Alt til hus og bolig Strømprisene?

[weld77]

Sol og vindkraft er avhengig av reguleringskraft, så mange steder er kjernekraft det.

Kjernekraft er heller ikke superegnet til reguleringskraft per se. Gitt kapitalkostnaden ved slike så vil man ønske å produsere så mye som mulig. Så vidt jeg har skjønt er fleksibilitet i og for seg teknisk og praktisk mulig (franske EDF er visstnok gode på dette) derom kraftverkene er designet for det, men det endrer ikke på at det er ganske dårlig butikk gitt hvor stor kapitalkostnaden er relativt til brenselskostnaden for et kjernekraftverk. Man kan selvsagt også se for seg andre varianter som at "overskuddsproduksjon" brukes til å løfte vann høyere i pumpekraftverk, lagres i en eller annen form, f.eks i batterier, eller til hydrogrenproduksjon.

Her er produksjonen i prosent av maks for svenske og finske kjernekraftverk de to siste ukene - hvorfor Sverige ligger såpass lavt aner jeg ikke, kan være noe vedlikehold eller noe ute av drift av en eller annen grunn.



Her er fransk kraftproduksjon en tilfeldig valgt måned jeg fant på nett. Den lilla er kjernekraft

 

[Elmer]

Og konklusjonen er..... .

Kjernekraft er heller ikke superegnet til reguleringskraft per se. Gitt kapitalkostnaden ved slike så vil man ønske å produsere så mye som mulig. Så vidt jeg har skjønt er fleksibilitet i og for seg teknisk og praktisk mulig (franske EDF er visstnok gode på dette) derom kraftverkene er designet for det, men det endrer ikke på at det er ganske dårlig butikk gitt hvor stor kapitalkostnaden er relativt til brenselskostnaden for et kjernekraftverk. Man kan selvsagt også se for seg andre varianter som at "overskuddsproduksjon" brukes til å løfte vann høyere i pumpekraftverk, lagres i en eller annen form, f.eks i batterier, eller til hydrogrenproduksjon.

Her er produksjonen i prosent av maks for svenske og finske kjernekraftverk de to siste ukene - hvorfor Sverige ligger såpass lavt aner jeg ikke, kan være noe vedlikehold eller noe ute av drift av en eller annen grunn.

Vis vedlegget 1191274

Her er fransk kraftproduksjon en tilfeldig valgt måned jeg fant på nett. Den lilla er kjernekraft

Vis vedlegget 1191275

Og konklusjonen er ? Joda vi kan drive med kirsebærplukking. Men det ser ut som kjernekraft vil få en viktigere funksjon i framtia, Ref FN og andre "tusseladder".

 

[Hønndjevelen]

Og konklusjonen er..... .

Og konklusjonen er ? Joda vi kan drive med kirsebærplukking. Men det ser ut som kjernekraft vil få en viktigere funksjon i framtia, Ref FN og andre "tusseladder".

Javisst, men ikke nødvendigvis for Norge som har rikelig med vannkraft.
Soya og ris dyrking er også viktig for verdens matvareproduksjon, ikke dermed sagt at vi også bør dyrke det.

 

[weld77]

Og konklusjonen er..... .

Og konklusjonen er ? Joda vi kan drive med kirsebærplukking. Men det ser ut som kjernekraft vil få en viktigere funksjon i framtia, Ref FN og andre "tusseladder".

I tilfelle du skulle tro jeg er stor prinipiell motstander av kjernekraft så er jeg ikke det, men det er ikke spesielt opplagt hvorfor det er så fryktelig viktig å komme i gang med dette så fort som mulig i Norge. Norge har masse regulerbar kraftproduksjon - det er knapt noe som kan reguleres opp eller ned raskere enn magasinert vannkraft.

At det sitter kommunestyrer i Norge og vedtar at de skal bli kjernekraftkommuner og setter av tomter til bygging av slike sier litt om hvor virkelighetsfjernt dette er i Norge. Som om det å finne et areal å putte det på er en sentral del for å komme i gang.

Her for ekempel - en som vil ha et "utstillingsvindu for norsk kjernekraft i Europa" på gården sin.

Første steget mot kjernekraft i Lund kommune: – Vi trenger tro på fremtiden

En av Norges største entreprenører stiller med tomt til kjernekraftverk. I dag ble første søknad om å få bygge i Lund kommune i Rogaland sendt Energidepartementet.

www.nrk.no

Saken er snart et år gammel, de håpte på byggestart innen 5 til 7 år, altså 4 til 6 år nå.

 

[OMF]

I tilfelle du skulle tro jeg er stor prinipiell motstander av kjernekraft så er jeg ikke det, men det er ikke spesielt opplagt hvorfor det er så fryktelig viktig å komme i gang med dette så fort som mulig i Norge. Norge har masse regulerbar kraftproduksjon - det er knapt noe som kan reguleres opp eller ned raskere enn magasinert vannkraft.

Det er jo ikke kjernekraften som skal reguleres opp og ned, men den skal ligge i bunnen og ta baselasten.
Nå viste vel den nyeste rapporten fra NTNU at med kjernekraft i miksen så får man lavere forventet strømpris og det er da vannkraftprodusentene som taper - siden pristoppene blir færre og lavere.

Og - ellers har jeg heller ingen tro på eller noe stort ønske om at vi skal bygge dette i Norge - her på berget har vi mistet alt som heter gjennomføringsevne - så det vil garantert blir historiens dyreste kjernekraft

Men - det er jo tidvis noe skriverier om en klimakrise her, og det er jo en global sak hvor kjernekraft bør være en viktig del av miksen.
Så hvis Europa hadde greid (noe jeg vet ikke kommer til å skje) å samle seg om et noenlunde enkelt regelverk som var felles for Europa - slik at man kunne begynt å bygge på store og små kjernekraftverk i serieproduksjon - så hadde det jo åpenbart vært billig og pålitelig strømproduksjon. Men jeg har altså ingen tro på at det blir noen global eller europeisk "call to action" for å kutte utslipp.

At kjernekraft er dyrt er jo også en påstand som kan tilpasset hvem som argumenterer - det koker jo veldig ned til avkastningskrav. Tallene påvirkes veldig av om avkastningskravet settes til til 10%, 7% eller feks 4% - og hvor mange ganger man skal prise inn risikoen.

Jeg tenker jo at avkastningskrav kanskje ikke bør være styrende for prosjekter som skal redde planeten. Også tenker jeg at Norges bidrag kan være penger.
At Norge kan være investor på kommersielle betingelser og stille et par tusen milliarder til disp (Isteden for obligasjoner i oljefondet) - jeg er overbevist om at det kommer til å bli veldig lønnsomt.

 

[weld77]

Forretningsideen til Norsk Kjernekraft er vel også primært å bygge "off-grid", altså selge kraften direkte til en (stor) bruker og ikke primært til det generelle nettet. Antar de regner med at det offentlige skal ta seg av deponering av avfallet, samt levere kraften som trengs dersom de selv av en eller annen grunn ikke kan levere.

 

[tjua]

Energisjokket: – Europa kan veldig fort bli taperen

Iran-krigen kan bidra til økt omstilling bort fra olje og gass, tror fagmiljøer. –⁠ Summen er en raskere omstilling, sier Sverre Alvik i DNV.

e24.no

det er nok ingen tvil, på kort sikt vil Europa gå på en smell. Men benytter man muligheten godt bygges det alternativer som gjør Europa mindre avhengig av olje og gass så er man mindre avhengig av russerne og MØ, og det kan bli fredeligere å leve.

så kan MØ fortsette å være hotspoten for russere, jøder og arabere som tar seg ut på hverandre ispedd lystige hvite kjoler og sandaler fra folk man ikke vet hvilket kjønn er, men silikonen og botoxen kan gi indikasjoner
samt fotball VM og andre idretts VM i kjoler…

 

[weld77]

Energisjokket: – Europa kan veldig fort bli taperen

Iran-krigen kan bidra til økt omstilling bort fra olje og gass, tror fagmiljøer. –⁠ Summen er en raskere omstilling, sier Sverre Alvik i DNV.

e24.no

det er nok ingen tvil, på kort sikt vil Europa gå på en smell. Men benytter man muligheten godt bygges det alternativer som gjør Europa mindre avhengig av olje og gass så er man mindre avhengig av russerne og MØ, og det kan bli fredeligere å leve.

Jeg er personlig ikke spesielt optimistisk på Europas vegne. Man har over lang tid bygget opp et system som er tilnærmet fullstendig handlingslammet og der relativt smale særinteresser kan om ikke diktere beslutninger så i alle fall trenere de veldig lenge. Relativt enkle beslutninger tar årevis og fatte og det er fortsatt et tårn av nasjonale interesser som åpenbart går foran "the greater good". Norge er ikke noe unntak i så måte. Det tar fortsatt veldig lang tid for å få tillatelse til å bygge ut ny kraftproduksjon og det er, også som i Norge, store problemer med tilgjengelig nettkapasitet for å kunne mate produksjon inn på nettet.

I Norge er det for eksempel null interesse for å bygge ut ny kraftproduksjon, da utover effektoppgraderinger av eksisterende vannkraftverk. Det er svært stor motstand mot vindkraft på land, offshore vind krever et tårn av offentlige subsidier for at noen skal være interesserte og en betydelig del av nasjonen tror at det bare er å bygge noen kjernekraftverk så blir alt billig, stabilt og fint.

 

[PederP]

Straumen kjem nok bare til å bli dyrare og dyrare...

Energiministeren: Enorm kraftetterspørsel til datasentre - Teknisk Ukeblad - Nyhetsstudio

Nyhetsstudio

www.tu.no

 

[Jim I Hendriksen]

At det sitter kommunestyrer i Norge og vedtar at de skal bli kjernekraftkommuner og setter av tomter til bygging av slike sier litt om hvor virkelighetsfjernt dette er i Norge. Som om det å finne et areal å putte det på er en sentral del for å komme i gang.

Å se på dagsrevyen når disse ordførerne snakker både varmt og stort om kjernekraft i kommunene sine er en spesiell opplevelse, hun som er mest frempå er ordføreren i Lund, hun har en yrkesbakgrunn som adjunkt og rektor og har vært informasjonsansvarlig på asylmottak, da blir det kjernekraft neste.

 

[BeetleBug]

Å se på dagsrevyen når disse ordførerne snakker både varmt og stort om kjernekraft i kommunene sine er en spesiell opplevelse

Klart det. Inntektsmulighetene er store og el-leveransen stabil.

hun som er mest frempå er ordføreren i Lund, hun har en yrkesbakgrunn som adjunkt og rektor og har vært informasjonsansvarlig på asylmottak, da blir det kjernekraft neste.

Bakgrunnen hennes har ingenting med saken å gjøre. Hun er ordfører.

 

[Jim I Hendriksen]

Bakgrunnen hennes har ingenting med saken å gjøre. Hun er ordfører.

Når en ordfører står uti en lynghaug på de lokale nyhetene og snakker seriøst om kjernekraft i kommunen så er man frakoblet virkeligheten.

 

[Tweedjakke]

Klart det. Inntektsmulighetene er store og el-leveransen stabil.

Men eg forstår ikkje heilt casen dersom desse kraftverka i skal vera off-grid og hovudsakleg levera til datasenter ol. Vil ikkje prisen vera alt for høg dersom desse skal gå utelukkande på kjernekraft?

 

[BeetleBug]

Men eg forstår ikkje heilt casen dersom desse kraftverka i skal vera off-grid og hovudsakleg levera til datasenter ol. Vil ikkje prisen vera alt for høg dersom desse skal gå utelukkande på kjernekraft?

Med en "varekost" (LGK) på 55 øre/kWh så er business caset ganske så bra. I Sverige regner dem LGK på nyetablert atomkraft til 37 øre/kWh. Prisen er ikke altfor høy og miljøgevinsten er temmelig gunstig den og.

Sør Koreanske produsenter har forlengs vært på lokasjon og utsiktene er positive:

 

[BeetleBug]

Austrheim avtalen er offentliggjort og sikrer kommunekassen en milliardsum over generasjoner. I deres case er det forhandlet grunnlegger honorar som gir dem rett til tre øre pr kWh.

- Kjernekraftverket i Austrheim har som mål å produsere 10 milliarder kilowattimer/år.
- Med grunnlegger honorar betyr dette 300 millionar kroner i lomma på grunnleggerne hvert år.
- Av disse vil 60 millionar kroner gå på deling til kommunene Austrheim og Alver, hvert år, i kanskje 100 år framover. Det blir 6 milliarder kroner.
- De resterende 240 millioner kronene kan årlig gå til dei private eierne.

 

[weld77]

Hittil i år er Norge netto importør av elkraft. Riktig nok marginalt - netto er det fra Midt- og Nord-Norke importert 0.2 TWh mens det fra sørlige Norge er eksportert 0.1 TWh. Uansett er ikke det akkurat hverdagskost at det er netto import om vinteren.

 

[MML]

Spiller ingen rolle så lenge vi har Norgespris!

 

[lars_erik]

Spiller ingen rolle så lenge vi har Norgespris!

Bedre med Norgespris, enn Europa - pris, til alt overmål fastsatt av gasspris.

Som om smørprisene i Norge skulle bestemmes av osteprisene i Bulgaria.

 

[OMF]

Men eg forstår ikkje heilt casen dersom desse kraftverka i skal vera off-grid og hovudsakleg levera til datasenter ol. Vil ikkje prisen vera alt for høg dersom desse skal gå utelukkande på kjernekraft?

Jeg vil anta at man slipper nettleie, og da blir regnestykket ganske mye bedre.

 

[Hønndjevelen]

Men eg forstår ikkje heilt casen dersom desse kraftverka i skal vera off-grid og hovudsakleg levera til datasenter ol. Vil ikkje prisen vera alt for høg dersom desse skal gå utelukkande på kjernekraft?

Og hvorfor vil, i hovedsak utenlandske, datasentre da legge disse i et både høykostland og et land der det ant tar lang tid å få det regulatoriske på plass.
Skulle tro at i det tilfelle ville andre land være gunstigere,
Tviler sterkt på at Google valgte Skien fordi de har en forkjærlighet for Grenlands området.

 

[Tweedjakke]

Jeg vil anta at man slipper nettleie, og da blir regnestykket ganske mye bedre.

Eg har likevel vanskar med å forstå alt saman. Kanskje de må forklara meg det betre, veldig sakte, som om de snakkar til eit lite barn.

Ein ting er brenselkostnaden, men ein annan ting er jo at alt dette skal byggjast (gjerne av desse sør-koreanarane, men dei gjer det neppe på dugnad), og avfallet skal lagrast (og sjølv om det offentlege byggjer infrastruktur for det, så er det jo eit grunnleggjande prinsipp at den som forureinar skal betala).

Dessutan har dette ei tidslinje. Dersom vi er rabiat overoptimistiske, så kan kraftverket stå ferdig i 2040.

Det er mogleg vi finn nokon som er villige til å byggja eit datasenter der med oppstart då. Kanskje. Veldig moro dersom dei hoppar av prosjektet før, og Norsk kjernekraft avd. Austrheim står der med 10 TWh/år kraftproduksjon dei må finna ein kjøpar til. Og ikkje berre må dei ha datasenter der i eit par ti-år, dei må ha datasenter (eller andre, tilsvarande storkundar) i heile den forventa levetida til kraftverket.

For meg ser det ut som det er ein skyhøg risiko for «industri-i-øydrift»-modellen går skeis, og at alternativet fort vert at dei må kopla seg på det offentlege straumnettet og selja straumen til den prisen Nordpool endar opp med.

 

[Hønndjevelen]

Eg har likevel vanskar med å forstå alt saman. Kanskje de må forklara meg det betre, veldig sakte, som om de snakkar til eit lite barn.

Ein ting er brenselkostnaden, men ein annan ting er jo at alt dette skal byggjast (gjerne av desse sør-koreanarane, men dei gjer det neppe på dugnad), og avfallet skal lagrast (og sjølv om det offentlege byggjer infrastruktur for det, så er det jo eit grunnleggjande prinsipp at den som forureinar skal betala).

Dessutan har dette ei tidslinje. Dersom vi er rabiat overoptimistiske, så kan dette stå klart i 2040.

Det er mogleg vi finn nokon som er villige til å byggja eit datasenter der med oppstart då. Kanskje. Veldig moro dersom dei hoppar av prosjektet før, og Austrheim står der med 10 TWh/år kraftproduksjon dei må finna ein kjøpar til. Og ikkje berre må dei ha datasenter der i eit par ti-år, dei må ha datasenter (eller andre, tilsvarande storkundar) i heile den forventa levetida til kraftverket.

For meg ser det ut som det er ein skyhøg risiko for «industri-i-øydrift»-modellen går skeis, og at alternativet fort vert at dei må kopla seg på det offentlege straumnettet og selja straumen til den prisen Nordpool endar opp med.

Ifølge kjernekraft tilhengere er jo dette en no-brainer og trenger overhodet ikke offentlige tilskudd og subsidier, private står klare til å investere.
Så la de da bygge et slikt kraftverk i land der slike bygges, og vise oss at deres vyer og drømmer har livets rett.
Tenkte det nok. Det er ikke akkurat det de vil gjøre.

 

[BeetleBug]

Hyperscalere og avtaleprisene deres er ikke alltid offentliggjort men det som er kjent er at dem betaler 1.25 - 2 kr/kWh i USA og at prisene dem er villige til å betale i Europa er noe høyere en dette. Det er her Norge og Sverige kommer inn med sine relativt lave priser sammenliknet med resten av Europa. Datasentere med sitt enorme strømbruk forhandler langsiktige avtaler og dem unngår nettleie.

Jeg sier det igjen. Data er vår nye olje: https://tv.nrk.no/program/KOID24002925

 

[bambadoo]

Sånn, da har jeg brukt 80000 på å kanskje spare en hundrelapp i mnd på strøm.

 

[bambadoo]

Kan si litt mer.
2 Toshiba varmepumper.
Måtte ha 2 nye 15A kurser utenfor garasjen til disse. Siden inntaker i huset var 32A måtte det søkes og oppgraderes til 63A. Når de først trakk kabler og slikt satte de opp 32A til elbillader i tillegg. Så summa summarum - 80k, det var god messepris. Men, siden det blir kjøling på sommeren så sparer jeg sikkert ikke noe strøm i det hele tatt....

 

[MML]

Jeg bygde hus for 15 år siden og installerte varmepumpe og jordvarme. Har angret siden installasjonen. Joda, det blir jo noe mindre strømforbruk, men ekstrakosten iht varmekabler ble ca 350 000. I tillegg krever pumpen årlig service for ca 3500. Begrenset levetid og naboen fikk nylig havari etter ca 10 år. Ny installasjon 200 000.

Slike ENØK-tiltak er økonomisk meningsløse.

 

[weld77]

Jeg brukte ca 50k på å øke strømregningen min. Har installert luft/luft varmepumpe i 1. etasje samt på soverommet vårt. Sparer forsåvidt noe strøm nede i de kalde månende men installasjonen er gjort for å ha aircondition om sommeren. Varmepumpen på soverommet ble installert i januar og har ennå ikke vært brukt utover å sjekke at den virket som tiltenkt etter installasjon.

 

[MML]

Gjorde det samme på mitt soverom. Kun for kjøling. 30 000 vel brukte kroner.

 

[bambadoo]

Vi er noen fornuftige mennesker.

 

[otare]

Jeg bygde hus for 15 år siden og installerte varmepumpe og jordvarme. Har angret siden installasjonen. Joda, det blir jo noe mindre strømforbruk, men ekstrakosten iht varmekabler ble ca 350 000. I tillegg krever pumpen årlig service for ca 3500. Begrenset levetid og naboen fikk nylig havari etter ca 10 år. Ny installasjon 200 000.

Slike ENØK-tiltak er økonomisk meningsløse.

Det høres veldig rart ut. Jeg installerte varmepumpe med jordvarme og vannbåren varme i alle gulv for 12 år siden. Det har vært et problem med den - en bryter som måtte byttes etter 10 år. Kostnad - 3000 kr. Ingen årlig service. Jeg har hatt de som installerte den på besøk en gang for sikkerhets skyld, og jeg stikker ned for å sjekke at alt er i orden selv en gang i året (det var slik jeg oppdaget den bryteren som måtte skiftes). De tok ikke betalt for det - de var vel her i 20 minutter (de var likevel på en jobb i et nabohus. De hadde litt tid til overs og ingen problemer med reisetid.)
Jeg spurte hva som skjedde hvis noe gikk galt - det vil jo være et h* å hive ut alt installere nytt. "Vi bytter bare kompressoren, alt annet blir stående" sa de. Anslagsvis max 20k kostnad.
Så totalt 3000 kr. i kostnad over 12 år. Synes ikke det er for ille. Og huset bruker nesten ikke strøm.

Jeg tjener nok ikke inn det systemet kostet i sin tid, men den økte komforten er verdt det.

PS: Jeg tror det kostet ca 400 000 å installere i sin tid - altså 400000/12 ≈ 33 000 i året. Jeg har nok ikke spart så mye på strømregningen, men hvis alt går bra i 10 år til vil det ha kostet 18000 i året, og da går det kanskje i 0. Og hvis alt som må gjøres er å bytte kompressor til 20 000 kr om 5 år og jeg så har anlegget i 10 år etter detsnakker vi altså om en kostnad pr. år på (400 000 + 20000/(17+10)≈ 15 000 pr år, og da tror jeg nok jeg går i pluss.

 

[weld77]

Det høres veldig rart ut. Jeg installerte varmepumpe med jordvarme og vannbåren varme i alle gulv for 12 år siden. Det har vært et problem med den - en bryter som måtte byttes etter 10 år. Kostnad - 3000 kr. Ingen årlig service. Jeg har hatt de som installerte den på besøk en gang for sikkerhets skyld, og jeg stikker ned for å sjekke at alt er i orden selv en gang i året (det var slik jeg oppdaget den bryteren som måtte skiftes). De tok ikke betalt for det - de var vel her i 20 minutter (de var likevel på en jobb i et nabohus. De hadde litt tid til overs og ingen problemer med reisetid.)
Jeg spurte hva som skjedde hvis noe gikk galt - det vil jo være et h* å hive ut alt installere nytt. "Vi bytter bare kompressoren, alt annet blir stående" sa de. Anslagsvis max 20k kostnad.
Så totalt 3000 kr. i kostnad over 12 år. Synes ikke det er for ille. Og huset bruker nesten ikke strøm.

Jeg tjener nok ikke inn det systemet kostet i sin tid, men den økte komforten er verdt det.

PS: Jeg tror det kostet ca 400 000 å installere i sin tid - altså 400000/12 ≈ 33 000 i året. Jeg har nok ikke spart så mye på strømregningen, men hvis alt går bra i 10 år til vil det ha kostet 18000 i året, og da går det kanskje i 0. Og hvis alt som må gjøres er å bytte kompressor til 20 000 kr om 5 år og jeg så har anlegget i 10 år etter detsnakker vi altså om en kostnad pr. år på (400 000 + 20000/(17+10)≈ 15 000 pr år, og da tror jeg nok jeg går i pluss.

Det regnestykket gir kun mening i en verden uten kapitalkost, inflasjon eller alternativ bruk av 400k investert.

Komforten er grei nok men målt i penger er det en veldig dårlig investering. Som stort sett alt slikt er.

 

[otare]

Det regnestykket gir kun mening i en verden uten kapitalkost, inflasjon eller alternativ bruk av 400k investert.

Komforten er grei nok men målt i penger er det en veldig dårlig investering. Som stort sett alt slikt er.

Det har du selvfølgelig rett i. Jeg installerte ikke systemet for å spare penger uansett. Her var det mer snakk om å bruke penger for bedre
komforten heller enn å få enda mer penger på konto.

Jeg var bare forbauset over de kostnadene @MML har hatt.
Kjølig soverom har jeg ordnet med å ha soverommene på skyggesiden av huset og ha vinduer som kan åpnes.

 

[weld77]

Det har du selvfølgelig rett i. Jeg installerte ikke systemet for å spare penger uansett. Her var det mer snakk om å bruke penger for bedre
komforten heller enn å få enda mer penger på konto.

Jeg var bare forbauset over de kostnadene @MML har hatt.
Kjølig soverom har jeg ordnet med å ha soverommene på skyggesiden av huset og ha vinduer som kan åpnes.

Har hørt om en del som har avanserte varmeanlegg som ble forespeilet store besparelser men så klikker noe og det kan bli veldig dyrt om garantitiden er ute. Er man heldig og det surrer og går er det fint, men det er langtfra den «sure thing» det gjerne selges inn som. Har en jalla l/v - varmepumpe, de som monterte den prøvde å selge meg serviceavtale til 3k i året (sikkert mer nå siden det er en del år siden). Har aldri hatt service på den men den surrer og går fortsatt på sikkert tiende året eller så.

Jeg fikk et tilbud på en ordentlig l/v installasjon og lønnsomhetsberegningen der var ren svindel, det var åpenbart for alle som skjønner litt tall. En fra et annet firma protesterte ikke da jeg påpekte hvor dårlig lønnsomhet det var og sa at han ikke hadde installert noe slikt hjemme selv for å si det sånn.

Komforten har heller ingen ting med varmepumpe eller bergvarme å gjøre, den kommer fra vannbåren varme og vannet som sirkulerer kan varmes helt greit med direktevirkende strøm. Gir lavere besparelse men også lavere investeringskostnad og en mye enklere teknisk installasjon med færre ting som kan feile. Man har vel elbackup uansett - jeg har forsåvidt også det på radiatoranlegget.

De siste årene ville strømsparende tiltak vært temmelig lønnsomt men steønstrømstøtte og norgespris har fjernet mye av den. Bare for å illustrere hvor langt unna en risikofri investering ENØK-greier er. For næringsbygg ser det selvsagt helt annerledes ut. Det er nok av privatpersoner som investerte i solcelleanlegg basert på regnestykker som plutselig ikke gjelder når det kom ymse støtteordninger for å dempe strømprisene til husholdningene. Hele den bransjen ligger vel i stabilt sideleie i disse tider (da altså de som betjener privatmarkedet).

 

[otare]

Komforten har heller ingen ting med varmepumpe å gjøre, den kommer fra vannbåren varme og den kan varmes helt greit med direktevirkende strøm. Gir lavere besparelse men også betydelig lavere investeringskostnad og en mye enklere teknisk installasjon med færre ting som kan feile. Man har vel elbackup uansett - jeg har forsåvidt også det på radiatoranlegget.

Ja, det er jo den vannbårne varmen som gir komforten, og det kan man jo få til på andre måter. Det er vel etter hvert vanlig i leiligheter med fjernvarme. Jeg aner ikke hvor mye det ville kostet å varme opp vannet som sirkulerer med f.eks. strøm. Mitt hus (enebolig) er på 260 m^2 med vannbåren varme i alle rom. Huset holder 23° året rundt (med unntak av soverommene). Jeg mener at vi bruker ca 18 000 kWh på et år.
PS: Jeg har vanlige varmekabler i alle våtrom.

Systemet har 3 tanker på 200 l hver der den ene brukes til varmtvann i huset, mens de 2 andre har vannet som sirkulerer i rørene. Varmepumpen varmer jo bare opp vannet til et visst nivå og så brukes strøm for å "toppe opp" temperaturen, spesielt i tanken som brukes til varmtvann på kjøkken/bad

Ifølge SSB skal et standard hus på den størrelsen ha et strømforbruk på ca 36 000 kWh på et år. Jeg ligger altså på halvparten. Da huset ble renovert i 2014 ble det sagt at normalt strømforbruk på et slikt hus lå mellom 40 000 og 45 000 kWh. Det har tydeligvis skjedd en del på de 12 årene.

Men økonomisk er det sikkert ikke (selv om vi fikk 105 000 i ENØK støtte, men det var til noe mer enn bare varmepumpen)

 

[Fenalaar]

Hele den bransjen ligger vel i stabilt sideleie i disse tider (da altså de som betjener privatmarkedet).

Dødsleiet, mener du?

Var Norges største – nå er Solcellespesialisten konkurs

Rundt 65 ansatte rammes. Toppsjefen sier det er en tung dag for dem alle.

e24.no

(+) Solen gikk ned og det endte med konkurs

Markedet for solceller har endret seg dramatisk etter at norgespris på strøm ble innført. Nok et selskap i denne bransjen er nå konkurs.

www.bygg.no

I dag, så er det stort sett off-grid installasjon som er levedyktig
Johan-Kr

 

[weld77]

Ja, det er jo den vannbårne varmen som gir komforten, og det kan man jo få til på andre måter. Det er vel etter hvert vanlig i leiligheter med fjernvarme. Jeg aner ikke hvor mye det ville kostet å varme opp vannet som sirkulerer med f.eks. strøm. Mitt hus (enebolig) er på 260 m^2 med vannbåren varme i alle rom. Huset holder 23° året rundt (med unntak av soverommene). Jeg mener at vi bruker ca 18 000 kWh på et år.
PS: Jeg har vanlige varmekabler i alle våtrom.

Ifølge SSB skal et standard hus på den størrelsen ha et strømforbruk på ca 36 000 kWh på et år. Jeg ligger altså på halvparten. Da huset ble renovert i 2014 ble det sagt at normalt strømforbruk på et slikt hus lå mellom 40 000 og 45 000 kWh. Det har tydeligvis skjedd en del på de 12 årene.

Vi har ca 250 kvadrat, i praksis 200 som er "bebodd". Vi bruker 25-30000kWh i året og noe ved. L/v-varmepumpen vi har gir en besparelse på 4-5000kWh i året eller noe slikt - den er temmelig underdimensjonert. Huset er bygget i 1933 og det er etterisolert med 5cm i ytterveggene og 10 mot loftet, samt at vinduene er byttet en gang på 70-80-tallet. Vi har noe lavere inntemp enn hva du har, men samtidig bor vi Oslo hvor det vel i snitt er en del kaldere om vinteren.

Siden du har jordvarme er virkningsgraden god året rundt, det er den i mindre grad om man har l/v. Under ca -10 grader så har min faktisk negativ virkningsgrad (jeg har energimåler på den) - det er dog delvis fordi vi har radiatorer som opprinnelig er beregnet på oljefyr og de krever ganske høy temperatur på sirkulasjonsvannet, men vannbåren gulvvarme ville det funket en god del bedre. Den forvarmer heller ikke tappevan så jeg slår den helt av når fyringssesongen er over.

 

[otare]

Eller kalles det bergvarme? Det er en 160 m dyp varmebrønn der temperaturen hentes.
Og huset ble bygd i 1970, men totalrenovert i 2014. Bygd etter lavenergistandard, med 3-lagsvinduer med koeffisient på 0.8 og 10 cm isolasjon rundt hele grunnmuren. Så det er jo også noe av forklaringen på det lave strømforbruket.

 

[weld77]

Eller kalles det bergvarme? Det er en 160 m dyp varmebrønn der temperaturen hentes.
Og huset ble bygd i 1970, men totalrenovert i 2014. Bygd etter lavenergistandard, med 3-lagsvinduer med koeffisient på 0.8 og 10 cm isolasjon rundt hele grunnmuren. Så det er jo også noe av forklaringen på det lave strømforbruket.

Ja det er vel bergvarme. Men det generelle prinsippet er å varmeveksle med noe som holder jevn temperatur året rundt. Energibrønn, sløyfer gravd ned i bakken eller fjorden er alle måter man kan oppnå det på. Uteluft er en billig måte men da får man dårligere virkningsgrad når man trenger den som mest.

 

[MML]

Det høres veldig rart ut. Jeg installerte varmepumpe med jordvarme og vannbåren varme i alle gulv for 12 år siden. Det har vært et problem med den - en bryter som måtte byttes etter 10 år. Kostnad - 3000 kr. Ingen årlig service. Jeg har hatt de som installerte den på besøk en gang for sikkerhets skyld, og jeg stikker ned for å sjekke at alt er i orden selv en gang i året (det var slik jeg oppdaget den bryteren som måtte skiftes). De tok ikke betalt for det - de var vel her i 20 minutter (de var likevel på en jobb i et nabohus. De hadde litt tid til overs og ingen problemer med reisetid.)
Jeg spurte hva som skjedde hvis noe gikk galt - det vil jo være et h* å hive ut alt installere nytt. "Vi bytter bare kompressoren, alt annet blir stående" sa de. Anslagsvis max 20k kostnad.
Så totalt 3000 kr. i kostnad over 12 år. Synes ikke det er for ille. Og huset bruker nesten ikke strøm.

Jeg tjener nok ikke inn det systemet kostet i sin tid, men den økte komforten er verdt det.

PS: Jeg tror det kostet ca 400 000 å installere i sin tid - altså 400000/12 ≈ 33 000 i året. Jeg har nok ikke spart så mye på strømregningen, men hvis alt går bra i 10 år til vil det ha kostet 18000 i året, og da går det kanskje i 0. Og hvis alt som må gjøres er å bytte kompressor til 20 000 kr om 5 år og jeg så har anleget i 10 år etter detsnakker vi altså om en kostnad pr. år på (400 000 + 20000/(17+10)≈ 15 000 pr år, og da tror jeg nok jeg går i pluss.

Hva høres rart ut? Om det egentlig er nødvendig med service, har jeg rett og slett ikke kompetanse til å vurdere. Jeg antar at dette er en tjeneste som rørleggerne tjener godt på og helt sikkert et element av mersalg fra dem. Jeg klarer ikke å forstå og justere på dette anlegget selv og siden verdien av anlegget er så høy, så tar jeg denne årlige servicen. Jeg vet også at selve mekanikken er enkel i en varmepumpe og at man skulle tro at det meste skulle kunne fikses. Allikevel ser jeg at levetiden regnes til ca 20 år.

Om dette i det hele tatt er en fornuftig regnestykke kommer jo selvfølgelig veldig an på varmebehovet. Her i byen er det sjelden kaldt og problemet er stort sett at det blir for varmt. Selv med et par minus og sol på store vinduer så kan innetemperaturen bli for varm selv med anlegget skrudd ned. Komforten er jo heller ikke noe bedre om det er vann eller elektrisitet som varmer opp gulvene. Problemet med vann er at det er relativt treg regulering. I tillegg bruker jo pumpen mye strøm. Bare sirkulasjonspumpen min er på 2kW. Dette fant jeg førs tut etter en lang sommerferie der alle gulv var skrudd av, men jeg allikevel fikk en strømregning på 6500. Dette var rett før strømstøtte ble innført og det var første gang jeg ofret dette en tanke. Så nå tar jeg sikringen på pumpen før jeg reiser bort på sommeren.

 

[otare]

Hva høres rart ut? Om det egentlig er nødvendig med service, har jeg rett og slett ikke kompetanse til å vurdere. Jeg antar at dette er en tjeneste som rørleggerne tjener godt på og helt sikkert et element av mersalg fra dem. Jeg klarer ikke å forstå og justere på dette anlegget selv og siden verdien av anlegget er så høy, så tar jeg denne årlige servicen. Jeg vet også at selve mekanikken er enkel i en varmepumpe og at man skulle tro at det meste skulle kunne fikses. Allikevel ser jeg at levetiden regnes til ca 20 år.

Jeg synes det er rart at det skal være så dyrt. Kostnaden av anlegget er en sak, men vedlikehold? På min pumpe er det et display som varsler hvis noe er galt. I tillegg er det en beholder der nivået skal ligge mellom 2 streker, samt en ventil der med et manometer der et felt er markert med grønt. Jeg sjekker en gang i blant selv. Hvis displayet ikke varsler om noe galt og de 2 andre sjekkpunktene ser greie ut gjør jeg ingen ting. Ellers ringer jeg de som monterte anlegget. Det har jeg måtte gjort 1 gang på 12 år.

At det ikke er økonomi i et slikt anlegg er en annen sak.