Inspirert av Korfs sterke anbefaling om å bruke step up til MC, kan vi ha en litt lengre prat om hvordan vi gjør det på beste måten?
Kom gjerne innpå med tanker og erfaringer opplevd eller målt med ører eller oscilloskop. Personlig er jeg mest opptatt av å prøve å sortere litt i roteskuffa av tanker om hva slags trafo som best dekker mitt behov med min pickup (Windfeld, og planen for resten av livet er egentlig å sende den til Ortofon for refurb hver gang det trengs).
Jeg skjønner lite, lærer langsomt, og trenger teskje, tror jeg.
Først angående valg av trafo til en gitt pickup.
Både Lundahl og Ortofon baserer sine anbefalinger om viklingsforhold på pickupens spoleimpedans, men med temmelig bredt område for anbefalingen.
Jeg forstår det sånn at trafoens impedans på primærsiden gis av last på sekundærsiden (47kOhm) og viklingsforholdet i trafoen. Men samtidig ender man naturligvis også opp med at gain er gitt av viklingsforholdet mellom primær og sekundær.
I pickup kan spoleimpedans og utspenning variere ganske mye i forhold til hverandre.
Som et eksempel har min PW lave 4 Ohm spoleimpedans/DC-motstand, med relativt til dette høye 0,3 mV utspenning.
Tilsvarende har en Audio Technica 12 Ohm spoleimpedans/DC-motstand med ikke tilsvarende høyere 0,5 mV utspenning.
Det er sikkert mye verre utliggere her, og kanskje en historisk trend i retning av høyere feltstyrke i magnetgapet, og jeg vet ikke hva..
I andre enden av det hele sitter vi med en MM phonoforsterker som kanskje har veldig justerbar både gain og resistiv og kapasitiv last som min NLE 22, eller kanskje ikke.
Det kan se ut som viklingsforhold 1:16 som f.eks. Lundahl 1941 gir fornuftig gain til 4,75 mV, som er tett på 'normal' MM utspenning. Ut fra impedansanbefalingene til Lundahl skulle også 1:32 passe med pickupimpedansen, men gir 30 dB spenningsgain til 9,5 V, og antageligvis overstyre mange MM RIAA-trinn?
Jeg har ikke blitt klok på dette så langt, i hvert fall...
En ting til med det samme. Noen ord om hva vi ønsker oss om kabler til dette. Er det verdt en tanke å velge en annen kabel fra strømkilden MC og trafo enn fra spenningskilden trafo til RIAA?
Lar resistans i første og lav kapasitans i andre?
For MC eller tafo til RIAA burde kanskje noe i retning av Klotz MC5000 passe med så lite som 55 pF/meter? Kanskje samme fra MC til trafo? Den har også hele 0,5 mm2 ledere også. Eller bråker vi det til med EMI da?
Når verden er som den er, så er det kanskje en god idé å komplisere noe med mindre fallhøyde for å avlede oppmerksomheten fra det som virkelig er farlig?
Ja. Jeg har nok blitt gal.
Kom gjerne innpå med tanker og erfaringer opplevd eller målt med ører eller oscilloskop. Personlig er jeg mest opptatt av å prøve å sortere litt i roteskuffa av tanker om hva slags trafo som best dekker mitt behov med min pickup (Windfeld, og planen for resten av livet er egentlig å sende den til Ortofon for refurb hver gang det trengs).
Jeg skjønner lite, lærer langsomt, og trenger teskje, tror jeg.
Først angående valg av trafo til en gitt pickup.
Både Lundahl og Ortofon baserer sine anbefalinger om viklingsforhold på pickupens spoleimpedans, men med temmelig bredt område for anbefalingen.
Jeg forstår det sånn at trafoens impedans på primærsiden gis av last på sekundærsiden (47kOhm) og viklingsforholdet i trafoen. Men samtidig ender man naturligvis også opp med at gain er gitt av viklingsforholdet mellom primær og sekundær.
I pickup kan spoleimpedans og utspenning variere ganske mye i forhold til hverandre.
Som et eksempel har min PW lave 4 Ohm spoleimpedans/DC-motstand, med relativt til dette høye 0,3 mV utspenning.
Tilsvarende har en Audio Technica 12 Ohm spoleimpedans/DC-motstand med ikke tilsvarende høyere 0,5 mV utspenning.
Det er sikkert mye verre utliggere her, og kanskje en historisk trend i retning av høyere feltstyrke i magnetgapet, og jeg vet ikke hva..
I andre enden av det hele sitter vi med en MM phonoforsterker som kanskje har veldig justerbar både gain og resistiv og kapasitiv last som min NLE 22, eller kanskje ikke.
Det kan se ut som viklingsforhold 1:16 som f.eks. Lundahl 1941 gir fornuftig gain til 4,75 mV, som er tett på 'normal' MM utspenning. Ut fra impedansanbefalingene til Lundahl skulle også 1:32 passe med pickupimpedansen, men gir 30 dB spenningsgain til 9,5 V, og antageligvis overstyre mange MM RIAA-trinn?
Jeg har ikke blitt klok på dette så langt, i hvert fall...
En ting til med det samme. Noen ord om hva vi ønsker oss om kabler til dette. Er det verdt en tanke å velge en annen kabel fra strømkilden MC og trafo enn fra spenningskilden trafo til RIAA?
Lar resistans i første og lav kapasitans i andre?
For MC eller tafo til RIAA burde kanskje noe i retning av Klotz MC5000 passe med så lite som 55 pF/meter? Kanskje samme fra MC til trafo? Den har også hele 0,5 mm2 ledere også. Eller bråker vi det til med EMI da?
Når verden er som den er, så er det kanskje en god idé å komplisere noe med mindre fallhøyde for å avlede oppmerksomheten fra det som virkelig er farlig?
Ja. Jeg har nok blitt gal.
