Her kommer en liten moralpreken, midt i kirketiden, denne søndag formiddag:
-Du adresserte 2 forhold: Alder og Prioriteringer.
Min erfaring fra denne hobbyen er at alder er en fordel, ikke en ulempe. De med lang fartstid har opparbeidet kompetanse og forståelse. Mennesket hører ca 10 oktaver. At hørselen er avrundet i toppoktaven er mindre viktig, enn hva man hører og forstår av de øvrige 9,5 oktaver.
Når det gjelder prioriteringer, så er det både et spørsmål om holdning og utstyr.
Jeg har ikke behov for å moralisere over andres prioriteringer. «Lev og la leve» er et av mine motto. Jeg misliker faktisk når noen skal fortelle andre hva de egentlig skal gjøre og høre. Det er en form for smålighet. Å være forståelsesfull ovenfor andre, herunder overbærende med andres feil, er i mine øyne en positiv egenskap. (Dessverre er empati og folkeskikk noe av det første som forsvinner når man skriver anonymt på ymse nettforum og kommentarfelt.)
Hvor hen i utstyrskjeden man legger innsatsen er heller ikke opplagt. Det handler om direktelyd kontra reflektert lyd. Øret er ekstremt følsomt for endringer i direktelyden. En liten justering av platespiller/pickup er godt hørbart, selv om du har en høyttaler med ujevn frekvensgang og et rom med sjenerende resonanser i bassen. Dette er subjektive vurderinger som er vanskelig å målsette, fordi man lytter og oppfatter forskjellig (Psykoakustikk). På tross av at du har gått med vond hofte i 10 år, kan en stein i skoen være til større irritasjon.
Amen