Hvordan man i det hele tatt kan være uenig om dette er, for meg, helt uforståelig.
Nå går tråden i løkke, men jeg viser til innlegg #62, #65 og #66 som svar på dette:
http://www.hifisentralen.no/forumet...hvordan-definerer-du-hi-fi-4.html#post2385755
Den eneste måten man på objektivt sett kan definere high fidelity oversatt til norsk er "høy nøyaktighet". Oversetter man på andre måter, som den diffuse "høy troverdighet", så er man over i det subjektive domenet.
Høy nøyaktighet vil da kun være relevant til de dataene som ligger i cd/plate/fil.
Hvordan man bruker ordet i dagligtale og i forskjellige forbindelser er og blir irrelevant all den tid uttrykket "fidelity" har en spesifikk mening og brukes som definisjon på lojalitet/troskap- i denne sammenheng vil det si informasjonen på kilden.
Hva lydtekniker har gjort før ferdigstillelse av informasjon på kilde er i denne sammenheng irrelevant.
Tror konklusjonen må være:
Til tross for et tilsynelatende divergerende utgangspunkt, tilnærming og fokus deler de aller fleste et syn på hobbyen og en definisjon av HiFi som er nært nok til at vi alle kan heise samme flagg. La oss forenes i vår uenighet mine brødre...og kanskje søster.
Uenighet er bare bra, det engasjerer!
Hyggelig at du også ser poenget med tråden.
Har lyst til å arrestere deg litt når du skriver at Hi-Fi har et definert kriterie. Denne tråden peker nettopp på at kriteriet ikke er så definitivt som man tror. I første omgang er det åpenbart rom for flere tolkninger av ordet Hi-Fidelity, i andre omgang må man se historisk sett hvordan bransjen og kundesegmentet har tolket betydningen. Til slutt bør man innse at et todimensjonalt fonogram vil ha rom for nærmest uendelig mange tolkninger når det blir konvertert til tre dimensjoner. Ingen av de blir korrekt i forhold til kilden, men vil ha ulik grad av subjektiv troverdighet.
Jeg er vel egentlig litt uenig, men forstår definitivt hva du mener.
Denne tråden viser at man blander subjektive og objektive kriterier, en fryktelig sykdom i vår tid sett fra et vitenskapelig ståsted. Den viser at vi tolker ordet "fidelity" på mange måter, og selv om ordet har en tydelig definisjon, så tolker vi det likevel som vi vil - og krangler derfor så busta fyker om noe som egentlig aldri skulle vært kranglet om.
For "fidelity" betyr troskap/lojalitet. Og siden signalet i kilden er den eneste reproduserbare og objektive referansen vi har, må det være troskap/lojalitet til dette som er betydningen av ordet i denne sammenheng. Blander man inn forskjellige tolkninger i definisjonen av ordet, som feks "troverdighet", mister man all form for objektivitet da dette åpner for subjektive tolkninger. Fra et vitenskapelig (objektivt) ståsted helt unødvendig.
Er systemet i seg selv i stand til å gjengi lyd med høy nøyaktighet, så blir det opp til innspillinger og systemets interaksjon med rommet å avgjøre om resultatet høres naturlig, troverdig og riktig ut.
Uansett hvilke smak og behag en har, så vil lojalitet til kildesignalet alltid være en objektiv og reproduserbar grunnpilar.
Fidelity har en definisjon som er ganske konkret. Derfor synes jeg det er skivebom å tolke det i alle mulige andre retninger etter eget forgodtbefinnende. Denne tråden har vist oss at vi har mange forskjellige vurderinger av hva fidelity betyr, men jeg finner det underlig at det er greit.
Kort og godt, det er ålreit at noen synes lyden fra en tivoli-radio er god lyd. Men halve lydsignalet mangler da det ikke kan gjengi bass. Ergo er det ikke hifi.