Tor, du spurte om dette som skjer før hovedimpulsen i lydbildet på målingene du viste i tråden til Håkon. Jeg tenkte det kanskje var mest ryddig å svare her, uten at jeg helt klarer å se for meg hva som kunne spore av tråden til Håkon mer enn den allerede er sporet av.
Men la oss starte med delefiltrene. La oss si du bruker filtre som er bare 6dB/oktav, såkalte 1. ordens. Disse fasedreier ca 45 grader ved delefrekvensen. I krysningspunktet er det da 90 grader forskjell på de to driverne som møter hverandre. For å kompensere for dette avviket bruker man bare -3dB i summeringspunktet. Man ender da til slutt med upåvirket faserespons. Disse filtrene gir egentlig perfekt impulsrespons, men har veldig stort overlapp, noe som kan være en utfordring mht lobing. Sagt på en annen måte, om man ikke har kontroll på vertikal off axis-respons så stiller denne filtertypen noe strengere krav til akustikken.
Tar vi 2. ordens filtre så består de i prinsippet bare av to førsteordens filtre. De fasedreier 90 grader ved delingen, noe som altså gir totalt 180 grader fasedrei (den ene driveren dreier +90 grader, og den andre dreier -90 grader). Disse filtrene summerer på -6dB. Den ene driveren fasevendes, og dermed summerer de i fase.
Går vi videre oppover i filterordener ser vi at for hver orden legges det til 90 grader faseforskjell. Et 4. ordens filter har for eksempel totalt 360 grader fasedreining, og summerer dermed i fase uten at noen av driverne inverteres.
Den fasedreiningen vi har med å gjøre i et filter er en uunngåelig konsekvens av matematikk. Vi kan ikke konstruere et filter som ikke fasedreier, og fasedreiningen er på sin side også noe vi ser i tidsdomenet. Den ene driveren blir treg av filteret, mens den andre blir rask.
Så kan vi se for oss at vi ønsker å korrigere for dette. Vi forsinker den driveren som er rask, og vi sender signal bare ved de tregeste frekvensene til den trege driveren først. Dette er det du ser før selve impulsen. Dette er noen få frekvenser som henger litt etter impulsresponsen, og FIR-filteret legger derfor til den informasjonen før impulsen for å kompensere for dette. Dessverre er også denne informasjonen hørbar.
Vi står egentlig med valget mellom tre onder:
1: Lobing/stort overlapp i slakke filtre.
2: Fasedreining i bratte filtre.
3: Pre-ring i korrigerte bratte filtre.
Typisk kan man tenke seg at jo brattere et filter er, jo lenger varer pre-ring. Om du for eksempel kan velge mellom 2. 4. 8. og kanskje 100. ordens filtre, så vil pre-ring tilsvare fasedreiningen. Et 4. ordens filter dreier en halv signalperiode hver vei, så vi må opp i 8. ordens for å få pre-ring tilsvarende en hell signalperiode ved delefrekvensen. Ved 80. ordens vil man i teorien kunne få 10 hele signalperioder pre-ring.
Pr i dag finnes det ingen fullstendig løsning på dette problemet. Min tilnærming er å gi driverne 1. ordens karakteristikk frem til ikke så langt forbi delepunktet, for deretter å hjelpe filtrene med shunt-kretser. Det er fristende å hevde at dette løser alt, men selv slike filtre har omtrent 1 oktav betydelig overlapp og stiller tildels heftige krav til driverne.
En god tommelfingerregel i alle situasjoner der ufravikelig matematikk tilsier at man må velge mellom flere onder, er å legge seg litt midt i.