Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[PederP]

 

[weld77]

Dette er et typisk tilfelle hvor konklusjon av forskning blir helt feil, fordi de rette spørsmål ikke er stilt. Grunnen til at assistent slår ut negativt, er jo åpenbart fordi disse elevene allerede er langt svakere, har store problemer- både læringsmessig, sosialt og (ofte) økonomisk. Da er veien ofte lagt. Statistikk skal en aldri ta for god fisk, som oftest mangler vesentlige elementer i grunnlaget for den. Det er grunnene til at de får assistent, ikke at de har assistent, som er årsaken.

Har du lest saken du kommenterer?

 

[Hønndjevelen]

Har du lest saken du kommenterer?

Jeg har lest saken, og i min mors årelange karriere som lærer hadde hun mange elever med egen assistent i klasserommet.
Noen omtrent uten språk og førlighet, men i klassen skulle de være.
Noen meget psykisk utviklingshemmede, fellesskap i klasserommet skulle de ha.
Både fungerende og ikke fungerende med Downs
At mange av de ikke kom i arbeid er neppe overraskende.
Utagerende voldelige lømler, flest gutter, ble satt i spesial klasse og en del av de raste fra seg og fikk jobber.
Så lenge kriteriene for hvem som har lærer assistent, og hvem som kommer i spesial klasse/skole er forskjellige, er det vanskelig å forske på hva som er mest adekvat.
Og en random forskning på levende barn er det heldigvis lenge siden vi forlot.
Unger er ikke laboratorie rotter

 

[weld77]

Jeg har lest saken, og i min mors årelange karriere som lærer hadde hun mange elever med egen assistent i klasserommet.
Noen omtrent uten språk og førlighet, men i klassen skulle de være.
Noen meget psykisk utviklingshemmede, fellesskap i klasserommet skulle de ha.
Både fungerende og ikke fungerende med Downs
At mange av de ikke kom i arbeid er neppe overraskende.
Utagerende voldelige lømler, flest gutter, ble satt i spesial klasse og en del av de raste fra seg og fikk jobber.
Så lenge kriteriene for hvem som har lærer assistent, og hvem som kommer i spesial klasse/skole er forskjellige, er det vanskelig å forske på hva som er mest adekvat.
Og en random forskning på levende barn er det heldigvis lenge siden vi forlot.
Unger er ikke laboratorie rotter

Nå er jo de som har gjort studien ikke helt nedsnødde og de har prøvd å finne ut en del hvorfor de finner denne effekten og har noen hypoteser. De har for eksempel sett om det er systematiske forskjeller i funksjonsnivå som kan forklare dette og denslags. De påstår heller ikke å vite hvorfor det er slik.

Fra artikkelen:

De forsøkte å finne svar på hvorfor i dataene de hadde tilgjengelig, og kontrollerte særlig for funksjonsnivå, forteller han. De så altså på om resultatet kan forklares ut ifra at de som hadde assistenter hadde så store problemer at de ville blitt trygdet uansett.

– Men selv når vi kontrollerer for de som har de største vanskene, så er det å ha assistent eller ikke assistent viktig, sier Båtevik.

 

[Hønndjevelen]

Forskere er forhåpentligvis bedre enn AI boter, men de er også farget av hvordan oppgaven formuleres, og itillegg har de ofte også egne biaser.
I vitenskapsteori lærte jeg at god forskning skal være lagt opp slik at en annen gruppe kan duplisere det og skal komme til samme resultat.
Noe lettere i realfag enn i samfunnsfag og humaniora, og derfor blir det ofte en diskusjon om hvorvidt slik forskningen er etterrettelig.

 

[lars_erik]

Forskere er forhåpentligvis bedre enn AI boter, men de er også farget av hvordan oppgaven formuleres, og itillegg har de ofte også egne biaser.
I vitenskapsteori lærte jeg at god forskning skal være lagt opp slik at en annen gruppe kan duplisere det og skal komme til samme resultat.
Noe lettere i realfag enn i samfunnsfag og humaniora, og derfor blir det ofte en diskusjon om hvorvidt slik forskningen er etterrettelig.

Nettopp. Forskning har svært ofte en tendens til å ikke stille de riktige spørsmål, ikke være omfattende nok òg være preget av tunellsyn.

 

[weld77]

Jeg er sikker på at de som har gjort denne stuiden vil sette umåtelig pris på å høre fra dere hvordan dette åpenbart henger sammen.

 

[lars_erik]

Jeg er sikker på at de som har gjort denne stuiden vil sette umåtelig pris på å høre fra dere hvordan dette åpenbart henger sammen.

Jeg regner det som temmelig åpenbart at de av oss som har jobbet i skoleverket har større peiling på hvilke sammenhenger som slår ut, enn forskere.

 

[Hønndjevelen]

Jeg er sikker på at de som har gjort denne stuiden vil sette umåtelig pris på å høre fra dere hvordan dette åpenbart henger sammen.

De får helt sikkert tilbakemelding fra mere kompetente hold enn HFS.
Uten å bevege meg inn i konspiland, så kommer denne rapporten veldig beleilig iforhold til Sylvis utspill om spesial skoler

 

[Hønndjevelen]

 

[weld77]

Hmmmmm.....
Nå har jeg snart vært lærer "i en mannsalder", og min erfaring er at de politiske grepene yyyyyyyytterst sjelden fører til noen positiv utvikling, uavhengig av parti. Heller tvert om, at resultatene av det som bestemmes på Storting og i regjering, fører til ytterligere forverring.
Og da er det kanskje på sin plass å spørre om hvorfor? Og om hva som egentlig skal til for at det skal skje noe som gjør at ting begynner å gå i riktig retning?

Det første jeg har lyst til å peke på, er graden av "pusing" fra foreldrenes side. Det er ikke uten grunn at der har oppstått nye substantiver i språket vårt, som f eks curlinggenerasjon og snøfnuggbarn. Både i min oppvekst og tidligere var det klare forventninger, ja, kall det gjerne krav, om at man skulle gjøre sitt beste, og at både læring og etterhvert karakterer betydde noe for det som skulle komme, og som i stor grad ville på påvirkning på hvordan livet skulle bli. Idag er imvho dette fokuset langt på vei forsvunnet, og dette er noe som har foregått gradvis i både 2 og 3 tiår, om ikke lenger. Det kan nesten virke som om foreldrene har tatt både ett, to og åtte steg tilbake ifht å ta ansvar og engasjere seg ifht det å uttrykke klare forventninger - samt også det å ta ansvaret for å sette seg ned med sine håpefulle. og "ta tempen". Sette seg inn i hvordan barna fungerer ifht det som forventes av dem ifht læring og utvikling, bekrefte det som er bra eller går i riktig retning, kjenne litt på hvor skoen kanskje trykker, hjelpe barna på veien - ja, rett og slett ta det ansvaret som de ihht Opplæringsloven faktisk er pålagt.
Før foreldrene kommer seriøst mer på banen, kan de folkevalgte på Stortinget vedta så mange tiltak de bare ønsker. Men det blir vanskelig å oppnå ønsket utvikling uten at både det faglige og sosiale blir relevant og meningsbærende for barna. Her er imvho nøkkelen de nevnte foreldre. For jeg mistenker at alt for mange lærere nok vil si at de har "mistet" mye av sitt mandat ifht å forvente og kreve spesielt mye av barna
Vil så noen folkevalgte våge å gå ut og fronte noe i denne retning? Tja, jeg har mine tvil - for det vil samtidig innebære at foreldre opplever en "ny" forventning, og det vil kreve noe innsats og engasjement, ja kanskje til og med mye, av dem. Og som de livsnyterne mennesker ofte er, passer dette slett ikke alles agenda, uavhengig av hvor mye det enn burde nettopp det.

Særdeles anekdotisk, basert kun på egne barn, så har jeg veldig vanskelig for å fri meg fra tanken om at hva som foregår hjemme fort betyr mer enn hva som skjer på skolen - delvis siden kravene som stilles fra skolen fremstår som såpass begrensede så det er ikke allverdens man må gjøre om man velger minste motstands vei. Eldste er nå ferdig med ungomdsskolen og uten god oppfølging hjemmenfra så aner jeg ikke hvordan det ville gått. Da de hadde covid-skole en kort stund ble det kommentert fra lærerene at det var nesten ingen som faktisk hadde gjort det svært begrensede man skulle gjøre hjemme - tenker da på type innleveringer og den slags.

 

[Proffen]

Særdeles anekdotisk, basert kun på egne barn, så har jeg veldig vanskelig for å fri meg fra tanken om at hva som foregår hjemme fort betyr mer enn hva som skjer på skolen - delvis siden kravene som stilles fra skolen fremstår som såpass begrensede så det er ikke allverdens man må gjøre om man velger minste motstands vei. Eldste er nå ferdig med ungomdsskolen og uten god oppfølging hjemmenfra så aner jeg ikke hvordan det ville gått. Da de hadde covid-skole en kort stund ble det kommentert fra lærerene at det var nesten ingen som faktisk hadde gjort det svært begrensede man skulle gjøre hjemme - tenker da på type innleveringer og den slags.

Jeg har i en del tilfeller valgt å være så "tøff i trynet" at jeg påpeker det når der er elever som rett og slett ikke bryr seg, underyter og dermed ikke realiserer potensialet de besitter.
I alle disse tilfellene har foreldrene en - EN - 1 - eneste gang spilt på lag. Da fikk avkommet følgende klokkeklare beskjed: "NN, hvis du tror at vi kommer til å fortsette å kjøpe dyre fotballsko og fancy klær til deg, uten at du yter og gjør ditt beste, så kan du bare glemme det!"
Fra den dagen av tok poden tak og ble en høytpresterende elev - og ikke minst; fokuset kunne flyttes fra å være "barnevakt" til å bli en som i langt større grad kunne bekrefte og gi positive tilbakemeldinger - som jo er særlig gunstig som både forsterker og opprettholder av ønsket utvikling . Skulle gjerne rammet disse foreldrene inn i ramme og hengt dem på veggen, som rollemodeller!
Dette var en elev med gode forutsetninger for både læring og utvikling.
Man kan selvsagt ikke stille de samme kravene til alle, spesielt de som av en eller annen grunn strever med det faglige, men man kan likevel være tydelig i forventninger og stille krav, tilpasset potensialet som er mulig å nå.

mvh
Proffen

 

[lars_erik]

Jeg har i en del tilfeller valgt å være så "tøff i trynet" at jeg påpeker det når der er elever som rett og slett ikke bryr seg, underyter og dermed ikke realiserer potensialet de besitter.
I alle disse tilfellene har foreldrene en - EN - 1 - eneste gang spilt på lag. Da fikk avkommet følgende klokkeklare beskjed: "NN, hvis du tror at vi kommer til å fortsette å kjøpe dyre fotballsko og fancy klær til deg, uten at du yter og gjør ditt beste, så kan du bare glemme det!"
Fra den dagen av tok poden tak og ble en høytpresterende elev - og ikke minst; fokuset kunne flyttes fra å være "barnevakt" til å bli en som i langt større grad kunne bekrefte og gi positive tilbakemeldinger - som jo er særlig gunstig som både forsterker og opprettholder av ønsket utvikling . Skulle gjerne rammet disse foreldrene inn i ramme og hengt dem på veggen, som rollemodeller!
Dette var en elev med gode forutsetninger for både læring og utvikling.
Man kan selvsagt ikke stille de samme kravene til alle, spesielt de som av en eller annen grunn strever med det faglige, men man kan likevel være tydelig i forventninger og stille krav, tilpasset potensialet som er mulig å nå.

mvh
Proffen

Hva skjer med barn som ikke har tydelige grenser og forventninger rettet mot seg? Jo, de tester grenser - konstant. Trygghet er ikke å få gjøre hva en vil, derimot er trygghet å oppleve forutsigbarhet. Dette gjelder både ris og ros. Grenser kan ikke være flytende, da det skaper usikkerhet og utrygge barn. Og dermed den konstante testingen av hvor går grensen i dag, hos denne voksenpersonen, i denne timen, i denne settingen. Kamper er noe de voksne må ta, så ofte som det trengs. Der skorter det mye hos dagens foreldre.

 

[PederP]

Forskeren har villet hjelpe evnerike barn siden hun flyttet til Norge: – Så traff jeg janteloven

Nå har hun vært primus motor for et nytt nettsted som skal hjelpe lærerne og foreldrene til disse barna.

www.forskning.no

 

[PederP]

Mindre bruk av karakter i skolen byr på lojalitetsproblemer for lærere

KRONIKK: Flere lærere i videregående skole prøver ut vurderingsformer med mindre bruk av karakterer. Det kan skape lojalitetsdilemmaer for lærerne.

www.forskersonen.no

 

[PederP]

Se hva som skjedde da førsteklassingene brukte halve dagen på lek

Resultatene har ført til praksisendring i hele kommunen.

www.forskning.no

 

[PederP]

Dette gjør at elevene blir glade i læreren

– Trygge elever lærer mer, sier forsker.

www.forskning.no

 

[PederP]

 

[Tweedjakke]

Vis vedlegget 1141110

«Allmøte i plenum» er noko heilt spesielt

 

[PederP]

Slik forsterker lærere elevers angst

Norske lærere gjør det stikk motsatte av det som fungerer best for engstelige barn, viser ny forskning.

www.forskning.no

 

[Tweedjakke]

Slik forsterker lærere elevers angst

Norske lærere gjør det stikk motsatte av det som fungerer best for engstelige barn, viser ny forskning.

www.forskning.no

Trur det er mykje sant i funna.

På hi sida manglar det heller ikkje på lærarar som har høyrt ordet "eksponeringsterapi" og kjenner seg som sjølvlærte ekspertar på feltet, klare for å pressa elevane til å overvinna angsten. Som då (min) morfar skulle læra mor mi å symja, og kasta henne ut i vatnet: "Svøm då, for faen!"

Desse lærarane har sjeldan innsyn i totalbiletet bak problema, og kva slags eksponering (og korleis) som kan løysa dei. Til dømes om det er eit underliggjande problem som utløyser angsten. Då er det ikkje så rart om direktiv frå PPT er av typen "Per bør få sleppa ...", og læraren tenkjer at det dei kan gjera er å la eleven sleppa.

 

[Elmer]

Nettopp. Forskning har svært ofte en tendens til å ikke stille de riktige spørsmål, ikke være omfattende nok òg være preget av tunellsyn.

Svært ofte ..... ? Gjelder det forskning generelt ? Eller bare denne ? Hva bygger du denne hypotesen (det er jo det det er) på ? Metodisk gjennomgang av et større antall forskningsrapporter ? Eller har du funnet en rapport som "har gjort jobben for deg" ? I så fall har DEN stilt de rette spørsmålene ?

Synes du nok en gang (Svært ofte !) trekker bastante konklusjoner basert på tynt grunnlag - eller synsing. Og du har svaret, og det er svært ofte hugget i sten!

Dette baserer jeg på etter å ha lest utallige innlegg fra deg, svært ofte av repetitiv karakter, nesten til det maniske. Innleggene dine er innenfor et bredt utvalg av emner i forskjellige tråder.

Ydmykhet er ikke et utrykk jeg ville brukt som en del av konklusjonen, dessverre.

 

[Proffen]

@Elmer:
Om det er svært ofte eller "bare" for ofte, er det en kjennsgjerning at en (god) del av forskning som bedrives, gjennomføres av mennesker som har et ønske om å bevise/bekrefte en hypotese/mistanke. Motivene for slik virksomhet kan være mange, men ikke alltid nødvendigvis innafor.
Det blir da gjerne stilt spørsmål som bygger opp under og som muliggjør det å bevise/bekrefte hypotesen/mistanken. At der da ikke nødvendigvis stilles de riktige spørsmål, eller at man unnlater å stille spørsmål som burde vært stilt, sier seg nesten selv. For ved å stille de riktige spørsmålene, ville en gjerne ikke kunne bevise/bekrefte hypotesen/mistanken........

For å sette det hele litt på spissen: Det er mulig å bevise omtrent hva som helst, bare en er selektiv nok ifht hvilke spørsmål en velger å stille.......

mvh
Proffen

 

[Tweedjakke]

gjennomføres av mennesker som har et ønske om å bevise/bekrefte en hypotese/mistanke

Det er idealet, slik vi lærte om i vitskapsteori på exphil: Hypotese, operasjonalisering, data, analyse, konklusjon.

Innan samfunnsvitskapane, psykologi og pedagogikk (eller skulle eg sagt skuleretta forsking generelt) ser eg iallfall (referert) veldig mykje forsking som der utgangspunktet ikkje er den frie hypotesen, men heller enorme datasett som er samla inn over lang tid, kanskje som eit stort forskingsprosjekt, kanskje som ein velmeinande idé om å tilby solide grunnlagsdata.

Slike datasett vert igjen utgangspunktet for masterstudentar, phd-stipend og større forskingsprosjekt med postdoc-ar, altså det meste av det som vert gjort av forsking.

Då vert kva spørsmål datasettet kan svara på, styrande for kva slags hypotesar og forskingsspørsmål som vert stilte.

I ytste konsevens får ein også (kvantitativ) forsking der forskingsspørsmåla vert tilpassa kva datamaterialet kan gje signifikante svar på. Morrabla' hadde ein lenge føljetong om dette innanfor psykologi på forsumaren i år (praksisen er visstnok utbreidd, men uglesett).

 

[Harry Stoteles]

P-hacking skjer altfor ofte, men det er mekanismer som skal motvirke dette også. For eksempel driver jeg akkurat nå med å revidere en forskningsartikkel fordi noen vriene fagfeller mener jeg har brukt feil metoder og satt det hele opp på feil måte… de har selvfølgelig ikke skjønt noe som helst, men hvis jeg ikke tar høyde for kritikken blir artikkelen aldri publisert.

Og så er jo denne diskusjonen her mest av alt et argument for å høre på fagfolk som har lest så mange enkeltstudier at de etter hvert får oversikt over hva som er mer og mindre interessante sammenhenger, ikke et argument mot forskning. Om det er et argument mot noe, så er det at lekfolk skal trekke slutninger om forskning de ikke har oversikt over – og som kjent tar det 3+2+3 års høyere utdanning (bachelor+master+doktor) med utsiling ved hvert trinn før en har formell forskningskompetanse.

 

[lars_erik]

Det er det der med å gå nok i dybden, når spørsmål stilles og besvares. I eksempelet med assistent i skolen, holder det jo ikke å analysere hvordan ting er akkurat nå, en må jo gå bakover - for å se selve årsakene til at de med assistent faktisk har assistent. Skumme overflaten, det kan neppe kalles 'forskning' - selv om det presenteres som det.

 

[Harry Stoteles]

Her er forskningsartikkelen, @lars_erik , kan du ikke komme med en kvalifisert analyse, vær så snill?

https://www.scup.com/doi/full/10.18261/tfv.28.2.2

 

[lars_erik]

Her er forskningsartikkelen, @lars_erik , kan du ikke komme med en kvalifisert analyse, vær så snill?

https://www.scup.com/doi/full/10.18261/tfv.28.2.2

"Elevar med forskjellige vanskar får særskilt tilrettelegging i vidaregåande opplæring. Målet med hjelpa er at elevane skal greie seg betre både under skulegangen og i vaksenlivet. Med utgangspunkt i livsløpsteori diskuterer forfattarane kva som kan påverke trygderisiko blant knapt 300 tidlegare særvilkårselevar. Ein logistisk regresjonsanalyse med 6 uavhengige variablar viser at plassering i spesialklasse ikkje reduserer trygderisikoen. Å vere avhengig av lærarassistentar aukar risikoen kraftig for å vere avhengig av trygd midt i 30-årsalderen. Dette hjelpetiltaket synest å medføre stigmatisering som har negative følgjer, ikkje berre i skuletida, men også seinare i livsløpet. Manglande kompetanse frå vidaregåande, registrert sist i 20-årsalderen, er også ein risikofaktor. Vidare går det fram at jenter har noko større trygderisiko enn gutar."

Sammendraget av artikkelen.

Det første som slår meg, er at det ikke nevnes at hjelpetiltak mest sannsynlig vil kunne forhindre disse fra å ramle ut av samfunnet i enda større grad. Det er jo selvsagt ikke det at de har assistent som er "problemet". Det er grunnene til at assistent behøves som er årsaken. Det er åpenbart for alle som har jobbet i skolen. Så, utfra sammendraget, vil jeg fortsatt hevde at artikkelen kun skummer overflaten. Og derfor ikke har særlig verdi.

 

[Harry Stoteles]

Les hele artikkelen, da. Kan jo ikke ta kritikken din på alvor når du bare skummer overflaten.

 

[lars_erik]

Les hele artikkelen, da. Kan jo ikke ta kritikken din på alvor når du bare skummer overflaten.

Sammendraget er vel det som er presentert i media, så min reaksjon kommer av det sammendraget. Jeg skal ta oppfordringen din. Samtidig må sies at dersom de problemstillinger jeg har som ankepunt faktisk er drøftet, er det betenkelig at det ikke framkommer i sammendraget.

 

[Harry Stoteles]

Et sammendrag kan jo ikke ta med alt, vet du. De forventer jo at de som er interessert leser hele artikkelen.

 

[lars_erik]

Et sammendrag kan jo ikke ta med alt, vet du. De forventer jo at de som er interessert leser hele artikkelen.

Nja. Sammendraget framstiller assistent som direkte negativt, og det er det som også var konklusjonen i media. Særdeles lite heldig...

 

[Harry Stoteles]

Gleder meg til at du har lest hele artikkelen, gjerne to ganger.

 

[Proffen]

Her er forskningsartikkelen, @lars_erik , kan du ikke komme med en kvalifisert analyse, vær så snill?

https://www.scup.com/doi/full/10.18261/tfv.28.2.2

Har skummet gjennom artikkelen, og registrerer kjapt at dette nok er en undersøkelse som er gjennomført med et mål for ønsket resultat, og at der nok, dessverre, mangler flere faktorer som OGSÅ vil kunne påvirke graden av uføretrygdede i voksen alder. I så måte vil faktorene som benyttes i undersøkelsen begrense gyldigheten av resultatene. Så kan man jo spørre seg selv om hvorfor en slik undersøkelse er gjennomført, med et så tydelig ønske, og til slutt, bekreftet resultat? Kan det hende at de som står bak undersøkelsen ønsker seg økte midler til å "forske videre" på temaet? I så fall er de jo garantert jobb livet ut.......
Da er vi tilbake til essensen i mitt tidligere innlegg: Man kan bevise det man vil bevise, så lenge man stiller spørsmål/gjør undersøkelser som med aller største sannsynlighet vil bekrefte det man vil bevise........ Samt at motivene kan være av varierende art....

mvh
Proffen

 

[Harry Stoteles]

Folkens, et par helt grunnleggende ting om enkeltstudier innen forskning:

1. En enkeltstudie skal studere én enkelt ting. Det kan være et forhåndsdefinert problem ("Har røyking og lungekreft noen sammenheng?"), eller et problem som dukker opp underveis i studien ("Er penicilin et antibiotikum?"), et logisk problem ("Kunne forandring skjedd om tiden stod stille?") eller noe annet. Grunnen til at en artikkel skal handle om én ting, er at en da får plass til å gå i dybden. En forutsetter at mennesker med forskningskompetanse kjenner feltet godt nok til å vite hva en enkeltstudie bidrar med, hvor viktig den er og hvilke svakheter den har i forhold til resten av feltet.

2. Ja, noen ganger kan man forvente et visst svar på forskningsspørsmålene. Men i dette tilfellet er jo svaret overraskende og går imot tidligere forskning på feltet. Mer hjelp i skolen har sammenheng med mindre grad av sjølhjelp som voksen. Dette er motsatt av hva en har antatt frem til nå.

Hva innebærer det? For det første: DETTE ER EN ENKELTSTUDIE. Med andre ord så kan den ikke studere alt, bare én ting. Den kan heller ikke si noe om hele feltet eller om alle andre studier som sier noe annet. Det er det ikke plass til, og publikum for artikkelen er andre forskere på feltet. De kjenner feltet fra før av.

For det andre så ville det vært totalt uetisk å forske på noe sånt, komme frem til at man finner en sammenheng mellom en vanlig intervensjon i skolen og høyere risiko for å falle utenfor arbeidslivet, og så ikke rapportere det. Risikoen ved å publisere om det er feil: Et par hifientusiaster blir gretne, og noen forskere bruker tid på å argumentere mot resultatene, metoden eller den anslåtte konsekvensen av studien. Risikoen ved å ikke publisere om det er riktig: nyttig og viktig informasjon om skolen holdes tilbake. Det er helt åpenbar hva som er riktig å gjøre.

3. Enkeltstudier skal det ikke trekkes konklusjoner på bakgrunn av. En enkeltstudie kan finne sammenhenger som var tilfeldige for akkurat den studien. Eller sammenhenger som er relle, men viser seg å henge sammen med noe annet enn det en har tatt høyde for i studien. Eller relle sammenhenger som står seg mot hva det skal være. Men det får vi bare oversikt over når vi har lest mange studier. En sammenligning kan være at en analyserer kvaliteten på et hus ut fra ett dårlig spikerslag. Vi har lov til å si "oisann, dette spikerslaget/denne enkeltstudien var kanskje ikke helt etter min smak", men å avfeie forskningen på bakgrunn av det, er det strengt tatt best å overlate til den som har lest noen tusen sånne studier.

Jeg mener ikke at forskning alltid er skuddsikkert, men det er noe med å uttale seg bastant om forskning når folk bruker minst åtte år i høyere utdanning på å lære seg det. Medianalderen for oppnådd doktorgrad er 34 år, som er ca 15 år etter endt videregående...

 

[lars_erik]

En forsker, som forsvarer forskere. Det e vel heller knapt overraskende. Kritikken mot denne artikkelen står seg uansett. Grunnen til at elever med assistent står i fare for å bli feks uføretrygded e jo ikke 'assistent', men ÅRSAKEN(E) til at assistent behøves. Konklusjonen er smått latterlig.

 

[Harry Stoteles]

Du har rett i at jeg er forsker, men prøv å se forskjellen på at jeg forsvarer forskningen og ikke forskerne. Det er forskjell på det.


Si gjerne fra når du har lest artikkelen.

 

[Proffen]

Hehe, gretten, jeg? Think not. Men det er fullt mulig å ha flere tanker i hodet samtidig.

1. Ok, så var dette et enkeltstudie, hvor de ansvarlige kunne trekke noen klare slutninger. Det må jo føles komfortabelt, for da har man jo "skutt blink". Og når man gjør det, åpner det seg glatt mulighet for oppfølgingsstudier..... Da blir oppfølgingsspørsmålet: Blir det en lavere grad av trygdede, dersom man fjerner assistentene i skolen? For det er jo tydeligvis der skoen trykker; jo flere assistenter, jo flere trygdede.
Think not, problemstillingen er nok, dessverre, langt mer sammensatt enn som så.......
2. Det kan godt være at resultatene i denne enkeltstudien sier det motsatte av hva som tidligere har blitt konkludert med. Men ble denne/disse studiene gjennomført av folk som "ønsket" økt bruk av assistenter?
Og ja, det kan godt hende at det stemmer at økt hjelp i skolen gir økt "hjelpeløshet" senere i livet. Men er dette primært og/eller utelukkende forbundet med bruken av assistenter, eller kan det være andre, utenforstående faktorer som spiller langt mer vesentlige roller som årsaksforklaring på at antall trygdede øker?
For å sette det på spissen: En enkeltstudie kan være følgende: Øker sannsynligheten for bilulykker hvis dekkene er blankslitte? Svaret er jo gitt. Men det vil jo være uendelig mange andre/flere mulige årsaksforklaringer til at bilulykker inntreffer............
3. Hva hjelper det egentlig at man finner sammenhenger i en enkeltstudie, når enkeltstudien, som i dette tilfellet, imvho, blir alt for snever.....? Setter man inn tiltak relatert til denne enkeltstudien, er det langt fra gitt at man vil kunne høste noen gevinst, all den tid det nok er andre, utenforstående faktorer som er minst like viktige.

Det finnes nok mange dyktige, rederlige forskere rundt om kring. Men man vet også at det finnes forskere som er dyktige på å forske og komme frem til konklusjoner som noen mener krever mer forskning på feltet/temaet. Bukken og havresekken.......

mvh
Proffen

 

[lars_erik]

Kritikken går jo nettopp på at forskning kan ha mangelfulle problemstillinger og spørsmål den bygger på. Det er jo derfor selvsagt helt på sin plass å kritisere akkurat det, når det er så tydelig. At de har 8 års utdanning, betyr absolutt ingenting i så måte, heller kan man tenke; " 8 års utdanning, likevel går du rett i fella." At noe presenteres som 'forskning', må jo aldri komme dit at "da må det jo være rett."

 

[Tweedjakke]

forskning kan ha mangelfulle problemstillinger og spørsmål den bygger på.

Det er kanskje eit problem som @Harry Stoteles var inne på: Forsking vert nesten utelukkande produsert som artiklar, skrivne for fagpublikum og snevert fokusert på eitt spørsmål. Det må vera så snevert at både arbeid, funn og konklusjonar må kunne gjerast forsvarleg greie for på 8-10’000 ord.

Det første nesten alle forskarspirer får høyra når dei skal utarbeida eit prosjekt til master eller phd, er at dei skal snevra inn problemstillinga.