Terje Tvedt er ikke blid:
Faktisk.no publiserte søndag den 18.februar den tredje faktasjekken av min bok ”Det internasjonale gjennombruddet” og meg i løpet av to uker. Ingen har i perioden blitt oftere «faktasjekket» av Faktisk.no., denne institusjonen som eies av NRK, TV2, VG og Dagbladet, og som i følge seg selv skal «bidra til en åpen, inkluderende og faktabasert offentlig samtale», og «en konstruktiv samfunnsdebatt». Jeg tror også dette er første gang pressens jakthund etter ”oppdiktede meldinger»” har brukt tid på en sakprosabok i det hele tatt.
Haken ved Faktasjekk.no er imidlertid at hva «faktasjekkerne» nå den 18.2. påstår er helt feil, er korrekt. I tillegg vil jeg dokumentere noe mer urovekkende: de produserer selv uriktige nyheter som vanskelig kan tolkes som noe annet enn et forsøk på å undergrave boken og min troverdighet.
Faktisk.no sin første ”faktasjekk” av ”Det internasjonale gjennombruddet” (5.2.2018) konkluderte med at jeg tok ”Helt feil” (artikkel publisert av NRK, Dagbladet og VG på deres forsider). Dette er saken: «Det internasjonale gjennombruddet» dokumenterte at Norge hadde en helt ekstraordinær befolkningsvekst i perioden 1995 til 2016, og en befolkningsvekst som skyldtes innvandring. For å illustrere denne veksten skrev jeg en setning hvor det sto at Norge i samme periode hadde en prosentvis større befolkningsvekst enn India. Det var feil. Jeg vedgikk da også umiddelbart denne feilen, for jeg har ingen annen interesse enn å skrive det som er faktisk sant. Jeg forklarte Faktisk.no at dette var en inkurie: Jeg hadde ment Kina, og ikke India, og ga også en bakgrunn til at feilen kunne oppstå. Jeg hadde villet illustrere Norges befolkningsvekst ved å sammenlikne med verdens mest folkerike land. Alle som er interessert i en «konstruktiv samfunnsdebatt vil forstå at denne illustrasjonen av et poeng var helt uten betydning for beskrivelsen av de faktiske endringene i Norges befolkning. Men Faktisk.no var mer opptatt av denne inkurien enn av at boken dokumenterte at de mediene som eier Faktisk.no i flere tiår systematisk har underspilt en virkelighetsbeskrivelse Faktisk.no nå ikke bestred.
I tillegg skrev jeg følgende i en mail jeg sendte Faktisk.no den 5.2.2018 (etter at de hadde bedt om et tilsvar fra meg). Dette tillegget er nå blitt viktig av to grunner: For det første nektet Faktidk.no da å publisere det, med den begrunnelsen at det ble for mye tall. For det andre forklarer mailen hvorfor Faktisk.no tar helt feil i sin konklusjon den 18.2.2018. Jeg skrev:
”Jeg har etter hvert skjønt at jeg heller burde ha sammenliknet med Norges naboland for å gjøre trenden så tydelig som mulig. Jeg bruker her CIAs World Fact Book som kilde siden den har samtidige tall fra alle land i verden: Danmark hadde i 1995 5 199 437 innbyggere, og 5 605 948 i juli 2017, dvs. en økning på 406 511. Sverige fra 8 821 759 i 1995 til 9 960 487 i 2017, det vil si litt mer enn en million, mens Norge økte fra 4 330 951 til 5 320 045 i samme periode, altså med 989 094 innbyggere. Norge hadde altså mer enn dobbelt så stor faktisk befolkningsvekst som Danmark, men tre ganger så stor relativt sett (22,8 % mot 7,8%). Norge hadde også prosentvis en dobbelt så stor vekst som Sverige i samme periode (22,8 % mot 11,3 %). Tallene dokumenterer, bortenfor all tvil, at Norge hadde en svært uvanlig rask befolkningsøkning i perioden, hvilket også var konklusjonen i den setningen i boken Faktisk.no har sjekket. Personlig synes jeg analysen av Norge er mer oppsiktsvekkende enn at jeg helt uten betydning byttet ut Kina med India, ikke minst siden denne grunnleggende forandringen i befolkningen har vært såpass lite fremme i offentligheten.”
Faktisk.no nektet å trykke denne delen av mitt svar, da de den 5.2.2018 på forsiden til noen av landets største aviser presenterte sin konklusjon om at jeg tok «Helt feil». I stedet siterte de det av mitt tilsvar som de selv fant for godt. Jeg skrev da i mail til dem at dette var presseetisk helt uakseptabelt (har selvsagt kopi av hele korrespondensen). Faktisk.no hadde jo forandret hele tonen i mitt tilsvar. De kuttet rett og slett ut hva jeg sa til dem var den mest sentrale delen! De publiserte det likevel.
Faktisk.no publiserte altså sitt eget svar til sin egen faktasjekk av min bok - men i mitt navn! Slik skapte de inntrykk av at jeg godkjente Faktisk.no sitt angrep på meg selv. Jeg skrev en mail til dem hvor jeg sa at jeg aldri hadde opplevd tilsvarende handlemåte fra noen avisredaksjon. Faktasjekk.no svarte meg ikke.
I den siste faktasjekken (publisert søndag 18.2.2018) som også konkluderer med at jeg tar helt feil (nå er det ikke boken, men et utsagn jeg kom med på TV-programmet «Torp» den 13.2.som Faktisk.no har brukt tid på): Jeg sa der: «Husk på at Norge bare i perioden 1995-2017 økte befolkningen tre ganger så mye som Danmark, i forhold til befolkningens størrelse - dobbelt så mye som Sverige.» Faktisk.no hevder i sitt oppslag at dette utsagnet er «Helt feil», og de påstår i tillegg at jeg ikke vil gi dem de kildeopplysningene de har bedt om.
Begge disse påstandene fra Faktisk.no er usanne. De ba meg i en mail fredag ettermiddag den 16.2. kommentere deres konklusjon, innen dagen etter kl 1200, for de ville publisere sin konklusjon i helgen. Jeg svarte dem ikke: For det første: Jeg har andre ting å gjøre enn å slippe alt jeg har i hendene for å svare på en medarbeider i Faktisk.no sine spørsmål om mine kilder (jeg er på vinterferie og jeg planlegger foredrag jeg skal holde på universiteter i Pittsburgh og Lima denne uken om Indias elver og tidlige historie), og som til overmål allerede en gang hadde fordreid mitt tilsvar. At jeg ikke svarer denne journalisten i løpet av 24 timer utlegges som om jeg ikke er interessert i fakta!
De opplysningene som Faktisk.no påstår jeg ikke er villig til å dele med dem, sendte jeg dem allerede den 5.2.2018 (se sitatet fra mailen ovenfor) - for 14 dager siden! Hvorfor gir da Faktisk.no inntrykk av at jeg ikke har villet dele informasjon? Hadde Faktisk.no brydd seg om å lese mailen jeg sendte dem 5.2.2018, og som de da ikke ville trykke, fordi de sa det var så mye tall i innlegget, ville de sett at mitt utsagn er helt rett, og Faktisk.no sin konklusjon helt feil.
Det jeg sa på «Torp» samsvarer med de tallene jeg sendte Faktisk.no. Det er korrekte tall basert på CIAs World Fact Book, en kilde Faktisk.no vet jeg valgte å bruke, fordi den gir tall for hele verden. Faktasjekkerne derimot nytter andre kilder enn hva jeg gjorde, uten å forklare at det er det de gjør. De begrunner heller ikke hvorfor. I tillegg kan de ikke prosentregning. Mitt utsagn på «Torp» var derfor korrekt. Norge hadde en befolkningsvekst i forhold til folketallet i 1995 som var omtrent tre ganger så stor som Danmarks (og ikke to ganger så stor, som Faktisk.no påstår), og dobbelt så stor som Sveriges (jeg hadde vært enda mer presis om jeg hadde sagt nesten dobbelt så stor, mens Faktisk.nos påstand er uansett feil, gitt den kilden de vet jeg brukte)der ). Dette er oppsiktsvekkende tall, ikke minst i forhold til medienes dekning gjennom mange år av denne delen av moderne norsk historie.
Om Faktisk.no og dets eiere mener det de hevder Faktisk.no skal være, bør de uforbeholdent beklage disse bruddene på god presseetikk, om ikke av hensyn til andre enn seg selv og pressens legitimitet: Faktasjekkerne omredigerte mitt tilsvar da de publiserte det i mitt navn (5.2.2018). De anklager meg (18.2.2018) for at jeg ikke vil gi dem opplysninger, til tross for at jeg beviselig ga dem til dem for mer enn to uker siden. For tredje gang i løpet av vel to uker henger de meg ut på forsiden av landets største aviser som en forsker uten troverdighet, enda de altså (bortsett fra en ubetydelig, men like fullt beklagelig inkurie) ikke har påvist en feil.
Jeg har skrevet en bok hvor jeg dokumenterer at de mediene som eier Faktisk.no har produsert fortellinger om svært viktige sider av virkeligheten, og som overhodet ikke stemmer (se analysene av Libya, Rwanda, Sudan, nødhjelpsaksjoner, immigrasjon til Norge, menneskerettighetene, islamisme osv.). Etter at det viser seg at Faktisk.no har prioritert så mye tid og ressurser på en fagbok og dens forfatter, blir det usedvanlig tydelig at pressens eget organ for å slå ned på oppdiktede nyheter, så langt er noe annet enn det det utgir seg for å være: Faktisk.no har overhodet ikke satt søkelys på mediene selv og deres produksjon av uriktige fortellinger om Norges rolle i verden og om hva som skjer i Norge, det vil si på forhold som virkelig er historisk betydningsfullt.
Er dette virkelig fornuftig bruk av pressens oppmerksomhet og penger – at de igjen og igjen heller prøver å desavuere en bok og forfatter som nettopp dokumenterer medienes spesielle filtrering av virkeligheten over flere tiår?
