Har fått de fleste RSD platene jeg kjøpte i hus.
Denne var jeg litt spent på, ettersom det er rapportert mye rusk. Særlig vanlig er visst at av de to platene, så er i mange tilfeller begge like.
Altså to like av skive en, eller to skive to.
Heldigvis var denne i orden med en av hver i coveret. Flat og fin også, noe som det også har vært meldt avvik på. Litt sus i vinylen som høres best mellom sporene, men ikke så generende at det er aktuelt med retur. Denne kjøpes uansett ikke for sine audiofile kvaliteteter. Og dette låter bedre enn streaming uansett.
Det er musikken i seg sjøl som er viktig her, men denne utgaven har også bedre lyd enn min gamle regulære, som dessuten er enkel LP uten alt det morsomme ekstramateriale som denne RSD utgaven har.
Albumet i seg sjøl er jo veldig bra, men det er en litt annen stil på bandet enn hva som utviklet seg etterhvert. Jeg tenker da på den særegne miksen av Rock, Country, Blues, jazzrockfusion med nærmest magiske rytmeelementer og melodier som tar omveier i krinker og kroker.
Her er flere originale påfunn, men bandet holder seg på rock, blues-sporet med en bitteliten touch av country for de som hører slikt
Likevel flere kjente låter.
Little Feat klassikeren WILLIN' på topp.
Lovell George skrev denne før bandet, Little Feat ble til.
Den ble faktisk skrevet i 1969 mens han spilte med Zappa i hans band THE MOTHERS OF INVENTION.
Her er den første versjonen. Altså innspilt 1971.
Senere ble det laget en annen versjon på det mer kjente og suksessfulle albumet SAILIN' SHOES.
Denne er mer kjent og går i et saktere tempo.
I've Been The One, Brides of Jesus og flere til er også viktige låter i katalogen.
På albumet er bl a noe hinsides fete slidegitar innslag både her og der av mester Lowell George.
Listen to Hamburger Midnight on TIDAL
tidal.com
Også Payne viser evne til å skrive gode låter og følsomhet på pianoet. For de som setter pris på slike ting.
Listen to Takin' My Time on TIDAL
tidal.com
1971 versjonen av WILLIN' som finnes på dette albumet:
WILLIN' fra Salin' Shoes 1972.
Finnes på mange konsertutgivelser som f eks Waiting for Colombus som er en av tidenes beste Live -album. ( Og DET er det flere enn meg som mener
)
Fra Rockpalastkonserten som i sin helhet ble sendt på natt til 1 mai i hine hårde dager. Jeg kan med sikkerhet si at det var øyeblikket en meget ung bluesbreaker fikk sin LF-oppvåkning.
Kanskje litt på grensa til musiknerding, men jeg synes det hører hjemme her. Det er mye surfacetilnærming i disse streamingtider.
FEATS DON'T FAIL ME NOW.
