I går, altså dagen før dagen i dag, hadde forfatteren med liten f (da honorar fortsatt er fraværende) besøk av et hyggelig par med sprikende interesser. Han, førstepiloten, bærte raskt og tungt ut av den praktiske asiatiske konstruksjonen på fire hjul, mens hun, navigatøren, ble vist til bopelens terrasse. Herrene hørte lett taffelmusikk, men ble avbrutt av at hun maste om vann. Dette ble båret frem, men var av liten interesse. Herrene hørte mer musikk, tok en kopp kaffe, men ble igjen forstyrret av kjefting fra terrassen. Hun påstod det var en katt i hagen og det falt ikke i smak. Herrene fortsatte sin musikalske reise- ja koste seg riktig med platespill og eksistensielle samtaler da hun igjen nærmest bjeffet fra terrassen. Herrene satte seg da overbærende ned med henne en tid, nøt den friske luften og forsøkte å konversere henne, men det var forgjeves. Stadig tull. Det neste var at hun på utrolig vis surret seg inn i stolene (for øvrig av utmerket kvalitet) og stadig klaget på den såkalte katten. Nok var nok. Den besøkende Herren tok den uungålige avgjørelsen. Lempet elegant noen eske behandlingsutstyr inn i motorvognen og åpnet døret for piken.
Forfatteren var alene. Takk for besøket Jorwed- det var svært hyggelig, men la piken være hjemme neste gang.