Diverse Stereokomponenter med varm lyd. Hva er det? Hva menes med dette begrepet?

[utgatt60135]

De som jobber med musikkproduksjon etterstreber en lydgjengivelse mest mulig likt som instrumentene lyder live.
Dette må også være målet for gjengivelse i hjemmemiljø. Vel, ikke så lett og det koster.

Det stemmer nok at de som produserer klassisk musikk og annet akustisk som regel etterstreber nøytralitet, men for det meste av annen musikk er man nok mer opptatt av å finne riktig sound enn virkelighetstro ferdigmiks. Hjemme hos HiFi folk kan vi kanskje dele de i tre grupper. De som gir katta i "korrekt" gjengivelse, de som vil ha minst mulig farging uavhengig av opptak og de som etterstreber lyden de hører som konsertgjenger. Det er definitivt ikke noe som er mer rett, men desverre er det mange som ikke skjønner forskjellene godt nok. Man kunne kanskje legge til en gruppe til som vil ha det så imponerende som mulig på bekostning av nøytralitet, men tror ikke det er så mange egentlig.

 

[Audiophile-Arve]

Ja, det vart litt forvirrande, dette her.
Så her er fleire som meiner at opplevinga av "kropp" er eit reint klangmessig fenomen?

Et interessant spørsmål som sikkert kan diskuteres i det uendelige.

Ja, akkurat, ja.....

 

[Anonym]

Bruk iTunes.
gå inn på Vindu>Equalizer
Prøv forskjellige settinger
Avgjør hva du mener er kaldt, varmt, nøytralt.

Varme kommer IMO av enten tilstrekkelig med nivå mellom ca. 220-600 Hz området eller en type harmonisk forvrengning. Mindre utstikkende frekvenser og diffusert energi istedet er også kjent for å kunne gi subjektivt varmere lyd.

Tipset til Vreden og frekvensene Orso kommer med er nok et godt tips med tanke på hva som gjør lyden varm.

På mine monitorer som brukes i stua har jeg løftet bassen +6dB for å få frem følelsen av "varme".

 

[Torget]

ønsker man ullen lyd slik som bakgrunnsmusikken i en hotellheis?

Ja, det er det jeg ønsker.

Mvh

 

[JohnnyH]

Varm lyd vs klang karakter.

De som har hørt litt på eller kjenner til eks gitarer og deres lyd karater, er at lyden fra forskjellige typer og tykkelse på strenger kan variere mye.

Eks Gitar med slipte jazz strenger ( E-A -D) lyder varmere i klangen en en gitar med vanlige rund spunne strenger ( E-A-D ) For enda mer overtone struktur og "lysere" klang kan nevnes strengene fra Elixir disse har en spesiell oppbygging for enda mer overtoner.


Nevnte strenge kombinasjoner har jeg testet selv og det er betydelig forskjell i klang karakter mellom de nevnte strenge typene, selv om strenge tykkelse og gitarens stemming ( E-A-D-G-H-E ) er den samme.

Altså vill frekvensen være lik for alle strengene det er kun deres konstruksjon som endre klang karakteren, i størst grad overtonene.


Dette er ikke HIFI men the real thing som vårt kjære anlegg skal forsøke å gjengi på best mulig måte.

 

[Roald]

Å gjengi dette korrekt er ikke noen umulig oppgave for et anlegg om frekvenskurven er noe lunde på stell, men frekvensspekteret vil ikke være likt for alle strengene selv om grunntonen er den samme, det er mengden og nivå på de forskjellige overtonene som gir endringene av opplevd tykkelse.

 

[vredensgnag]

Det er riktig at kroppstoner vil ha samme frekvens, men oppbyggingen av en spilt og senere gjengitt tone går gjennom ulike faser, og det er karakteren i disse som forteller oss hva vi lytter til.

Inngangstransienten er det som hjelper oss å skille mellom ulike instrumenter - steady state kroppstonen kan gjerne ha presis samme frekvens, men måten den er blitt skapt på avslører mye for øret, dersom anlegget er i stand til å gjenskape den (eller om man har brydd seg med å ta hensyn til slikt i opptak/generering av tonen). I tillegg vil utgangstransienten også ha mye å si, altså hvordan den som spiller avslutter tonen (demping, løfte fingrene fra strengene, utløp, slutte å puste inn i munnstykket, eller stoppe med tungen, osv) - og hvordan denne tonen avslutter i opptaksrommet er også av betydning - kall det gjerne utklinging.

Ulempen i dag er at mye musikk er kunstig generert, uten naturlige klangbilder. Klangen legges på i etterkant - inngangstransientene kan være mikset/rattet/manipulert vekk; rot med dynamikken kan ha gjort det vi hører unaturlig, uten korrespondanse med det vi har hørt i virkeligheten; og kunstig pålegg av romklang i etterkant gjør at vi ikke tror på det vi hører, eller at det simpelthen skurrer i øret.

Verst er det når overtonene mangler - men det er fullt mulig å lage verdenshit likevel, noe Gnarls Barkley demonstrerte med deres debut. At folk kunne lytte til skiten uten å grøsse var rart, men det solgte enormt.

 

[JohnnyH]

Opptakets betydning for opplevd klang karakter.

I stor utstrekning vill ofte opptaket ha mer å si for lyden i et gitt anlegget, en anlegget selv, gitt noenlunde gode komponenter.

Litt forklaring med musikk eksempler, mine erfaringer er med musikken rippet til wave eller cd, ikke mp3 filer.
Brukt utstyr: Naim HeadlineII - Hegel HD20 - Squeezebox touch - Hodetelefoner= Yamaha HP1 - Grado SR125- Audeze LCD2.2b
Grado SR125 er muligens på den lyse/kalde siden av nøytral og Yamaha HP1 og Audeze LCD2.2b på den varme siden

Eksemplene linket fra spotify for enkelthet skyll.

1: Aynsley Lister – Soul fra albumet Equilibrium hvor lyden blir ekstremt komprimert og virker kald ved starten av verset v/ca 48sek ut i låten.
På Grado klokkene er denne låten uspillbar for meg og mine ører, på Yamaha og Audeze er det såvidt spillbart.

2: Aynsley Lister – Purple Rain fra albumet Tower sessions låter bare deilig på nesten alt utstyr, til og med Gradoene går greit med denne.

3: Eric Johnson – S.R.V. fra albumet Venus Isle, der kan cymbalene for meg ofte bli noe sibilante og lett pågående og er derfor altid med som test musikk før kjøp av utstyr, her er gradoene ikke et opplagt valg.

4: Per Frost;Niels Mathiasen;Mads Michelsen – Midnight Blues Fra albumet Old Friends Back, dette er et bra opptak (hele albumet) i mine ører, med deilig klangstruktur og god bruk av romklang, funker gulle godt på alle kolkkene.

5: Per Frost;Ivan Sørensen;Jan Sivertsen – Old Friend's Back Samme album som #4 her er opptak av gitarlyden god, eks fingre over strenger og instrumentets egen klang selv på spotyfi på PC høytalere.

6: Shawn Colvin – The Facts About Jimmy fra albumet A few smal repairs, en litt annen musikk sjanger men med deilig lyd bla fra trommer og bass.

 

[Distinctive]

Lyttetretthet kommer av i følge Linn audio att anlegget ikke spiller musikk i riktig pitch. (Riktig tonehøyde) Når alle instrumenter er bitte litt ute av pitch må hjernen kompensere hele tiden og det forårsaker lyttetretthet. Pitchperfect anlegg får hjernen til å slappe av og man hører på låta i stedet for hi-fi parametre. Densen audio er også inne på noe i den sammenheng.

Interessant, men hvordan vet hjernen på forhånd hva som er korrekt pitch på en låt, da? Det er også viktig å skille definisjonen pitch fra tempo. Man kan endre tempo uten å endre pitch - er det fremdeles pitch du mener?

 

[E.I.A.]

De som jobber med musikkproduksjon etterstreber en lydgjengivelse mest mulig likt som instrumentene lyder live.
Dette må også være målet for gjengivelse i hjemmemiljø. Vel, ikke så lett og det koster.

Det stemmer nok at de som produserer klassisk musikk og annet akustisk som regel etterstreber nøytralitet, men for det meste av annen musikk er man nok mer opptatt av å finne riktig sound enn virkelighetstro ferdigmiks. Hjemme hos HiFi folk kan vi kanskje dele de i tre grupper. De som gir katta i "korrekt" gjengivelse, de som vil ha minst mulig farging uavhengig av opptak og de som etterstreber lyden de hører som konsertgjenger. Det er definitivt ikke noe som er mer rett, men desverre er det mange som ikke skjønner forskjellene godt nok. Man kunne kanskje legge til en gruppe til som vil ha det så imponerende som mulig på bekostning av nøytralitet, men tror ikke det er så mange egentlig.

Tror den siste gruppen er større enn du tror, men ikke så mange her inne.
En kar jeg kjenner fortalte om et anlegg han hadde hatt som spillet sinnsykt bra, når han gikk forbi høyttalerne blaffret buksebena og tannkostene i glasset på badet i 2.etg sto og hoppet . Ja det var bra lyd svarte jeg
Hadde også et sett høyttalere til salgs for mange år siden. En av de som kom innom for å høre på dem ba meg vri opp litt ,det eneste han var opptatt av var hvor mye luft som kom ut av bassrefleks hullet, mine hadde for lite trykk :/
Avsporing dette, men det er mange tilnærminger til hifi

Ellers sier signaturen min under hva jeg leter etter i hifi.

 

[rock]

De som jobber med musikkproduksjon etterstreber en lydgjengivelse mest mulig likt som instrumentene lyder live.
Dette må også være målet for gjengivelse i hjemmemiljø. Vel, ikke så lett og det koster.

Det stemmer nok at de som produserer klassisk musikk og annet akustisk som regel etterstreber nøytralitet, men for det meste av annen musikk er man nok mer opptatt av å finne riktig sound enn virkelighetstro ferdigmiks. Hjemme hos HiFi folk kan vi kanskje dele de i tre grupper. De som gir katta i "korrekt" gjengivelse, de som vil ha minst mulig farging uavhengig av opptak og de som etterstreber lyden de hører som konsertgjenger. Det er definitivt ikke noe som er mer rett, men desverre er det mange som ikke skjønner forskjellene godt nok. Man kunne kanskje legge til en gruppe til som vil ha det så imponerende som mulig på bekostning av nøytralitet, men tror ikke det er så mange egentlig.

Men har en den samme gjengivelse hjemme i sin 25 - 40m2 stue som man har under en stor innendørs konsert for ikke å si utendørs liveopptreden, så vil jeg tro at anlegget er langt fra nøytralt i sin spillestil?

Hva som da blir korrekt kan sikkert diskuteres.

At man tar hensyn til at man sitter i ett betydelig mindre rom enn hvor musikken som oftes formidles "live" eller at anlegget / komponenter kompenserer for dette.

 

[viddivaddi]

Er ikke frekvens det eneste som farger lyd da? Lyd er jo trykkbølger i luften hvor kun frekvens og volum (bølgenes hastighet) er eneste faktor, er jeg på jordet nå? Mener å huske dette fra grunnskolen. Dette med kropp tenker jeg har å gjøre med sammensetningen av ulike frekvenser som går parallelt over hverandre. Kanskje varm lyd kan være sammensetning av ulike frekvenser i det lavere hørbare frekvensområdet, altså litt mørke toner med fylde. Virker denne resonneringen plausibel?

 

[Distinctive]

Jeg vurderer varm lyd som innsmigrende og organisk uten skarpe kanter (typisk rørlyd fra gammelt av) kanskje med et snev av mørkere klangbalanse. Det er sikkert korrekt det som påpekes mhp. økt annenharmonisk forvrengning som ikke stresser ørene og som fremmer vedvarende lytting.

 

[Hi-Fi akustikk]

Er ikke frekvens det eneste som farger lyd da? Lyd er jo trykkbølger i luften hvor kun frekvens og volum (bølgenes hastighet) er eneste faktor, er jeg på jordet nå? Mener å huske dette fra grunnskolen. Dette med kropp tenker jeg har å gjøre med sammensetningen av ulike frekvenser som går parallelt over hverandre. Kanskje varm lyd kan være sammensetning av ulike frekvenser i det lavere hørbare frekvensområdet, altså litt mørke toner med fylde. Virker denne resonneringen plausibel?

Dette er ikke helt rett. I tillegg har du fasegang som funksjon av frekvens, og "etterklang" som vises i tidsdomenet (tenker på høyttaleren isolert her). Sammen men vidt forskjellige spredningskarakteristikker og refleksjonsmønster fra rommet, blir det hele ganske komplisert. Forvrengningsspekter spiller også inn. Både harmonisk og intermodulasjon.

 

[viddivaddi]

Men er ikke dette faktorer som påvirker frekvensen? Refleksjon = ekko, hvor deler av frekvensområdet blir reflektert og deler obserbert. Fasegang, hva er det? Tidsperspektivet er jo opplevelen av lydsammensetningen, som eetterklang er endel av, ikke?

-Vidar

 

[viddivaddi]

Lydens fysikk er jo ikke veldig komplisert..

 

[utgatt60135]

Lydens fysikk er jo ikke veldig komplisert..

Nei, men akustikk er komplisert. Til og med for lydteknikere. Men selv om man lytter på høyttalere i ulike rom kan man registere om de har en varm signatur eller ikke.

 

[viddivaddi]

Hvordan er akustikk komplisert? Da mener jeg ikke å kontrollere den..

 

[utgatt60135]

Hvordan er akustikk komplisert? Da mener jeg ikke å kontrollere den..

Det skal visst være et ganske heftig studie har jeg hørt.

 

[viddivaddi]

Akustikk er lydbølger som blir reflektert av omgivelsene, ulike frekvenser blir absorbert av ulike materialer i tillegg til at lydbølgene avtar i luften (blir varmeenergi ) Dette gjør at akustikk er ulik fra rom til rom. Skjønner at det er en heftig studie å kontrollere akustikk, men det fysiske prinsippet er vel ikke så komplisert??

 

[slowmotion]

Ja, det vart litt forvirrande, dette her.
Så her er fleire som meiner at opplevinga av "kropp" er eit reint klangmessig fenomen?

Et interessant spørsmål som sikkert kan diskuteres i det uendelige.

Ja, akkurat, ja.....

Nemlig ....

 

[zimon]

Varm lyd er ikke noe man brenner seg på. Varmen er lun og behagelig. Den er ikke skarp, den stikker ikke, men flyter og omslutter. Varm lyd er ikke ullen og diffus, men skinnende ren uten å blende. Varm lyd er ikke utflytende, men fiksert uten å stagnere. Varm lyd betyr, Humpty Dumpty said, in a rather scornful tone, just what I choose it to mean -- neither more nor less.

 

[Audiophile-Arve]

Det er ikkje sikkert vi kjem så mykje lenger utan å ha konkrete døme på kva vi snakkar om, slik at vi kan syne kva vi legg i omgrepa.

Nokre spørsmål, kanskje av retorisk art, men likevel.... eg trur dei illusterer at det kan vere eit behov for eit omgrepsapparat som går vidare enn reine måledata:

Er ein Conrad Johnson forforsterkar av eldre type "varmare" enn t.d. ein Rotelforsterkar, og er skilnaden i måten desse framstiller instrumenta på ein funksjon av ulik frekvensattgjeving? I så fall, maskerer CJ-forforsterkaren noko, samanlikna med Rotel? Og kvifor opplevast rommet så mykje tydelegare med CJ?

Er ein Les Paul varmare enn ein Stratocaster, og i tilfelle, vil strengevalet utgjere ein skilnad? Kva gitar har mest "kropp"?

Ein eldre Snell og ein tilsvarande Canton-høgtalarar (hugsar ikkje modellnummer) hadde identiske tekniske data, også når det gjeld frekvensrespons. Eg hadde slett ikkje problem med å høyre skilnad likevel, og må dessutan seie at det var stor skilnad i måten den musikalske framføringa vart formidla på når vi snakkar om instrumentplassering og oppleving av rom m.m. (vi snakkar om ting frå litt før 1990).

 

[nb]

Lyttetretthet kommer av i følge Linn audio att anlegget ikke spiller musikk i riktig pitch. (Riktig tonehøyde) Når alle instrumenter er bitte litt ute av pitch må hjernen kompensere hele tiden og det forårsaker lyttetretthet. Pitchperfect anlegg får hjernen til å slappe av og man hører på låta i stedet for hi-fi parametre. Densen audio er også inne på noe i den sammenheng.

Interessant, men hvordan vet hjernen på forhånd hva som er korrekt pitch på en låt, da? Det er også viktig å skille definisjonen pitch fra tempo. Man kan endre tempo uten å endre pitch - er det fremdeles pitch du mener?

Forunderer meg ikke, det er nok kun innen HiFi at dum elektronikk har så sterkt vilje at det kan justere pitchen individuelt på hvert instrument eller indstrumentgruppe slik at de ikke lenger spiller den pitch som er tiltenkt. Det ser for øvrig ut til at Limm/Naim-folkene har funnet på begrepet "Tunefulness" - hva nå det skal bety. Siden de alle mener at Linn og Naim har mye av det, så er det sannsynligvis en bra ting. Klart teitere enn PRAT, for øvrig - selv om det også er oppe og nikker. Kanskje det er mangel på tunefulness som gir lyttetretthet og ikke gal pitch?

Om et anlegg spiller riktig pitch er for øvrig ganske enkelt å teste, bare å spille av en sinus på f.eks 500Hz og måle hva som kommer på utgangen. Jeg tipper 500Hz, men Linn-folk kan muligens se annerledes på saken.

 

[impulse]

Varm lyd for meg er komponenter eller høyttalere som slører til lydbildet litt. En svak støy / unøyaktighet legges til slik at det ikke oppleves så hardt og dønn klinisk.

Så det korrekte er altså hardt og dønn klinisk??? Hvor i himmelsens navn har du i tilfelle referansene fra?

 

[Hi-Fi akustikk]

men det fysiske prinsippet er vel ikke så komplisert??

Da kan du jo forklare oss strålingsimpedans på en lettfattelig måte.

Du gjør en klassisk feil ved å begrense akustikkbegrepet til romakustikk. Det er ganske mye mer. Lydtransmisjon i havet for eksempel er rimelig hårete greier.

Fasegang har ikke noe med etterklang å gjøre. Etterklangen sier noe om hvor lang tid det tar før noe har skjedd ved en gitt frekvens. Fasegang sier noe om når noe skjer ved en frekvens, relativt til en annen (eventuelt alle andre frekvenser).

Etterklangen jeg henviste til i mitt innlegg gjaldt ikke etterklang i rommet, men etterklang i høyttaleren. Tenk CSD måling av høyttaler i ekkofritt miljø. Uønsket energilagring i elementet.

 

[Gbatokai]

Nå var det så mye fargetemperatur osv. at jeg ikke har lest alt som er skrevet, så jeg tar en sjanse. Det gjelder å gjøre seg egne erfaringer, og derfor vil jeg heller enn å foreslå intellektuelle forklaringer, komme med et praktisk tips for de som har digital avspilling og mulighet til å sette på en minimum-fase-EQ (eller annen enkel og grei EQ):

- legg til +3dB ved 180 Hz i en slak kurve fra ca. 75 til 300-400 Hz.
- trekk fra -2dB ved 4 kHz i en slak kurve fra ca. 2 kHz til ca. 6 kHz.

Dette er ikke spesielt nøyaktig eller noen form for "løsning", men kun et uformelt eksperiment for de som synes slikt er gøy. Det gjelder å eksperimentere, teste ut og lære seg noe... også med ørene. En hjerne er ikke et øre, og en tanke er verken lyd eller musikk (selv om gestaltpsykologene med rette vil si at grensene er mer utflytende enn man tror)

 

[yasman]

Har ingenting med begrepet ullent å gjøre hos meg.

Jeg synes det ikke er uvanlig at produkter som låter utpreget varmt er litt mindre transparent.

1 Det finnes oppsett som presenteres som nøytrale og transparente som jeg har syntes høres kliniske og kalde
2 Det finnes oppsett som presenteres som varme og naturlige som jeg synes høres ullne og mindre oppløste
3 Det finnes imidlertid også oppsett som presenteres som både er mer oppløste, naturlige og varme enn alt annet; det at det låter varmt mener jeg overhodet ikke går på bekostning av oppløsning og nøytralitet når oppsettet har kvalitetsprodukter og er satt sammen riktig; da låter det bare så naturlig og du får en herlig innlevelse.

 

[JENO]

Lyttetretthet kommer av i følge Linn audio att anlegget ikke spiller musikk i riktig pitch. (Riktig tonehøyde) Når alle instrumenter er bitte litt ute av pitch må hjernen kompensere hele tiden og det forårsaker lyttetretthet. Pitchperfect anlegg får hjernen til å slappe av og man hører på låta i stedet for hi-fi parametre. Densen audio er også inne på noe i den sammenheng.

Interessant, men hvordan vet hjernen på forhånd hva som er korrekt pitch på en låt, da? Det er også viktig å skille definisjonen pitch fra tempo. Man kan endre tempo uten å endre pitch - er det fremdeles pitch du mener?

Dette er kun en problemstilling i forhold til platespillere. At Linn sine spillere er bedre til å holde tempo og dermed pitch enn andre skal jeg ikke si noe om. Så lenge tempo er stabilt og noen lunde i pitch tror jeg ikke dette er noe problem for de fleste. Unntaket er de som har absolutt gehør som kan bli slitne av musikk som ligger mellom to halvtoner i pitch.

 

[utgatt60135]

Varm lyd for meg er komponenter eller høyttalere som slører til lydbildet litt. En svak støy / unøyaktighet legges til slik at det ikke oppleves så hardt og dønn klinisk.

Så det korrekte er altså hardt og dønn klinisk Hvor i himmelsens navn har du i tilfelle referansene fra?

Alle tonale lydkarakteter avviker fra det nøytrale. Et produkt er selvsagt nærmest nøytralt når man ikke klarer å høre noe bestemt, hverken varme eller noe kjølig eller klinisk.

 

[vredensgnag]

Varm lyd for meg er komponenter eller høyttalere som slører til lydbildet litt. En svak støy / unøyaktighet legges til slik at det ikke oppleves så hardt og dønn klinisk.

Så det korrekte er altså hardt og dønn klinisk Hvor i himmelsens navn har du i tilfelle referansene fra?

Alle tonale lydkarakteter avviker fra det nøytrale. Et produkt er selvsagt nærmest nøytralt når man ikke klarer å høre noe bestemt, hverken varme eller noe kjølig eller klinisk.

Vi får håpe at vi hører varme, klinisk eller kjølig i opptakene?

 

[utgatt60135]

Varm lyd for meg er komponenter eller høyttalere som slører til lydbildet litt. En svak støy / unøyaktighet legges til slik at det ikke oppleves så hardt og dønn klinisk.

Så det korrekte er altså hardt og dønn klinisk Hvor i himmelsens navn har du i tilfelle referansene fra?

Alle tonale lydkarakteter avviker fra det nøytrale. Et produkt er selvsagt nærmest nøytralt når man ikke klarer å høre noe bestemt, hverken varme eller noe kjølig eller klinisk.

Vi får håpe at vi hører varme, klinisk eller kjølig i opptakene?

Litt varme er vel ganske vanlig, men ikke ofte utpreget. Klinisk og kjølig er det sjelden jeg har hørt på opptak. Noe fra 2L synes jeg var på grensen.

 

[yasman]

.[/QUOTE]

Vi får håpe at vi hører varme, klinisk eller kjølig i opptakene?[/QUOTE]

De beste anleggene gjengir det slik det er tatt opp; hverken mer eller mindre. Da vil jo alle nyansene komme frem og noen er varme, noen kliniske eller kjølige. De beste anleggene gjengir alle avspillinger på best mulig måte; det er imidlertid ikke et kvalitetsstempel på anlegget dersom bare referanseopptak kan avspilles. En dårlig innspilling låter bedre på et godt anlegg enn et dårligere anlegg! Noen anlegg låter dessuten tilsynelatende mer oppløst (les enkeltdetaljer fremheves mer enn totalbildet) enn det gjør i virkeligheten, da manipuleres jo gjengivelsen. noe som ikke er ønskelig.

 

[vredensgnag]

.

Vi får håpe at vi hører varme, klinisk eller kjølig i opptakene?

De beste anleggene gjengir det slik det er tatt opp; hverken mer eller mindre. Da vil jo alle nyansene komme frem og noen er varme, noen kliniske eller kjølige. De beste anleggene gjengir alle avspillinger på best mulig måte; det er imidlertid ikke et kvalitetsstempel på anlegget dersom bare referanseopptak kan avspilles. En dårlig innspilling låter bedre på et godt anlegg enn et dårligere anlegg! Noen anlegg låter dessuten tilsynelatende mer oppløst (les enkeltdetaljer fremheves mer enn totalbildet) enn det gjør i virkeligheten, da manipuleres jo gjengivelsen. noe som ikke er ønskelig.

Det er vel også presis det jeg henviser til, at anlegget skal avspille det som er innspilt. Noe man ikke akkurat får inntrykk av fra Lyngens innlegg.

 

[Asbjørn]

Varme kommer IMO av enten tilstrekkelig med nivå mellom ca. 220-600 Hz området eller en type harmonisk forvrengning. Mindre utstikkende frekvenser og diffusert energi istedet er også kjent for å kunne gi subjektivt varmere lyd.

Det er vel enda litt flere måter å "varme opp" lyden på. Det er ofte lurt å forstå hvordan produsentene lager de effektene vi sitter og finlytter etter. For å få "varme" kan man eksempelvis legge til litt ekstra eq-nivå i grunntoneområdet, eller kutte litt ved ca 10x de frekvensene, eller legge til litt andre- og tredjeordens forvrengning, eller litt kompresjon, eller litt reverb, eller ... How to add warmth to a mix

I avspillingskjeden er det vel mest kombinasjonen av frekvensgang, forvrengningsspektrum og kompresjon ved økende volum som bestemmer hvor "varmt" eller "kaldt" det låter.

Brannfakkel, kanskje: Hvis en komponent "måler flatt" og låter "varmt med god mikrodynamikk" betyr det muligens at den har mest andreordens forvrengning, men at tredjeordens forvrengning øker raskt og komprimerer signalnivået ved økende volum. Triodemagi.

 

[TrompetN]

En god test synes jeg er om alle instrumentene lyder i samme "farge" eller ikke på samme innspillingen.
Jeg synes bassen er ofte tørr og nøytral, mens gitaren og synther ofte er litt varme. Slagverk er ofte mer klinisk. Lyder leadvokal og koringen med samme "varme".
I mastringen gjør man innspillingen homogen, men jeg synes det beste utstyret for frem nyanser av dette. Da kan det ikke være veldig farget?
Om produktet er voicet mørkt eller lyst innenfor dette betyr mindre synes jeg.

 

[vredensgnag]

En god test synes jeg er om alle instrumentene lyder i samme "farge" eller ikke på samme innspillingen.
Jeg synes bassen er ofte tørr og nøytral, mens gitaren og synther ofte er litt varme. Slagverk er ofte mer klinisk. Lyder leadvokal og koringen med samme "varme".
I mastringen gjør man innspillingen homogen, men jeg synes det beste utstyret for frem nyanser av dette. Da kan det ikke være veldig farget?
Om produktet er voicet mørkt eller lyst innenfor dette betyr mindre synes jeg.

Akkurat det du er inne på her er ofte et problem. Senest i dag lyttet jeg til en av Peyroux' gjennommanipulerte innspillinger, og stusset over hvorfor strengeinstrumentene satt i en tunnel og spilte, mens de øvrige instrumentene var tett på og tørre i sammenligning. Slikt skaper dissonans i hodet - man hører klart at ting ikke skjer samme sted, og det kan definitivt påvirke hvordan vi opplever det vi lytter til. Om vi så kaller det tørt, klinisk, varm, kaldt, kjølig, eller hva det måtte være, er noe annet.

 

[utgatt60135]

.

Vi får håpe at vi hører varme, klinisk eller kjølig i opptakene?

De beste anleggene gjengir det slik det er tatt opp; hverken mer eller mindre. Da vil jo alle nyansene komme frem og noen er varme, noen kliniske eller kjølige. De beste anleggene gjengir alle avspillinger på best mulig måte; det er imidlertid ikke et kvalitetsstempel på anlegget dersom bare referanseopptak kan avspilles. En dårlig innspilling låter bedre på et godt anlegg enn et dårligere anlegg! Noen anlegg låter dessuten tilsynelatende mer oppløst (les enkeltdetaljer fremheves mer enn totalbildet) enn det gjør i virkeligheten, da manipuleres jo gjengivelsen. noe som ikke er ønskelig.

Det er vel også presis det jeg henviser til, at anlegget skal avspille det som er innspilt. Noe man ikke akkurat får inntrykk av fra Lyngens innlegg.

Da har du missforstått noe, vg.

 

[viddivaddi]

men det fysiske prinsippet er vel ikke så komplisert??

Da kan du jo forklare oss strålingsimpedans på en lettfattelig måte.

Du gjør en klassisk feil ved å begrense akustikkbegrepet til romakustikk. Det er ganske mye mer. Lydtransmisjon i havet for eksempel er rimelig hårete greier.


Fasegang har ikke noe med etterklang å gjøre. Etterklangen sier noe om hvor lang tid det tar før noe har skjedd ved en gitt frekvens. Fasegang sier noe om når noe skjer ved en frekvens, relativt til en annen (eventuelt alle andre frekvenser).

Etterklangen jeg henviste til i mitt innlegg gjaldt ikke etterklang i rommet, men etterklang i høyttaleren. Tenk CSD måling av høyttaler i ekkofritt miljø. Uønsket energilagring i elementet.

Ikke meningen å legge seg i skyttergrav her, men jeg mener du sporer litt av.

Jeg snakker om opplevd lyd, og du snakker om lydens opprinnelse og utvikling før den når øret. Etterklang i rommet er det eneste som er interessant når man snakker om opplevd lyd i et rom (ikke under vann, eller med huet i en høyttaler) Hva som gjør at lyden høres ut som den gjør er revnende likegyldig når vi snakker om nettopp barometeret for hva man høre. (Ikke hvorfor) Man hører kun trykkbølger i luften i ulik frekvens ved at disse møter trommehinnene våre. (Altså det fysiske prinsippet for å oppleve lyd er ikke veldig komplisert). Strålingsimpedans har ikke noe med dette å gjøre. At lyd fungerer ulikt i vann enn i luft er vel ikke spesielt hårete greier siden luft og vann har ulik massetetthet.

 

[Asbjørn]

Apropos fasegang og etterklang: Tenk litt over hvordan fasegangen er ved øret, når den ankommende lyden er summen av direktelyd, førsteordens refleksjoner fra forskjellige flater og diffus etterklang i rommet, alt sammen med ulik løpetid fra høyttaler til øret og derfor med ulik fasevinkel i summeringen. Tenk også over at de ulike tidsforskjellene betyr forskjellig grad av fasedreining avhengig av frekvens. Det er en grunn til at moderate frekvensavhengige avvik i fase ikke er hørbare i et normalt lytterom, selv om de kan være såvidt detekterbare med hodetelefoner.