Hvorfor går det ikke an å ha en pragmatisk holdning til dette spørsmålet og ikke trekke hverandres motiver, menneskesyn, samfunnsyn, paralleller til annet vi bedriver i samfunnet vårt hvor det er begrensninger som vi finner naturlig, i tvil?
Vi diskuterer én sak og det er å gi dagligvarehandelen og andre private aktører anledning til å selge alkohol opp t.o.m. 22 vol.%. Alle de restriksjonene vi har idag vil bli beholdt, det være seg alkoholavgifter, åpningstider, aldersgrenser, forbud mot annonsering, salg/tilbud osv. M.a.o. er vi så langt unna en revolusjon som det går an å komme.
Erna Solberg & Co. tipper jeg vil gå for flg.:
Modell og fremgangsmåte (dette er altså mine stalltips i svært grove trekk):
1. Alkoholloven revideres og vedtas i Stortinget (av H, FrP og V) ila. 2015 slik at det blir tillatt for private å omsette alkohol f.o.m. 1. januar 2018.
2. Vinmonopolet beholder eneretten til salg av brennevin; d.v.s. alk.% over 22, men kan selvfølgelig fortsette å selge vin og sterkøl.
Viktig kommentar: politikerne vil gå trinnvis frem og ikke tillate privat omsetning av brennevin i første omgang. Dessuten må VP få muligheten til å beholde et visst volum.
3. Nye aktører får altså ca. 2 år på seg til å inngå avtaler med respektive importører og grossister, innrede butikker, lære opp personale osv. Nye spesialbutikker som f.eks. kun selger vin, må gis tilstrekkelig med tid til bl.a. å finne egnede lokaler. Jeg vil også tippe at en del av dagens importører vil etablere egne butikker for "sine" produkter, evt. vil enkelte importører slå seg sammen om felles spesialbutikker.
Konsekvenser:
4. Bestillingsutvalget vil bli sterkt redusert og skifte navn, evt. helt fosvinne, men man kan fortsatt bestille produkter som ikke lagerføres i butikkene; m.a.o. slik som idag. En del av produktene i bestillingsutvalget blir nå å finne i spesialbutikkene. Husk at produktene i dette utvalget stort sett er høyt priset og selger minimalt.
5. VP kan forberede nedtrapping av antall butikker, sannsynligvis i utkantstrøk (butikker som idag er ulønnsomme).
6. VP beholder butikkene i og rundt de store byene med et sortiment omtrent tilsvarene det de har idag.
Påminnelser (for at ikke en del viktige fakta skal gå i glemmeboken):
7. Da selvbetjening ble introdusert, mente skeptikerne at nordmenn ikke ville kunne styre seg og kjøpe uhemmet mer alkohol når de sto med flasken eller boksen i hånden. Det slo ikke til.
8. Da tidligere VP ble delt i en salgsdel (dagens VP) og en import-/produksjons- og distribusjonsdel og sistnevnte privatisert, var det stor skepsis til dette, men vi måtte p.g.a. EØS-avtalen. Resultatet er at vi idag har fått konkurranse i importleddet, noe som kommer forbrukerne tilgode.
9. Vi har en ekstremt dyr ordning idag med et salgsmonopol som krever mer og mer kostnader (både i investeringer og drift) eftersom flere og flere butikker etableres. Nye salgsledd i privat regi, har allerede etablerte lager- og distribusjonsløsninger. I praksis vil vin bli distribuert sammen med andre dagligvarer.
Til slutt: Kanskje ovenstående bare er en drøm for noen av oss?