@Karl_Erik Selv om dette er forsøk på definisjoner som i seg selv blir ekstremt vage er kjernen i det du beskriver noe så grunnleggende enkelt som frekvensrespons.
Når du beskriver "mikrodynamikk" er du inne på akselerasjon i bil som eksempel. Imidlertid er det du beskriver ift bil mye mer et uttrykk for dreiemoment. Dette er det som skaper akselerasjon ved alle hastigheter. På toppen av registeret treffer man en begrensning som definerer toppfart (relativt til valgt gear). For signalgjengivelse har vi egentlig samme ting, men med to viktige forskjeller. Den ene er at graden av akselerasjon (som er en faktisk størrelse innen dette faget) korresponderer dirkete til frekvens og lydtrykk. Kort sagt definerer man rekkevidden av systemet med maksimalt nivå, samt dets øvre og nedre grensefrekvens. Innenfor dette ligger det ikke rom for å tilføre litt mer akselerasjon for bedre å kunne gjengi små detaljer. Allikevel er det ofte det man antyder. Det hjelper liksom ikke å innvende at man "opplever at det er slik", for det blir ikke mer sant av den grunn.
Men det er minst tre faktorer man oftest beskriver når man snakker om dette. Den ene, og klart største, er frekvensrespons. Har man god balanse i diskanten og dertil tilstrekkelig men riktig nivå i øvre mellomtone vil som regel dette bidra betydelig til opplevelsen av størrelsen på isolerte fenomener i lydbildet. Vi bruker ofte uttrykket "kropp" om nivået i grunntoneområdet til et isolert fenomen. Men det er enda bedre å bare bruke ordet "grunntoneområde".
Videre vil lagret energi av ulike slag maskere veldig mye i lydbildet. Dette kan være feil bruk av metallmembraner, bruk av enkelte typer vevde membraner, membraner med høy indre demping, kasser med feil demping eller uten demping overhodet, filterspoler med bestemte typer kjerner, kasse/kavitetsrrsonanser osv. Her ville det etter min mening være nyttigere å snakke om hva som faktisk skjer.
Jeg var innom Hortenmessa sist og lyttet til et par høyttalere. Jeg reagerte umiddelbart på en kasseresonans som ble svært tydelig på piano. Litt kjapp hoderegning fortalte meg at den måtte være vertikal, inne i kassa. Det var bare å legge hånda på toppen av kassa så kunne man tydelig kjenne den. Dette fenomenet ble av noen besøkende beskrevet som mikrodynamikk. Realiteten er at dette nettopp er fravær av dynamikk. Om vi legger til grunn at det skulle være en slags konsensus om uttrykket burde ikke en slik beskrivelse vært mulig. Allikevel er det mest trolig overeksponeringen av en bestemt frekvens som leder til denne tankegangen.
Intermodulasjonsforvrengning er en annen sentral faktor her. Den oppstår gjerne i forsterkere og magnetsystemer som presses. Her er også verden fullstendig splittet. Noen hører dette og kaller det dynamikk, mens andre identifiserer at dette ikke har noe som helst med det innspilte materialet å gjøre. Dette er samme fenomen som når man skrudde lyden på bilstereoen tre knepp for langt på 80-tallet (blant annet). Kort sagt er det dette som skjer når ett isolert fenomen i lydbildet påvirker et annet.
Begrepene klinisk og organisk er nok ikke altfor vanskelige å forstå i sin enkle form. Problemet er at folk ikke er enige. Noen synes noe låter varmt og organisk mens andre synes det samme høres klinisk og kaldt ut. Forklaringen ligger så godt som utelukkende i frekvensresponsen.
Ville det ikke vært mye nyttigere om anmeldelsen inneholdt informasjon om hvilke instrumenter (i spesifikke innspillinger) som gjengis balanserte, hva som mangler nivå i grunntoneområdet, og hva som har for mye?
Jeg kan som regel tegne en frekvenskurve etter å ha hørt gjennom en del innspillinger på et oppsett, og man vil kjenne igjen trendene når man gjør en måling.
Men jeg er sjanseløs på å gjøre det samme med de fleste anmeldelser.
Jeg blir spesielt satt ut når mennesker med så begrenset lyttetrening skal beskrive lyden av kabler, strømrensere osv. Men så støter vi faktisk på litt av det samme problemet på signalelektronikk. DAC-er er et godt eksempel.
La 10 gamle travere i bransjen beskrive lyden av en DAC ingen tidligere har hørt om. De får ikke se produktet, får ikke vite hva det koster, eller noe annet, og definitivt ikke at det er 9 andre som holder på med akkurat det samme. Jeg tror man vil slite med å finne en rød tråd på tvers av de anmeldelsene, med mindre produktet har en åpenbar svakhet. Dette handler såvisst ikke om DAC-ene, men om folkene og uvanene med å "føle seg frem". Selv om DAC-er så absolutt kan låte ulikt er de like nok til at det kreves ganske rigide metoder, også for seriøs lyttetesting.
Og ikke minst kreves det et helt utenomjordisk bra anlegg, spesielt høyttalere og akustikk, for å kunne si noe nyttig om en DAC som ikke gjør en forholdsvis stor feil.
