Nok en revurdering av haifaisituasjonen

.
Fortsatt veldig fornøyd med Clones 25iRX. Den gjør latterlig mye bra (med AG Fino), og det ikke bare pga prisen. Ja, den har ikke helt "kant" (de som vet hva det er, de vet), som en god rørforsterker kan gi, og vokalen ikke helt opp der med det beste jeg har fått til i dette rommet (med trioder). Det viktigste er dog at den ikke har det irriterende sløret, ei heller en slags latskap i mikrodynamikken, som SS pleier å ha. Selv ikke etter noen uker; for det er ofte over tid jeg irriterer meg over slikt. Krysser fingrene for at det fortsetter sånn.
Prøver å justere på plassering av ht for å forbedre den kritikken mot vokalen jeg nevnte tidligere, samtidig beholder mye av det som allerede er bra. Det har ikke vært lett. To nye observasjoner dukket også opp:
1) Ved lavt volum, så trakk vokalen seg for langt bak, slik at det hørtes ut som bandet stod foran hele tiden. Jeg foretrekker en vokal som er fremskutt. Dette er ikke helt det AG Fino leverer, men det er tilfredsstillende nok.
2) Sweet spot var for liten. Skulle ikke bevege hodet mange cm til hver side før stereoperspektivet falt sammen. Sånn gidder jeg ikke å ha det. Å sitte bom stille, med hodet i en skrustikke, er ikke noe for meg.
Jeg ønsket også en mer definert og spenstig bass, på flere typer musikk, ikke bare på musikk der bass er fremtredende, som feks Talking Heads' "Speaking In Tongue".
Foreløpig løsning på de overnevnte punktene:
1) Dytte ht nærmere frontveggen. Faktisk så nær at det nå er kun 75 cm fra diskanten til den. Dette for å oppnå at ht kommer 1/5 ut i rommet. Avstanden mellom diskantene er på 200 cm. Avstanden fra diskantene til hver sine sider, er også veldig nær 1/5 av rommets bredde. Veldig fornøyd med resultatet.
2) Istedenfor å ha ht pekende rett frem/off axis for å oppnå mer bredde i lydbildet, samt myke opp lyden noe, så har jeg nå gjort det helt motsatte. Jeg har rett og slett "tatt en Klipsch Khorn", dvs vinkler de hardt inn mot lytteposisjon. Dette har jeg faktisk aldri gjort før! Vinkler såpass mye at jeg ser tydelig utsiden av ht. Ved å la de krysse foran meg, så oppnår jeg en klart bredere sweet spot. Anser også dette som vellykket, selv om kanskje bikkja til han Roger var enda mer ut til høyre før(?). Derimot skjer det mer mellom ht, og strekker seg også tilfredsstillende på utsiden av de. En annen fordel, er at jeg ikke lenger trenger å være veldig bekymret for første refleksjon fra sideveggene.
Ht er tiltet mer bakover, for å løfte høyden på lydbildet. Jeg har også rattet litt på den aktive sub-delen til ht. En ting ad gangen, men det er altså flere ting som er blitt justert på.
Noen nye observasjoner:
- Bassen er nå nyansert og spenstigere på flere typer musikk, og det selv om ht står nærmere frontveggen. Stortrommeanslag son kommer rask etter hverandre, er bedre skilt fra hverandre, som feks i 2. sporet i albumet Amused To Death, mot slutten av sangen. Ikke helt perfekt, men er innenfor et greit kompromiss. Jeg ble litt overrasket.
- Avstanden til lyttepsosisjon gir ikke dramatiske utslag, så jeg sitter pt 240 cm unna diskantene, og trives med det.
- Satte inn en stivere demping under ht-føttene. Bruker nå gummiplater fra Clas Ohlsen. SD-putene, den stiveste varianten av de, som var brukt før dette, gav en "slowere" og rundere bass. Jeg syntes at bassen da ikke helt hang med de raske hornene, selv om det absolutt var kledelig på visse opptak og type musikk. Helt uten myk avkobling under, så blir bassen litt for tynn og dermed mindre nyansert igjen. Nå er bassen mer "allround", kan man si. Funker på flere type musikk.
Jeg har bodd her i fem år, og hatt ht nesten like lenge. Man skulle tro at jeg kjente både rommet og ht såpass godt at det ikke var noe rom for slike "overraskelser", men sånn var det altså ikke. Det kan seff meget mulig skyldes at jeg er treg i nøtta også!