Vinyl med spesielt gode og fete versjoner av pressinger t.o.m. 70-tallet

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • POB

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    26.09.2003
    Innlegg
    2.975
    Antall liker
    2.889
    Sted
    Kulturhovedstaden
    Torget vurderinger
    31
    Temaet har selvsagt vært touchet før, men jeg prøver meg på en ny versjon.

    At enkelte pressinger skiller seg veldig ut fra andre, er ikke noe nytt.
    Jeg tenker ikke bare på førstepressinger, japanpressinger eller MOFI her, men kanskje spesielt på hvilket platepresseri som har gjort jobben.
    Platene kan ha samme katalognr, men presset i forskjellige land og derav også forskjellige kvaliteter.
    Vet ikke hvorfor det er slik, men registrerer bare at sånn er det.

    Et eksempel er Joan Armatrading sin Show Some Emotion fra 1977 catnr AMLH 68433.
    JA-Show some Emotion.jpg


    Denne har jeg hatt i 4 versjoner etter diverse kjøp av mindre platesamlinger og bruktkjøp på messer.
    Alle er trykket i forskjellige land, men med samme cat nr.
    En dag jeg skulle gjøre en opprydding i samlinga, hørte jeg igjennom de 4 for å samle på den mest prikkfrie versjonen.
    Det som overrasket stort var at pressingen fra Holland hadde betydelig bedre lyd enn de andre fra Tyskland, England og Spania.
    Forskjellen var såpass stor at det Hollandske eksemplaret ble tatt med til en kompis som hadde en 5.te versjon.
    Han fikk også hakeslepp, og pælma sin ut av vinduet (den hadde også et annet catnr men dog).
    For de som ikke kjenner Joan Armatrading fra denne tiden, kan jeg opplyse at de første platene hennes var veldig akustiske, litt rockete og generelt bra låtkvaliteter. Kan absolutt anbefales til alle.

    Den Hollandske versjonen oppleves altså klart bedre enn førstepress fra UK.
    Det jeg legger i bedre, er at den har et fyldigere fundament, mer slam, mindre skrikende vokal, og kan spilles på 100db+ uten problemer.
    Lyd og dynamikk er rett og slett imponerende.

    Ønsker at denne tråden skal fylles med tilsvarende eksempler på de beste pressingene fra artister og plater.
    Altså ikke plater med generelt god lyd, men den beste/feteste pressingen, evt remastringen.

    Jeg vet det finnes mange eksempler på slike "gullkorn" som skiller seg fra resten.
    Hvilken versjon av Nazareth sin Razamanaz feks er den beste ? Ingen vil mange si:rolleyes:, men for oss som liker dette er det gull å finne den beste versjonen/pressingen.

    Viktig å oppgi catnr og produksjonsland, så andre kan finne frem i jungelen der ute.
     

    Goggen8

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    11.08.2014
    Innlegg
    2.388
    Antall liker
    952
    Sted
    Oslo
    Spennende tema det her. Problemet blir kanskje at folk som regel ikke har forskjellige pressinger av den samme platen?
     
    L

    Labbis

    Gjest
    Jo, jeg har enkelte utgivelser i flere eksemplarer.
    Yes: Close To The Edge f. eks
    Foretrekker en US pressing fremfor andre (inkl. Remaster), men det blir litt vanskelig når det eksisterer et par hundre utgivelser.
     

    Laban MK3

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    23.03.2016
    Innlegg
    2.903
    Antall liker
    1.495
    Sted
    Plankebyen
    Torget vurderinger
    2
    Saga skiva In Transit på Polydor rød label foretrekkes føre Maze Records .
    Saga worlds apart der har jeg 2 like eksemplarer på Maze ML 8004 men med ulik lydkvalitet så det skal ikke være lett dette her :) på andre titler fra Saga kan Maze være å foretrekke fremfor Polydor igjen (hehe)
    Dire Straits skiva Communique har fulgt meg i mange år nå Warner Bros HS 3330 er en helt soleklar favoritt ( US made ) anbefales
    ( ser i etterkant så blind som jeg er at dette gjelder kun album 70 tallet :D )
     
    Sist redigert:

    POB

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    26.09.2003
    Innlegg
    2.975
    Antall liker
    2.889
    Sted
    Kulturhovedstaden
    Torget vurderinger
    31
    Close to the edge fra 1972 i den ultimate pressingen er vel manges drøm.
    Jeg har følgende versjoner
    Atlantic K50012 A3/B3 UK 1972(NM),
    Atlantic P-8274A A1/A2 JP 1972(Mint)
    Altlantic 8122797157 EU 2012(Mint)
    Siste anskaffelse er Steven Wilson som er en remix i blått cover
    Close to the edge SW.jpg


    Ingen av versjonene jeg har av CCTE er noen lydmessige perler, og jeg synes vel egentlig at skiva er et lydmessig mareritt til tider. Derav ikke mulig for meg å spille høyt.

    Litt om originalutgivelsene først, og jeg tar en direkte sammenligning av tittellåta.
    Japan pressingen er den som for meg har vært den beste da den jeg har er i et flott mint eksemplar.
    Trommer kommer ganske bra frem. bass er ok, og samme med mellom tone. Denne utgaven virker også som den har et par db høyere ouput.
    Mange partier av tittellåta er flott og fyldig, orgelet i midtpartiet er en utfordring synes jeg da det er ganske skingrende gjengitt.
    Japanpressingen klarer det ganske greit, men jeg er nødt til å skru ned et par knepp for ikke å vekke skjærene som bor i treet ved gata.

    UK versjonen virker ved gjennomlytting litt mer behersket, ikke så frempå som JP-ugaven.
    Men allikevel er det av og til en litt mer masete Jon Anderson som synger, av og til litt sibilante s'er
    Trommer er klare, detaljer kommer bra frem, bassen er litt mindre fremtrdende i forhold til JP-pressing.
    Orgelet i midtpartiet er også her tilnærmet grusomt å høre på.

    EU-utgaven fra 2012 måtte jeg jo kjøpe.
    I krevende partier er det bare en masete grøt, så ligg unna denne. Hva har de tenkt på? Klart høyeste output. Grusomt.

    SW sin remix virker for meg litt bedre balansert i forhold til at en del (u)lyder i mellomtoneregistret ikke utfordrer øra i like stor grad.
    Litt lavere output på denne enn både JP og UK.
    Sologitar står flott i lydbildet uten å mase. Vokaler er mye mer behagelig på denne utgivelsen. Egentlig virker alt litt mindre masete.
    Må fremdeles skru litt ned i orgelpartiet, men ikke fullt så mye som på de andre utgavene.
    SW har gjort en flott jobb, og blir nok min foretrukne utgave.
    At det er en remix, gjør meg ikke noe, og ved avspilling tenker jeg bare at dette er den beste utgaven av CCTE jeg har hørt.
    Jeg har ikke hørt MFSL utgaven, men har skjønt at den også skal være bra.
    Fra andre forumer meldes det også om at enkelte utgaver er fetere i lyden enn andre, men jeg har heller ikke forsøkt meg på disse.

    Konklusjonen er vel at jeg ikke gidder å lete etter flere utgaver nå som jeg har SW utgaven.
    Skal ta for meg flere av disse SW utgavene av YES album etterhvert, han har remixet 5 av YES sine utgivelser.

    Hvis noen har andre utgaver så bare sleng ut meninger om dette.
     

    Voff

    Æresmedlem
    Ble medlem
    03.11.2006
    Innlegg
    10.994
    Antall liker
    8.165
    Torget vurderinger
    1
    Hvis noen har andre utgaver så bare sleng ut meninger om dette.
    Har SD7244 som er tidlig US. Har også Mofi og SW utgaven (boksen).
    SD blir av mange regnet som blant de beste. Denne er litt pågående i lyden.
    Close to the edge låter da generelt bra mener jeg. Kan ikke huske at orgelet er spesielt utfordrene. Prøv en annen pick-up? Mange MC pick-uper løfter toppen.

    Enig at SW er bra. Særlig the Yes album. Nærmest audiofil.
     

    YesJens

    Musikkelsker
    Ble medlem
    21.08.2018
    Innlegg
    3.213
    Antall liker
    6.130
    Sted
    Under stjernene
    Supert POB

    Ser fram til gjennomgang av The Yes Album og Fragile, i mine ører de viktigste albumene sammen med Close To The Edge.
    I mellomtiden skal jeg gå gjennom mine utgaver av CTTE. Har MFSL og SW si utgave og noen andre.

    Noen album er mere kritisk til høyttalerplassering mot bakvegg, f. eks Marillion/Script For A Jester's Tear. Spilte den for noen dager siden (minst 20 år siden sist), den lår utrolig flatt og rotet. Flyttet høyttalerne ca. 7 cm mot bakvegg og alt falt på plass.
    Min erfaring er at dess mer oppløst/detaljer som plukkes opp av platespiller og RIAA dess større krav stilles det til akustikken.
     

    YesJens

    Musikkelsker
    Ble medlem
    21.08.2018
    Innlegg
    3.213
    Antall liker
    6.130
    Sted
    Under stjernene
    Hvis noen har andre utgaver så bare sleng ut meninger om dette.
    Har SD7244 som er tidlig US. Har også Mofi og SW utgaven (boksen).
    SD blir av mange regnet som blant de beste. Denne er litt pågående i lyden.
    Close to the edge låter da generelt bra mener jeg. Kan ikke huske at orgelet er spesielt utfordrene. Prøv en annen pick-up? Mange MC pick-uper løfter toppen.

    Enig at SW er bra. Særlig the Yes album. Nærmest audiofil.
    Hvilken utgave foretrekker du av CTTE?
    Kjenner ikke til SD7244.
     

    HasseBasse

    OVK-Generalkonsul of Jutland :-)
    Ble medlem
    29.10.2016
    Innlegg
    7.903
    Antall liker
    19.798
    Sted
    Hjortshøj, Danmark.
    Torget vurderinger
    2
    Temaet har selvsagt vært touchet før, men jeg prøver meg på en ny versjon.

    At enkelte pressinger skiller seg veldig ut fra andre, er ikke noe nytt.
    Jeg tenker ikke bare på førstepressinger, japanpressinger eller MOFI her, men kanskje spesielt på hvilket platepresseri som har gjort jobben.
    Platene kan ha samme katalognr, men presset i forskjellige land og derav også forskjellige kvaliteter.
    Vet ikke hvorfor det er slik, men registrerer bare at sånn er det.

    Et eksempel er Joan Armatrading sin Show Some Emotion fra 1977 catnr AMLH 68433.
    Vis vedlegget 540584

    Denne har jeg hatt i 4 versjoner etter diverse kjøp av mindre platesamlinger og bruktkjøp på messer.
    Alle er trykket i forskjellige land, men med samme cat nr.
    En dag jeg skulle gjøre en opprydding i samlinga, hørte jeg igjennom de 4 for å samle på den mest prikkfrie versjonen.
    Det som overrasket stort var at pressingen fra Holland hadde betydelig bedre lyd enn de andre fra Tyskland, England og Spania.
    Forskjellen var såpass stor at det Hollandske eksemplaret ble tatt med til en kompis som hadde en 5.te versjon.
    Han fikk også hakeslepp, og pælma sin ut av vinduet (den hadde også et annet catnr men dog).
    For de som ikke kjenner Joan Armatrading fra denne tiden, kan jeg opplyse at de første platene hennes var veldig akustiske, litt rockete og generelt bra låtkvaliteter. Kan absolutt anbefales til alle.

    Den Hollandske versjonen oppleves altså klart bedre enn førstepress fra UK.
    Det jeg legger i bedre, er at den har et fyldigere fundament, mer slam, mindre skrikende vokal, og kan spilles på 100db+ uten problemer.
    Lyd og dynamikk er rett og slett imponerende.

    Ønsker at denne tråden skal fylles med tilsvarende eksempler på de beste pressingene fra artister og plater.
    Altså ikke plater med generelt god lyd, men den beste/feteste pressingen, evt remastringen.

    Jeg vet det finnes mange eksempler på slike "gullkorn" som skiller seg fra resten.
    Hvilken versjon av Nazareth sin Razamanaz feks er den beste ? Ingen vil mange si:rolleyes:, men for oss som liker dette er det gull å finne den beste versjonen/pressingen.

    Viktig å oppgi catnr og produksjonsland, så andre kan finne frem i jungelen der ute.
    1000 tak for heads up på denne POB :)
    Har tilfeldigvis begge stående, og har altid bare spillet den første, jeg købte (1. press UK).
    Nu måtte jeg jo så prøve den anden. En tur i Degritter og så på snurren.
    Det var da pokkers en forskel. Lyden er jo simpelthen så krystalklar i.f.t. 1. presset.
    Den skal spilles fremover :) :) :)
     
    • Liker
    Reaksjoner: POB

    POB

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    26.09.2003
    Innlegg
    2.975
    Antall liker
    2.889
    Sted
    Kulturhovedstaden
    Torget vurderinger
    31
    Supert POB

    Ser fram til gjennomgang av The Yes Album og Fragile, i mine ører de viktigste albumene sammen med Close To The Edge.
    I mellomtiden skal jeg gå gjennom mine utgaver av CTTE. Har MFSL og SW si utgave og noen andre.

    Noen album er mere kritisk til høyttalerplassering mot bakvegg, f. eks Marillion/Script For A Jester's Tear. Spilte den for noen dager siden (minst 20 år siden sist), den lår utrolig flatt og rotet. Flyttet høyttalerne ca. 7 cm mot bakvegg og alt falt på plass.
    Min erfaring er at dess mer oppløst/detaljer som plukkes opp av platespiller og RIAA dess større krav stilles det til akustikken.
    Hørte kjapt igjennom SW utgaven av Fragile igår. Meget bra.
    Har en Japanpress av denne også, men ikke sammenlignet de ennå.
     

    POB

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    26.09.2003
    Innlegg
    2.975
    Antall liker
    2.889
    Sted
    Kulturhovedstaden
    Torget vurderinger
    31
    Hvis noen har andre utgaver så bare sleng ut meninger om dette.
    Har SD7244 som er tidlig US. Har også Mofi og SW utgaven (boksen).
    SD blir av mange regnet som blant de beste. Denne er litt pågående i lyden.
    Close to the edge låter da generelt bra mener jeg. Kan ikke huske at orgelet er spesielt utfordrene. Prøv en annen pick-up? Mange MC pick-uper løfter toppen.

    Enig at SW er bra. Særlig the Yes album. Nærmest audiofil.
    Pick-up'en er det nok ikke noe i veien med.
    Har mer tro på at horna er litt kilne i øvre mellomtone, men har ikke noe problem med andre lp'er på dette.
    Hvordan synes du SW er i forhold til de andre du har ?
     

    YesJens

    Musikkelsker
    Ble medlem
    21.08.2018
    Innlegg
    3.213
    Antall liker
    6.130
    Sted
    Under stjernene
    Supert POB

    Ser fram til gjennomgang av The Yes Album og Fragile, i mine ører de viktigste albumene sammen med Close To The Edge.
    I mellomtiden skal jeg gå gjennom mine utgaver av CTTE. Har MFSL og SW si utgave og noen andre.

    Noen album er mere kritisk til høyttalerplassering mot bakvegg, f. eks Marillion/Script For A Jester's Tear. Spilte den for noen dager siden (minst 20 år siden sist), den lår utrolig flatt og rotet. Flyttet høyttalerne ca. 7 cm mot bakvegg og alt falt på plass.
    Min erfaring er at dess mer oppløst/detaljer som plukkes opp av platespiller og RIAA dess større krav stilles det til akustikken.
    Hørte kjapt igjennom SW utgaven av Fragile igår. Meget bra.
    Har en Japanpress av denne også, men ikke sammenlignet de ennå.
    Har en Japanpressing av CTTE og Fragile.
    Klarte ikke å motståfristelsen MOFI Ultradisc av Fragile. Den er på 45 omdreininger og er ganske umulig på CTTE pga. side 1 er ett musikkstykke.
     

    ch

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.05.2007
    Innlegg
    1.650
    Antall liker
    1.198
    Re CTTE; jeg har SD 19133, US 1977. Denne;
    https://www.discogs.com/Yes-Close-To-The-Edge/release/1770854
    Variant 1;
    Matrix / Runout (Runout A-side, etching Variant 1): ST-A 722619A
    Matrix / Runout (Runout B-side, etching Variant 1): ST-A-722620A
    Matrix / Runout (Runout both sides, etchings): AT/GP PR

    Poenget her er AT/GP inngraveringen som er mer eller mindre en garanti for bra lyd etter min erfaring.
    Spilte nettopp gjennom; side 1 bra, ikke audiofilt, men helt ok for ørene. Side 2 bedre, meget bra faktisk.
    Har også gammel MoFi. Spiller den aldri...

    Ellers takk til POB for tipset om den nederlandske pressingen av JA, Show Some Emotion.
    Fant den tilfeldigvis meget pent brukt i den lokale vinyl butikken rett etter å lest om den her.
    Det er en gammel favoritt som jeg har hatt mange pressinger av, men stort sett engelske, virkelig bra lyd på disse og, men den nederlandske er markert bedre.
    Enig i det. :)
     

    Voff

    Æresmedlem
    Ble medlem
    03.11.2006
    Innlegg
    10.994
    Antall liker
    8.165
    Torget vurderinger
    1
    Hollandske pressinger er som regel veldig bra. Kan ikke huske en eneste kalkun derfra...
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.682
    Antall liker
    7.922
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Det er mykje som skulle vore nemnt her. Eg har jobba litt med dei tyske vs dei engelske pressingane av EMI sine klassikarar. Dei flotte ASD-pressingar har ekvivalente pressingar frå kontinentet, som ikkje er dårlegare. Så her kan ein gjere eit varp, samanlikna med dei som står på TAS-lista.

    Så har vi Pink Floyd- pressingane. Her er det radikal skilnad på DSOTM i standard (med feit lyd) og halvfartsgravering frå MoFi (mykje meir distinkt, og utprega definert lydbilde). The Wall har innimellom dårlege pressingar sånn vinylmessig, og dei japanske har stillare overflate. Men manglar noko av dynamikken.

    Og mykje anna...
     

    ch

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.05.2007
    Innlegg
    1.650
    Antall liker
    1.198
    Etter å ha hørt på CTTE i går, måtte Fragile høres på i kveld.
    Det er en UK pressing,Atlantic ‎– 2401019, Atlantic ‎– 2401 019, mest sannsynlig fra 1971 selv om jeg ikke finner eksakt kjennetegn på Discogs.
    Dette passer;
    "Atlantic Deluxe on Spine
    First cat. no. on label, second on spine.
    Red/plum Atlantic label.
    Gatefold sleeve with booklet.
    "

    dette også;
    "Matrix / Runout (Side A runout stamped - variant 1): 2401019 A//1
    Matrix / Runout (Side B runout stamped - variant 1): 2401019 B//1
    ", men tallene etter A//1 og B//1 finner jeg ikke på Discogs…. så hvem vet.

    Uansett, det er et meget pent brukt eksemplar, nesten mint, og lyden er virkelig bra, bedre enn på CTTE.
    Bedre som i umiddelbart mer behagelig og nærværende.
    Ikke at CTTE er dårlig i sammenligning, men CTTE pressingen min har litt mer diskant informasjon som er både pluss og minus - av og til litt på grensen til kvass i sammenligning, men også med alle detaljer som et pluss.
     

    Voff

    Æresmedlem
    Ble medlem
    03.11.2006
    Innlegg
    10.994
    Antall liker
    8.165
    Torget vurderinger
    1
    Fragile låter bedre enn Close to the Edge sånn generelt....
    The Yes album låter også veeeeldig flott i Wilson remiks...
     

    YesJens

    Musikkelsker
    Ble medlem
    21.08.2018
    Innlegg
    3.213
    Antall liker
    6.130
    Sted
    Under stjernene
    Det er mykje som skulle vore nemnt her. Eg har jobba litt med dei tyske vs dei engelske pressingane av EMI sine klassikarar. Dei flotte ASD-pressingar har ekvivalente pressingar frå kontinentet, som ikkje er dårlegare. Så her kan ein gjere eit varp, samanlikna med dei som står på TAS-lista.

    Så har vi Pink Floyd- pressingane. Her er det radikal skilnad på DSOTM i standard (med feit lyd) og halvfartsgravering frå MoFi (mykje meir distinkt, og utprega definert lydbilde). The Wall har innimellom dårlege pressingar sånn vinylmessig, og dei japanske har stillare overflate. Men manglar noko av dynamikken.

    Og mykje anna...
    DSOTM, dersom man kan velge mellom MFSL og MFSL/UHQR så er sistnevnte min favoritt (2736/5000. )
    Dersom man ikke har platespiller så er MFSL UDCD 517 et opplagt valg.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.682
    Antall liker
    7.922
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Fekk høyre eit par UHQR-plater, og tykte det vart mykje pengar, samanlikna med vanleg halvfartsgravering og rein kvalitetsvinyl. Det enda likevel med at eg kjøpte Red Norvo: The forward look frå 1957. Veldig naturleg lyd, men ikkje heilt mi musikalske greie.
    Korleis opplever du skilnaden på MFSL-utgåvene av DSOTM?
     

    YesJens

    Musikkelsker
    Ble medlem
    21.08.2018
    Innlegg
    3.213
    Antall liker
    6.130
    Sted
    Under stjernene
    I og med at DSOTM har vært nevnt, har nesten glemt at lydteknikker var Alan Parson.

    I Robot.jpg


    The Alan Parson Project/I Robot låter flott på MFSL sin utgave.
    Felles for gode innspillinger og pressinger er at man glemmer at man hører på plater - det er bare musikk.

    ELP.png


    Emerson, Lake & Palmer/Pictures at an Exhibition på MFSL er et utrolig flott konsertalbum, virkelig følelse av å være tilstede.
    Lydteknikker Eddie Offord.

    Ser man på hvem som er lydteknikere på Yes sine beste album:

    The Yes Album: Eddie Offord

    Fragiles: Eddie Offord/Gary Martin

    Close To The Edge: Tapes: Mike Dunne, Production: Yes, Eddie Offord, Coordinator Brian Lane (Er litt usikker hvordan det skal tolkes)

    Yessongs: Geoff Haslam/Mike Dunn

    Tales From Topographic Oceans: Tapes: Guy Bidmead, Production: Yes & Eddie Offord

    Relayer: Tapes by Genaro Rippo, Co-ordinated by Brian Lane

    Er tapes det samme som lydteknikker.

    Kan man ane en sammenheng mellom lydteknikker og hvordan platen lyder?
     

    K.H.

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    15.03.2005
    Innlegg
    3.073
    Antall liker
    1.060
    Torget vurderinger
    10
    Har hatt lignende erfaring med den eneste UHQR-utgaven jeg har eid, nemlig Supertramp "Crime Of The Century". Det er nok den beste jeg har hørt av denne plata, som jeg kjenner veldig godt. Valgte likevel å selge denne til en bra pris fordi jeg fant at Speakers Corner var nesten like bra til langt lavere pris, og ga akkurat samme musikalske utbytte. Angrer dog litt til tider, da det kunne vært litt stas å hatt en slik UHQR i samlingen.
     

    POB

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    26.09.2003
    Innlegg
    2.975
    Antall liker
    2.889
    Sted
    Kulturhovedstaden
    Torget vurderinger
    31
    Har gjort en sammenligning av Yes- Fragile i SW versjon mot Japansk versjon.
    Har kun disse to, SW versjon og en Japansk press P-8206A fra 1972, i så og si mint utgave.
    Ikke så store grunnlaget for å gjøre gode sammenligninger mao.

    Den Japanske versjonen har også her høyere output enn SW. Lyden i seg selv er bra på denne, detaljer i mellomtone, bass og diskant er på plass. Ganske fornøyd med eksemplaret altså......til jeg setter på SW-versjonen.
    SW er ikke noe underverk, men allikevel milevis forbi den Japanske pressen.
    Det er bedre balanse i hele toneregistret, mer behagelig å høre på. Jeg kan spille høyere med denne uten noe stress. Vokal er litt mer tilbakelent. Trommer tydelige og står også tydelig og godt i lydbildet. Alt er detaljert og flott, og jobben SW har gjort her er svært bra utført.
    SW er altså en remix, som er gjort med stor respekt til originalmateriale, og man merker ikke dette med mindre man sammenligner direkte.
    Fragile.jpg


    The Yes Album fra 1970 har jeg kun digitalt i tillegg til SW.
    Voff sine uttalelser om SW versjonen på vinyl kan jeg absolutt stille meg bak, den er rett og slett fantastisk bra. Min digitale MOFI versjon er i denne sammenheng helt ubrukelig. Som så mye annet digitalt.

    The yes album.jpg


    Hører igjennom Relayer nå i SW utgave. Bra denne også, men gidder ikke sammenligne mot mine to andre versjoner hvorav den ene er UK første press.
    Hører med en gang at SW er bra. Alle album som jeg har tilhørende SW av havner nå på loftet.
    Denne boksen kan altså varmt anbefales, 6 LP'er for under 1000-lappen med gode utgivelser:
    SWremix.jpg
     

    Voff

    Æresmedlem
    Ble medlem
    03.11.2006
    Innlegg
    10.994
    Antall liker
    8.165
    Torget vurderinger
    1
    Enig at den boksen kan anbefales på det sterkeste.
     

    YesJens

    Musikkelsker
    Ble medlem
    21.08.2018
    Innlegg
    3.213
    Antall liker
    6.130
    Sted
    Under stjernene
    Har gjort en sammenligning av Yes- Fragile i SW versjon mot Japansk versjon.
    Har kun disse to, SW versjon og en Japansk press P-8206A fra 1972, i så og si mint utgave.
    Ikke så store grunnlaget for å gjøre gode sammenligninger mao.

    Den Japanske versjonen har også her høyere output enn SW. Lyden i seg selv er bra på denne, detaljer i mellomtone, bass og diskant er på plass. Ganske fornøyd med eksemplaret altså......til jeg setter på SW-versjonen.
    SW er ikke noe underverk, men allikevel milevis forbi den Japanske pressen.
    Det er bedre balanse i hele toneregistret, mer behagelig å høre på. Jeg kan spille høyere med denne uten noe stress. Vokal er litt mer tilbakelent. Trommer tydelige og står også tydelig og godt i lydbildet. Alt er detaljert og flott, og jobben SW har gjort her er svært bra utført.
    SW er altså en remix, som er gjort med stor respekt til originalmateriale, og man merker ikke dette med mindre man sammenligner direkte.
    Vis vedlegget 577770

    The Yes Album fra 1970 har jeg kun digitalt i tillegg til SW.
    Voff sine uttalelser om SW versjonen på vinyl kan jeg absolutt stille meg bak, den er rett og slett fantastisk bra. Min digitale MOFI versjon er i denne sammenheng helt ubrukelig. Som så mye annet digitalt.


    Vis vedlegget 577771

    Hører igjennom Relayer nå i SW utgave. Bra denne også, men gidder ikke sammenligne mot mine to andre versjoner hvorav den ene er UK første press.
    Hører med en gang at SW er bra. Alle album som jeg har tilhørende SW av havner nå på loftet.
    Denne boksen kan altså varmt anbefales, 6 LP'er for under 1000-lappen med gode utgivelser:
    Vis vedlegget 577772
    Hei POB

    Ser at ordet mint blir brukt. Hva er det.
    Min digitale Mofi er i denne sammenheng helt ubrukelig. Som så mye annet digitalt. Er det CD plate du prater om?

    I en verden hvor lokale platebutikker er borte er HDtracks og Tidal kjærkommen. Har ikke lengere CD spiller.
    Har lite å klage på de ECM platene jeg har spilt på Tidal. (Mola Mola Makua behandler analog og digitalt like bra)

    Bortsett fra Jan Janis/Breaking Silence og Vanessa Fernandez/When The Levee' Breaks, så er det utvalgte gamle plater i bedre pressinger som kjøpes. Særlig når de er på kampanje.
    Kjøpte 33 & 45 utgaven av Breaking Silence synes ikke forskjellen er stor nok til å kjøpe 45 utgaver dersom det er et valg.

    Det ser ut som alle er begeistret for SW, jeg og. Ser frem til å teste boksen mot Tidal
     

    Goggen8

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    11.08.2014
    Innlegg
    2.388
    Antall liker
    952
    Sted
    Oslo
    Jeg har en Kevin Gray pressing av Fragile fra 2016. Opplever den som veldig bra, men jeg har ikke hørt andre vinylpressinger.
     

    YesJens

    Musikkelsker
    Ble medlem
    21.08.2018
    Innlegg
    3.213
    Antall liker
    6.130
    Sted
    Under stjernene
    Har hatt lignende erfaring med den eneste UHQR-utgaven jeg har eid, nemlig Supertramp "Crime Of The Century". Det er nok den beste jeg har hørt av denne plata, som jeg kjenner veldig godt. Valgte likevel å selge denne til en bra pris fordi jeg fant at Speakers Corner var nesten like bra til langt lavere pris, og ga akkurat samme musikalske utbytte. Angrer dog litt til tider, da det kunne vært litt stas å hatt en slik UHQR i samlingen.
    Enig med at Speakers Corner er veldig bra, Har noen få. Eneste ulempen er at man må være rask eller så blir de utsolgt.
     

    POB

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    26.09.2003
    Innlegg
    2.975
    Antall liker
    2.889
    Sted
    Kulturhovedstaden
    Torget vurderinger
    31
    Hei POB

    Ser at ordet mint blir brukt. Hva er det.
    Min digitale Mofi er i denne sammenheng helt ubrukelig. Som så mye annet digitalt. Er det CD plate du prater om?

    I en verden hvor lokale platebutikker er borte er HDtracks og Tidal kjærkommen. Har ikke lengere CD spiller.
    Har lite å klage på de ECM platene jeg har spilt på Tidal. (Mola Mola Makua behandler analog og digitalt like bra)
    Mint er perfekt stand, skal vel egentlig bare brukes om uspilte eksemplarer.
    Near Mint (NM) er nesten perfekt og godt nok for min del.
    Digital hos meg er rippede cd'er. CD-spiller er for lengst ute av huset.
    Mye bra på digital, men jeg foretrekker stort sett vinyl for tida. Det blir litt mer sjel i musikken, og stort sett bedre lyd. Hos meg iallefall.

    /POB
     

    YesJens

    Musikkelsker
    Ble medlem
    21.08.2018
    Innlegg
    3.213
    Antall liker
    6.130
    Sted
    Under stjernene
    Hei POB

    Ser at ordet mint blir brukt. Hva er det.
    Min digitale Mofi er i denne sammenheng helt ubrukelig. Som så mye annet digitalt. Er det CD plate du prater om?

    I en verden hvor lokale platebutikker er borte er HDtracks og Tidal kjærkommen. Har ikke lengere CD spiller.
    Har lite å klage på de ECM platene jeg har spilt på Tidal. (Mola Mola Makua behandler analog og digitalt like bra)
    Mint er perfekt stand, skal vel egentlig bare brukes om uspilte eksemplarer.
    Near Mint (NM) er nesten perfekt og godt nok for min del.
    Digital hos meg er rippede cd'er. CD-spiller er for lengst ute av huset.
    Mye bra på digital, men jeg foretrekker stort sett vinyl for tida. Det blir litt mer sjel i musikken, og stort sett bedre lyd. Hos meg iallefall.

    /POB
    Ja, CD platene mine er rippet med EAC, lagret på SSD som er montert i Roon Nucleus+. Har fremdeles platene av en eller annen grunn.;D
     

    YesJens

    Musikkelsker
    Ble medlem
    21.08.2018
    Innlegg
    3.213
    Antall liker
    6.130
    Sted
    Under stjernene
    Hei
    Spilte side 2 ifølgende rekkefølge:

    MFSL, MFSL/UHQR, MFSL/UDCD og MFSL.

    Det ble seint så volumet måtte beholdes på et nabonivå, derfor side 2.
    Har aldri sammenlignet direkte, at forskjellen skulle vøre så stor hadde jeg ikke trudd. Er særdeles dårlig på blomsterspråk.

    Det er en ro i lydbilde/musikken som MFSL mangler. Det samme gjelder nærhet og detaljer. Begynte å lure på om det var samme inspilling.
    Virkelig en plate man har lyst å spille høyt.

    Synes også at CD platen til MFSL er flott.

    Mitt eksemplar ble kjøpt i den lokale platebutikken til innkjøpspris, da de ikke fikk solgt den. Trur det var 320kr, prislappen kr 500 penger enda på.

    Har invistert i Yes/Fragile/Mofi Ultradisc one- step pressing, riktignok til en helt annen pris.
    45 omdreininger, litt slitsomt med snuing/bytting men du verden for en opplevelse. Selv om jeg synes det er vel mye bass.
     

    ch

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.05.2007
    Innlegg
    1.650
    Antall liker
    1.198
    The Yes album.
    Det ser ut som at jeg har denne;
    https://www.discogs.com/Yes-The-Yes-Album/release/703225
    Atlantic ‎– 2400 101, Atlantic ‎– 2400101
    Det er en red/plum label, UK, 1971 i meget god stand.

    Lyden er meget bra, bedre enn CTTE men ikke fullt så bra som Fragile.
    Så er spørsmålet, trenger jeg SW utgivelsene?
     

    Voff

    Æresmedlem
    Ble medlem
    03.11.2006
    Innlegg
    10.994
    Antall liker
    8.165
    Torget vurderinger
    1
    Så er spørsmålet, trenger jeg SW utgivelsene?
    Svaret er ja, medmindre du er blant de som mener at enhver tukling med kildematerialet er helligbrøde uansett hvor bra det låter....
     
    Sist redigert:

    ch

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.05.2007
    Innlegg
    1.650
    Antall liker
    1.198
    Så er spørsmålet, trenger jeg SW utgivelsene?
    Svaret er ja, medmindre du er blant de som mener at enhver tukling med kildematerialet er helligbrøde uansett hvor bra det låter....
    Nei, jeg er ikke en av de selv om erfaringen min gjennom mange år er at "original" (tidlig) utgivelser som regel lyder like bra eller bedre enn gjenutgivelser. Eller annerledes på en måte som er verdt å ha (i tillegg til gjenutgivelsen).

    Men de beste gjenutgivelsene er meget bra, noen så bra at jeg ikke har sett noe poeng i å lete etter originalen.
    For eksempel kjøpte jeg i sin tid Classic utgivelsene av Led Zeppelin sine fire første. Deretter kom jeg over tidlig pressinger til ok pris og kjøpte dem.
    Classic vs tidlig pressing Led Zep er forskjellige nok til at det er verdt å ha begge utgavene. De har begge sine sterke sider, så det er ikke klart (for meg) hvilke er "best".

    Imidlertid kjøpte jeg Steven Wilson remix'en av Jethro Tull sin Stand Up.
    Når jeg da sammenlignet med ILPS-9103 UK Pink Label pressingen min hadde jeg store problemer med å høre en klar forskjell.
    Jeg endte opp - mener jeg å huske - å foretrekke den ene siden med SW, og den andre med PL'en.

    Nå hører jeg på Tales Of Topographic Oceans, Atlantic SD 2-908, US '73 eller '74.
    Bra lyd, ikke helt på Fragile nivå, likere CCTE.
    Om SW gjør det bedre her er det kanskje verdt det.....
     

    Voff

    Æresmedlem
    Ble medlem
    03.11.2006
    Innlegg
    10.994
    Antall liker
    8.165
    Torget vurderinger
    1
    Nå hører jeg på Tales Of Topographic Oceans, Atlantic SD 2-908, US '73 eller '74.
    Bra lyd, ikke helt på Fragile nivå, likere CCTE.
    Om SW gjør det bedre her er det kanskje verdt det.....
    Tales låter veldig godt i utgangspunktet og er etter min mening den som profiterer minst på SW behandlingen.
    Ellers er det tydelig ut fra SW mixen at det er mye informasjon på de individuelle (multi)trackene som forsvant da de ble mikset ned i sin tid. Høres tydelig på rommet rundt individuelle instrumenter, og særlig Jon Andersons vokal som er fantastisk flott. Det gjør at jeg har ingen interesse av MOFI sin Fragile. Masse informasjon er rett og slett borte i den opprinnelige miksen. Dette er noe annet enn remaster.
     

    ch

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.05.2007
    Innlegg
    1.650
    Antall liker
    1.198
    Okei då,... SW boksen bestilt.
    Melder tilbake når den er kommet og lyttet på.
     

    vipa

    Høyttalerhviskeren
    Ble medlem
    08.01.2016
    Innlegg
    3.746
    Antall liker
    8.532
    Sted
    Fra Fredrikstad, kommet meg helt til Halden
    Torget vurderinger
    1
    Har hatt lignende erfaring med den eneste UHQR-utgaven jeg har eid, nemlig Supertramp "Crime Of The Century". Det er nok den beste jeg har hørt av denne plata, som jeg kjenner veldig godt. Valgte likevel å selge denne til en bra pris fordi jeg fant at Speakers Corner var nesten like bra til langt lavere pris, og ga akkurat samme musikalske utbytte. Angrer dog litt til tider, da det kunne vært litt stas å hatt en slik UHQR i samlingen.
    Har som supertramp fan fattet interesse for speakers corner sin versjon etter skriverier her inne.
    Vet du hvordan jeg kan få kjøpt den og hvordan er prisene?

    Mvh Vipa
     

    YesJens

    Musikkelsker
    Ble medlem
    21.08.2018
    Innlegg
    3.213
    Antall liker
    6.130
    Sted
    Under stjernene
    Har hatt lignende erfaring med den eneste UHQR-utgaven jeg har eid, nemlig Supertramp "Crime Of The Century". Det er nok den beste jeg har hørt av denne plata, som jeg kjenner veldig godt. Valgte likevel å selge denne til en bra pris fordi jeg fant at Speakers Corner var nesten like bra til langt lavere pris, og ga akkurat samme musikalske utbytte. Angrer dog litt til tider, da det kunne vært litt stas å hatt en slik UHQR i samlingen.
    Har som supertramp fan fattet interesse for speakers corner sin versjon etter skriverier her inne.
    Vet du hvordan jeg kan få kjøpt den og hvordan er prisene?

    Mvh Vipa
    Weather Report ble prist til 400 før jul hos Big Dipper
    Mye bedre en 70 talls utgaven. Gjelder både mys. Tr og spinn.
     

    K.H.

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    15.03.2005
    Innlegg
    3.073
    Antall liker
    1.060
    Torget vurderinger
    10
    Har hatt lignende erfaring med den eneste UHQR-utgaven jeg har eid, nemlig Supertramp "Crime Of The Century". Det er nok den beste jeg har hørt av denne plata, som jeg kjenner veldig godt. Valgte likevel å selge denne til en bra pris fordi jeg fant at Speakers Corner var nesten like bra til langt lavere pris, og ga akkurat samme musikalske utbytte. Angrer dog litt til tider, da det kunne vært litt stas å hatt en slik UHQR i samlingen.
    Har som supertramp fan fattet interesse for speakers corner sin versjon etter skriverier her inne.
    Vet du hvordan jeg kan få kjøpt den og hvordan er prisene?

    Mvh Vipa
    Nei, vet ikke om utgaven fra Speakers Corner fortsatt er å få kjøpt. Mange år siden jeg skaffet den selv.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn