|
Eg liker slips. Det lukkar brystpartiet, strammar opp uttrykket, og tilfører litt liv i antrekket. Men eg innser at det er på veg ut. Har ofte lyst til å ha på slips, men det er uvanleg (for formelt) i dei fleste samanhengar eg er i.Og slips i varmen? Verdens mest unyttige plagg. Strammer i halsen og henger bare i veien. Har aldri skjønt meningen med slips.
Her er en som gjør mannnuelllt arbe, og kler seg deretterDress og slips er vel egentlig en levning fra fortiden, hvor alle menn som ikke gjorde "manuelt arbeid" brukte dress og slips på jobb.
På den annen side er det definitivt ikke noe galt i å kle seg ordentlig i offentlig sammenheng... innenfor en slags fornuftens rammer..
Det sikkert fortsatt en del mennesker, og særlig eldre, som kanskje tror at dress tilfører autoritet i en eller annen form
Jeg var på ingen måte høyremann, dengang, men jeg hadde respekt for at Høyre dengang framstod respektable.Sykelønnsordningen blir jo ofte diskutert - tildels nokså heftig... denne et tillagt Jo Benkow, og er et glimrende eksempel på det Høyre jeg til slutt forlot, og hva som rører eg i Høyrekretser i dag....
Dette sa Jo Benkow i Odelstinget i 1977:
"Den nye sykelønnsordning bygger på sosialpolitiske målsettinger som det lenge har vært tverrpolitisk enighet om, nemlig å gi alle som lever av sitt arbeid, full dekning for inntektsbortfall når sykdom melder seg. Det er et ideologisk utvistelig mål som vi nå er i ferd med å realisere”.
Han la til: "Men vi bør kanskje også stille et annet spørsmål: Hvem er det som er mest engstelig for en moralsk utglidning, uberettiget utnyttelse av systemet og nokså bastante påstander om ukontrollert overforbruk. Jo, det viser seg faktisk at det er slike som vi – slike som oss – som fra før av er sikret full lønn under sykdom, som har rimelig god helse, som har, utrolig nok, et givende og stimulerende arbeid og som er privilegert i forhold til hundretusener av landsmenn – det er faktisk vi som ofte uttrykker bekymring over andres arbeidsmoral. Og det bør vi vel lære noe av."
Kortermet skjorte og slips får meg alltid til å tenke at "her har vi en motherfucker på bristepunktet, best å ikke provosere".I mine augo er korterma skjorte og slips ein fullstendig aparte kombinasjon. Korterma er eit alternativ til td poloskjorte, Hawaii-skjorte og andre uformelle plagg, ikkje ein del av eit (semi-)formelt antrekk.
Og, ja, eg jobbar gjerne i skjorta ved kontorpulten, men på førelesing eller i møte liker eg å ha på jakke.
Eg tippar at dersom sjukeløna vert merkbart svekka, så vil dette skje:Ingen selvstendige næringsdrivende har en sykelønnsordning som gir 100% inntektskompensasjon, i tillegg til at alle med lavt sykefravær (menn) i prinsippet finansierer en ordning som man ikke trenger.
Det ville muligens også hjelpe at den om ikke tenkende så i alle fall skrivende klasse innså at ganske mange jobber faktisk ikke er så veldig kule og tilbud om ganske mange dager fri med full lønn fremstår som ganske lukrativt.Det vil være mange effekter som er umulig å forutsi. Poenget er at et system med 100% dekning i 12 måneder pluss ferie, ikke er bærekraftig dersom systemet misbrukes. Dersom en stor nok gruppe ser at dette ikke er nyttig for "meg" og "alle andre" misbruker ordningen, så vil det på et eller annet tidspunkt bli bråstopp. I utgangspunktet synes jeg hele systemer er håpløst og kun mulig fordi vi har en stat som vasser i penger. Det gir ingen insentiver til hverken sykemeldte eller arbeidsgiver å få folk tilbake i arbeid, og så lurer man på hvorfor sykefraværet stadig øker... Tvert imot så må arbeidsgiver igjen betale dersom man etterhvert går fra 100% til gradert sykemelding.
En lett moderasjon ville gitt store kostnadsbesparelser. Feks 90% lønn og at arbeidsgiver skulle betale 20%, ville jo kuttet 30% av kostnaden tvert. Om man i tillegg hadde innført et tillitssystem der man hadde 365 dagers egenmelding (hvem tror at det har betydning at man må kontakte lege for en sykemelding?) ville jo dette vært en seier for alle parter og man ville fortsatt hatt et av verdens beste sykelønnsdekninger. Jeg tror at om man ikke gjør noe, så kan utviklingen bli analog med feks "WOKE-debatten" i USA. Den "andre siden" ble etterhvert såpass ekstrem at det slo tilbake og resulterte i en svært mye vanskeligere hverdag.
Men kven er den andre siden her?Jeg tror at om man ikke gjør noe, så kan utviklingen bli analog med feks "WOKE-debatten" i USA. Den "andre siden" ble etterhvert såpass ekstrem at det slo tilbake og resulterte i en svært mye vanskeligere hverdag.
Nå har sykefraværet endret seg ganske mye siden den gangen dette ble sagt.Ellers er Jo Benkow's argumenter fra #35.091 ganske så gyldige fortsatt
Einig, men eg har oppfatta det som at det framleis er lange sjukefråvær som er der som verkeleg har auka, ikkje eit par dagar her og der?Jeg synes den logikken stemmer mye bedre med virkeligheten - er du i full jobb - så bør du tåle noen dager med ingen/lavere lønn - mens blir du langvarig syk - så må du fortsette dekke alle dine forpliktelser.
For offentlige finanser så er det åpenbart det langvarige fraværet som er problemet. På mer lokalt nivå så ser det noe annerledes ut. Vi har jo vært innom dette noen ganger også men det er ganske åpenbart at ingen har intersse av å ansette noen som - gjerne på kort varsel - plutselig ikke kan komme på jobb alikevel - da utover en offentlig virksomhet som skal fylle en eller annen kvote.Jobben til samboeren min (offentllig) hadde i sin tid ansatt noen som var mer eller mindre blind. SIkkert hyggelig for vedkommende, nen produktiviteten var åpenbart kraftig negativ. Man kan si hva man vil i festtaler men alle burde skjønne at noe slikt er temmelig ubrukelig arbeidskraft uanstt hvor mye vedkommende måtte ønske å stort sett jobbe fremfor ikke å jobbe.Einig, men eg har oppfatta det som at det framleis er lange sjukefråvær som er der som verkeleg har auka, ikkje eit par dagar her og der?
Kortermet skjorte og slips får meg alltid til å tenke at "her har vi en motherfucker på bristepunktet, best å ikke provosere".
Eg trur dette forklarar (kan forklara) kvifor alt dette styret med gradert sjukemelding og valdsame dialogmøte-opplegg ikkje funkar. For ein god del arbeidsgjevarar er det fullstendig uinteressant med ein arbeidstakar du ikkje kan planleggja skrift, vakter eller timar for. I beste fall gjev det eksplosive vikarutgifter. Altså er det uendeleg meir praktisk om vedkomande vert 100% sjukmeld til ting (kanskje) har ordna seg. Særleg om det offentlege betalar.åpenbart at svært volatil arbiedskraft er tilnæmet ubrukelig og at noens ønske om å kunne jobbe litt nå og da dersom helsen og viljen tillater det kolliderer ganske tungt med arbeidsgivers behov
For meg fremstår det norske systemet designet av og for folk som tror at det ikke er så farlig når man jobber så lenge man sånn ca jobber et visst antall timer pr. år Slik er det jo gjerne for de som bestemmer regler og de i de friere yrker. Selv kunne jeg glatt tenkt meg 80% jobb og 80% inntekt men jeg har en del ekstremt dyre personlige progrmvarelisenser og en del andre ting som gjør at arbeidsgiver ikke er spesielt sugen på et slikt opplegg. Kunne sikkert søkt noe ulønnet permisjon nå og da men som en permanent løsning er det bare å glemme. Med litt mindre yrkesstoltehet kunne det greit realiseres innenfor IA-ordningen, i alle fall for en stund.Eg trur dette forklarar (kan forklara) kvifor alt dette styret med gradert sjukemelding og valdsame dialogmøte-opplegg ikkje funkar. For ein god del arbeidsgjevarar er det fullstendig uinteressant med ein arbeidstakar du ikkje kan planleggja skrift, vakter eller timar for. I beste fall gjev det eksplosive vikarutgifter. Altså er det uendeleg meir praktisk om vedkomande vert 100% sjukmeld til ting (kanskje) har ordna seg. Særleg om det offentlege betalar.
Sidene jeg refererer til her er er storforbrukere vs lavforbrukere/selvstendig næringsdrivende. Om en stor nok gruppe føler at de finansierer godene til en annen gruppe (objektivt korrekt eller bare en subjektiv opplevelse) kan man jo selv tenke seg bærekraften i dette.Men kven er den andre siden her?
Nei da, arbeidsfolk sluntrer unna og må piskes for å holde seg på jobben.Virker som salige Benkow hadde rett; de som har sikre jobber, er friske er de som er mest bekymret for "misbruk". Nå er klasseskillet blitt enda større, da hjemmekontor er blitt en måte å skjule sykdpmsfravær på - noe som svært mange ikke har muligheten til.
I Norge har vi "alltid" hatt høy sysselsettingsgrad, noe som betyr at delvis syke eller psyke også er i arbeid. Noe som igjen medfører høyere fravær hos disse. 100% lønn under sykdom er et velferdstiltak som er høyst nødvendig, nettopp for å minske forskjeller i samfunnet. Og nettopp derfor skal den selvsagt fortsette.
Ja, det er alltid løsningen til høyresiden. Bortsett fra da Jo Benkow og Erling Nordvik styrte partiet, de hadde faktisk anstendighet.Nei da, arbeidsfolk sluntrer unna og må piskes for å holde seg på jobben.
Rikfolk må kløes på ryggen og gis skattelette for at de skal leve lenge i landet og ikke stikke til Alpene
Selvsagt. Men da må "misbruket" dokumenteres, ikke synses.Det er fullt mulig å ønske å beholde og viderføre sykelønnsordningen, og samtidig erkjenne at det er misbruk og at misbruket er et problem.
Men da må det andre virkemidler til enn reduserte ytelser.
Nemlig. En fastlege, og gammel H mann, som får noen tlf fra ungdom på ferie som vil ta en snarvei er ikke nok til å snu opp/ned på hele ordningen. Men han fikk da sine øyeblikk i avisa, det er jo noe.Selvsagt. Men da må "misbruket" dokumenteres, ikke synses.
Ekstremt andekdotisk har jeg en barndomskompis som ble selvstendig fysisoterapaut. Etter at han ble selvstendig hadde han ikke råd til å være syk.Nei da, arbeidsfolk sluntrer unna og må piskes for å holde seg på jobben.
Rikfolk må kløes på ryggen og gis skattelette for at de skal leve lenge i landet og ikke stikke til Alpene
1. Det koster selvstendig næringsdrivende 3.3% av grunnlaget for å være dekket av NAV fra første sykedag.Ekstremt andekdotisk har jeg en barndomskompis som ble selvstendig fysisoterapaut. Etter at han ble selvstendig hadde han ikke råd til å være syk.
Jeg er i det hele litt fascinert over antagelsen til venstre for det politiske sentrum om at det ikke er noen som utnytter verdens mest generøse systemt og alle er pliktoppfyllende og gode sosialdemokrater og alle historier om folk som utnytter systemet er løsrivde andekdoder.