Jeg er ikke like glad i alt little feat har gitt ut men det strålende debutalbumet holder
(selv om det er mye country stones her
)
den aller værste formen for plagiat: foregripende plagiering.
Kunne du hjelpe meg mer presist? Hvilket album er plagiert fra? Kan du si hvilken Stones låt du refererer til? Jeg er ikke noen særlig fan av The Stones heller så sjelden jeg hører på dem. Jeg synes Little Feat er langt bedre. Det er vel som å banne å kjerka...
Nei nok nå
Little Feat ja...
Ai ai ai... Her snakker vi muligens en topp 10 all time skive for undertegendes del. Den traff bare så vannvittig bra da eg fikk den presentert for rundt 15 år siden. Det var i den perioden eg gradvis glei fra indierocken og over i country og blues'ens verden. Little Feat kombinerte jo langt på vei det beste fra begge verdener, og serverte det i en rock&roll utgave.
Det var noe med
låtene til Lowell George. Så utrolig melodiøst, så vannvittig fengende, og sjøl om Stones lusket i bakgrunnen hele tiden var det nokså likegyldig for min del. Begge banda har jo tatt greia si fra enda eldre amerikansk musikk, så samma det. Det er country og blues, og countryblues som er fundamentet for begge banda i stor grad, så ferdig med den saken.
Men Little Feat har noen ess i ermet fouten fantastiske Lowell George - ett av dem er Richie Hayward, kongen av groooooooooooooooove. Han speller fletta av ganske mange trommiser imo. Dessuten, en purung Ry Cooder bidrar med eminent steel på klassiske
Willin, og ellers å bare florerer det av kremlåter her. Det er ei ganske variert plate, med et par sarte og vakre ting mot slutten, før gøyale Crazy captain gunboat willie avslutter det hele. Morrolåt.
I motsetning til Brasse syns eg også Snakes on everything, signert Bill Payne, er strålende, men Strawberry flats er enda bedre. Det finnes i det heile tatt ingen svake spor her, sjøl om Howlin Wolf coveren ikkje er ultraspennende i seg sjøl.
Men der rakk eg ikjke mer, nå kom fruen fra seinvakt, så da får man konversere høflig om histen og pisten.
Uansett, dette er southern rock/roots/bluesrock, eller ka det skal kalles, as good as it gets. Det er et album av sin tid, men allikevel fullstendig tidløst - det føles like fresht i dag som for 42 år siden.
Karakter 10/10
CEVBOF : 8+/9