«Om musikkens magiske kraft og fantastiske virkning på hjernen»
Som hentet fra en testomtale av
@Håkon_Rognlien!
Artig at nevrologene bruker de samme lyriske karakteristikker når de skal beskrive lydopplevelser.
-Ord og vendinger som
@Asbjørn og enkelte andre i målemafiaen nedlatende omtaler som «blomsterspråk», er altså hjemlet på høyeste medisinske nivå.
Blomsterspråk i forhold til spesifikke beskrivelser, er at blomsterspråk kan brukes når man vil si noe uten å egentlig si så mye håndfast.
-Som i en påtatt kunstnerrolle så skaper man opp et bilde, inntrykk og gjerne en stemning i folket av noe, og hver og en kan legge hva man vil i dette bildet.
Hele poenget er å være upresis. Det kan gjerne også kalles underholdning.
Reklame er også basert på dette konseptet:
Eks "duften av sommer-eng på landet" skaper gjerne en positiv koselig stemning hos de aller fleste. Selv om bonden (og alle andre) jo vet hvordan den engen dufter etter gjødsling.
Men det er jo kanskje ikke så lett å skulle selge eller eie en haifai-enhet til 250 000.- kun basert på at den produserer lyd som alt annet til en brøkdel av prisen, og i tillegg har hørbar støy og blir veldig varm i bruk.
Da er ord som "musikalsk", "varm" og "engeasjerende" og "oppløst" gull verdt for å fjerne fokus.
Sleng også på hva enheten veier og et eller annet "cryo-xxx" eller "non-magnetic", og tilhengerene nikker annerkjennende.
PS: Hadde de nevrologene skrevet en bok for andre nevrologer/fagfolk, så hadde de brukt terminologi og metoder som du da ikke hadde skjønt noe av.
Og da hadde du jo ikke kjøpt eller lest boken.