Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[weld77]

Michelinrestauranter skal vel holde kvalitet uansett hvor de ligger......

Det er aldri dårlig - det er flinke folk som vet hva de driver med. Poenget er bare at nivået i skandinavia generelt er enormt mye høyere. De langt fleste enstjernes jeg har vært på (har kun vært på et par med to og ingen med tre utenfor Norge) er næmest latterlig mye dårligere enn hva tilsvarende er her på berget. Det samme kommenteres for øvrig fra utlendinger jeg treffer nå og da i jobbsammenheng. De er rimelig samstemte på at nivået i Norge, Sverige og Danmark er ekstremt høyt og at listen for å bli innviet i det ekskulsive selskapet ligger mye lavere i spesielt Frankrike men også Spania.

Det er jo populært å mene at Norge ikke har matkultur, men toppnivået på restauranter i Oslo, og etter hvert også andre steder i nasjonen er veldig, veldig høyt. Det er heller ikke spesielt dyrt. I Norge er det dyrt å spise dårlig men å spise veldig bra er, relativt sett, ikke så ille.

 

[Pink_Panther]

Er Michelinrestauranter representativt for norsk matkultur?

 

[weld77]

Er Michelinrestauranter representativt for norsk matkultur?

De fleste lager mat med veldig klare hint til Norske greier, det være seg retter eller råvarer. Det er, her som andre steder, selvagt ikke representiativt for hva som spises til daglig rundtomrking, men det endrer uansett ikke på det faktum at det i all hovedsak er ting med svært tydelige nikk til norske råvarer og teknikker. Utenfor sesong er det mye som er tørket, fermentert eller konservert på andre måter og det er lite til intet innslag av typiske eksklusive saker fra det franske kjøkken som ande/gåselever, kaviar og slikt som gjerne er vanlig(ere) i utlandet. Det er utviklet en temmelig destinkt stil man ikke finner andre steder. Etter hvert som folk jobber et sted og begynner et annet sted så sprer jo kunnskapen og teknikkene seg og man kan, om man vil, spise ekstremt godt i Norge. Det er også stort sett fullt hele tiden på de beste stedene.

Det står sikkert såder til med det daglige brød rundomkring, men det endrer ikke på at toppnivået er veldig, veldig høyt. Oslo har masse restauranter som er mye bedre enn stjernebestøvede steder jeg har spist på i utlandet.

 

[Tweedjakke]

^ Det høyrest rimeleg ut; også på den lokale gode, men ikkje Michelin-nivå, restauranten er det mykje slikt.

Eg har ikkje tenkt så nøye på korleis dette er kopla til fenalår, pinnekjøt, lutefisk og rømmegraut, men kanskje det er ein samanheng?

(Elles skal eg gladeleg vedgå at eg ikkje er veldig bevandra i øvre divisjonar av «fine dining»; det har sjølvsagt med tid og pengar å gjera, men også med at sjølv om eg likar fransk mat, så liker eg betre cassoulet enn elegant mat lagt opp med pinsett. Kjenner meg alltid som ein barbar når eg er det siste.)

 

[weld77]

^ Det høyrest rimeleg ut; også på den lokale gode, men ikkje Michelin-nivå, restauranten er det mykje slikt.

Eg har ikkje tenkt så nøye på korleis dette er kopla til fenalår, pinnekjøt, lutefisk og rømmegraut, men kanskje det er ein samanheng?

(Elles skal eg gladeleg vedgå at eg ikkje er veldig bevandra i øvre divisjonar av «fine dining»; det har sjølvsagt med tid og pengar å gjera, men også med at sjølv om eg likar fransk mat, så liker eg betre cassoulet enn elegant mat lagt opp med pinsett. Kjenner meg alltid som ein barbar når eg er det siste.)

@morbid får eventuelt fylle inn, men den opplagte mekanismen er jo at folk jobber på bra steder, lærer ting og tang og etter hvert potesnsielt starter noe selv. Det er i seg selv ikke noe nytt men når det er veldig mange flere veldig bra steder enn det var for 20 år siden så går jo slikt fortere og sprer seg utover nasjonen når folk flytter hjem eller hva de nå gjør.

Det ligger i sakens natur at det er en ganske begrenset del av befolkningen som driver med slikt, det er ikke akkurat billig, men det er i alle fall tilstrekkelig mange til at det stort sett er fullt på de gode stedene. Uten at jeg vet hvor bevisst det er så er det også utviklet en slags kunstform i å lage ting som er veldig, veldig godt men uten å trenge veldig eksklusive råvarer. Kjøttretten (det er gjerne kun en) er typisk måltidets lavpunkt.

 

[Elmer]

Her hos meg har det vært tradisjon med kveite på første juledag. Trukket kveite i helmelk (melk, ikke vann!) med salt, noen pepperkorn og et par laubærblad. Serveres med kokte mandelpoteter, kokt gulrot, smørfett, remulade og litt fersk sitron over kveiten.
Er sabla godt etter en feit julemiddag!

Hos oss var det alltid karva hestkuk te frokost 1. juledag, med utskremt sjømle attåt. ! No te dags...

 

[Mar-a-Lago Club]

La din stemme gjelde. Også en grei veiviser til hvor det er gode ting i Oslo for tiden.

Hva er det beste av Oslo 2025? Bli med å stemme!

Høstens viktigste valg er her.

vink.aftenposten.no

 

[4-string]

Ny The Lancet-serie om ultraprosessert mat: – Koblet til massive helseproblemer

Vi forholder oss til dette som vi forholdt oss til tobakk og klimautfordringer, og lar industrien fortsette å trenere og så tvil.

Industribakte butikkbrød må vi jo tross alt ha, og skolekantinene helt ned i barneskolen må jo ha ørten varianter av UP sukkerbomber fra Tine.

Det vi derimot definitivt ikke har råd tid er skikkelig skolemat, det er bare svenskene som har råd til sånt.

************


Ultraprosessert mat og helserisiko
En systematisk gjennomgang og meta-analyser av over 100 prospektive studier fant statistisk signifikante sammenhenger mellom høyt inntak av ultraprosessert mat og økt risiko for 12 ulike helseutfall, ifølge den første av The Lancet-artiklene i serien som ble publisert:

• Overvekt eller fedme
• Bukfedme
• Type 2-diabetes
• Hypertensjon
• Dyslipidemi
• Hjerte- og karsykdommer
• Koronarsykdom
• Hjerneslag
• Kronisk nyresykdom
• Crohns sykdom
• Depresjon
• Tidlig død

Alle disse studiene ble publisert mellom 2016 og 2024 og alle brukte Nova-klassifiseringen for å måle eksponering for for ultraprosessert mat.
Kilde: Ultra-processed foods and human health: the main thesis
and the evidence

I artikkelen hevdes det at selskapene styrer hele matkjeden fra råvarer til butikk, og bruker store summer på reklame og politisk påvirkning for å sikre profitt.

«Med økende dokumentasjon som knytter UP-mat og ultraprosesserte kostmønstre til underernæring og dårlig helse hos barn, er spørsmålet ikke om tiltak trengs, men hvorfor så mange land fortsatt ikke har tatt meningsfulle grep», skriver Unicefs Joan Matji og Mauro Brero.

Transnasjonale selskaper og UP-mat
Slik konkluderer forfatterne i den tredje av The Lancet-artiklene:

• UP-matselskaper bruker billige ingredienser og industrielle produksjonsmetoder for å kutte kostnader, kombinert med aggressiv markedsføring og tiltalende design for å øke forbruket.
• Med globale årlige salg på 1,9 billioner USD, altså ca 21,9 billioner norske kroner, er UP-mat den mest lønnsomme matsektoren. Profitt gir selskapene økende makt, som de bruker til å utvide produksjon, markedsføring og politisk innflytelse, og omforme kosthold verden over.
• Selskapene bruker sofistikerte politiske taktikker for å beskytte profitt: blokkerer regulering, påvirker vitenskapelige debatter og offentlig opinion, koordinerer interessegrupper globalt, driver lobbyvirksomhet, gir politiske donasjoner og bruker rettslige skritt for å forsinke tiltak.

Kilde: Towards unified global action on ultra-processed foods: understanding commercial determinants, countering corporate power, and mobilising a public health response

Dette sier Helsedirektoratet
Linda Granlund er divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. Hun mener tiltakene som foreslås er gode, men er uenig i et premiss: Bruken av Nova-klassifiseringen som artiklene i The Lancet er basert på.

Nova er et system for å klassifisere matvarer ut fra grad av prosessering og formålet med den industrielle bearbeidingen - fra 1 (uprosessert) til 4 (ultraprosessert).

– Det er enighet om at man bør spise mindre av mange av produktene i Nova 4. Men i denne kategorien finner man også sunne produkter, som butikkbakte grovbrød. Det er det som gjør denne klassifiseringen litt vanskelig, sier Granlund.

Ny The Lancet-serie om ultraprosessert mat: – Bør parkere alle tidligere diskusjoner

– Spørsmålet er ikke om tiltak trengs, men hvorfor så mange land fortsatt ikke har tatt meningsfulle grep, mener Unicef. Dette sier Helsedirektoratet.

www.aftenposten.no

 

[Espen R]

Ultraprossesert mat som skylles ned med lettbrus er en bra kombo for helseproblemer

 

[weld77]

Jeg har ikke allverdens tro på regulering, opplysning og denslags. At ting er lettvindt og eventuelt pris ser ut til å trumfe det meste i praksis. Det er neppe særlig mange som ikke har fått med seg at røyking er helseskadelig, men like fullt øker nå andelen unge som røyker her i landet. De langt fleste i kongekriket gidder heller ikke å mosjonere / trene selv om "alle" nok vet at det kommer med et lite fjell av helsegevinster.

 

[Espen R]

Folk lever lenger enn noen gang før. Men det er jo mest pga av at helsevesnet i behandling av mennesker blir stadig flinkere i det å utsette døden for folk flest. Samt at vi har mye mindre hardt fysisk arbeid i dag som sliter ut kroppen.
Men det koster penger å holde liv i folket så lenge som mulig.

 

[Mar-a-Lago Club]

Jeg har ikke allverdens tro på regulering, opplysning og denslags. At ting er lettvindt og eventuelt pris ser ut til å trumfe det meste i praksis. Det er neppe særlig mange som ikke har fått med seg at røyking er helseskadelig, men like fullt øker nå andelen unge som røyker her i landet. De langt fleste i kongekriket gidder heller ikke å mosjonere / trene selv om "alle" nok vet at det kommer med et lite fjell av helsegevinster.

Det som vel har økt er bruk av snus. Man er på historisk lave nivåer i dagligrøyking og det er en svak økning blant unge kvinner. Den langsiktige trenden for dagligrøyking har vært fallende i mange tiår. Andelen dagligrøykere var i 2022 på 7% i gruppen 16-74.

 

[Espen R]

Av-og-til røyking blant unge har økt markant den senere tid. Helsedirektoratet er bekymret, ble intervjuet her om dagen.

 

[weld77]

Det som vel har økt er bruk av snus. Man er på historisk lave nivåer i dagligrøyking og det er en svak økning blant unge kvinner. Den langsiktige trenden for dagligrøyking har vært fallende i mange tiår. Andelen dagligrøykere var i 2022 på 7% i gruppen 16-74.

Ja den har godt nedover lenge, men som EspenR påpeker så har det økt markant blant unge i det siste. Det skulle man tro var nesten umulig. Om det er et blaff eller en trend gjenstår sikkert å se, men som kjent er det ikke så lett å slutte når man først har begynt. Anekdotisk fra jentungene på ungdoms- og videregående starter en bra gjeng også svært tidlig med vaping og nå er det også litt snakk om folk som begynner å røyke vanlige sigaretter.

Jeg er gammel nok til å ha vært med fra at det å røyke i alle fall var litt kult, spesielt i enkelte kretser, til at det var veldig ikke-kult og nå har det (kanskje) begynt å bli kult igjen.

Her, som med kosthold og manglende aktivitet, ligger de potensielt alvorlige konsekvensene langt frem i tid. Folk eser jo ut, men det har også blitt ganske normalt å være litt lett lubben - noe som også starter temmelig tidlig basert på mine observasjoner.

 

[Tweedjakke]

Det skulle man tro var nesten umulig.

I løpet av dei siste 20-25 åra har jo det å røykja etter kvart vorte eit marginalt fenomen, særleg det å byrja å røykja. Difor har ikkje det vore same trøkket av sosial stigmatisering, plakatar av kreftsjuke lunger og stegvise regulatoriske angrep på røykjarar.

(Samtidig er det nesten like mange som får lungekreft kvart år no som i 2000, og veldig mange fleire som har det ).

 

[Mar-a-Lago Club]

Espen R har kanskje vist til en avisartikkel skrevet av en journalist som ikke kikket på SSBs grunntall?

Unge kvinners bruk av snus har økt, mens røyking er en funksjon av utdannelsesnivå, tydeligvis. Hvorvidt man skal kalle økningen markant, eller bruke den som indikasjon på at kampanjene mot røyking ikke har fungert, er en annen sak.

Andelen som røyker er lav og det har ikke vært noen markant økning blant yngre kvinner i så måte, mens kvinner med grunnskoleutdannelse fortsatt utgjør gruppen som røyker mest (for den som vil dykke inn i tallene).

At folk uansett fortsetter med usunne vaner, når det er opplagt hva man bør gjøre om man er opptatt av egen helse, er derimot hevet over enhver tvil.



Seneste oppdatering: https://www.ssb.no/helse/helseforhold-og-levevaner/statistikk/royk-alkohol-og-andre-rusmidler

 

[Elmer]

Ny The Lancet-serie om ultraprosessert mat: – Koblet til massive helseproblemer

Vi forholder oss til dette som vi forholdt oss til tobakk og klimautfordringer, og lar industrien fortsette å trenere og så tvil.

Industribakte butikkbrød må vi jo tross alt ha, og skolekantinene helt ned i barneskolen må jo ha ørten varianter av UP sukkerbomber fra Tine.

Det vi derimot definitivt ikke har råd tid er skikkelig skolemat, det er bare svenskene som har råd til sånt.

************


Ultraprosessert mat og helserisiko
En systematisk gjennomgang og meta-analyser av over 100 prospektive studier fant statistisk signifikante sammenhenger mellom høyt inntak av ultraprosessert mat og økt risiko for 12 ulike helseutfall, ifølge den første av The Lancet-artiklene i serien som ble publisert:

• Overvekt eller fedme
• Bukfedme
• Type 2-diabetes
• Hypertensjon
• Dyslipidemi
• Hjerte- og karsykdommer
• Koronarsykdom
• Hjerneslag
• Kronisk nyresykdom
• Crohns sykdom
• Depresjon
• Tidlig død

Alle disse studiene ble publisert mellom 2016 og 2024 og alle brukte Nova-klassifiseringen for å måle eksponering for for ultraprosessert mat.
Kilde: Ultra-processed foods and human health: the main thesis
and the evidence

I artikkelen hevdes det at selskapene styrer hele matkjeden fra råvarer til butikk, og bruker store summer på reklame og politisk påvirkning for å sikre profitt.

«Med økende dokumentasjon som knytter UP-mat og ultraprosesserte kostmønstre til underernæring og dårlig helse hos barn, er spørsmålet ikke om tiltak trengs, men hvorfor så mange land fortsatt ikke har tatt meningsfulle grep», skriver Unicefs Joan Matji og Mauro Brero.

Transnasjonale selskaper og UP-mat
Slik konkluderer forfatterne i den tredje av The Lancet-artiklene:

• UP-matselskaper bruker billige ingredienser og industrielle produksjonsmetoder for å kutte kostnader, kombinert med aggressiv markedsføring og tiltalende design for å øke forbruket.
• Med globale årlige salg på 1,9 billioner USD, altså ca 21,9 billioner norske kroner, er UP-mat den mest lønnsomme matsektoren. Profitt gir selskapene økende makt, som de bruker til å utvide produksjon, markedsføring og politisk innflytelse, og omforme kosthold verden over.
• Selskapene bruker sofistikerte politiske taktikker for å beskytte profitt: blokkerer regulering, påvirker vitenskapelige debatter og offentlig opinion, koordinerer interessegrupper globalt, driver lobbyvirksomhet, gir politiske donasjoner og bruker rettslige skritt for å forsinke tiltak.

Kilde: Towards unified global action on ultra-processed foods: understanding commercial determinants, countering corporate power, and mobilising a public health response

Dette sier Helsedirektoratet
Linda Granlund er divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. Hun mener tiltakene som foreslås er gode, men er uenig i et premiss: Bruken av Nova-klassifiseringen som artiklene i The Lancet er basert på.

Nova er et system for å klassifisere matvarer ut fra grad av prosessering og formålet med den industrielle bearbeidingen - fra 1 (uprosessert) til 4 (ultraprosessert).

– Det er enighet om at man bør spise mindre av mange av produktene i Nova 4. Men i denne kategorien finner man også sunne produkter, som butikkbakte grovbrød. Det er det som gjør denne klassifiseringen litt vanskelig, sier Granlund.

Ny The Lancet-serie om ultraprosessert mat: – Bør parkere alle tidligere diskusjoner

– Spørsmålet er ikke om tiltak trengs, men hvorfor så mange land fortsatt ikke har tatt meningsfulle grep, mener Unicef. Dette sier Helsedirektoratet.

www.aftenposten.no

Jeg tror nok Helsedirektoratet (HD) er noe "overforsiktige" i sin rettledning, Skal ikke bli konspiratorisk, men norske matgiganter som Orkla (bl.a Grandiosa) sitter nok og følger nøye med på dette. Og kan fort "smelle til", hvis HD skulle bli for konkrete.

 

[weld77]

Espen R har kanskje vist til en avisartikkel skrevet av en journalist som ikke kikket på SSBs grunntall?

Dette er den aktuelle tabellen, og saken som var i nyhenda - det handlet om av-og-til-røykere som har økt

 

[4-string]

Jeg tror nok Helsedirektoratet (HD) er noe "overforsiktige" i sin rettledning, Skal ikke bli konspiratorisk, men norske matgiganter som Orkla (bl.a Grandiosa) sitter nok og følger nøye med på dette. Og kan fort "smelle til", hvis HD skulle bli for konkrete.

Og det er noe av poenget. De offisielle anbefalingene synes å holde fast på at det eneste som teller er næringsstoffer, og at prosesseringen ikke betyr noe.

Nettopp det er det tilstrekkelig med data for å tilbakevise nå, allikevel vegrer man seg.

Da er vi kanskje tilbake ved punktet fra artikkelen:

• Selskapene bruker sofistikerte politiske taktikker for å beskytte profitt: blokkerer regulering, påvirker vitenskapelige debatter og offentlig opinion, koordinerer interessegrupper globalt, driver lobbyvirksomhet, gir politiske donasjoner og bruker rettslige skritt for å forsinke tiltak.

 

[Espen R]

Dette er den aktuelle tabellen, og saken som var i nyhenda - det handlet om av-og-til-røykere som har økt

Vis vedlegget 1161483

Ja, nettopp. Og kilden jeg viser til var helsedirektoratet i Tv-studio. Ble også sagt at av-og-til røyking kunne utgjøre en betydelig helserisiko, noe som kanskje var misforstått av de unge røykerne.

 

[Espen R]

Kjøpte et glass Uncle Bens sweet and sour på Rema. Ja, vet det er usundt som bare det, en sukkerbombe de-luxe.
Men har det max én gang i året. Det store glasset med sweet and sour var borte fra hyllene, kun det lille glasset i hylla nå. Og det var dyrt, 43 kroner, klart mer enn det store glasset kostet sist gang jeg kjøpte.

Bare en konstatering av at matprisene øker ganske mye.

 

[Voff]

Er de ikke på tide disse artiklene definerer hva denne prosesseringen faktisk er? Er det prosessene som er farlig eller er det innholdet som er skadelig? Hvis sistnevnte, er det ikke bedre å opplyse om hvilke av tilsetningsstoffene (eventuelt) som er skadelig i stedet for dette diffuse begrepet ultraprosessert.

Jeg tror folk flest gir fan i slike råd fordi det florerer med råd om hva som er farlig og man kan dø av.

 

[Pink_Panther]

Er de ikke på tide disse artiklene definerer hva denne prosesseringen faktisk er? Er det prosessene som er farlig eller er det innholdet som er skadelig? Hvis sistnevnte, er det ikke bedre å opplyse om hvilke av tilsetningsstoffene (eventuelt) som er skadelig i stedet for dette diffuse begrepet ultraprosessert.

Jeg tror folk flest gir fan i slike råd fordi det florerer med råd om hva som er farlig og man kan dø av.

Ultraprossesert høres mye farligere ut enn kake eller pølser.

 

[Hønndjevelen]

Ultraprossesert høres mye farligere ut enn kake eller pølser.

Tror ikke akkurat at Orkla et al higer etter å merke produktene sine med: TILSATT KJEMIKALIER SOM KAN VÆRE HELSESKADELIGE

 

[ePi]

Kjøpte et glass Uncle Bens sweet and sour på Rema. Ja, vet det er usundt som bare det, en sukkerbombe de-luxe.
Men har det max én gang i året. Det store glasset med sweet and sour var borte fra hyllene, kun det lille glasset i hylla nå. Og det var dyrt, 43 kroner, klart mer enn det store glasset kostet sist gang jeg kjøpte.

Bare en konstatering av at matprisene øker ganske mye.

Ta det med ro, snart er Uncle Ben forduftet og erstattet av "valgene" R og Kolonihagen - begge EMV. Så godt som umulig å finne hermetikk, fiskeprodukter eller matpapir, kaffefilter osv som ikke er EMV.

 

[4-string]

Er de ikke på tide disse artiklene definerer hva denne prosesseringen faktisk er? Er det prosessene som er farlig eller er det innholdet som er skadelig? Hvis sistnevnte, er det ikke bedre å opplyse om hvilke av tilsetningsstoffene (eventuelt) som er skadelig i stedet for dette diffuse begrepet ultraprosessert.

Jeg tror folk flest gir fan i slike råd fordi det florerer med råd om hva som er farlig og man kan dø av.

Det trenger jo ikke være så fryktelig vanskelig, kjøper man råvarer er mye gjort. Men det fordrer at man vet hva man skal gjøre med dem, og der ligger kanskje
en stor del av problemet.

 

[Mar-a-Lago Club]

Anbefaler Zoe på YouTube.

 

[weld77]

Det trenger jo ikke være så fryktelig vanskelig, kjøper man råvarer er mye gjort. Men det fordrer at man vet hva man skal gjøre med dem, og der ligger kanskje
en stor del av problemet.

Jepp. Det er mye derfor jeg ikke har allverdens trua på at det vil skje så mye. Enhver dagligvarebutikk har et utvalg råvarer som gjør det mulig å lage sin egen mat sånn noenlunde fra bunnen av og bake sitt eget brød. Denne delen utgjør en relativt liten del av vareutvalget til en dagligvarebutikk, noe som strengt tatt ikke er så merkelig siden antallet unike råvarer man faktisk trenger / bruker ikke er veldig høyt. Det krever et viss minstemål av ferdigheter, en del tid men også mindre penger. Det er heller ikke rimeligere å leve på hel- og halvfabrikata i Norge enn hva det er å lage sin egen mat.

 

[Tweedjakke]

Det krever et viss minstemål av ferdigheter, en del tid men også mindre penger. Det er heller ikke rimeligere å leve på hel- og halvfabrikata i Norge enn hva det er å lage sin egen mat.

Tid, ferdigheiter og plass. Mange hus, og særleg leiligheiter, bygde etter, tja, 2000 har ikkje kjøken som er veldig eigna til matproduksjon. Tid, frå start til måltid, er ikkje nødvendigvis så mykje lengre for ferdigmat enn det er for å gjera det skikkeleg, men det er meir arbeid undervegs (brød er openbert eit unnatak).

Men eg er litt einig med @Voff , det er noko som kjenst litt ureieleg med å slå heile gruppa av halv- og heilfabrikata saman til ein stor kategori "ultraprosessert".

 

[bambi]

Apropos prosessert mat, er virkelig margarinet vi får kjøpt her i Norge så farlig?

 

[weld77]

Apropos prosessert mat, er virkelig margarinet vi får kjøpt her i Norge så farlig?

Melange inneholder
Rapsolje (45%), fullherdet kokos- og rapsolje, vann, kokosolje, skummet melk (4 %), salt, emulgator (soyalecitin, monoglyserider av fettsyrer), vitamin A, vitamin D, fargestoff (betakaroten), aroma

Soft flora inneholder
Rapsolje (43 %), fullherdet kokos- og rapsolje, vann (24 %), kokosolje, skummet melk (4 %), salt, emulgator (soyalecitin, monoglyserider av fettsyrer), vitamin A, vitamin D, fargestoff (betakaroten), aroma

Vita Hjertego inneholder
Planteolje [solsikkeolje (23,5 %), rapsolje (23,5 %)], vann, sheafett, kokosolje, skummet melk (4 %), salt, emulgator (monoglyserider av fettsyrer, soyalecitin), konserveringsmiddel (kaliumsorbat), surhetsregulerende middel (melkesyre), vitamin A, vitamin D, fargestoff (betakaroten), aroma


Ellers er på generelt grunnlag margarin noe man bør holde seg langt unna så lenge produktet "smør" eksisterer.

 

[Aurora]

Alt til sitt bruk.. ikke margarin heller.... mange innbiller seg visst i full alvor at margarin fortsatt er basert på hvalolje...

 

[4-string]

Alt til sitt bruk.. ikke margarin heller.... mange innbiller seg visst i full alvor at margarin fortsatt er basert på hvalolje...

Det er jo faktisk ikke så lenge siden.

Margarin og et farlig oljeeventyr

Helt fram til rundt år 2000 inneholdt margarin store mengder delvis herdet hval- og fiskefett. Dette medvirket trolig til hjerteinfarktepidemien som landet opplevde etter 1945.

caluna.no

 

[bambi]

Melange inneholder
Rapsolje (45%), fullherdet kokos- og rapsolje, vann, kokosolje, skummet melk (4 %), salt, emulgator (soyalecitin, monoglyserider av fettsyrer), vitamin A, vitamin D, fargestoff (betakaroten), aroma

Soft flora inneholder
Rapsolje (43 %), fullherdet kokos- og rapsolje, vann (24 %), kokosolje, skummet melk (4 %), salt, emulgator (soyalecitin, monoglyserider av fettsyrer), vitamin A, vitamin D, fargestoff (betakaroten), aroma

Vita Hjertego inneholder
Planteolje [solsikkeolje (23,5 %), rapsolje (23,5 %)], vann, sheafett, kokosolje, skummet melk (4 %), salt, emulgator (monoglyserider av fettsyrer, soyalecitin), konserveringsmiddel (kaliumsorbat), surhetsregulerende middel (melkesyre), vitamin A, vitamin D, fargestoff (betakaroten), aroma


Ellers er på generelt grunnlag margarin noe man bør holde seg langt unna så lenge produktet "smør" eksisterer.

Jeg har pleid å bruke Vita Hjertego' fordi de mer eller mindre lover at den skal være relativt sunn for kolesterol og hjertehelse. Smør vet vi vel at ikke er veldig sunt å spise mye av heller?

Vita Hjertego'

I Vita hjertego’ har vi tatt bort det mettede fettet du trenger mindre av, og erstattet det med umettet fett du trenger mer av. Se alle produktene våre her.

mills.no

 

[Hønndjevelen]

Alt til sitt bruk.. ikke margarin heller.... mange innbiller seg visst i full alvor at margarin fortsatt er basert på hvalolje...

Margarin er og har alltid vært et billig substitutt for "ekte" smør.
I min oppvekst var det margarin til hverdags og på matpakka, smør til søndagsfrokost.
Men sier som brødrene Spice, og så smør, rigeligt med smør
Eller Bengt Stiansen, smør hever enhver smak

 

[bambi]

Margarin er og har alltid vært et billig substitutt for "ekte" smør.
I min oppvekst var det margarin til hverdags og på matpakka, smør til søndagsfrokost.
Men sier som brødrene Spice, og så smør, rigeligt med smør
Eller Bengt Stiansen, smør hever enhver smak

En ting er smak, en helt annen ting er hva som faktisk er bra for kroppen.

 

[Hønndjevelen]

En ting er smak, en helt annen ting er hva som faktisk er bra for kroppen.

Det som er bra for sjelen er ofte bra for kroppen.
Har alltid brukt smør, kremfløte, seterrømme og aldri lettprodukter.
Røyker og drikker gjør jeg óg.
Skal på ingen måte hevde dette er helsekost eller anbefale dette til andre.
Men;
På en kolesterol test på jobben fikk jeg beskjed om at jeg hadde kolesterol på linje med japanere.

 

[ch]

Det er mange år siden vi sluttet å bruke margarin.
Bruker smør der det er nødvendig, oliven olje eller ingen fett der det fungerer like godt.

 

[Mar-a-Lago Club]

Var mye transfett i margarin før, nå har man skjønt at industrien bidro til at en masse gubber stupte over snøskuffene ved å dytte i dem usunt margarin, så man ser etter mono- og polyumettede fettsyrer som erstatning for blodproppene man lagde margarin med før.
Sjekk at det står 0g transfett eller transfettfri margarin på pakken.

Jeg har selv ikke spist margarin på over 32 år (måtte redigere tallet) og syns at smør er et fantastisk produkt som man bør spise mer av. I det hele tatt er det mye som er avlegs når det gjelder skremslene om animalsk fett i kostholdet og det kan man alltids sette seg inn i. Kaldpresset EVO olivenolje og smør er hva det går i hos oss, i mengder.

(Kun margarin og smørforbud var en kampsak mellom min eks-kone og meg og da vi skilte oss sa jeg farvel til margarin for godt, om noen stusser på 32 år margarinstopp.)

 

[Mar-a-Lago Club]

Vi lager mat med smør, creme fraiche, rømme, yoghurt --- pluss en mengde oster.

Av oljer: olivenolje, avokado-olje, linfrøolje, sesamfrøolje, samt noen oljer fra nøtter.

Vi unngår matprodukter med solsikkeolje og bruker den heller ikke i vår matlaging.

Årsaken til at vi unngår solsikkeolje går tilbake til da vi skulle rengjøre tønner med olje i min kones butikk i Oslo. Hun hadde dispensertønner med kran, med ulike oljer, som kundene hennes kunne fylle flasker og glass fra.
Alle andre oljer fløt lett ut av "tønnene", solsikkeoljen la seg som stearin på innerveggene, selv etter kort tid. Vi gjorde noen undersøkelser og kom frem til at det er en olje vi like godt kan la være å bruke i matlaging (og også la være å selge). At vi ikke bruker rapsolje skyldes at jeg ikke liker smaken, men mange bruker den i matlaging og er fornøyde.

Raffinert såkalt "high oleic" solsikkeolje, med høy prosentandel oljesyre, skal visstnok være bedre enn standard, men jeg glemmer ikke å skjære/skrape et hardt stearinlag ut av dispensertønnen og står over også denne. Når jeg skal være usunn spiser jeg potetchips og da ser jeg etter de få som er laget med peanøttolje eller til nød rapsolje. 99% er laget med billigere solsikkeolje.

Selges dessverre ikke i Sveariget (eller der vi nå er i broderlandet).