Ble litt generelt det der, og føler vel egentlig ikke at vi kom noe nærmere en definisjon på hva som gjør en forsterker underholdende å høre på. Jeg er iallfall ikke overbevist om at lavest mulig forvrengning av diverse former nødvendigvis er det som gir mest underholdning for pengene. Men så spørs det hva slags forvrengning det er snakk om, og hva man tillater seg selv å underholdes av. Kanskje.
Ble veldig generelt siden jeg oppfattet spørsmålet som generelt

Men jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal si til spørsmålet om hva som gjør en forsterker underholdende å høre på. For min del er det musikken som står for underholdningen, men jeg liker selvsagt å høre på litt forskjellige systemer for å høre forskjellige måter å presentere musikken på.
Det som går igjen for min del når jeg hører på forskjellige forsterkere er at jeg plages av åpenbar farging, som egenstøy, lite basskontroll, klipping i form av avrulling (rørforsterkere) eller skarp lyd (transistorer). Da flyttes fokuset fra musikken til elektronikken og underholdningsverdien raser.
For at jeg skal finne musikk underholdende er det viktig at det låter både mykt og behagelig, hardt og kontant, friskt og luftig samt innelukket og kjedelig - avhengig av musikk som spilles av.
Dersom en eller annen egenskap går igjen og gjør seg gjeldende over all musikk vil jeg legge merke til det over tid - og dermed ryker underholdningsverdien igjen.
Her er greia; Jeg finner det meste av hifi-produkter veldig vellåtende og underholdende i korte økter, noen gjerne mer egnet til spesifikke låter og musikktyper enn andre.
Men jeg foretrekker
over tid produkter som ikke gir fra seg en gjenkjennelig signatur i alt materiale. På den andre siden vil jeg si at krefter er en gjenkjennelig signatur jeg alltid finner underholdende når jeg lytter på forskjellig utstyr.
Så hestekrefter uten annen gjenkjennelig signatur er mitt endelige svar!