dax 18 blir kanskje noe å følge med på i dag?
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
er ikke den rapporten bestilt av fornybar norge?Bossen for Norsk Kjernakraft AS mener at Rystad Energis rapport om kjernekraft i Norge er "useriøs".
De useriøse er å finne i Norsk Kjernekraft AS, selvsagt, men det vil tiden vise.
Rystad: Kjernekraft i Norge først mulig rundt 2050
Kjernekraft krever tunge subsidier og er trolig først på plass rundt 2050, anslår Rystad Energy. Sjefen for Norsk Kjernekraft synes det er vanskelig å ta rapporten seriøst.e24.no
I Norsk Kjernekraft AS hevder de at løsningene er hyllevare og lett tilgjengelige. Det er sludder, men mange sluker det ukritisk, inklusive en del norske ordførere, som syns det er kjedelig å holde på med mer trauste ting.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.220
- Antall liker
- 16.076
Rapporten til Rystad er bestillt av NHO, Norsk Industri og Fornybar Norge.
Den andre som kom i dag er fra to ved NTNU og ikke hørt at den er på oppdrag fra noen.
Begge to heter vel "Kjernekraft i Norge" for å gjøre forvirringen total.HHardingfele
Gjest
Rystad Energi er bra på energi, og brukes av både norske og utenlandske oppdragsgivere. I tillegg til å levere uavhengige analyser.
Tidsaspektet er realistisk. Og Norsk Kjernekraft er urealistiske, med løftet om teknologier som ikke finnes. For dem som er i KA er det enklere å hente ut penger om de lokker med en kortere tidshorisont, selvsagt, og vanskeligere om det er 2050 som blir siktemålet.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 21.064
- Antall liker
- 11.807
Å? Jeg som trodde man kunne dra til nærmeste kjernekraftverkbutikk og kjøpe ett lite anlegg, slenge det på hengeren og kjøre til nærmeste egnede sted og sette det i drift. Sim-sala-bim så er kraftbehovet til byen sikret.HHardingfele
Gjest
Det er, omtrent, hva man får inntrykk av er mulig. De skal være flyttbare, de «brenner» brukte brenselstaver og renser visstnok også både luft, vann og fjordbunner inder landemerker. Sånn omtrent.
en uendelig kjedelig babbeslseanse der i dax. tommest var nestlederen i nho.HHardingfele
Gjest
Fulgte den. Hesthammer er en "operator", Rystads analytiker forsøker å se på kjensgjerninger. Det er ikke en sjanse i helvete for at vi får privatfinansierte kjernekraftverk i Norge. Og du bor vel rimelig tett på Halden, der de har tenkt å sette i gang. Blir interessant å følge den lokaliseringsdebatten.
rystad og kjensgjerninger? nah, hvorfor skulle en partner i et konsulentbyrå for lobbyinteresser bli et sannhetsvitne.
poenget var vel at ingen hadde noe å si som opplyste!
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.220
- Antall liker
- 16.076
Rystad energy er et relativt anerkjent, også internasjonalt, analysebyrå for energi, det kan du enten akseptere eller la være å akseptere. Hvorfor skal en eller annen fyr på Facebook bli et saannhetsvitne - en idrett doktoren har praktisert innenfor energi i et par år nå. Eller hvofor skal en norsk milliardær som har startet et kjernekraftselskap være noe sannhetsvitne?
Det er svært få som faktisk driver med energi i Norge som har noen særlig entusiasme for kjernekraft i Norge. Den store og ivrige entusiasmen kommer først og fremst fra et lite knippe ganske ivrige kjernekraftinfluencere. Og så har det dannet seg en oppfatning der ute om at (små) kjernekraftverk blir kjempebillig, kjemperegulerbart, kjempelett å bygge, kjempelønnsomt kjemperaskt å få på plass, kjempeenkelt å velge lokasjon for osv, Det finnes, i denne influencersfæren knapt en enenste innvending mot kjernekraft i Norge.Sist redigert:
Bildet er noe mer nyansert. Emblemsvåg som er linket her tidligere er vel ganske tydelig på at det største hinderet er ulike former for krav/regelverk/godkjenninger osv. Får man dette på plass - og kan begynne å serieprodusere identiske kraftverk - så blir både pris, leveringstid, lønnsomhet og slikt bra. Og ikke minst det er forutsigbar regulert kraft.
En annen ting er jo hvem vi snakker om - vi i Norge trenger jo strengt tatt ikke kjernekraft. Men om vi skal se på dette som en global utfordring - så er det i mine øyne helt åpenbart at kjernekraft er beste alternativ for et grønnt skfite globalt. Strømnettet i Europa blir mer og mer ustabilt/usikkert - jo mer uregulert kraft som fases inn - og det utgjør fortsatt en relativt liten andel. I tillegg har jo prisene snudd oppover på vindkraft. Tyskernes nedstenging av sine kjernekraftverk fremstår mer og mer som noe av det mest idiotiske som er gjort i det grønne skiftet - og på den listen er det mye å velge i.
Også er det vel enkelte her som har deltatt i demonstrasjoner for å erklære "klimakrise" og at man handler deretter. Om man gjorde det med kjernekraft - kunne bygging gått langt raskere.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.220
- Antall liker
- 16.076
Det er forskjell på å trenge kjernekraft i verden kontra å trenge kjernekraft i Norge. Norge har ingen kompetanse på kjernekraft og kommer heller ikke til å få tung av sorten - det er ingen som tror at Norge skal ha noen kjernekraftindustri i fremtiden. Det betyr altså at i tillegg til selve kraftforsyningen så er det en industriell / teknologi / sysselsettingsside til hvilken hest man skal basere seg på.
Det største hinderet for små, nette og søte kjernekraftverk er vel strengt tatt at de enn så lenge ikke finnes, da med unntak av på amerikanske marinefartøy men de er av ulike grunner ikke tilgjengelige for det sivile markedet.Sist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.220
- Antall liker
- 16.076
Jeg toget forbi denne i sommer, tror det er nærmeste jeg har vært et atomkraftverk
Saint-Laurent Nuclear Power Plant - Wikipedia
Kjernekraft er ekstremt arealeffektivt, dette kartutsnittet er ca 1 kvadratkilomter.
Dette kraftverket produserer netto ca 13TWh årlig. Det er i samme størrelsesorden som den totale norske vindkraftproduskjonen (ca 15TWh i et godt år). Det trengs ca 670 ansatte for å drive det om man skal tro Wikipedia. Alternativt kan man se det som å tømme Norges suverent største kraftmagasin .- Blåsjø - ca halvannen gang eller like mye kraft som produseres i hele Trøndelang.Igjen vi har ræva full av penger. Vi trenger da ikke bygge noe kjernekraft i Norge. Bruk heller penger på å doble planlagt kapasitet i Sverige og bygg noen nye i Frankrike eller andre land som allerede har kompetanse og regler på plass. De trenger ofte mye vann - vi har jo teknisk kompetanse på å legge rør og pumpe vann - så der kan jo vi bidra
når strøm er handelsvare er det pæng å tjen.
Elektrisitetsnæringen: Tjente 52 milliarder kroner
Årsresultatet for elektrisitetsnæringen var 52 prosent høyere i 2022 sammenlignet med 2021. Strømprisene har aldri vært så høye som i andre halvdel av 2022.
www.nettavisen.no
Noen har sett nærmere på rapporten
Hvordan gjøre kjernekraft dyrt — EnergiWatch
Hvordan gjøre kjernekraft dyrt
KRONIKK: Øystein Heggdal mener at Rystad Energy i sin rapport konsekvent har tatt valg som er i kjernekraftens disfavør.
ØYSTEIN HEGGDAL, JOURNALIST, AGRONOM OG KJERNEKRAFTENTUSIAST
KRONIKK: Dette er en kronikk skrevet av en ekstern bidragsyter.
Vil du ha en graf som viser at kjernekraft er dyrt, eller vil du at den skal være billig? Jeg kan fikse begge deler, her i det rapport-industrielle kompleks er vi på tilbudssiden.
Etter framleggingen av rapporten Kjernekraft i Norge på mandag har Rystad Energy blitt beskyldt for å ha laga et bestillingsverk som skal stoppe videre konstruktiv debatt om kjernekraft i Norge.
Rystad Energy og Fornybar Norge avviser disse påstandene, men når en går rapporten i sømmene er det en del valg som gjøres som ikke virker helt tilfeldig. Valg som konsekvent er i disfavør kjernekraft, og til fordel for fornybar. Vi må nerde oss ned i forutsetningene.
For det er jo veldig rart i grunn at Rystad Energy mener ny kjernekraft i Norge vil koste 1,78 kroner per kilowattime, mens eksempelvis NVE mener kjernekraft vil koste 78 øre per kilowattime. I Sverige mente Energiforsk i 2021 at ny kjernekraft ville koste 58 øre per kWh. Hvem har rett? Vel, både Rystad, NVE og Energiforsk kan ha rett, det avhenger i grunn bare av forutsetningene.
Rystad Energy har forutsatt at i rene byggekostnader vil en reaktor levert i Norge koste 93 kroner per watt installert effekt. Dette er da kun stål, betong, arbeid, instrumentering, turbin, grunnarbeid, lisensiering og liknende.
NVE antar på sin side at denne kostnaden er på 42 kroner per watt. Svenske Energiforsk på omtrent samme sum. Altså under halvparten av Rystad.
Basert på de siste prosjektene i Europa og i USA er nok Rystad nærmere sannheten enn NVE og Energiforsk. Men Energiforsk er tydelige på at de forutsetter at Europa igjen bygger opp kompetansen på å levere reaktorer til avtalt tid og pris. Gitt at de klarer det i Asia i dag, og at vi klarte det i Europa for 40 år siden, skulle en jo tro det var mulig.
Vi kan imidlertid diskutere byggekostnader til vi blir blå i fjeset, men den neste faktoren er egentlig mer interessant og viser i større grad noen verdivalg: renter under byggetida.
Både Rystad og NVE har antatt at byggetida er på ti år, men Rystad mener finansieringskostnadene under byggetida koster oss ytterligere 70 kroner per installert watt, mens NVE mener det bare koster 17 kroner. Finansiering under bygging er altså en høyere sum hos Rystad enn byggekostnadene, inkludert finansiering hos NVE.
Det er jo fornuftig å anta at finansieringskostnaden blir høyere ved en høyere byggekostnad, men dette var likevel voldsomt. Forskjellen ligger i at NVE bruker en rente på seks prosent, mot Rystad som ligger på 10 prosent. Hadde Rystad brukt NVEs byggerente på seks prosent ville det alene halvert finansieringskostnadene.
Dette er jo et litt merkelig valg av Rystad all den tid de forutsetter en statlig utbygging av kjernekraft i Norge, og stater har jo gjerne tilgang på billigere kapital enn private investorer.
Når vi da legger sammen kostnadene knyttet til bygging og finansiering kommer da Rystad på en totalkostnad på 164 kroner per installert watt, mens NVE kommer på 60 kroner.
Men vi må regne enda noen trinn for å finne strømprisen. Til tross for at moderne reaktorer er designet for å ha lave driftskostnader og bruke lite drivstoff bruker Rystad helt ekstremt høye tall på det. OECD NEA antar at disse kostnadene beløper seg til rundt 23 øre per kWh for eksisterende reaktorer, mens Rystad mener av uvisse årsaker at denne summen for nye, mer effektive reaktorer, vil være på 34 øre per kWh.
I tillegg antar Rystad rente på sju prosent i driftsperioden, mens NVE bruker seks prosent. Rystad mener også at en ny reaktor bare vil ha en kapasitetsfaktor på 90 prosent, også dette til tross for at nye reaktorer designes for høyere oppetid enn gamle reaktorer.
Levetiden er satt til 40 år, selv om levetiden på nye reaktorer er på 60 år, og sannsynligvis kan drives til de er mer enn 100 år. Slik LCOE-kalkyler er utformet vil ikke disse siste 20 til 40 årene ha særlig mye å si, og hver for seg er det jeg har listet opp ovenfor relativt små faktorer, men de har stor betydning for sluttsummen.
Rystad da ut med en strømpris på nesten 1,80 kroner per kWh, mens NVE kommer rett under 80 øre per kWh.
Selv når Rystad skal beregne strømpris med optimistiske antakelser der byggingen av reaktoren gjennomføres plettfritt, kommer de på over 1 krone per kilowattime (side 30).
Slike LCOE-analyser er ikke mega-vanskelige og i dette regnearket har jeg forsøkt å legge inn Rystad sine forutsetninger, og kommer til omtrent samme tall.
Det gjør det også mulig å bytte på forutsetningene og legge inn eksempelvis NVEs rente under byggetida og i driftsperioden (6%) og mer korrekte tall for drift, vedlikehold og brensel (23 øre). Da kommer jeg ut på en strømpris på 80 øre per kilowattime.
Rystad styrer imidlertid rett over i den andre grøfta når kjernekraft skal sammenliknes med andre elektrisitetskilder. På side 70 i rapporten kan vi se at små modulære reaktorer vil være dyrere enn alle typer fornybar elektrisitetsproduksjon samme hva. Men som Jonas Nøland, forsker ved NTNU, påpekte på X/Twitter har Rystad brukt helt feil priser på fornybart.
Grafen til Rystad viser at bunnfast og flytende havvind koster under ei krone per kWh å bygge i Norge i dag, og at prisen vil falle som følge av industrialisering og læring til 70 øre eller deromkring fram mot 2050.
Men absolutt ingen bygger bunnfast eller flytende havvind for under ei krone per kWh i dag. Storbritannia, det største og mest modne markedet for havvind, skal tilby utbyggere 1,35 kroner per kWh for bunnfast havvind neste år, og 3,27 kroner per kWh for flytende havvind.
Med liten skrift på side 70 ser vi også at Rystad plutselig forutsetter fem prosent rente på sol og vind, mot altså sju prosent for kjernekraft. Om Rystad bare brukte samme rente på fornybar og sol, og korrekte forutsetninger på drift, vedlikehold og brensel, er vi på 74 øre per kWh for kjernekraft.
Nå kan det hende at denne rapporten ikke er et bestillingsverk, noe både Rystad Energy og Fornybar Norge avviser. Det er godt mulig de hadde sett for seg at kjernekraft kunne bli et velkomment tilskudd til det norske nettet utover 2030-tallet. Kan tenke de hadde håpa på en rapport som kunne sette energiminister Aasland på plass som er ekstremt skeptisk til kjernekraft
Det kan hende at Rystad Energy bare tilfeldigvis velger forutsetninger som gjør kjernekraft litt dyrere i hvert enkelt ledd, og gjør fornybar litt billigere i hvert enkelt ledd.
Det er også mulig at det er sånn i det rapport-industrielle kompleks som har vokst fram de siste tiårene at man må velge sine forutsetninger med omhu, ikke for landets beste, men for lobbyistene som betaler regningene.HHardingfele
Gjest
Låner dette, Terje.
Sverige skriver under global kärnkraftsdeklaration
Sverige har tillsammans med 21 andra länder skrivit under en deklaration med målet att öka energiproduktionen från kärnkraft. Enligt deklarationen går länderna med på att jobba mot att trippla energin från kärnkraft från 2020 till 2050. – Låt oss omfamna att klimatåtgärderna är brådskande men...
www.svt.se
– Sverige gör ett åtagande att öka kärnkraftsproduktionen men vi kommer också att bidra till ökningen i andra länder, bland annat genom den energiforskningssatsning vi ska presentera framöver.
Her har vi et greit utgangspunkt for vurdering. Underst i innlegget ser man verdens primære energikilder, med et godt bilde på dominansen til fossilt.
Kjernekraftlobbyen ønsker å utnytte at verden har malt seg inn i et hjørne og lanserer seg som beste alternativ, men den lover kun en tredobling av kapasiteten fra dagens til 2050.
Vi står overfor noen utfordringer. Vi ser at alle fossilkilder vokser fortsatt, at kjernekraft har ligget "flatt", at hydro og annen fornybar vokser, men beskjedent i forhold til behovet. Vi vet også at det tar lang tid å få kjernekraft online, fra beslutning til de går på nett, så lobbyen overdriver ikke når den viser til 2050 som målår. (Så får Norsk Kjernekraft AS protestere så mye de vil.)
Utfordring nummer 1. Jevons paradoks. Blir den nye energien en erstatning eller et supplement. Dvs - faser den ut fossilt i takt med at kjernekraft fases inn? Verdensøkonomien ønsker (lover) fortsatt vekst og og hittil har ny energi ikke erstattet fossilt. Så i tillegg til en beslutning om utbygging av kjernekraft som ledd i en klimainnsats, må verden også introdusere påbud som sikrer utfasing av fossilt. Er det gjennomførbart?
Utfordring 2. Hvor mye utgjør en tredobling av dagens kapasitet i forhold til behovet for å kraftig redusere klimaeffekten av dagens fossilforbruk?
Verden har straks over 440 reaktorer som produserer elektrisitet til sivile formål i dag. Grovt regnet kan vi si at vi altså skal opp til 1200+ reaktorer innen 2050. De fleste av de nåværende reaktorene er store første- eller annengenerasjons enheter, kjernekraftlobbyen lover små-modulære-reaktorer med 1/3 til 1/4 av effekten til de store. Det vil bety et større antall reaktorer, kanskje så mange som 4000, dersom man satser på de små. Men om målet er å kjapt fase inn kjernekraft, vil industrien selv insistere på større enheter, siden man da må bygge færre og får færre lokaliseringsdebatter.
Det skal altså bygges 800+ reaktorer på 28 år, dvs. 31/år. Om det satses på de små, kan vi forestille oss at det skal bygges langt flere pr. år. Og siden reaktorer, uansett størrelse, ikke er hyllevare, vil det ta ti år før et betydelig antall er i drift, og da regner vi optimistisk. Så vi snakker egentlig om 47-235 reaktorer pr år.
Utfordring 3. Sikring av et så stort antall reaktorer, utdanning av personale, lokalisering, tilgang til drivstoff, trygg lagring av samme (vi ser bort fra alle fantasiene om hvor ufarlig brukt brensel er).
Cubic Mile of Oil
Jeg har tidligere her på HFS nevnt Hewitt Cranes "A Cubic Mile of Oil" (CMO), videreutviklet i denne boken:
Jeg anbefaler sterkt at man tar seg en tur til dette nettstedet og kikker på den greie oversikten som er utarbeidet der.
Dette introduserer oss for konseptet CMO, som et mål som skal gjøre det enklere å visualisere hva vi står overfor når vi skal fase ut fossilt. Vi får både en forståelse for hvor mye fossilt verden nå forbruker, og vi får et greiere bilde av hvor mange enheter av alternativ ikke-fossil energi som må etableres for å erstatte en betydningsfull mengde fossilt. Og vi må hele tiden ha Jevons paradoks i tankene, altså at den nye energien ikke må få komme i tillegg til, men som en erstatning for, den fossile.
Med CMO som utgangspunkt får vi også et bilde for hvor mange alternative enheter som må fases inn for å erstatte en meningsfull mengde fossilt.
Verden forbruker nå ca 3 CMO i året.
Skal vi erstatte 1/3 av dette, må vi produsere et stort antall erstatningskilder, og det Hewitt Crane gjorde, med CMO, var å gjøre det mulig å kjapt kalkulere hvor mange som måtte til. Crane tok utgangspunkt i kapasiteten til en typisk reaktor da han foreslo konseptet, og kom frem til at om vi kun bruker kjernekraft, må det produseres 1 kjernekraftverk i uken, over en periode på 50 år, for å erstatte 1/3 av dagens fossilforbruk. Totalt 2500 (store reaktorer, dagens forslag om små betinger et enda større antall).
Vi må kunne regne med at det også vil bli produsert andre energityper, og at det ikke er kun kjernekraft som skal til. Likevel er det snakk om en utrolig utbyggingstakt.
Og potensielt en farlig utbyggingstakt. Men poenget her er nok snarere at vi bruker altfor mye fossil energi og at dette er i ferd med å bite oss i halen så det virkelig smerter, og at alt pratet om å fase inn andre kilder, mens vi sikrer grønn vekst, er utopier. Vi må drastisk kutte utslippene av CO2 fra forbrenning av fossil energi, fordi gjenværende karbonbudsjett - hvor mye CO2 vi kan slippe ut før vi får ekstreme temperaturøkninger - er veldig snaut.
Helt til sist, dagens energitilfang.
Jeg skjønner ikke dette korstoget ditt mot kjernekraft, ei heller at det hele tiden skal proklameres dommedag og at alle forsøk er håpløse.
Når du bruker globale størrelser - så må vi også bruke globale ressurser. Så hvis vi skalerer dette til hva vil Norge sitt bidrag være så utgjør vi 1/1500 av verdens befolkning. Vår andel av energiforbruk er ca 3 ganger så stor - så ca 1/500 del der.
Hvis vi tar utgangspunkt i energibruken, og ser for oss at vi skal bytte ut 1 CMO med halvparten kjernekraft, 1/4 vindmøller og 1/4 solar roof - så trenger vi (Hvis jeg har regnet riktig) å gjøre følgende på 50 år.
- Bygge 2,5 kjernekraftverk på 50 år
- Bygge 30 vindmøller i året
- 45 000 solceller på tak/år. (relativt små anlegg - 3700kWh per anlegg)
HHardingfele
Gjest
Da har du regnet ganske så feil, men ta gjerne en kikk til på regnestykket.
Jeg har ikke noe korstog mot kjernekraft, jeg bare påpeker hva som skal til, og avstanden mellom hva som nå loves eller innbilles oss (vi innbiller oss), og hva som kreves om det skal monne. (Har brukt en del tid på å tilrettelegge for kjernekraftdebatt(er), alt gjennomført og kommende, men ønsker en realitetsorientering).
En tredobling av dagens kjernekraftkapasitet vil tilsi 800 nye reaktorer innen 2050, mens det som altså trengs er mange tusen. Anslagene varierer fra 2600 til 16000, alt etter størrelsen på reaktorene, nå som det er så populært med fantasireaktorene "små modulære kraftverk"). Og det tusentallet bygger altså på oppgaven å fjerne kun 1 CMO.
Dette ble visualisert slik noen år tilbake, av Wired, som heller ikke er i gang med et korstog mot kjernekraft. Her finner du også antallet som kreves, der "coal fired" kun er med som referanse for de øvrige. Og vannkraftverket som stipuleres er på størrelse med Three Gorges i Kina.
Så -- mitt "korstog" handler kun om en realitetsorientering. Vi innbiller oss at vi skal fange karbonet vi slipper ut, samtidig som vi skal klare en nødvendig overgang gjennom fornybart, i tide til å unngå dramatisk økning av global gjennomsnittstemperatur på grunn av drivhuseffekten som CO2-utslipp fra fossilt skaper.
Den innbilningen er farlig og urealistisk.
Til ditt regnestykke, korrigert:
52 kjernekraftverk i året (altså ett i uken) i femti år -- eller, om du vil at halvparten skal besørges av kjernekraft, 26 kjernekraftverk i året, og ikke 2,5.
8212 store vindturbiner i året, hvert år i femti år. Og ikke 30.
22 812 500 solcellepaneler, hvert år, i femti år. Og altså ikke 45 000.
Det gir deg kanskje et lite inntrykk av hvilken enorm mengde fossilt som må erstattes, samtidig som jeg stusser over hvor du fikk dine tall fra.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.220
- Antall liker
- 16.076
OMFskalerte vel til norske forhold basert på andelen av verdens befolkning vi er og justert for at vi bruker en god del mer energi pr capita enn snittet i verden.
Konkret for Norges del så brukes det totalt ca 300TWh energi i året på fastlandet og sokkelen. Dagens produksjon av fonybart er ca 150Twh. Det mangler altså ca det samme for å fase ut fossil energi, i realiteten en god del mindre grunnet betydelig høyere virkningsgrad for ting som går på el enn for ting som går på fossilt drivstoff men det skal jo gjøres mer av ditt og datt også så la oss si at det mangler 150TWh bare for eksempelets skyld
150TWh tilsvarer ca 10 store kjernekraftverk
150TWh tilsvarer ca 10 ganger dagens norske vindkraftproduksjon
Eller ca en dobling av dagens vannkraftproduksjon. Det teoretiske potensialet for vannkraft er beregnet til ca 600TWh, det økonomiske til ca 210-220TWh (kanskje mer nå gitt høyere prieser). Dette vil rimelig nok stride mot en del andre hensyn og komme med en god del bieffekter.
Så målt i mengden energi som eventuelt skal erstattes i Norge fremstår ikke som fullstendig overkommelig. For resten av verden totalt sett ser det ikke spesielt gunstig ut.HHardingfele
Gjest
Og dette er ironien i "klimafornektingen". (Se uthevd skrift over)
"Norge er så lite at det ikke betyr noe hva vi gjør eller ikke gjør", er en gjenganger. Men her skal det altså divideres ned, og så får man håpe resten av verden også gjør en innsats. Det fikk meg til å smile ...
... fordi
... i motsetning til nesten alle andre trusler vi måtte bli utfordret av, er drivhuseffekten totalt uavhengig av kunstige landegrenser trukket opp mellom nasjoner, den rammer alle og det finnes ingen steder å gjemme seg. Faktisk burde dem som innbiller seg at Norge blir en frihavn i et opprørt hav virkelig sette seg inn i hva dette innebærer.
Det eneste som betyr noe er hva verden totalt sett gjør, og vi vet hva den gjør, den forbruker 3 CMO fossil energi hvert år. Det betyr ca. 110 millioner tonn CO2 opp i atmosfæren hver eneste dag. Og klodens naturlige "opptakskapasitet" takler ikke det ekstraordinære tilskuddet. Konsekvensene rammer oss alle, med en tyngde som burde bekymre.
Og kanskje på tide å bestemme seg: er Norge så lite at det ikke monner hva vi gjør, hverken når det gjelder klimainnsats eller reduksjon av oljeproduksjon.
Eller vi kan lure oss selv med tanken på at vi kan gjøre noe vesentlig med 110 millioner tonn CO2 opp i atmosfæren hvert eneste år, ved slike tiltak som dette:
Gikk i vasken sist: Nå prøver Norge igjen
Kan Norge redde verden? Eller er karbonfangst bare en unnskyldning for å pumpe opp mer olje?
www.vg.no
Sammen med et par pyttsan kjernekraftverk på norsk jord.
Som sagt - skjønner ikke helt dette behovet du har for å male alt køl svart hele tiden.
Ja, det er en enorm oppgave - og spør du meg så må vi finne en miks - kjernekraft, vind, sol, vann, termisk, biobrensel osv.
Det du aldri nevner når du roper dommedag - er at vi i dag globalt bruker mer enn 10 MRD hver eneste dag på å produsere fossilt.
Men hva er egentlig ditt forslag - annet enn å henvise til at vi skulle har gjort noe for lenge siden - på den tiden du fløy verden rundt med Pandion kort, bodde på luksushotell og spiste fine middager med fiffen -> men nå er det for sent. Jeg har fått med meg at du mener det skal erklæres klimakrise - og det er sikkert bra, men for meg som er mer pratisk rettet - så ser jeg ikke helt at det løser noe.HHardingfele
Gjest
@OMF - en annen måte å se på situasjonen.
Tidligere i år inviterte Luftled og Luftforsvarets ledelse til at våre politikere skulle arbeide grundig med sin Situasjonsforståelse. Utgivelsen handlet om dette.
Å bevilge penger til noen få NASAMS var en dråpe i "behovshavet", men var hva politikerne anså som mulig.
Det mangler en tilsvarende situasjonsforståelse når det gjelder innsats mot trusselen som klimaendringene utgjør, og du har selv utvist en formidabel evne til å forsøke å avskrive forskningen som peker på behovet, samt årsaken til konsekvensene.
Mitt "korstog", i den grad jeg er i gang med et sådant, handler om å få folk til å forstå omfanget av kreftene som er blitt utløst av vår bruk av fossil energi, og hva disse vil ha av ødeleggende konsekvenser for våre livsbetingelser. Noe som også er blitt forverret nettopp fordi vi ikke forstår situasjonen, eller velger å iherdig la være å sette oss inn i den.
Denne utgaven av Luftled var klok, behovet for luftvern, når det nevnes, kan erstattes med behov for ekstraordinær og omfattende innsats for å bekjempe klimaendringer.
Dessverre innbiller vi oss at karbonfangst på Klemetsrud eller en sementfabrikk vil monne. Slik vi innbiller oss at et par NASAMS-batterier vil være nok, når Luftforsvaret (les klimaforskerne) ber (les trygler) om ekstraordinære bevilgninger og mobilisering.
Som sagt - jeg skjønner ikke hva du egentlig prøver å oppnå.
Nå sammenlignet du jo også svenskenes Corona tilnærming som å løpe rett inn i maskingeværild. Det er jo en fantasifull beskrivelse av et helsevesen som gjorde det de skulle og som ettertiden har vist oss at handlet rett. Er det bare om å gjøre å rope høyest mulig - helt tiden - igjen, igjen og igjen og igjen.
tilgjengelig art i minerva. litt om problematikken der
Vi må snakke om kjernekraft
Det er et åpent spørsmål om kjernekraft er en god idé i Norge. Men argumentene mot å prøve er så svake eller så selektive at det nærmer seg et demokratisk problem.
www.minerva.no
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.220
- Antall liker
- 16.076
Er uansett forventet å få for lite energi lenge, lenge før det kan stå noe kjernekraftverk klart i Norge i alle fall. Hva vil du da gjøre i mellomtiden?
Har ingen anelse. Men man må vel uansett ha et blikk lenger fremover? Og hva annet enn kjernekraft er det der ute?
Det raskest og rimeligst tilgjengelige er vindkraft på land, samt utbygging av eksisterende vannkraft, kanskje pumpekraftverk. Vindkraft er det jo ingen som vil ha...pumpekraftverk har man tidligere hatt store planer om, men planene ligger nå i skuffen.
Sol...arealkrevende ift mengde energi
Vindkraft til havs - dyrt, men stort potensiale. Pioneerarbeid, og mye motstand pga kostnader.
Kjernekraft er ikke fullt så enkelt som det kommuniseres av enkelte. Ekstremt kostbart og kompetansekrevende, samt utfordrende mht avfall. Når man ser hvor umulig det er å plassert vindmøller i nærområdene til folk - hvor enkelt blir det å bestemme lokasjon for diverse kjernekraftverk? Enklere sagt enn gjort.
Ikke enkelt, men heller ikke umulig.
Jeg bare lurer på hva er alternativet er. Stikke hodet i sanden?Sist redigert:
Det gamle industrifylke Østfold ser fremover....
Skal utrede kjernekraft i Halden | Østfold Energi
Halden kommune, Norsk Kjernekraft og Østfold Energi inngår samarbeid for å utrede Halden som lokasjon for et kjernekraftverk basert på små modulære reaktorer.kommunikasjon.ntb.no
Bl.a.
I dag er det et kraftunderskudd i Oslo, Akershus og Østfold på 16 TWh. I tillegg har Statnett flagget at det ikke er ledig kapasitet til nytt større forbruk uten ny produksjon og økt nettkapasitet inn til Østlandet. Dette er ikke forventet før i 2035 med dagens planer og har store konsekvenser for Østfold.Sist redigert:Stikke hodet i sanden - det virker som det er strategien på kort sikt i alle fall. "Alle " vet at vi styrer mot energiunderskudd, muligens allerede innen 5 år.
Det er selvsagt mulig å bruke en del mindre energi enn i dag, både her og der. Jeg har lest et sted om sparepotensialet i privatboliger, og det er formidabelt. Men det koster ekstremt mye penger, og så lenge man har en romslig strømstøtte er det dårlig med incentiver for å ta kostnader i flere-hundretusenkroners-klassen for å spare noen Kwt.
Så har vi tungindustrien da - hvor lenge er det aktuelt at 17000 arbeidsplasser bruker 1/3 av all strømmen som brukes i landet, til en helt annen pris enn du og jeg betaler? Det kan bli interessant å se hvem som skal få og hvem som ikke skal få i en situasjon med energiunderskudd. Og ikke minst - hvem som skal bestemme dette...
Kjernekraft, ja gjerne for min del. Men ikke tro at dette er en quick fix, det er det ikke. Og ikke tro at man bare kan erstatte Uran med Thorium uten videre. Det er en helt annen kjemisk ligning og krever en helt ny reaktor-teknologi. Bare kineserne har en test-reaktor gående, og vi kan kanskje ikke regne med at vi får innsyn i dette sånn helt uten videre.
En annen ting er at det heller ikke finnes ubegrensede mengder Uran - kjernekraft er ikke fornybart. Med dagens antall reaktorer holder kjente reserver i omlag 80 år. Det blir fort tomt om man mangedobler antallet. Og gruvedrift er jo også populært...not.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.220
- Antall liker
- 16.076
Er ikke et spørsmål om "hvem som får", forskjellen på over-/underskudd er primært om man er netto importør eller eksportør og hva det har å si for prisen vs omverdenen.
Ja, i det det finnes nok energi - totalt sett (?)
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.220
- Antall liker
- 16.076
Om det ikke gjør det så må noe kobles ut i alle fall, frem til da er det kun et spørsmål om pris.
Det ser i alle fall mye mer sannsynelig ut at nabolandene bygger ut mye produksjon enn at Norge gjør det.
Ja, og da er det jo betryggende at noen faktisk mener vi skal kutte kablene, melde oss ut av EØS/Acer osv. Det blir nok stor suksess!
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.220
- Antall liker
- 16.076
Jeg vet ikke hvordan pipelinen ser ut for kraftutbygging i andre land, men Sverige har i alle fall hatt noen voldsomme planer og har også bygget ut mye de siste årene. Hva som skjer fremover vet jeg ikke. Svensk vindkraft produserer nå ca 3 ganger så mye som den norske. I Norge skjer det ikke allverden, havvind kommer til å blu hur dyrt som helst (om noed i det hele vil bygge) og tar lang tid og prosjekter på land ser enn så lenge ut til å være lite aktuelle. Statkraft investerer ganske masse i vind- og solkraft utenlands og pusler med noen oppgraderinger / vedlikehold her hjemme. Jeg antar også viljen til å bygge ut mer effekt i eksisterende vannkraft er litt såder når staten skal ha 100% over et visst nivå i skatt.
Politikere, godt hjulpet av velgere, har i alle fall klart å rote det skikkelig til - det skal de i det minste ha.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 21.064
- Antall liker
- 11.807
Jammen, jammen, INP påstår jo at små, søte kjernekraftverk nesten kan kjøpes over disk og kan plasseres nærmest hvor som helst. Denne påstanden var vel nøkkelen til noe av suksessen i sist lokalvalg
til tema
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…