- Ble medlem
- 27.04.2019
- Innlegg
- 10.287
- Antall liker
- 27.479
- Sted
- Nordvest på Jæren
- Torget vurderinger
- 5
|
Har du lest saken du kommenterer?Dette er et typisk tilfelle hvor konklusjon av forskning blir helt feil, fordi de rette spørsmål ikke er stilt. Grunnen til at assistent slår ut negativt, er jo åpenbart fordi disse elevene allerede er langt svakere, har store problemer- både læringsmessig, sosialt og (ofte) økonomisk. Da er veien ofte lagt. Statistikk skal en aldri ta for god fisk, som oftest mangler vesentlige elementer i grunnlaget for den. Det er grunnene til at de får assistent, ikke at de har assistent, som er årsaken.
Jeg har lest saken, og i min mors årelange karriere som lærer hadde hun mange elever med egen assistent i klasserommet.Har du lest saken du kommenterer?
Nå er jo de som har gjort studien ikke helt nedsnødde og de har prøvd å finne ut en del hvorfor de finner denne effekten og har noen hypoteser. De har for eksempel sett om det er systematiske forskjeller i funksjonsnivå som kan forklare dette og denslags. De påstår heller ikke å vite hvorfor det er slik.Jeg har lest saken, og i min mors årelange karriere som lærer hadde hun mange elever med egen assistent i klasserommet.
Noen omtrent uten språk og førlighet, men i klassen skulle de være.
Noen meget psykisk utviklingshemmede, fellesskap i klasserommet skulle de ha.
Både fungerende og ikke fungerende med Downs
At mange av de ikke kom i arbeid er neppe overraskende.
Utagerende voldelige lømler, flest gutter, ble satt i spesial klasse og en del av de raste fra seg og fikk jobber.
Så lenge kriteriene for hvem som har lærer assistent, og hvem som kommer i spesial klasse/skole er forskjellige, er det vanskelig å forske på hva som er mest adekvat.
Og en random forskning på levende barn er det heldigvis lenge siden vi forlot.
Unger er ikke laboratorie rotter
Nettopp. Forskning har svært ofte en tendens til å ikke stille de riktige spørsmål, ikke være omfattende nok òg være preget av tunellsyn.Forskere er forhåpentligvis bedre enn AI boter, men de er også farget av hvordan oppgaven formuleres, og itillegg har de ofte også egne biaser.
I vitenskapsteori lærte jeg at god forskning skal være lagt opp slik at en annen gruppe kan duplisere det og skal komme til samme resultat.
Noe lettere i realfag enn i samfunnsfag og humaniora, og derfor blir det ofte en diskusjon om hvorvidt slik forskningen er etterrettelig.
Jeg regner det som temmelig åpenbart at de av oss som har jobbet i skoleverket har større peiling på hvilke sammenhenger som slår ut, enn forskere.Jeg er sikker på at de som har gjort denne stuiden vil sette umåtelig pris på å høre fra dere hvordan dette åpenbart henger sammen.
De får helt sikkert tilbakemelding fra mere kompetente hold enn HFS.Jeg er sikker på at de som har gjort denne stuiden vil sette umåtelig pris på å høre fra dere hvordan dette åpenbart henger sammen.
Særdeles anekdotisk, basert kun på egne barn, så har jeg veldig vanskelig for å fri meg fra tanken om at hva som foregår hjemme fort betyr mer enn hva som skjer på skolen - delvis siden kravene som stilles fra skolen fremstår som såpass begrensede så det er ikke allverdens man må gjøre om man velger minste motstands vei. Eldste er nå ferdig med ungomdsskolen og uten god oppfølging hjemmenfra så aner jeg ikke hvordan det ville gått. Da de hadde covid-skole en kort stund ble det kommentert fra lærerene at det var nesten ingen som faktisk hadde gjort det svært begrensede man skulle gjøre hjemme - tenker da på type innleveringer og den slags.Hmmmmm.....
Nå har jeg snart vært lærer "i en mannsalder", og min erfaring er at de politiske grepene yyyyyyyytterst sjelden fører til noen positiv utvikling, uavhengig av parti. Heller tvert om, at resultatene av det som bestemmes på Storting og i regjering, fører til ytterligere forverring.
Og da er det kanskje på sin plass å spørre om hvorfor? Og om hva som egentlig skal til for at det skal skje noe som gjør at ting begynner å gå i riktig retning?
Det første jeg har lyst til å peke på, er graden av "pusing" fra foreldrenes side. Det er ikke uten grunn at der har oppstått nye substantiver i språket vårt, som f eks curlinggenerasjon og snøfnuggbarn. Både i min oppvekst og tidligere var det klare forventninger, ja, kall det gjerne krav, om at man skulle gjøre sitt beste, og at både læring og etterhvert karakterer betydde noe for det som skulle komme, og som i stor grad ville på påvirkning på hvordan livet skulle bli. Idag er imvho dette fokuset langt på vei forsvunnet, og dette er noe som har foregått gradvis i både 2 og 3 tiår, om ikke lenger. Det kan nesten virke som om foreldrene har tatt både ett, to og åtte steg tilbake ifht å ta ansvar og engasjere seg ifht det å uttrykke klare forventninger - samt også det å ta ansvaret for å sette seg ned med sine håpefulle. og "ta tempen". Sette seg inn i hvordan barna fungerer ifht det som forventes av dem ifht læring og utvikling, bekrefte det som er bra eller går i riktig retning, kjenne litt på hvor skoen kanskje trykker, hjelpe barna på veien - ja, rett og slett ta det ansvaret som de ihht Opplæringsloven faktisk er pålagt.
Før foreldrene kommer seriøst mer på banen, kan de folkevalgte på Stortinget vedta så mange tiltak de bare ønsker. Men det blir vanskelig å oppnå ønsket utvikling uten at både det faglige og sosiale blir relevant og meningsbærende for barna. Her er imvho nøkkelen de nevnte foreldre. For jeg mistenker at alt for mange lærere nok vil si at de har "mistet" mye av sitt mandat ifht å forvente og kreve spesielt mye av barna
Vil så noen folkevalgte våge å gå ut og fronte noe i denne retning? Tja, jeg har mine tvil - for det vil samtidig innebære at foreldre opplever en "ny" forventning, og det vil kreve noe innsats og engasjement, ja kanskje til og med mye, av dem. Og som de livsnyterne mennesker ofte er, passer dette slett ikke alles agenda, uavhengig av hvor mye det enn burde nettopp det.
Jeg har i en del tilfeller valgt å være så "tøff i trynet" at jeg påpeker det når der er elever som rett og slett ikke bryr seg, underyter og dermed ikke realiserer potensialet de besitter.Særdeles anekdotisk, basert kun på egne barn, så har jeg veldig vanskelig for å fri meg fra tanken om at hva som foregår hjemme fort betyr mer enn hva som skjer på skolen - delvis siden kravene som stilles fra skolen fremstår som såpass begrensede så det er ikke allverdens man må gjøre om man velger minste motstands vei. Eldste er nå ferdig med ungomdsskolen og uten god oppfølging hjemmenfra så aner jeg ikke hvordan det ville gått. Da de hadde covid-skole en kort stund ble det kommentert fra lærerene at det var nesten ingen som faktisk hadde gjort det svært begrensede man skulle gjøre hjemme - tenker da på type innleveringer og den slags.
Hva skjer med barn som ikke har tydelige grenser og forventninger rettet mot seg? Jo, de tester grenser - konstant. Trygghet er ikke å få gjøre hva en vil, derimot er trygghet å oppleve forutsigbarhet. Dette gjelder både ris og ros. Grenser kan ikke være flytende, da det skaper usikkerhet og utrygge barn. Og dermed den konstante testingen av hvor går grensen i dag, hos denne voksenpersonen, i denne timen, i denne settingen. Kamper er noe de voksne må ta, så ofte som det trengs. Der skorter det mye hos dagens foreldre.Jeg har i en del tilfeller valgt å være så "tøff i trynet" at jeg påpeker det når der er elever som rett og slett ikke bryr seg, underyter og dermed ikke realiserer potensialet de besitter.
I alle disse tilfellene har foreldrene en - EN - 1 - eneste gang spilt på lag. Da fikk avkommet følgende klokkeklare beskjed: "NN, hvis du tror at vi kommer til å fortsette å kjøpe dyre fotballsko og fancy klær til deg, uten at du yter og gjør ditt beste, så kan du bare glemme det!"
Fra den dagen av tok poden tak og ble en høytpresterende elev - og ikke minst; fokuset kunne flyttes fra å være "barnevakt" til å bli en som i langt større grad kunne bekrefte og gi positive tilbakemeldinger - som jo er særlig gunstig som både forsterker og opprettholder av ønsket utvikling . Skulle gjerne rammet disse foreldrene inn i ramme og hengt dem på veggen, som rollemodeller!
Dette var en elev med gode forutsetninger for både læring og utvikling.
Man kan selvsagt ikke stille de samme kravene til alle, spesielt de som av en eller annen grunn strever med det faglige, men man kan likevel være tydelig i forventninger og stille krav, tilpasset potensialet som er mulig å nå.
mvh
Proffen