Anekdotisk greit nok, men jeg har svÆrt tungt for å tro at dette var regelen heller enn unntaket!
Tillegg: Jeg kjenner både tyskerunger og barn av sådanne
Det virker jo ikke akkurat slik når det eneste du nevner er skamklipping, som vel er noe av det mildeste de gjennomgikk.Frem til Stalingrad så ting lyst ut for Tyskland og i Norge var det økonomisk hausse så det sang etter, på grunn av alle infrastruktur-, festnings- og flyplassprosjektene til tyskerne. Det å samarbeide med dem var noe som nordmenn gjorde i stort monn og i slik utstrekning at landets største entreprenørvirksomheter gikk fint klar av sanksjoner etter krigen, i likhet med ledende avishus og mange andre store aktører innen næringslivet. Likeledes ble det ikke reagert i større utstrekning mot politikorpset som så ivrig og velvillig hadde sørget for jødetransporten, arrestasjon av prester og studenter. (Noen ble det reagert mot, men andre slapp, fordi "de ble beordret til det".)
Frem til Stalingrad var det å samarbeide med tyskerne ikke så ufint som man skulle ha det til etter krigen. De allierte var på vikende front, amerikanerne var opptatt i Stillehavet, de fryktelige Bolsjevikene var det jo bra at Hitler skulle ordne opp med. Frankrikes hær hadde gitt seg, Storbritannias styrker hadde flyktet over Kanalen og Stalins divisjoner forsvant i fangenskap (bl.a. til Norge).
Men i ettertid skal man forvente at norske ungjenter skulle sittet med globalt overblikk og krystallkulefremsyn og ta valg deres fedre og brødre ikke tok, mens de bygde festninger og flyplasser og jernbanestrekninger for tyskerne. Lebensborn-programmet var særdeles aktivt i Norge, fordi Himmler & Co. svermet for Norge, noe det var vanskelig for gjenværende norsk ledelse, og befolkning, å stå imot.
Etter krigen fryktet landets politiske lederskap at tyskerungene ville vokse opp som "supermennesker", fordi tyskerne hadde avlet med det for øye, og at disse ville bli dominerende i norsk samfunnsliv når de ble voksne. Derfor ble mødre og unger deportert, og derfor ble Australia tilbudt 9000 småbarn, fra spebarn til 3-4 åringer, og derfor ble tyskerunger i Norge holdt øye med, etterhvert som årene gikk.
Anbefaler bl.a. Helle Aarnes om Tyskerjentene, utgitt i bok og gikk som artikkelserie i Bergens Tidende, om kvinner som ble tvangslobotomert, fratatt sine barn, deportert, internert og hundset med.
Ellers er det litt å velge mellom her. Jeg er noe engasjert i emnet pga et prosjekt jeg holdt på med og har av den grunn også forstått litt om hvordan den kollektive hukommelsen i et samfunn kan være betydelig adskilt fra hva som faktisk skjedde.
- Terje Andreas Pedersen: Vi kalte dem tyskertøser, Scandinavian Academic Press/Spartacus Forlag (2012) ISBN 978-82-304-0086-9
- Ebba D. Drolshagen: De gikk ikke fri: kvinnene som elsket okkupasjonsmaktens soldater, Oktober forlag (2009) ISBN 978-82-495-0592-0
- Kåre Olsen: Krigens barn: de norske krigsbarna og deres mødre Aschehoug forlag (1998) ISBN 8203290906
- Vidar H. Grønli: Kjærlighet under hakekorset, Tiden forlag (1989) ISBN 8210032313
- Astrid Daatland Leira: Kjærligheten har ingen vilje: norske tyskerjenter bak jernteppe og Berlin-mur Tiden forlag(1987) ISBN 8210030922
- Sigurd Senje: Dømte kvinner: tyskerjenter og frontsøstre 1940-1945 Pax forlag (1986) ISBN 8253013841
Her tar du feil.
Norge var helt på topp i forfølgelse av kvinner. Samtidig så slapp menn langt lettere unna.
Behandlingen av norske kvinner som fraterniserte med tyske soldater under andre verdenskrig var eksepsjonelt streng og langt mer institucionalisert enn i de fleste andre okkuperte land. Kvinnene ble stigmatisert og utsatt for grove menneskerettsbrudd uten lov og dom.Flere forhold illustrerer hvordan det norske oppgjøret skilte seg ut:Omfang og intensitet: Rundt 50,000 norske kvinner innledet forhold til okkupasjonsstyrkene. Med en total befolkning på under 3 millioner, var antallet tyskertøser og krigsbarn proporsjonalt veldig høyt sammenlignet med andre land.«Gatejustis»: Umiddelbart etter frigjøringen i mai 1945 ble anslagsvis 5000 kvinner utsatt for offentlig ydmykelse. Raseringen av klær, nazi-symboler malt på kroppen, og det å bli tvangsklippet på åpen gate var utbredt i mange europeiske land (som i Frankrike og Danmark), men omfanget var hardt i Norge.Utenrettslig internering: Det som skilte Norge mest ut, var myndighetenes offisielle behandling. Uten lov og dom ble rundt 5000 kvinner internert i egne fangeleirer, hvorav den største lå på Hovedøya i Oslo med over 1100 innsatte. De ble internert under svært dårlige forhold, angivelig for "beskyttelse" og for å hindre spredning av kjønnssykdommer, i opptil flere måneder.Tap av statsborgerskap og deportasjon: Norske myndigheter endret statsborgerloven med tilbakevirkende kraft for å kunne frata kvinner som giftet seg med tyskere det norske statsborgerskapet. Mange ble deportert ut av landet, ofte sammen med barna sine.
Sammenligning med andre land:
Danmark og Nederland: Også her ble det utført "tyskerarbeid" og fraternisering. Kvinnene ble uglesett og opplevde mye av den samme sosiale utfrysing og gatevolden som i Norge, men den statlige interneringen og den juridiske forfølgelsen var ikke like systematisk som i Norge.Frankrike: Fraterniseringen (såkalte horizontales) var omfattende. Også her ble mange kvinner offentlig ydmyket, men det var store regionale variasjoner og det ble ikke opprettet egne fangeleirer for disse kvinnene i samme skala som i det norske rettsoppgjøret.Offisiell beklagelse: Behandlingen av disse kvinnene ble ansett som et nasjonalt tabu i flere tiår. I oktober 2018 kom statsminister Erna Solberg med en offisiell statlig beklagelse til kvinnene for rettsbruddene og den uverdige behandlingen de ble utsatt for av norske myndigheter etter krigen.Hvis du er interessert i å dykke dypere inn i denne historien, kan du:Lese mer om Tyskerjenter - Norgeshistorie for en bredere oversikt over kvinners situasjon.Utforske kildene og artiklene hos ndla.no for å se på tidsvitner og historisk kontekst.
Jeg husker godt hvordan både «tyskertøser», deres barn og foreldre ble omtalt til langt opp på 70- tallet. Allerede som barn reagerte jeg på dette. Disse menneskene ble av mange omtalt på en måte som vi ble opplært til IKKE å snakke om andre. Med andre ord, en dobbeltmoral.
Jeg kjenner verken din mor eller kusine, men verdien av dette «vitnesmålet» kvalifiserer knapt nok til svogerforskning. Spesielt etter hva vi etter hvert har fått vite om hva som faktisk skjedde med dem etter krigen.
Å tillegge unge kvinner uedle motiver for et kjærlighetsforhold, mens menn som bevisst tjente gode penger på å aktivt jobbe for fienden i stor grad slipper unna, er dobbeltmoral.
Vi kan jo se på hvordan en kvinne som risikerte mer enn de fleste menn ble behandlet:
Skuespilleren Sonja Wigert ble behandlet med mistenksomhet, utfrysing og langvarig sosial isolasjon etter krigen. [1, 2]
Selv om hun risikerte livet som toppspion og dobbeltagent for svensk og norsk etterretning, spilte hun rollen som tyskervennlig så overbevisende at opinionen dømte henne som en sviker. [1, 3, 4, 5]
Hennes behandling i etterkrigstiden var preget av følgende mekanismer:
* Rykter om landssvik: Under kodenavnet «Bill» infiltrerte hun kretsen rundt den tyske rikskommissæren Josef Terboven. Da tyskerne i 1943 oppdaget dobbeltspillet, spredte de bevisst rykter om at hun var tysk spion for å ødelegge ryktet hennes. Dette lyktes de med. [2, 3, 4]
* Sosial utfrysing: Etter frigjøringen i 1945 ble hun stemplet som «stripete» (en som i skjul sympatiserte med fienden). Folk sluttet å ringe, hun ble ikke lenger invitert i selskaper, og gamle venner snudde henne ryggen. [1, 2, 5]
* Profesjonell motgang: Mens broren Knut Wigert kom hjem som dekorert krigshelt og opplevde stor suksess på teaterscenen, flatet Sonjas filmkarriere ut. Filmrollene uteble, og hun fikk aldri den anerkjennelsen hun fortjente for sin livsfarlige innsats. [1, 6, 7]
* Manglende oppreisning: Til tross for at hun ga intervjuer i 1945 for å renvaske seg, og at enkelte i etterretningen forsøkte å hjelpe henne, ble mistanken aldri helt borte. Sannheten ble liggende låst i de hemmelige svenske politiarkivene, og hun døde mer eller mindre ensom og glemt i Spania i 1980. [1, 2, 8]
* Posthum anerkjennelse: Det var først i 2003 – 23 år etter hennes død – at det svenske sikkerhetspolitiet (Säpo) frigav dokumentene som dokumenterte hennes reelle og omfattende spionvirksomhet mot nazistene. [3, 8]
Historien om hennes skjebne ble for alvor kjent for allmennheten gjennom Iselin Theiens biografi og spillefilmen Spionen (2019), hvor hun portretteres av Ingrid Bolsø Berdal på Wikipedia. [6, 9]
Hvis du vil gå dypere inn i historien hennes, kan jeg fortelle mer om hvordan hun klarte å lure Terboven, eller om hvilke konkrete opplysninger hun klarte å levere til motstandsbevegelsen. Hva ønsker du å vite mer om?
[1] [https://roseslottet.no](https://roseslottet.no/sonja-1913-1980/)
[2] [https://skbl.se](https://skbl.se/en/article/SonjaWigert)
[3] [https://www.facebook.com](https://www.facebook.com/nasjonalbiblioteket/posts/sonja-wigert-f%C3%B8dd-hansen-var-ein-glamor%C3%B8s-skodespelar-som-i-all-hemmelegheit-arb/1271875044984966/)
[4] [https://en.wikipedia.org](https://en.wikipedia.org/wiki/Sonja_Wigert)
[5] [https://roseslottet.no](https://roseslottet.no/sonja-wigert-dobbeltspionen/)
[6] [https://nestebok.no](https://nestebok.no/verk/sonja-wigert;1455761)
[7] [https://rushprint.no](https://rushprint.no/rushes/vil-spionen-gjenreise-sonja-wigert-som-motstandskjemper/)
[8] [https://www.dagbladet.no](https://www.dagbladet.no/annonsorinnhold/v/dagbladet/spionen-sonja/11111130/)
[9] [https://rushprint.no](https://rushprint.no/rushes/vil-spionen-gjenreise-sonja-wigert-som-motstandskjemper/)
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 13.662
- Antall liker
- 16.136
De ble vår barndoms fylliker.
De som var gift med/barn av denne gruppen, har mange traumatiske historier å fortelle.
Majoriteten greide seg ok, akkurat som dagens gruppe med krigsbakgrunn. Men noen tåler naturlig nok ikke for mange ekstreme opplevelser og lang tids kald dødsangst, og det kommer ut på en eller annen måte.
For meg blir det helt feil at kvinner som hadde et forhold til tysk personell under krigen blir kalt tyskerhorer. 75 år etter at krigen sluttet. Av enkelte her inne
I den grad, selv om det var gjeldende språkbruk da jeg var en liten kar og folk pekte opp på gårdene i bygda som "hadde gått me' tyskarane".
Scheine-kvinns. I en skuff ligger moderens konfirmasjonsbilde, og det er et par av småjentene som har en hvit blomst bak et øre. Iht samme moder var det et tegn på at de "gikk" med tyskerne. 15-åringene.
Scheine- Reichskreditenkassenscheine- okkupasjonsvaluta
Selvsagt kunne de være eldre enn 15 år; Det var IKKE en rikmannsbydel.så utifra det jeg leser her mener folk at å innlede forhold med fienden når man er okkupert er helt innafor? Ingen grenser? Hva med utlevering av informasjon, tysting og den slags, også helt innafor?
Igjen, jeg har ikke noe formening om dette annet enn jeg mener at enten så står man med landet sitt i krig eller så svikter man landet fordi man bryter sine forpliktelser som "god borger"
Jeg tror det mange her prøver på er å nyansere ting i motsetning til deg som kaller disse jentene for horer, og mener at det de gjorde var verre enn å spionere på landet sitt?
det var jo horer de ble kalt, jeg prøver bare å være historisk korrekt. Og jeg lurer genuint på hva folk mener er riktig her. Og barna er selvfølgelig uskyldige, men menn og kvinner som går til fienden kan da ikke være innafor, eller?
Cluet er at etter krigen vart det konstruert ein nasjonalmytologi om den heroiske motstanden: alle, bortsett frå eit par rotne egg, var ein del av det store Vi som eigentleg bekjempa tyskarane. Dei utpeikte egga var, i hovudsak:
- NS-folk, iallfall dei som ikkje greidde å sno seg unna ved å gjera litt anti-tyske greier dei siste krigsåra.
- Damer som hadde tysk kjærast.
Som Mar-a-lago var inne på: Veldig mange som tente gode pengar på å arbeida på tyske anlegg, gjekk heilt fri.
Den norske motstandskampen var, samanlikna med mykje anna, temmeleg begrensa. Det er gode grunnar til det, men det gjer behandlinga av desse damene ganske uproporsjonal.
Utan tvil fordi førestillinga om kvinner (og kvinners seksualitet) som nasjonal eigedom er eit topos like gamalt som nasjonen.
Det skal du ha, du evner å ha minst to tanker i hodet samtidig, hvor enn diametralt motsatte de er.
På den ene siden er du sterkt imot stat, nasjoner og grenser og advokerer for full individuell frihet.
På den andre siden er du nærmest patologisk opptatt av og imot kvinner som finner partnere på tross av nasjoner og grenser.
Har det muligens sammenheng med hvordan du ser på kvinner og"seksualmoral "?
(På femtitallet var det nærmest hat mellom ungdomsgrupper fra Lillestrøm og Strømmen, og jenter ble uglesett og mobbet om de fant seg noen fra "gærne sia av ælva". Ikke så langt derfra til Rælingen som du oppgir som bosted)Sist redigert:
altså jeg skriver jo at jeg forstår godt hvorfor norske kvinner og tyskere ble sammen, og man må huske på at majoriteten av tyskerne ble tvunget ut i krig (noe jeg er sterk motstander av)
Men jeg prøver å se det opp i mot sånn samfunnet er satt opp / var satt opp, ikke sånn jeg skulle ønske at det var.
Og det var nok ikke bare kvinner, vil nok tro det var enkelte menn som fant menn også, men da ble det ikke noe barn og var vel så hysj hysj at ingen fikk vite om det.
jeg bare stusser over at man syns det er greit å gå til sengs med fienden sett opp i mot samfunnskontrakten.
spør du meg syns jeg hele tanken om stat og oss mot de er helt fjern, men det er nå altså slik det er. I dag "hater" vi blandt annet våre naboer (russerne), selv om majoriteten der er gode folk som ikke vil oss noe vondt
men selv om vi ikke en gang er i krig med de, skal jeg love deg mange rynker på nesa dersom man sier man har blitt sammen med en russer, og det blir masse stress dersom man han vært i russland og skal tilbake til norge. Hjelper lite å skylde på kjærligheten
du er nok inne på noe der, alt for å indoktrinere oss til å bli gode borgere og med en elsk til nasjonen sin og disse heltene.
historiene jeg har hørt fra mine besteforeldre setter i allefall tyskerne i et annet lys enn det man skal tro. Tyske soldater lekte med barn, ga omsorg, mat og godteri som et eksempel
Umm, "et par rotne egg", er vel en underdrivelse... Bare bokstaven "S" i denne inneholder 1.939 navn. Over 800 sider med navn på mistenkte misdædere:
Det vanligste uttrykket under krigen var Tyskertøser. Det var for øvrig forbudt å pleie omgang med tyske soldater. Denne loven visste alle om, utstedt av Londonregjeringen. Dette var ikke unaturlig, da et kjærlighetsforhold kunne sette vedkommende i knipe ift lojalitet , i gitte situasjoner. Mulig angiveri , lekke opplysninger.
Jeg hadde selv en tante som falt for en Gebirgjæger oppe i Nordland, de dro til Oslo og giftet seg i tysk regi. De fikk utstedt vielsespapirer med Hitlers signatur. Og han slapp å bli sendt til Østfronten, alle som giftet seg nordisk gjorde det. Min tante var en meget pen blond ung kvinne, en idealarier
Etter krigen flyttet de til Sverige, etter et kort opphold i hans hjembygd i Østerrike. Vi var nabo med dem i to år i Sverige. Husker han veldig godt. Mine to fettere vet svært lite om krigen og hans fortid i den tiden. Sverige var jo perfekt i så måte, da krigen var jo et ikketema.
Anbefaler boken " Det svenske sviket" på det varmeste. Jeg kjøpte den for øvrig til den yngste av fettrene i fjor. Han likte den svært godt.
Fremdeles ikketema i Sverige.Mannen til min mor, et av de fineste menneskene jeg kjenner, er adoptert fra Tyskland rett etter krigen. Fra en mor som ikke kunne ta var på et barn i ruinene, etter en far som var jagerpilot og ble drept i krigen, av norske foreldre som begge satt på Grini under okkupasjonen. Jeg klarer ikke å spørre nok om den historien fordi den er så forferdelig vond å høre. Det beste jeg klarer er å vise, så godt jeg kan, hvor glad jeg er i fyren. Vi feiret 82-årsdagen hans 17. mai.Sist redigert:
Greit å gå til sengs med fienden ...
De konservative norske avisene skrev usedvanlig varmt og hyllende om Hitler og Nazistene før krigen, og fikk lov å fortsette etter invasjonen, i særs bejublende ordelag. Fiendebildet var ikke så opplagt som man vil ha det til, og dersom D-dagen hadde vært mislykket er det godt mulig at det er et helt annet sett nordmenn som ville vært betraktet som fienden.
Norsk økonomi gikk så det hvinte etter under krigen, på grunn av tyskernes mange tiltak i landet (riktignok finansiert ved at man utstedte norske gjeldsbrev). Usedvanlig mange nordmenn var på feil side, i historisk sammenheng, men altså avgjort av hvilken side det var som strakk våpnene.
Før så skjedde, og altså spesielt i tiden før nederlaget ved Stalingrad, var det veldig uklart hvem som var fienden.
Nei, det er ikke greit, men å tillate spissrotgang og gatejustis når slaget er vunnet er umoralsk, ulovlig og ikke minst uverdig.
Da bruker man den samme brutalitet mot noen av de eller svakeste som de man akkurat har brukt 6 år på bekjempe.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 21.002
- Antall liker
- 12.276
Pengene renner inn: Truls vil stoppe «pride-tvang» i skolen
Kristent Ressurssenter har startet en innsamlingsaksjon for å gi foreldre og elever advokathjelp mot det de omtaler som «pride-tvang» i norske skoler og barnehager.
www.nettavisen.no
Kristne mørkemenn inntar landet.
De er vel gifte "incels" som er mere opptatt av andres kjærlighetsliv enn sine egne frosne forhold
Pengene renner inn: Truls vil stoppe «pride-tvang» i skolen
Kristent Ressurssenter har startet en innsamlingsaksjon for å gi foreldre og elever advokathjelp mot det de omtaler som «pride-tvang» i norske skoler og barnehager.
www.nettavisen.no
Kristne mørkemenn inntar landet.
Min far som bare hadde folkeskolen og et liv som tillitsvalgt i Arbeiderpartiet og Jern og Metall besvarte svært mange av mine spørsmål på denne måten:
«Men er det egentlig slik?»
Eller
«Er det så enkelt?»
Det lærte meg tidlig til å ta et skritt tilbake og tenke gjennom ting en gang til.
En sak har alltid 2 sider.
Minimum, ofte langt flere.
Spørsmålet om «tyskertøsene» var et slikt.
Dette er vel helt i Jesu ånd?
Pengene renner inn: Truls vil stoppe «pride-tvang» i skolen
Kristent Ressurssenter har startet en innsamlingsaksjon for å gi foreldre og elever advokathjelp mot det de omtaler som «pride-tvang» i norske skoler og barnehager.
www.nettavisen.no
Kristne mørkemenn inntar landet.
At mørkrmenn skal skaffe advokathjelpe til å fronte mørkemenns agendaer?
Som ateist føler jeg meg ofte mye mer kristen enn det virker som en del «kristne» er.
Forfatteren Askildsen var i Tysklands brigaden der en venn av ham fant seg en tysk kjæreste. Hun ble ikke godtatt av vennens familie og det endte med henne og Askildsen. Jobbet lenge sammen med dattera deres.
Som en sa det; Jeg har ikke store problemer med gud, men mere med en del av bakkemannskapet hans.
det er jeg enig i, men noen konsekvenser bør det vel få? Og for de som gikk til seng med fienden så er vel feks deportasjon et ok tiltak, de var jo ikke "tro" mot landet sitt. Barna er selvsagt uskyldige
Så kan vi ta med de som bygde flyplasser og "festung Norwegen" eller tyskerbrakkene eller fraktet soldater med NSB eller leverte matvarer til tyskerne eller...... .lista er lang. Deportasjon av hele gjengen, da hadde det ikke blitt mange igjen i landet, but hey, da hadde det heller ikke vært boligmangel i etterkrigstiden
hadde de noe valg? Men ja, det største sviket sto jo kongen og regjeringen for, som flyktet som noen kujoner så fort det ble sett en tysker, de skulle aldri fått lov til å vende tilbake igjen
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 21.002
- Antall liker
- 12.276
Det var mange som moraliserte etter 2.VK. Jeg husker de gamle mennene, oftest gamle bønder, med sort dress og laaaang 17. Mai sløyfe som holdt 17. Mai-talene på 60-tallet. De sto og mante frem motet og kampene under KRIGEN, selv om de antageligvis overhode ikke hadde noen befatning med KRIGEN, annet enn å dyrke mat som ble solgt til tyskerne.
Tyskertøsene ble etterhvert glemt, nordlendingstøser overtok, du vet døtrene til alle nordlendinger som flyttet sørover for å få jobb. Disse pikebarna eide ikke moral, de delte gladelig av godene sine til sultne unggutter. Mente moralistene.
Det er det samme hvert eneste år når Juni nærmer seg. Det finnes helt sikkert greie kristne, men å behandle bibelen som noe annet enn en slags rettesnor for sitt eget privatliv syns jeg virker bare grunnleggende galt.
Pengene renner inn: Truls vil stoppe «pride-tvang» i skolen
Kristent Ressurssenter har startet en innsamlingsaksjon for å gi foreldre og elever advokathjelp mot det de omtaler som «pride-tvang» i norske skoler og barnehager.
www.nettavisen.no
Kristne mørkemenn inntar landet.
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…