Rogalandsdialekten er heldigvis ikke et normert skriftspråk, men det burde det vært om man skal følge logikken om at nynorsk ligger tettere opp til enkelte dialekter.
|
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Vi går nok dessverre sakte mot samnorsk. Kanskje innen år 2100.
Her er jeg enig med Arnulf Øverland. Samnorsken er en vederstyggelighet. Les fx hans lille polemikk mot samnorsken: «Riksmål, Landsmål og slagsmål»
alle mine var selvfølgelig skriblet ut slik
Kva er Spynorsk Mordliste? | Bakgrunnsartiklar
Generasjonar av norske skoleelevar har gått rundt med ei SPynorsk Mordliste i sekken.www.detnorsketeatret.no
BbrunBar
Gjest
Skjønner jeg er en upopulær medforumist med de motargumentene jeg får her. En form for trolling, erting.
Jeg eksker dialektskriving … siddisdialekten er veldig sjarmerende når den skrives
Nå har jeg skrolla gjennom debatten her, og finner lite som minner om trolling eller erting
Men om din debatt eller hersketeknikk er, og sitat fra deg:
"Kom igjen da dere, dere vet jeg har rett" da er du på et sted som minner om et visst hus over dammen.
TV2-NYHETER = SE&HØR
Seks minutter.. Hvordan er det mulig
BbrunBar
Gjest
Ja jeg vil si at nynorsk har ingen fremtid og det er så og si "ingen" som vil ha det. Og Har til gode å se argumenter mot det utsagnet. Resten taler for seg selv..
Jeg skal gå med på at man kan si friste som i forsøke påriksmål etter å ha fått smake litt på ordet. Der tok jeg feil.
Har veldig sans for måten Øyvind Rimbereid gjer det på, siddis blanda med oljearbeidar-anglisismar.Jeg eksker dialektskriving … siddisdialekten er veldig sjarmerende når den skrives
Jeg har et veldig avslappet forhold til nynorsk. Men dialektene er kulturskatter, og mange av de er utvanningstruet … alle har sin personlighet … og det funker jysla bra når noen drister seg til å skrive dialekten sin. Så jeg heier på de som skriver dialektsk.Slike politiske ryggrader gjør meg stolt, slike må vi få flere av
De er Sylvis (eks?) Trumpister
Flere sentrale Frpere har flagget støtte til Donald Trump og MAGA-bevegelsen. Hva sier de i dag?
borsen.dagbladet.no
Kart over skolekretser, blå bokmål rød nynorsk lilla en blanding.
11.22% av grunnskole elevene har nynorsk, litt flere enn "ingen" og det er lokaldemokratiet som avgjør.
Forøvrig tviler på om Fosse hadde blitt den forfatteren han er og fått Nobelprisen om han ikke hadde skrevet på nynorsk
Generelt enig, synes vi har mange fine dialekter i vårt langstrakte land som bidrar til språklige rikdom, og liker at det kommer til uttrykk også skriftlig med alle våre idiosynkratiske ting og tang.Jeg eksker dialektskriving … siddisdialekten er veldig sjarmerende når den skrives
Men ikke i offentlig eller jobbsammenheng, der foretrekker jeg streng normering enten det nå skrives på nynorsk eller bokmål.
Jeg har sans for kebab-norsk. … og trøndersk, totning, vossamål, bergensk, diverse varianter av nordnorsk … bare for å nevne noen … og seff egersundsk.BbrunBar
Gjest
Jeg synes 11.2% er lite. Folk må for all del lese og skrive som de vil privat.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 20.612
- Antall liker
- 11.228
Ørstingen Ivar Aasen laget litt rabalder da han samlet dialektene og "skapte" nynorsk.
Kidsa skriv veldig mykje dialekt, særleg på meldingar og slikt. Merkar at eg er blir litt irritert: mykje rar ortografi, og eg tenkjer ofte at dei kunne no berre skrive nynorsk.
Men eg er jo litt sær, som snakkar eit slags normert nynorsk med «vestnorsk uttalemønster» klistra oppå.
Aasen hadde jo delvis en åndsfelle i serbiske Vuk Karadžic, og begge hadde til felles at de skapte politiske skillelinjer som fortsatt ikke bare er lingvistiske men særdeles politisk potente også i dag.Ørstingen Ivar Aasen laget litt rabalder da han samlet dialektene og "skapte" nynorsk.
Ser den, gud bedre. Fanden heller om jeg skal tvinges til å skrive «nyheit» eller forholde meg til «damer» som var de hunkjønnsord.
Samnorsk betyr egentlig bare at det blir flere sidestilte former og uttale av ord, - noe som haddde vært helt greit etter min mening...
For en del år siden ble det i en av radiokanalene holdt en avstemming om hva som var norges vakreste dialekt. Om jeg ikke husker feil så var det telemarksdialekten som vant med nokså klar margin, og den er da definitivt nærmere opp til nynorsk enn bokmål..Det kartet som ble vist avspeiler også hva man velger som skriftspråk, og ikke talespråket. Svært mange dialekter utover i distrikts-Norge ligger betydellig nærmere et slags normert nynorsk enn bokmålet som særlig store deler av østlandet i fullt alvor innbiller seg er det som er korrekt norsk... Samtidig mener jeg også å huske at frek'stadialekt også blir påstått å være norges styggeste....
Det har ofte blitt påstått at norsk er et fattig språk, og hvis man forholder seg til størrelsen av de to gjeldende ordlistene, så kan det jo også se sånn ut...særlig hvs man sammenligner med størrelsen på en av de mange engelske dictionaries. På den annen side er de fleste av disse mursteinene fullpakket av dialektord hentet fra hele øyriket rundt... slik kunne det jo også ha vært medd norsk, som da ville vært et minst like rikt språk, hvis man forholdt seg til antall godkjente ord...
Samnorsk ville i alle fall spart staten for et ukjent antall millioner om man ble kvitt kravet om at offentlige skriv og dokumenter skal utgis på både bokmål og nynorsk... og nå også på samisk, og kanskje etterhvert også på kvensk som nok vil ende med å bli godkjent som eget språk... trur eg..
Østfinnmark er de som faktisk er nærmest rent riksmål... ikke bokmål..
Nja, det er vel ikke akkurat derfor den engelske ordboka er feit. Heller fordi engelsk har ord som stammer fra (in no particular order) norrønt, angelsaksisk, fransk, latin, brittonsk og mer. Det har lite eller ingenting med dialekter å gjøre, men handler om to tusen år og mer med konstante folkevandringer og invasjoner, noe Norge og norsk ikke har noe sidestykke til.
Nja... det er både riktig og feil, ettersom mange av disse fortsatt er i bruk rundt om i landet..... vi har en god del av det samme i Norge via fagspråk og termer som er importert med utenlandske håndtverkere over flere hundre år... Tømrerfaget er fullt av tyske og plattyske ord som kom inn med, rørleggerfaget er sterkt preget av engelske importord, osv osv...
Uenig. Import av fagterminologi og låneord er noe helt annet enn assimilasjon av språk og kulturer gjennom århundrer. Engelsk har også låneord og importerte fagtermer, som alle språk (her er fransk faktisk det "verste" i Europa, språknasjonalismen til tross), men i svært liten grad i forhold til de aller fleste språk. Men det er altså en helt annen ting.
Jeg og en kollega satt å spiste på en kinarestaurant i Reykjavik og snakket sammen på Lofot- og Harstaddialekt da kelneren spurte om vi var svensk." Nei vi er norsk" svarte vi. Hun synes det var rart da ikke hadde ekstrem dialekt der vi gikk i fistel på enden av hver setning. Hun fant ut at vi umulig kunne være norsk så derfor antok hun at det var svensk siden hun forsto hva vi sa.. Dansk var det åpenbart ikke....Sist redigert:
Det er jo et østlandsfenomen... som når enkelte østlendinger skal snakke engelsk... en viss Hr. Jagland rinner i ihu...
Har bekjente fra nynorsk området lengst øst i Hordaland som stort sett gjør det samme, som det du beskriver.
Og da de startet på videregående, ble hovedmålet skiftet fra Nynorsk til Bokmål, da det var lettere og friere å uttrykke seg på bokmål..
Det er jo det, på sett og vis.
Eg tykkjer nærheit til «eigen dialekt» er eit svakt argument for nynorsk (og bokmål, for den del). Min eigen dialekt (eller talemål) er verkeleg ikkje det einaste eg har i hovudet når eg skriv.
Då eg oppdaga BBS-ar i 12-årsalderen var det ein enorm fridom i å kommunisera på bokmål med Oslo-aust-vri, slik eg hadde lese i «Pelle og Proffen»-serien. På skulen elska eg å skriva riksmål (sidemål) som om eg var André Bjerke. Arnold Eidslott, ein av dei beste norske modernistiske lyrikarane eg veit (oversett av mange fordi han er tydeleg religiøs), var frå Sula (rett utforbi Ålesund) og skreiv bokmål, fordi det var det litterære språket han kjende seg heime i. Tore Renberg bytta til nynorsk fordi han tykte han kunne skriva annleis då, Jon Hustad elska (tydelegvis) å veksla mellom bokmål og nynorsk.
Det finst gode argument for å skriva nynorsk, og enno fleire gode argument for at alle bør læra det såpass godt at dei kan lesa (og helst skriva) det funksjonelt. Men «eigen dialekt» kjem langt nede på båe dei listene. Iallfall for meg.Sist redigert:
Arnold Eidslott er et nytt navn for meg. Må sjekkes ut. Er Dikt i utvalg et greit sted å starte? Ser det fins flere titler på mitt lokale bibliotek, både av, og om.^ @BurntIsland, eg har slett ikkje lese alt, og Dikt i utvalg dekkjer vel mykje av den tidlege Eidslott. Eg liker særleg godt Passchendaeles ruiner og Lyset fra Bach, som er ganske seine.
Eg vonar det ikkje er denne debatten som skremde vekk @brunBar, forresten.
Hadde kompis med modem på sin 486 mhz dx PC i 1994, hvor det ble ringt opp forskjellige BBS-Servere. Var gøy det!
Jeg ser ønske fra nynorsk siden, og har forståelse for at de ønsker at begge målformene skal være likestilte, og hvor uretferdig det er for dem når det ikke er sånn. Men jeg har vanskelig for å se hvordan det skal løses i praksis...
Ved norsk eksamen på videregående, har gjennomsnitlig eksamenskarakter ligge på rundt 3,5. Noe som kan tyde på at majoriteten av elevene, ikke har noe ønske om å skrive mere enn høyst nødvendig…
På eksamen i norsk og matte, på ungdomsskolen i 10. klasse, har 20% av elevene fått karakter 1 eller 2, og er beskrevet som dårlig skrivende.
Hvordan skal man klare å motivert bokmåls- elever som er så vidt skrivende til å lære nynorsk? Spesielt når de bor i et språkområde hvor de har et større forhold til svensk enn nynorsk?
Eventyrleg samnorsk på vidaregåande skule
Debatt: No er det på tide å rydde opp og la sidemål bli valfritt for dei interesserte.
www.utdanningsnytt.no
Sist redigert:
Godt spørsmål.
For dei aller fleste elevar på studieførebuande linjer burde ikkje det å læra to ulike variantar av norsk vera det heilt store problemet. Dei skal jo ha møtt båe to i skulen, og dersom dei følgjer normalt med i norske media burde dei også ha sett nynorsk (det er jo spørsmålet: for nynorskelevar er sjeldan bokmål eit problem, først og fremst fordi dei ikkje kan unngå det). For nokre av desse står det nok på viljen og evna til å akseptera at norsk (altså: skriftleg nynorsk og bokmål, munnleg eit ufatteleg mangfald av dialektar som alle er «korrekt språk», ikkje kuriosa) er eit større/rikare språk enn dei trudde.
Så er det dei du nemner, dei som knapt nok les norsk, og knapt skriv det utanfor skulen. Det gjeld nok fleire enn ein skulle tru, og eg har fint lite svar. Det er ein grunn til at eg ikkje er norsklærar.
Enig.
Dessuten så tror jeg det er best å overlate vurdering av sykemeldinger til fastlegen, kommentarfeltet har stort sett null medisinsk kompetanse, absolutt ingen kjennskap til saken, og er på toppen blottet for empati.
Omtrent som MAGA fungerer …
Jens Stoltenberg er oxo kvalifisert her
Jeg har vært noen ganger på Leo lekeland sammen med barnebarn. Jeg observerer at det er en overvekt av våre nye landsmenn som frekventerer lekeland, gjerne hele storfamilien. Barna/ungdommene kan være ganske utagerende og det er ikke uvanlig at foreldre/foresatte blander seg inn om det blir krangling/utagering.
Mulig jeg overreagerer men det er nå det jeg observerer når jeg sitter med en bok og venter på barnebarn. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…