Gjestemedlem, la meg spørre deg veldig direkte, siden dette er personlig for meg. Kjæresten min er en troende og praktiserende muslim. Hun ber flere ganger om dagen, hun faster under ramadan, hun drikker ikke alkohol, hun føler seg forpliktet til å gi almisser til de fattige. Hun går i moskeen under de religiøse høytidene. Osv. Samtidig er hun altså samboer med meg, en ikke-muslim, hun går ikke med hijab, og hun hater jihadister og islamister enda mer enn meg. Sånn sett er hun ikke så ekstremt utypisk for de muslimene jeg kjenner.
Så jeg vil spørre deg: hva betyr det egentlig at du vil avvikle ideen om religionsfrihet? Eller at man skal være "hard" med religiøse muslimer? Helt konkret. Hvis du får viljen din, hvilke konsekvenser vil det få for min kjære og for hennes familie? Vær så tydelig og konkret som mulig.
Først. Hva folk mener og forestiller seg privat er ikke min sak. Det vil ikke si at jeg ikke har meninger om det, og jeg er mer enn villig til å diskutere og å dele dem. Men det er så mange rare forestillinger folk har og de underligste ting de tror på. Det er et problem når det kommer i konflikt med virkeligheten, og jeg mener skolen bør fokusere på at selv om religiøse forestillinger er tradisjon så skal man se på det som morsomme eventyr og ikke noe man skal ta bokstavelig. Det blir problematisk når skapelsesberetninger går ut over naturfag, bedriver historisk revisjonisme eller har andre praktiske helsekonsekvenser som omskjæringer eller nekt av blod etc. etc. Men likevel så kan jeg ikke annet enn å argumentere mot, eller la være å bry meg som jeg vil gjøre i de fleste sammenhenger. Jeg kjenner også folk med rare religiøse forestillinger uten at det betyr noe for meg. Så i slike sammenhenger kan man gjerne ha religionsfrihet all den tid frihet fra religion er respektert like høyt. Blasfemilover og straff og forfølgelse av folk som ikke er religiøse eller melder seg ut av religionen er helt uakseptabelt. Tvang, sosial kontroll og maktmidler som obligatorisk kvinnelig uniformering/tildekking er også uakseptabelt.
Jeg er også sterk motstander av at barn skal indoktrineres med tullball før de blir gamle nok til å forstå hva som gjøres med dem, så her må gjerne religionsfriheten vike mot sekulære lover og regler for praktisering i det offentlige rom, som skole og slikt. Her skal man ha barnas beste i tankene og informere dem om den virkelige verden selv etter beste evne, og ikke bøye av for foreldres eller imamamers krav om at man har rett til å fylle barn med ideer fra midt østen, verdier fra steinalderen og en verdensforståelse fra fantasilitteraturen.
Jeg er kraftig motstander av at islamister skal tillates å operere all den tid de er fiender av både demokrati, vesten, menneskerettigheter og sekulære prinsipper. Spesielt moskeer og slikt finansiert av krefter utenfor landet, som Saudi Arabia, Iran eller Tyrkia. Disse bør ikke få lov til å operere og drive samfunnsundergravende virksomhet, overvåkning av diasporaene og fungere som brohoder for fremmede makter. Her kan "religionsfriheten" de opererer som dekke under ryke og reise.
Jeg kan gjerne utdype mer om du ønsker det, men håper dette kan fungere som en pekepinn på hva jeg mener når jeg ønsker å omdefinere grensene for hva man må tillate under dekke av "religionsfrihet", og ta tilbake demokratisk makt og innflytelse fra fiendtlige krefter. Jeg håper det kommer frem at det ikke er mennesker jeg er ute etter, og at folk i størst mulig grad skal få leve sitt liv etter egne ønsker så lenge det ikke går ut over andre mennesker, og at hvis eller når det gjør det at man ikke under noen omstendigheter skal kunne gjemme seg bak religiøse doktriner, kulturell baggasje eller "religionsfrihet".
edit: Jeg kan også slutte meg til Slubberts innlegg over.
