Du er vel den første her inne som påstår at du har vært med i et lyttepanel og gjennomført dette iht. godkjent vitenskapelig metode (?)
Ok.
Jeg får vel bare gjenta at påstanden om at man ikke hører forskjell (når man sier at man ikke gjør dette) så plages jeg ikke nevneverdig av det.
Hæ? Jeg forstår ikke hva du skriver her. Mener du dine påstander OM at man hører forskjell er mer korrekte enn mine påstander om at jeg IKKE hørte forskjell? Isåfall et helt meningsløst standpunkt.
Det er når det påstås at JEG ikke vil høre forskjell at det reageres på en utrolig arroganse.
Det er ingen som har påstått at DU ikke kan høre forskjell.
Fikk du lest mitt innlegg om ABX og hva er din kommentar?
Regner med du da henviser til denne posten:
Her er iallefall noen vinklinger man kan la seg inspirere av eller hånle av, alt ettersom:
A or B? | PS Audio
Emotions on high | PS Audio
De har nok ikke doktorgrad på ABX, men de lytter godt og selger godt uansett manglende papers og anseelse i de forskjellige leire.
EDIT: Kanskje en ny tråd med tittel 'AB/ABX testing - og hvorfor den ikke fungerer?'
Joda, la oss ta en titt på disse artiklene og hva som blir skrevet av Paul McGowan. Denne McGowan er for øvrig co-founder av PS Audio (som hoster disse artiklene), et selskap som ofte har vært i søkelyset til målemafiaen, på bakgrunn av svært suspekte produkter som
denne "noise harvesteren" som visstnok skal kunne fjerne uønsket AC-støy fra strømnettet. Det er ikke lite som loves:
You will easily be able to hear the improvements, and the effect is cumulative: the more Noise Harvesters the better. Place one on any outlet where you have a computer plugged in, a refrigerator, a lamp or light with a dimmer switch and place a few in the room with all of your audio and video gear. This best-selling budget tweak from design team at PS Audio really makes a dramatic audible improvement. Any system will reap the benefits of the Noise Harvester.
Så rett ut fra startgropen er det jo relativt tydelig at denne McGowan tydelig ønsker å svartmale ABX-testing siden markedsføringen av opp til flere av hans produkter kommer til å henge i en tynn tråd hvis utsatt for systematisk testing. Han trekker frem i det første innlegget sitt at testpersonen vil føle seg kjempestressa og ikke vil være i stand til å få med seg noe. Testpersonen blir tvunget til å stole på ørene sine, skriver han i forklaringen sin til hvorfor ABX er teit, noe som er
den eksakte grunnen til å utføre en slik test i det hele tatt.
The problem of ABX testing turns up really quickly when tastes, emotions and testing pressure enter into the fray: people lose the ability to get in touch with their emotional senses and are forced to rely on their analytical sides.
Videre prøver han å tillegge ABX-testing motiver den ikke har:
ABX is an analytically based test trying to determine the validity of emotional responses – a rather absurd way of going about it IMHO.
Dette er jo helt feil. ABX-testing handler om å påvise en forskjell i to oppsett, ikke å validere emosjonelle responser. Man trenger ikke validere emosjonelle responser siden det er utelukkende subjektivt som er sammensatt av flere faktorer enn det som er strengt tatt beviselig hørbart, herunder visuelle inntrykk og forventninger.
Videre setter han opp helt meningsløse scenarioer for å "bevise" hvor teit ABX-testing er. Bare så ufattelig teit at ABX-testing ikke trenger å foregå midt i et kjøpesenter med en haug med folk rundt deg som tar notater. Videre har jeg også deltatt i en ABX-test av cola mot pepsi, en bestod jeg med glans, men det skyldes ikke hørselen.
Imagine trying the Coke vs. Pepsi challenge using ABX testing, standing in a supermarket with people examining your every response.
[...]
Unless what they want to prove is that there is no “real” difference. You’ve probably seen the taste tests between a house brand and a name brand product? The goal is to prove you cannot tell the difference – like diet Coke vs. sugar Coke.
Så slenger han inn noe svada om ting som ikke har noe med ABX-testing av audioprodukter å gjøre. Fortsatt med en irrasjonell forutinntatthet om at testene er designet for å bevise at du ikke kan differensiere. Det er feil.
I den andre artikkelen, skrevet dagen etterpå siden det første visstnok furore i "miljøet" begynner man plutselig å snakke om viktigheten av å bruke LANG tid med nye komponenter i anlegget.
The fact is when you’re dealing with something like sound, taste, feelings, comfort, relationships and emotional connections, you have to live with it for a while, get to know it on an emotional level rather than the analytical side most of us gravitate to immediately.
Dette er samme mann som eier et selskap som hevder at en veggvorte som han selger, med lys som blinker av og til, vil gi DRAMATISK bedre lyd, og at ALLE anlegg vil bli påvirket til det bedre. Kan man virkelig ikke oppleve en dramatisk forskjell umiddelbart? Eller må dramatiske forskjeller oppleves over en periode på et par-tre uker før det plutselig går opp for deg at lyden har blitt dramatisk bedre?
Men vi er ikke ferdig med den andre artikkelen enda. McGowan og Bill Low (eier av Audioquest, enda et firma hvis interesse for å svartmale ABX-tester er mildt sagt tilstedeværende) mener det er viktig at lytteren er "mottakelig" for forskjeller.
Music can’t work its magic and the quality of the gear becomes much less relevant when the listener isn’t vulnerable. A sales person standing behind/over a customer is bad/stupid enough, an ABX test takes it to the extreme. The possibility for embarrassment is fully optimized, to everyone’s detriment.
Og tenk så utrolig
flaut det må være, hvis man ikke klarer å høre forskjeller som ikke er der? Da kan man bare bytte hobby med en gang.
Kort oppsummert er artikler om hvor teite ABX-tester er, skrevet av folk som åpenbart tjener mye penger på at ABX-tester "er og forblir noe tull" like interessant å lese som markedsføringsbilag av "high tech høyttalerkabler" og reviews fra 6moons. Kildekritikk er en fin ting.