Hadde enda verden vært så enkel, så svart og hvit!
Det var en gang en kvinnelege som het Semmelweiss. Han forlangte at alle legene på hans avdeling skulle vaske seg på sine hender. Resten er historie. Dersom det kun var legen som eventuelt hadde problemer med urene hender, skulle selvsagt legen selv bestemme når og hvordan han skulle vaske hendene sine. Dessverre er hele verden fylt med tilsvarende problemstillinger med store gråsoner mellom hva som kun går ut over utøver og hva som kun går ut over andre. Problemet med Deph's argumentasjon, er at han ser totalt bort fra at det finnes andre- og tredjeparter så å si i en hver handling. Derfor må man med en viss pragmatikk sette grenser for handlefrihet, enten dette nå reguleres med moralske eller juridiske grenser.
Nå synes jeg forsåvidt samtlige grenser skal spørsmålsstilles og utfordres ustanselig, da verden ikke er statisk på noe vis. Men hver gang vi innser at våre handlinger ikke foregår i pur isolasjon, må vi også akseptere at vi ikke er alene om å ha individets rettigheter alene.
Honkey
De aller fleste politikere og maktpersoner ser nok sikkert på seg selv som tenkende veloverveide mennesker som har funnet en god balanse mellom individuell frihet og andre hensyn, og ingen av der ser på dette som noe svart-hvitt scenario.
Men det finnes likevel vesentlige forskjeller innen grunnideologien.
Grovt sett kan vi gruppere som følgende når man skal dele inn menneskefiendtlige ideologier.
1. Religiøse ideologier. Her er det dogmatikk og hensynet til religionen, troen, tekstene og tradisjonene som er det viktigste. Dette trumfer individets rettigheter, menneskeretter og forhelliger det meste.
2. De røde. Jo lenger ut på det røde spektrum man kommer jo sterkere står tanken om at felleskapet, gruppen og staten er det viktigste og individuelle valg og preferanser kommeri konflikt med dette.. så taper hensynet til enkeltpersonene. I denne gruppen kan man også ta med nasjonalistene i alle former, da disse også har samme grunntanke om at staten, nasjonen, folket etc. er viktigere enn individet.
3. De konservative. Her tenker jeg på den kyniske, kapitalistiske sorten som er motstander av det meste av fellesløsninger, altruisme og velferdstiltak. Her benyttes gjerne muligheten til å presse flest mulig folk til en tilværelse der de er økonomisk avhengig av andre. Lav lønn, dårlige forhold og ingen offentlig sikkerhet gjør dette til en slavebudet tilværelse for mange, selv om de på papiret har muligheten til å slutte, flytte og levere lottokuponger.
--
Alle disse tre mannevonde ideologiene er frihetlige enkeltmenneskers fiender, i alle fall med en gang man kommer litt ut på fløyene, eller man kommer i en situasjon der avveielser må tas.
I motsetning til alt dette har man en ideologi om at mennesker eier seg selv og sitt eget liv, og i størst mulig grad skal kunne ta valg og avgjørelser på egne vegne. På godt og vondt. Og ikke minst en viktig grunnpilar som holder oppe tanken om at så lenge det ikke finnes noe offer eller noen en handling går direkte utover, skal det heller ikke være noen alvorlige restriksjoner og forbud.
Det går helt fint an å kombinere tanken om sosiale sikkerhetsnett, velferdssamfunn, gode fellesskapsløsninger og en aktiv stat med en mye større grad av individuell selvråderett enn hva det tillates i dag.