NeI! Jeg har aldri omfavnet globalisering eller EU'fisering!Ikke så rart.
Det er jo der alt produseres.
For noen år siden så jublet «alle» over globaliseringen og omfavnet dette.
NeI! Jeg har aldri omfavnet globalisering eller EU'fisering!Ikke så rart.
Det er jo der alt produseres.
For noen år siden så jublet «alle» over globaliseringen og omfavnet dette.
Her er jo problemet at vi ikke ansetter tilstrekkelig med nye politifolk. Mange som kommer fra skolebenken får ikke jobb fordi det ikke finnes penger i budsjettene til å ansette dem: Et av problemene er kriteriene for hvor mange politifolk som skal være i hvert distrikt. En sak er hvor mange "Onkel Blå" som![]()
Senterpartiet i regjering kjempa fram nye kontor – no står dei tomme eller stengde utan politi
Fleire politikontor må halde stengt på ubestemt tid, andre kontor har nesten aldri betjentar innom. Det finst ikkje politifolk til kontora som politikarane har pressa gjennom.www.nrk.no
Det var solkremen vi brukte for 5-10 år siden det. Den kremen vi bruker i dag gir oss ikke kreft før om 5-10 år!Får ikke alle kreft av solkrem for tiden, da?
Du har sikkert rett i at de fleste vil ha enebolig, men av en eller annen grunn er jo mange steder leiligheter relativt sett dyrere enn enboliger.Det er nok meir komplekst enn berre utbyggjarane. Det er bevisst politikk å fortetta vesentleg meir.
Eller, sagt på ein annan måte, dersom mange fleire nybygg skulle vore einebustad på eitt mål tomt, hadde ein måtte lagt ut vesentleg meir ubebygd område til byggjefelt. Og prisen på nybygg er stort sett veldig høg, same kvar i landet det er, så “fuglekasser” er beste alternativet i mange tilfelle.
Men, ja, eg trur nok du har rett i at einebustad framleis er draumen for mange, og at det var meir oppnåeleg før, tja, år 2000.
Tror det boligfeltet vi bor i er det siste Tønsberg kommune tilrettela. Vi ga vel 115' for tomta på snaue 900 kvm. Da var vei ferdig opparbeidet og vann, kloakk og strøm lå til tomtegrensa. Det var i -88. Og det ble ikke husbankhus, tomta var for krevende til det. Men det er mange husbankhus i nabolaget.Fram til ca 1990 foregikk bygging av eneboliger ofte med kommende eier som byggherre, selv om tomter og hus gjerne ble levert av en utbygger.. for "normale" eneboliger var det oftest også Husbanken som sto for hovedfinansieringen... slik bygde i alle fall jeg og alle mine naboer sånn ca rundt 1980.. Med et husbanklån fulgte det også noen regler om standard som ikke skullle overskrides, basert på resonnementet om at hvis du ville ha veldig stort hus og/eller høy standard, så hadde du såpass god råd at ddu ikke trengte finansiering gjennom Husbanken...
Så skjedde det noe utover 90-tallet, også i takt med med lønnsutviklingen hos folk flest, og ikke minst hvor bankene går over fra å være utbyggere til å satse på pprofittmaksimering.... Husbanken forvandles til å bli en slags delvis sosialinstitusjon, hvorman nå kun yter tillegsfinansiering og startlån for enslige og mer eller mindre ubemidlede. Kommunene slutteri stor grad også å være delaktig i utbygging og tilrettelegging av byggefelter, hvor det meste nå overlates til private utbyggere som setter maks profitt over rollen som samfunnsutbyggere... det er der vi er idag, - bare i endda sterkere grad...
Om enkelte nå ser denne forklaringen som "sosialistutspill" så er det feil, det er ganske enkelt slik det har blitt... ingen ser det lenger som sitt ansvar å utvikle kommuner og tettsteder med tanke på miljø og bolyst, - kommunene har heller stort sett ikke råd til å delta som utviklere og utbyggere...
Selv OBOS har jo gått over fra å være utbyggere fr folk flest , til å væreet slags profittmaksimerende konsern
Nå kan man gjerne også se det den veien at om alle skulle ha enebolig, så må vi nok legge mye dyrkbar mark under asfalt og betong, men alle vil nok heller ikke ha enebolig.. alle vil heller ikke eie selv, av forskjellige årsaker - og det er helt greit...
Ofte verkar det også som om dei har veldig begrensa handlingsrom på si side, og kundeservice handlar om å finna rett knappar å trykkja for å få «løfta opp» saka til nokon som har litt meir av det.Dette går begge veier. Det er definitivt folk på diverse kundeservice som ikke har skjønt siste del av ordet kundeservice.
Ja. Eg har jobba på (eigentleg rettleidd) intern helpdesk, så eg veit det at mykje rart, og agiterte brukarar ofte har låst seg fast i ei kontraproduktiv oppfatning av verda/problemet. Ein viktig del er å ta brukar sakte, men sikkert, gjennom alt saman.Det sagt, jeg tror det er altfor vanlig å miste kundens perspektiv, man mister liksom litt evnen til å sette seg i kundens sted i sin iver
etter å spare og effektivisere.
De har ikke skjønt første del heller.Dette går begge veier. Det er definitivt folk på diverse kundeservice som ikke har skjønt siste del av ordet kundeservice.
Er det denne du tenkjer på?Veit ikke hvordan legge ut, andre er sikkert bedre,men i Nettavisen nå:
"Partiet" FOR screener folks oppfatning om støtte/ikke støtte til Ukraina ut fra flere folks etnisk/land bakgrunn.
Hvor lavt går det an å synke?
Leste den siste, lederen i FOR er rimelig ute å kjøre spør du meg.Er det denne du tenkjer på?
![]()
Partiet FOR fortsetter med splittende russisk propaganda
Vi bør alle ta kraftig til motmæle mot dette kyniske og skamløse forsøket på å polarisere og splitte Norge.www.nettavisen.no
og svar frå FOR?
![]()
Mental kolonialisme fra Høyre
Ifølge Høyre er det russisk propaganda at innvandrere har blitt spurt om hva de mener om milliardoverføringene til Ukraina. Dette er hinsides usaklighet.www.nettavisen.no
Jeg greier vel ikke helt å se det store problemet - er det ikke bra med kunnskap om hva befolkningen mener og hva som skiller de ulike gruppene.Leste den siste, lederen i FOR er rimelig ute å kjøre spør du meg.
Screening på etnisk bakgrunn er det stort sett Frp som har stått FOR (sorry kunne ikke dy meg)
Eg er einig at det luktar litt vondt når FOR bestiller slike undersøkingar for å leita seg fram til målgrupper og bruka funna i politisk propaganda. Men; det er mykje ein ryggmarksrefleks - eg trur alle parti, særleg i Oslo, har ganske medvitne strategiar for å nå fram til ulike innvandrargrupper.Jeg greier vel ikke helt å se det store problemet - er det ikke bra med kunnskap om hva befolkningen mener og hva som skiller de ulike gruppene.
Det er jo det som er FORs kortslutning, de penga går utenom statsbudsjettet og direkte fra utenlands fondetEg er einig at det luktar litt vondt når FOR bestiller slike undersøkingar for å leita seg fram til målgrupper og bruka funna i politisk propaganda. Men; det er mykje ein ryggmarksrefleks - eg trur alle parti, særleg i Oslo, har ganske medvitne strategiar for å nå fram til ulike innvandrargrupper.
No er det absolutt ein del å innvenda: Folk frå det svære landet Afrika er neppe ei gruppe, og det er ikkje sikker at det ligg eit veldig pro-russisk syn, eller ein gong eit syn på krigen i Ukraina som samsvarar med FOR, bak det at dei er positive til å heller bruka 85 mrd på velferdstenester i Noreg enn på militær støtte til Utlandet.
Ja, motsetnaden FOR set opp er i stor grad er retorisk, ikkje eit reelt politisk spørsmål. Men eg lurer litt på kor mange her i landet som ser den skilnaden (også blant norsk-norske).Det er jo det som er FORs kortslutning, de penga går utenom statsbudsjettet og direkte fra utenlands fondet
Godt spørsmål, og du har nok rett i at dei ville svara annleis på eit slikt spørsmål enn på om dei støtta FORs reklamekampanje.En stor gruppe afrikanere i Norge er eritreere, hvor mange av de mener et stort naboland (ie Etiopia) har rett til å invadere deres land?
Hæ?Det er jo det som er FORs kortslutning, de penga går utenom statsbudsjettet og direkte fra utenlands fondet
Selvsagt, men det er jo ikke en "budsjett-teknisk ting", det er at vi i Norge har rævva full av penger og enorm "sparekonto", i motsetning til omtrent alle andre land i verden. Så vi kan bruke masse penger uten at det går utover velferden.Klart det spiller en *veldig* stor rolle. Hvis milliardene ble tatt direkte fra budsjettene til helse, skole, etc heller enn rett fra fondet ville befolkningens støtte til Ukraina trolig vært en helt annen per i dag.
Jo, ja. Det er klart at Oljefondet i stort påverkar norsk velferd og økonomi på sikt. Det er jo poenget.Selvsagt, men det er jo ikke en "budsjett-teknisk ting", det er at vi i Norge har rævva full av penger og enorm "sparekonto", i motsetning til omtrent alle andre land i verden. Så vi kan bruke masse penger uten at det går utover velferden.
Så med andre ord spiller det en stor rolle hvor pengene kommer fra.
Det er jo to litt ulike diskusjoner.Jo, ja. Det er klart at Oljefondet i stort påverkar norsk velferd og økonomi på sikt. Det er jo poenget.
Men statsbudsjettet/finanspolitikk handlar (delvis) om å balansera arbeidskraft og økonomi i den norske nasjonaløkonomien. Å bruka 85 mrd frå "oljefondet" (hermeteikn, fordi det går sjølvsagt til Statsbudsjettet) til Ukraina gjev små/ingen impulsar på norsk økonomi. Dersom vi bestemte oss for at vi HELLER ville bruka dei på gode tiltak innanlands, hadde det gjort det.
må ikke komme med gode forslag som faktisk vil øke livskvaliteten til nordmenn, husk at oljefondet skal brukes som en gulrot som henges foran hesten for å få den til fortsatt å gå.Det er jo to litt ulike diskusjoner.
1) Bruker vi 85 MRD av våre penger - så får vi mindre velferd. Det er selvsagt mindre synlig for AS Norge siden vi har så jævla mye penger - men det skulle være unødvendig å påpeke at bruker man penger så har man mindre igjen til andre ting.
2) Press i økonomien. Det er jo ikke slik at det er umulig for Norge å bruker mer penger uten at det blir press i økonomien.
- Vi kan kjøpe inn mye sykehusmateriell fra utlandet. Dette er dyrt utstyr hvor pengene i all hvoedsak går ut av landet og som i mange tilfeller vil gi rasker og mer effektiv behandling i Norge.
- Vi kan kjøpe behandlingstjenester i utlandet. Feks tilby 6 mnd slanking og opptrening for overvektige i Spania.
- Vi kan tilby gratis tannhelsetjeneste med klinikker i utlandet - hvor norske pasienter får dekket flyreise og opphold for større tannhelseinngrep. osv.