Digitaliseringen ødelegger pop-rock som kunstform

[Griffenfeldt]

Gene Simmons mener nedlastning og fildeling har drept rock:

"The next Kiss or the next Beatles or whoever it is is not gonna come along, because there is no infrastructure. Here, let's play a game. From 1958 until 1988 is thirty years. What have we got? We have Elvis Presley, The Beatles, The Stones, Jimi Hendrix, the biggest bands of all time. And then in disco, you had Madonna, Donna Summer, all that. The biggest of all. And then in pop, you had Michael Jackson, The Jackson 5, all that stuff… and U2. And in heavy metal, you had Metallica and Iron Maiden and all that stuff. And Prince and all that."

"From 1988 until today… give me the new Beatles and the new Stones. Give me just one. You can't. Rock is dead. And the reason for that? Downloading and filesharing. When you stop charging for things, it becomes worthless. And there's gonna have to be a business model that's gonna have to change. 'Cause there are great bands out there, but there's no support system."

Gene Simmons: 'The next Kiss or the next Beatles is not gonna come along'

Mulig han har rett men at vi aldri får et band som Kiss igjen ser jeg på som en positiv side ved denne utviklingen ;D

Digitaliseringen har på den annen side gjort det enklere og billigere å få kjøpt sminke. Og flaue menn trenger ikke gå i dameavdelingen for å få kjøpt den heller.

Hadde aldri trodd at jeg skulle være på lag med Kiss forresten. "When you stop charging for things, it becomes worthless. " Et av mine poenger.

Så hvis pop og rock er en kunstform på lik måte som Kunstmalere så er altså penger drivkraften?
Jo mer penger de tjener jo bedre musikk lager de?

Tror ikke du har fått med deg poenget i det hele tatt. Det er oss som forbrukeres forhold til en vare som er tilnærmet gratis og som nærmest kastes etter oss på et hvert gatehjørne det dreier seg om. Det burde vel være ganske åpenbart at både Gene og jeg snakker om verdi (som langt fra er det samme som penger). Og så er det selvsagt noen andre ordens konsekvenser i forhold til hva slags musikk som lages osv som er interessante. Men ingen har sagt at man må være rik for å lage god musikk. Bare korreler bankkontoene til Jagger/Richards med kvaliteten på det de har lagt så er den saken bevist.

Problemet synes jeg er at det ikke er ett poeng, men en sammensurium av poenger og synsinger. Ja jeg kan være enig i et par av tingene han berører, men for meg personlig har aldri pop og rock vært en kunstform. Den delen av musikkproduksjonen, merkevarebygging, produktplasseringen, unge pene lettkledde piker på hitlister osv osv viser bare kynismen musikkbransjen har vært gjennomsyret av de siste 60 årene. De har selv distansert seg fra kunstformen som musikk bør være.

 

[Audiophile-Arve]

Nostalgisk dinosaur prat.
Og en låt trenger da ikke å holde på så lenge som 3 minutter, 1-2 er mer enn nok.
Beste musikken er alltid laget av de uten penger og flott utstyr.
Yes, Pink Floyd etc. er jo dødskjedelig, langdrygt, polert og glattere enn semulegrøt.

Men det er forhåpentligvis liv laga for både og en stund til.

Ein bør ikkje vere for kort og bastant korkje innan musikk eller andre uttrykksmåtar. Om du t.d. droppar verbalet i ei setning, vert det noko stusseleg kommunikasjon. Og vel kan vel dinosaur-arrangement vere hard kost for enkle sjeler som føretrekk rytmisk resitasjon enmasse, men ope sinn kan ikkje skade.

 

[erato]

Ja jeg kan være enig i et par av tingene han berører, men for meg personlig har aldri pop og rock vært en kunstform. Den delen av musikkproduksjonen, merkevarebygging, produktplasseringen, unge pene lettkledde piker på hitlister osv osv viser bare kynismen musikkbransjen har vært gjennomsyret av de siste 60 årene. De har selv distansert seg fra kunstformen som musikk bør være.

Joda, populærmusikk er vel nettopp det, populær, og diskusjonen om hva som er kunst og hva som ikke er det er vanskelig. Men likevel kan jeg ikke fri meg for følelsen av at de beste musikerne overskrider formatets innebygde begrensninger og laget/lager kunst selv om bransjen som sådan er kynisk og skremmende kommersiell, og mer og mer dreier seg om musikk som vare. Og den teknologiske utviklingen er jo nettopp det som gjør det mulig å behandle den mer og mer som en vare, noe som kanskje er Schreiners poeng.

Men Bach, Mozart og Schubert skrev også på lønnede oppdrag og var avhengig av at noen ville kjøpe det de laget, og bortsett fra de lettkledde pikene er jeg ikke så sikker på at ikke de faller innenfor det du beskriver, likevel er de i dag inkludert i kunst kanonen. De var avhengig både av sitt renomme (merkevarebygging) og av produktplassering for å få oppdrag. Men pga sitt talent overskred de rammene og begrensningene i det formatet de jobbet innenfor, mens det tallrike mindre begavede ligger igjen i veikanten.

Filmen Amadeus, skjønt historisk unøyaktighet, er jo en god beskrivelse av hvordan dette foregikk/kunne ha foregått.

 

[Griffenfeldt]

Jeg tror muligens Schreiner har en idè om at kunst ikke er noe alle kan for da hadde det ikke vært kunst. Skal man respektere musikk som kunstform krever det aksept for at kunst kommer fra alle samfunnslag, for alle mennesker og i alle former. Selv den som er lett tilgjengelig og som blir forkastet etter 1 gjennomlytting.

 

[Voff]

Yes, Pink Floyd etc. er jo dødskjedelig, langdrygt, polert og glattere enn semulegrøt.

Yes glatt og polert????

 

[Audiophile-Arve]

Ein del musikk, t.d. progrock og symfonisk musikk, treng mykje ressursar for å kunne utviklast. Med marknadskrefter som framelskar raske låtar med matchande videoar vil presse slikt vekk. Så sit vi att med what does the fox say og slikt. Eg trur det gjer musikkutvalet snevrare, sjølv om vi får fleire låtar, vert dei meir og meir like kvarandre. Thirteen channels of shit on the TV to choose from, som dei seier desse grautallegoriane [FONT=arial, sans-serif]som de gutane ikkje likar....[/FONT]

 

[Voff]

Ein del musikk, t.d. progrock og symfonisk musikk, treng mykje ressursar for å kunne utviklast. Med marknadskrefter som framelskar raske låtar med matchande videoar vil presse slikt vekk. Så sit vi att med what does the fox say og slikt. Eg trur det gjer musikkutvalet snevrare, sjølv om vi får fleire låtar, vert dei meir og meir like kvarandre. Thirteen channels of shit on the TV to choose from, som dei seier desse grautallegoriane som de gutane ikkje likar....

Jo, men det finnes en undergrunn som trives ser det ut som. Det lages fremdeles musikk ment for album, men gjerne utgitt av små uavhengige plateselskap. Musikkindustrien ellers er ute etter neste hit med 14 dagers levetid...